Gå til innhold

En dårlig dag...


Vangen

Anbefalte innlegg

Dette var en dag i forrige uke, hvor jeg hadde som vanlig bestemt meg for en liten tur "på skauen" for å fiske litt.

Men denne dagen skulle jeg ikke dra alene som jeg vanligvis gjorde, jeg skulle ha med meg selskap, ei god venninne av meg.

 

Hun skulle selvfølgelig ikke være med for turen sin del, hun skulle låne gamlestanga mi, en gammel 9 fot femmer av merket Vangen. Jeg skulle fiske med den nye godstanga, en Loop Multi i samme klasse.

 

Det er fint å ha to stenger. For det første har man en reservestang hvis det skjer noe med go'stanga, men man kan også, som her, låne bort stang til andre, og få med seg litt godt selskap.

 

Når vi tok av fra heimen, var forholdene gode. Sola skinte, men skyer truet utsikten dens overalt. Lummert var det, og relativt vindstille.

Etter en halvtimes tid var vi fremme, og sola skinte ikke lenger, det så ut som det var fare for litt nedbør ja. Jeg satte i gang å rigget stengene, fikk lina gjennom stangringene, knøyt på fortommen og i flue helt på enden.

 

Skulle akkurat begynne på den neste, så kom det et fryktelig haggelvær over oss, store som erter!! :rolleyes: Vi kom oss inn i bilen i en fart og satt og ventet på at ting skulle roe seg. Det tok sin tid og mens vi satt der, fascinerte som bare pokker av den store haggelen(bakken var helt hvit på et øyeblikk), fant vi ut at vi skulle kjøre en liten tur innover i skauen for å se hvordan det så ut(naturen altså). Jeg heiv bilen i reversj, rygga meg til og spant avgårde.

 

Etter et par kilometer, kom vi på stengene.. VI HADDE GLEMT STENGENE! Hadde jo helt glemt at disse sto lent opp mot bilen når vi satte oss i bilen. Jeg heiv bilen rundt å klemte ned gasseni bånn. En klump i magen kom sigende, og frykten for at jeg hadde greid å kjøre over stengene var årsaken til den.

 

Når vi kom tilbake til plassen, lå stengene på bakken, hele og fine. Jeg pustet lettet ut, og takket gud for at jeg ikke hadde kjørt over de, trodde jeg... dum som jeg var....

 

Det hadde lysnet litt, og det var opphold og stille. Vi gikk ned til vannet, og venninna mi skulle prøve å kaste litt først, siden jeg hadde rigget denne stanga allerede. For at hun ikke skulle knote med å få snøret uti, skulle jeg kaste ut noen meter for henne først.

Jeg begynte å kaste, og på første kastet, *knepp*, stanga delte seg i to. Fortsatt med trua trodde jeg kanskje den hadde sklidd opp i skjøten(2-delt stang). Men nei, den var brekt.

 

Jeg kjente jeg ikke ble ordentlig lei meg, jeg hadde jo fortsatt godstanga. Jeg satte i gang å rigget denne ferdig, og venninna mi skulle prøve litt med denne. Samme plan skulle følges, jeg skulle kaste ut litt line først, *knepp*, den delt seg i to.

 

Først sto jeg der bare, kanskje i to minutter, bare måpte.. Det gikk liksom sakte opp for meg, jeg HADDE greid å kjøre over begge stengene. "Vel, vi får vel dra hjem" tror jeg den første setninga mi var, etterfulgt med en haug med banneord.

 

Ikke den beste turen i mitt liv, og ihvertfall ingen god start for venninna mi heller. Jeg sitter her i dag og skriver dette å håper dere i alle fall finner det morsomt, og kanskje ler litt. Da har denne turen i alle fall kommet litt til nytte.

 

Jeg har nå snart vært uten stang i en uke, og det kribler i hendene, spesielt siden dette skjedde dagen etter jeg fikk sommerferie. Men det er lys i enden av tunnelen!! Ny reservestang er bestilt(en Guidline LPXe 9" #5) som antageligvis kommer i morgen hvie jeg er heldig, og Loopen er på vei til sverige for reparasjon.

 

Heretter kan det bare gå en vei ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en dag i forrige uke, hvor jeg hadde som vanlig bestemt meg for en liten tur "på skauen" for å fiske litt.

Men denne dagen skulle jeg ikke dra alene som jeg vanligvis gjorde, jeg skulle ha med meg selskap, ei god venninne av meg.

 

Hun skulle selvfølgelig ikke være med for turen sin del, hun skulle låne gamlestanga mi, en gammel 9 fot femmer av merket Vangen. Jeg skulle fiske med den nye godstanga, en Loop Multi i samme klasse.

 

Det er fint å ha to stenger. For det første har man en reservestang hvis det skjer noe med go'stanga, men man kan også, som her, låne bort stang til andre, og få med seg litt godt selskap.

 

Når vi tok av fra heimen, var forholdene gode. Sola skinte, men skyer truet utsikten dens overalt. Lummert var det, og relativt vindstille.

Etter en halvtimes tid var vi fremme, og sola skinte ikke lenger, det så ut som det var fare for litt nedbør ja. Jeg satte i gang å rigget stengene, fikk lina gjennom stangringene, knøyt på fortommen og i flue helt på enden.

 

Skulle akkurat begynne på den neste, så kom det et fryktelig haggelvær over oss, store som erter!! :rolleyes: Vi kom oss inn i bilen i en fart og satt og ventet på at ting skulle roe seg. Det tok sin tid og mens vi satt der, fascinerte som bare pokker av den store haggelen(bakken var helt hvit på et øyeblikk), fant vi ut at vi skulle kjøre en liten tur innover i skauen for å se hvordan det så ut(naturen altså). Jeg heiv bilen i reversj, rygga meg til og spant avgårde.

 

Etter et par kilometer, kom vi på stengene.. VI HADDE GLEMT STENGENE! Hadde jo helt glemt at disse sto lent opp mot bilen når vi satte oss i bilen. Jeg heiv bilen rundt å klemte ned gasseni bånn. En klump i magen kom sigende, og frykten for at jeg hadde greid å kjøre over stengene var årsaken til den.

 

Når vi kom tilbake til plassen, lå stengene på bakken, hele og fine. Jeg pustet lettet ut, og takket gud for at jeg ikke hadde kjørt over de, trodde jeg... dum som jeg var....

 

Det hadde lysnet litt, og det var opphold og stille. Vi gikk ned til vannet, og venninna mi skulle prøve å kaste litt først, siden jeg hadde rigget denne stanga allerede. For at hun ikke skulle knote med å få snøret uti, skulle jeg kaste ut noen meter for henne først.

Jeg begynte å kaste, og på første kastet, *knepp*, stanga delte seg i to. Fortsatt med trua trodde jeg kanskje den hadde sklidd opp i skjøten(2-delt stang). Men nei, den var brekt.

 

Jeg kjente jeg ikke ble ordentlig lei meg, jeg hadde jo fortsatt godstanga. Jeg satte i gang å rigget denne ferdig, og venninna mi skulle prøve litt med denne. Samme plan skulle følges, jeg skulle kaste ut litt line først, *knepp*, den delt seg i to.

 

Først sto jeg der bare, kanskje i to minutter, bare måpte.. Det gikk liksom sakte opp for meg, jeg HADDE greid å kjøre over begge stengene. "Vel, vi får vel dra hjem" tror jeg den første setninga mi var, etterfulgt med en haug med banneord.

 

Ikke den beste turen i mitt liv, og ihvertfall ingen god start for venninna mi heller. Jeg sitter her i dag og skriver dette å håper dere i alle fall finner det morsomt, og kanskje ler litt. Da har denne turen i alle fall kommet litt til nytte.

 

Jeg har nå snart vært uten stang i en uke, og det kribler i hendene, spesielt siden dette skjedde dagen etter jeg fikk sommerferie. Men det er lys i enden av tunnelen!! Ny reservestang er bestilt(en Guidline LPXe 9" #5) som antageligvis kommer i morgen hvie jeg er heldig, og Loopen er på vei til sverige for reparasjon.

 

Heretter kan det bare gå en vei ;D

 

Huff det der var kjedlig greie vangen...ny stang og greier  :'(

fort gjort og glemme og vettø når man blir stressa av ett eller annet :-\

 

Jeg har forsikring gjennom alt om fiske jeg på fiskeutstyret mitt...det er ikke så dumt det altså :)

 

kjøpte meg den LPX #5 stanga nå her om dagen...du vil ikke angre på det kjøpet iallefall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...