Wolfram Schott

Naa er en 8' stang 96 tommer lang.... Skjönt du har ikke med tapermaal (tall), saa er den stangen nok tykkere enn en Garrison 212, som er en 5-er. Hilsen Wolfram

Hmmm...skal pröve...litt mekanikk/fysikk trengs kanskje... Enkelt sagt er mekanisk spenning (eng. stress) en störrelse i mekanikken som uttrykker kraft per areal. Her er det heller paakjenning av en stang, avhengig av diameteren (og forövrig avhengig av ytterlige faktorer som vekt utenfor spissringen, akselerasjon, mfl) http://en.wikipedia.org/wiki/Stress_%28physics%29 http://en.wikipedia.org/wiki/Bending Paa din fig. om Para 14 er det stanglengden (inches) i den horisontale aksen, stress (oz. per sq. - in.) i den vertikale aksen. Samme figur med diameter finns her: http://www.uwm.edu/~stetzer/Tapers/hexrod-archive.html sök for Young, saa for Para 14 (George Maurer sin), trykk paa knappen, Ok, saa scroll ned og trykk paa knappen Graphs Combined. Stresskurven er gitt for 30 fot # 5 snöre utfor spissringen, og taperen er med. Og her blir sammenheng tydlig: tynn emne (diameter) betyr höy stress og omvendt. Den Para 14 (og parabolske stenger i almindlighet) böyer seg mye i den nederste delen (höy stress), böyer seg lite/er stiv i den midterste delen (lav stress) og böyer seg mye igjen i den ytterste spissen (höy til delvis särs höy stess). Alt relativt !! Enda tydligere er sammenheng ved Para 16, der buttdelen er utsatt for svärt höy stress (over 200 000 oz/in^2), faktisk höyere enn spissen. En riktig ka-booom stang, forövrig. Min favoritt i den lengden 8' 6" # 7, der selv jeg kan legge ut hele snöre med... Om du söker etter LL Dickerson 8013 saa har du en typisk stiv stang med spissaksjon. Stressen er höyest ut mot spissen, der diameteren er tynn (relativ til butt-diameteren !). Om du söker etter Garrison (txe 209E) saa har du en typisk "straight taper" stang, med stress noksaa jevnt utover hele stanglengden. Det gjelder faktisk alle Garrison stenger. Viss du tenker deg taperen forskyvet parallelt oppover (tykkere stang), saa ville stressen blir lavere, og omvendt. Diagrammet sier altsaa hvor mye stress (paakjenning) bambusen (taper) et utsatt for, fra spiss til butt. Ikke enkelt aa forklare med noen faa ord. Hilsen Wolfram

Virker som vårfluene teller kun til 2, mens døgnfluene kan telle til både 3,4 og 5.... ... eller var det fisken som teller?

Tipper det er snakk om Nylon traad, og da muligens om merke Gudebrod. Her finns litt info om diameter: http://www.gudebrod.com/fishing2005/Nylon.htm Hilsen Wolfram

Her en link til PT Jacobsen sin home-page. Han gikk bort 12.3. 2004, men pagen holdes i live. http://www.flyleaves.dk/warning!.htm Wolfram

Flott, Vidar! Ogsaa fighting-butten. Wolfram

Baade 356 og 300 SL var genuine biler i SIN tid, og er fortsatt drömmebiler for mange... (en full restaurert 300 SL (1961) koster ca. 500 000 Euro her paa bjerget, mot kun 80 000 for en ny SL Roadster). Hilsen Wolfram

Det er nok som Vidar sa: Samlerobjekter (som helt sikkert kan ogsaa fiskes, bevares!). Payne hadde en politikk at det maatte produseres en stang per ansatte/per dag. Altsaa ca. 10 arbeidstimer per stang. Det til aa bygge stenger var butikk til aa livnäre seg og sine ansatte, ikke mer, og ikke mindre. Ingen hobbyvirksomhet, ingen fiksfakseri med "mirror tips" og andere finurligheter. Gjennom fresen med stripser, og 6 stykk limt i hop. Time is money! Det samme gjelder andere "store gutta", som HL Leonard, LL Dickerson, PH Young, m.fl. Fra Dickerson vet en at sin "... two volume Ledger lists 1232 trout and salmon fly rods ordered and completed". Det er altsaa en begrenset antall stenger som fantes, og sikker har mange maattet bukke under i tidens löp. De som er igjen er svärt ettertraktet. Likedan Payne og andere, selv om det fantes flere 1000 Payne, og rundt 100 000 HLL stenger (fra 1871 – 1983). Skal en paa död og liv ha t.ex. en Porsche 356 fra 60-tallene, eller en Mercedes 300 SL, saa gjenstaar da sikkert ogsaa en del renovasjon. Og prisen er tilsvarende. Om bilen lever opp til dagens krav er en annen sak. Det er sikkert ikke mange som ville bruke en slik bil til hverdagskjöring paa arbeid og tilbake, heller. Her er det ogsaa navn som det gjelder. En hver en VW, Opel eller Mazda kjörer fortere (om det spiller en rolle), er teknisk mer avansert, bruker mindre bensin (og blyfri dessuten), er mer bekvem, har alskens sikkerhetsutstyr, etc. etc. Men det er nok göj aa ha en Porsche lell? Hilsen Wolfram

Berettiget spörsmaal, Jens. Först saa bygger jeg siden 1984. Det ble en del stenger i snart 25 aar. Mange prototyper blant disse. Saa renoverer jeg (det henger noen kundeoppdrag her). Saa samler jeg litt. Saa bruker jeg forskjellige stenger til örret-/harrfiske i smaabekker eller til sjöörret-/laksfiske i norske elver. Fra 6' 6" # 3 til 10' 6" # 8/9. Plus noen tohaands fra 12' 6" til 14'. Alt ettersom. Göy til aa kunne velge etter smak og behag, vär, vind, vannstand og dagens form fra kjappe til parabolske til langmyke stenger. Hilsen Wolfram

Her henger ca. 60 bambus stenger i et skap, hver paa sin lökke. Skap er designet til formaal. Ingen problemer med kondens, hverken med bambus eller med snellefester. Ingen rör her. Rör er KUN til transport !! Hilsen Wolfram

- Nei. - Ja. En maa bl.a. kompensere for ekstra vekt av fremre holk og posisjon av bakre holk. Avhengig av stanglengde/klasse, men det kan dreie seg om noen tiendels millimeter. Hilsen Wolfram

Det virker som om flere og flere er interessert i aa fiske bambus, kanskje inkusive silkesnörer. Saa la oss studere litt hvaa som finns der ute, av baade gamle og nye, enhaands og tohaands. Hilsen Wolfram

Sitat:"For det andre så har et DT snøre en tykkere belly-diameter sammenlignet med et WF snøre". Har du maalt dette, eller? Hilsen Wolfram

Holkene og lakken derpaa er original, ikke lakkert over. Gul- brunaktig farge skyldes lakken, ja. Stangen er lakkert med ringer og holker paa, altsaa over det hele. Viss du ikke skraper gjennom lakken paa holker, saa blir ikke blaanering skrapt, heller. Snellen er en Ingvar Nielsson Antique 65, nr. A 004 forövrig. Jeg har lest en del om Mike Brooks sin impregneringsprosess, men kan ikke si noe om dette (han hadde en del forskjellige "sauser" gjennom tid). Har aldri sett en slik stang, heller ikke sammenliknet med en ikke-impregnert en fra samme lest. Hilsen Wolfram

I fölge http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/11668/t/Bob-Summers-wait-list.html er ventelisten hos Summers naa over 5 aar, og han tar ingen nye bestillinger, har jeg hört. Diameter rett over korken (85" ned fra spissen) hos Summers ("Mod 856 8 Ft. Nr 82/4 # 5 to 6 line") er 7,56 mm = 0,298" Diameter hos en Para 15 PT Keller (Young built, nr. 4097) er 7,81 mm = 0,307" Diameter hos en Para 15 PT Keller (Summers built, nr. 4471) er 7,61 mm = 0,300" Begge Para 15 har jeg kastet, og maalt. Har ogsaa kasted en tredie en, men ikkje maalt den. Det nok en del slyngringsmonn blant de individuelle eksemplarer, og det med 0,300" maa ikke tas som stöpt. Diameter rett under spissringen hos Summers er 2,10, 2,06, 2,55 mm for hhv. light, medium, heavy spiss. DET forteller bare halve sannheten. Taperforlöp nedover mot bunnen i sin helhet er viktigere enn bare selve spiss- (eller bunn-) diameter. Forövrig: Para 15 PTK (Young) har dry = 1,95 mm, wet = 2,45 mm Para 15 PTK (Summers) har to like wet-spisser med hhv 1,98 og 2,08 mm spissdiameter. Det ville gaa for langt til aa presentere hele tapers (stenger) her og diskutere egenskaper i detalj, men den förste P15 (nr. 4097) er heller en 6+ og den andre en 5/6. Summers sin 856 er litt kjappere enn "sin" P15, nr. 4471, i hvert fall med light spiss. Som du kanskje vet var Summers ansvarlig for Young stenger i fabrikken etter Paul's bortgang. Hilsen Wolfram

Bob Summers sin versjon av Para 15, den 856, er litt kraftigere/kjappere enn originalen. Men stort sett en svärt fin parabolsk stang. Hadde en fra 1982 her i slöyden forleden, til reparasjon (bl.a. nytt haandtak plus snellefeste), med hele 3 forskjellige spisser (dry, wet, heavy). Hilsen Wolfram

ti poeng, Tom

Hvaa med disse, da? http://www.janciurasreels.com/ http://www.perfectionflyreel.com/ Wolfram

Saa et par guide-spacings til 0 0 10,8 11,4 24,8 25,1 41,9 42,2 60,0 60,3 80,3 81,0 102,9 103,2 128,6 128,3 160,0 160,0 Hilsen Wolfram

Vel... Det finns mange forskjellige Martha Marie tapers som er blitt publisert. Jeg har selv 6-7 slike, inkludert en taper tatt fra de originale "cutter-bars" hos Paul Young og en fra selveste Martha's egen stang. Den gode Paul Young har nok videreutvikklet/justert denne stang gjennom tid. Likedan finns det en del forskjellige ring-plasseringer. Her er en, fra tiptop og nedover, delene sammenföjdd, i cm: 0 11,6 26,2 43,0 62,4 84,3 108,4 132,5 162,4 Siste 2 ringer sitter paa haanddelen Haaper det hjelper Hilsen Wolfram

Se her, da er det i hvert fall noen fotos.... http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/12433/t/Price-for-a-1953-Paul-H-Young-Martha-Marie.html Wolfram

Firma J.S. Sharpe's, of Aberdeen/Scotland ble dannet i 1920. Det ble snart en anerkjennt merke, spesielt kjent for sine "spliced" laksestenger (ikke holk). Sharpe's brukte en metode til aa impregnere bambus etter en patent som davärende Wes Jordan hadde utvikklet for Orvis i Desember 1950 (US Patent Nr. 2,532,814). Stenger er ikke lakkert pga impregneringen, som sitter altsaa i bambusen, ikke utenpaa. Bare surringer ved ringer har lakk paa. "Featherweight" -serien bestaar av slike impregnerte stenger. De fantes i forskjellige lengder/snöreklasser, alle 2-delt. 7' # 4/5 (90 gramm), 7' 6" #5 (110 gr), 8' # 5/6 (120 gr), 8' 6" # 6/7 (135 gr) Nummeret innstemplet paa snellefeste er serie-nummer. Betegnelsen "Scottie" (med en liten hund i logoen) er en Trade Mark. Du sa ingen ting om lengden av stanga di, men med snörer 5 eller 6 er du sikker ikke langt i granskogen. Sharpe's stenger ble marketsfört i sin tid hos "Skarp's Fly-Fishing", Älmholt, Sverige og kosted da fra 245 til 260 SEK. I katalogen staar: "Allroundspö lämpeligt till alt förekommande flugfiske. Spön i denna serie har kraftfull helaktion som ger långa kast. Förnämligt utförande med lindning i vinröd färg. Fodral i kraftig twills." Firma finns fremdeles, med naa kun med kulfiberstenger, dessverre. http://www.sharpes.net/ Hilsen Wolfram

Kaa er det for en gammel stang da? Lengde? Merke? Modellbetegnelse? Et eller annet staar da sikkert paa stangen, vanligvis rett over haandtaket eller innstemplet paa metalldelene paa snellefestet (det som Norway spörte om). Ut i fra slike opplysninger kan vi kanskje komme saken (snöreklasse) litt närmere. Hilsen Wolfram

Du kann tryggd pröve ALLE snörer du maatte ha/kan faa tak i (laane). Jeg gaar ut i fra at du har kjöpt en enhaandsstang, og de er vanligvis designet for snörer fra 4 til 7. Meg bekjennt bygges det svärt sjelden enhaandsstenger for "laksesnörer" i klasse 8 til 12. En for tung snöre kjennes etter 2 minutters kasting, likedan en for lett en. "Riktig" snöre er ogsaa avhengig av kastelengden (meter snöre utenfor topringen). Paa korte kast i smaabekker trenger du kanskje en litt tyngere snöre enn om du kaster til vanlig til den motsatte siden av Boknafjorden. Du vil ikke ödelegge (knekke) en 7 fot # 4 stang med noen (forsiktige) kast selv med en 10-er snöre. Saa bare pröv, herregud !!!

Det finns flettede silke-fortommer i forskjellige dimensioner, ned til 0,18 mm spiss. Baade hos Phoenix http://www.phoenixclassics.com/ og her, hos en butikk i München http://www.finearts-flyfishing.de/html/vorfacher.html Ogsaa Terenzio har slike http://www.silkflylines.net/en/index.htm En annen ofte brukt idé er til aa innkorte silkesnöret med en-to meter til godt inn i front-taperen og begynne med en ikke-for-tykk nylon, ca. 0,30. Som oftest er den tynne silke-tippen for veik til aa gi en fin overslag med en forholdsvis stiv (og tykk) nylon. Spesielt laksefiskere bruker aa innkorte sine silkesnörer (spisser) en hel del ved bruk av nylon-fortom. De bruker da ogsaa mye grovere fortommer... En typisk Hardy Trout Leader (gut), "3 yds. Tapered to 2x" for örretfiske er maalt fra 0,33 ned til 0,21 mm (i hele 11 seksjoner !), bare til aa gi en peiling. Saa er blaut gut en del mykere enn nylon. Personlig liker jeg tvunnete/flettede fortommer ikke saa mye. Det er mye vannsprut ved kastinga.