...strekke seg ja.
Har du kanskje en tilbøyelighet til å strekke ut armen din før og under selve stoppen? Dersom du mistenker det, tenk deg at du presser ned i vinkel snarere enn strekker frem. Slik tvinger du også frem en høyere og mer kontant avlevering. K A T A P U L T. Og håndleddsbruken, altså når du setter det inn stivt, og når du eventuelt slår det over (hvis du gjør det), har på samme vis sitt å si. Det er fort gjort å begynne og åpne opp når en begynner å bli sliten. Skal en åpne opp, er det viktig at dette skjer til rett tid. Sett bukten først slik du vil ha den, så kan du tillate deg å gjøre nesten hva som helst, alt til sitt formål. Vel, vanskeligere gjort enn sagt kanskje, men fokuser på armbevegelsen din i første rekke du, så tenker jeg det hjelper. Husk at vi er avhengige av aksellerasjon. Den erverver vi oss både gjennom stang og mann. Toggi er en ivrig sjel han. Han ser nok dette med en gang.
Det avhenger også litt av utstyret en bruker, og type kasting, dette med tidspunktene for det jeg akkurat har nevnt, og hvordan armene brukes. Og ting går oftest så glidende over i hverandre at de enkelte elementene av kastet blir nærmest umulige å se. Men jeg tror du som utgangspunkt vil kunne ha hjelp i å tenke over at du kan sette armen mer i vinkel forover i stoppen, for deretter å komme sakte etter under selve avleveringen, og peke i kastretning.
Men alt i alt handler dette om riktig aksellerasjon, og det handler derved om å få med seg moment, riktig moment for den kastingen du bedriver.
Jan.
Dette har jeg også funnet ut av! presser ned i vinkel i framkastet. det funker bra.