GeirD

Jeg har god erfaring med TMC 103BL til lettdressa fluer. Men så kjører jeg lett og holder stanga stort sett med to fingre mens jeg kjører fisken. Fisker lite i sterk strøm. Tror jeg har mista kun et par større fisker under kjøring i år. Når fisken stiller seg opp og stanger, kan den sette hodet ned og slå fortommen med halen. Da blir det mye krefter for selv den beste krok. Elastikken i fortommen kan være en faktor å vurdere. Hends Coamou French 350cm er fin!

Bytta ut et slitt #5 Highwater2 med Experience i år, men vi fant ikke tonen med den tjukke spissen. Så da blei det kjøpt inn et nytt Highwater2. Det er fremdeles favorittsnøret, selv om jeg skulle ønske det var litt glattere. Noen som kan dele erfaring med den nyeste utgaven av Highwater?

Jeg synes imitasjonen var fin. Men skjoldkrepsen er ganske stor, som Lars sier. De jeg har sett har vært 2-3 cm, og da blir krok 12 liten.

Problemet med mange vestnorske høyfjellsvann, er at de er svært næringsfattige. Omgitt av sur granitt er de dype, klare og sure, med minimal plantevekst og lite ørretmat/krepsedyr. Selv uten regulering og ødelagt strandsone er det skrinne forhold. Det viktigste som tilføres av biologisk materiale kan være det lille av blader fra lyng og vier som blåser på vannet om høsten. Mat til døgnfluenymfer og annet småkryp. Er det noe sted det er viktig med strandvegetasjon, så er det her! Ved oppdemning blir det kjempetilførsel av plantemateriale og en periode med overflod. Etter noen år fanges det fisk på 2-3-4 kilo. Men når det lettomsettelige plantematerialet er oppspist, er det slutt på moroa. De store, feite fiskene blir tynne jagere med stort hode. Og den utsatte fisken regulanten sper på med i altfor store mengder stagnerer på 200g. De gode høyfjellsvanna ser ut til å ligge i områder med gunstigere geologi, som gir pH høy nok til marflo og annet snacks. Men jeg vet om et par sure (?) høyfjellsvann som ligger på 12-1300 meter og har fin fisk, tross kort sommer og der hovednæringen ser ut til å være mikrodyreplankton som hoppekreps og linsekreps (1-2mm). Men så tar det også 25-30 år å nå en vekt på 1 kilo!

300g må sies å være ganske bra på Vestlandet. Jeg vil si normalen er 100-200g i de aller fleste vann jeg kjenner til her (Hardanger og Voss). Når man leser fiskeundersøkelser av regulerte vann, så sier biologer ofte at fisk på 200g er tilfredstillende. Det virker som om målsetningen er at det skal være fisk i så store mengder at det går greit å fange den på stang om man tar med seg guttungen på tur. Da har vannet rekreasjonsverdi. Det blir poengtert at det må fiskes mere. Men det er jo så mye lettere å gjøre noe i den andre enden, der det settes ut fisk! Det var kommentert i Halnefjorden, med bekymring om hva som ville skje når garnfiskeren en gang sluttet. Det er jo bare å sette ut færre fisk! Så opplagt, men likevel så vanskelig?

Det settes ut 8000 fisk årlig for tapt, naturlig reproduksjon i et oppdemt fjellvann. Men er det rimelig å tro at det ville blitt produsert 8000 fisk i året naturlig om det ikke hadde vært oppdemt? Det høres ganske rart ut!

Mange grunneiere er i ferd med å ødelegge sine egne fiskevann - er en av påstandene i dette programmet. Det hevdes at det settes ut altfor mye fisk i regulerte vann. Dette har vært min kjepphest lenge, og gjelder for mange regulerte vann på Vestlandet. Mener jeg. Men jeg VET ikke. Blir spennende å se hva som kommer frem i programmet.

Det er alltid like herlig å se bindevideoene til Staffan. Det ser ut som om det går aldeles over stokk og stein, men så blir det bare helt rett! Jeg savner den gamle polypropylenen hans med de deilige naturfargene og rette strukturen. Synd den ikke selges lenger.

Min gamle far påstår han var med og tok imot en makrellstørje-fangst på 200 fisker da han hadde sommerjobb på kaia i Florø som guttunge. Det ma ha vært rundt 1945-1950. Og nå er den altså tilbake til våre kyster i fangbare mengder. Spennende! Hvem blir den første som tar'n på tørt? http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Superfisken-er-tilbake-3051328.html#.UuvYAcu9KSM

Advarsel: Off topic! For egen del ville jeg kjøpt speilløst systemkamera type Micro Four Third i dag, og ikke speilrefleks. Føler dette er fremtidens kamera for svært mange som ikke har helt spesielle krav til kvalitet og bruksområde der speilrefleksen nok er best. Vekt og størrelse er et godt argument for speilløst for fjellfolk, og du har den samme muligheten med utskiftsbar optikk. De er også bra til video. Hvis dette er helt uaktuelt, så bare overse innlegget mitt. Ikke ute etter å kverrulere! Jeg har både lommekamera og speilrefleks, men håper du blir flinkere å bruke speilrefleksen enn meg! Får du interessen og taket på det, kan det jo bli riktig bra bilder. Viktig å være litt datakyndig, også, da! Skal du først kjøpe speilrefleks, ville jeg gått for fullformat og den dyre og litt tunge L- optikken (hvis Canon). For filming mener jeg bruk av stativ er viktigere enn alle tekniske spesifikasjoner!

Sitter fluene dine ofte dypt i munnen/gjellene, Nofish? I såfall har vel guiden kanskje et lite poeng.

Den filmen så veldig interessant ut. Skulle gjerne sett den, men nå har nettbrettet krasja 6 ganger på de 20 første minuttene, så jeg gir opp.

Tip Flex har rygg som tåler å presses. Opplever den som progressiv, slik jeg liker fluestengene. Mid Flex jobber dypere. Men jeg skal være forsiktig med å si for mye, for jeg har egentlig lite peiling på kasting. Er du en kresen og kommer fra Helios eller One tipper jeg at du finner Frequent Traveller litt tung. Det hadde også vært artig å høre andres opplevelse av denne stanga!

Jeg synes klassifiseringen stemmer bra. Bruker Highwater #5 på femmerstanga, og den lina er vel ikke spesielt tung, eller?

Jeg har den 7-delte Frequent Flyer #5. Stanga som jeg bruker desidert mest, og som nesten alltid er med i sekken på fjelltur. Veldig praktisk. Jeg liker tip flex best, mens mid flex er vel den folk flest liker best. Tip flex #5 er 9 fot og mid flex er 8,5 fot. Mid flex er litt flatere i tuppen og litt mykere i bunnen, som om de har tatt tip flex og kappa av 7,5 cm i hver ende. Alle skjøtene gjør stanga litt tyngre og litt mere masse i tuppen enn andre moderne stenger. Men for meg er det ei bra stang. Det at stanga går nedi sekken gjør også at jeg slipper å røpe til andre at jeg er på vei til hemmeligvannet.

Er langt på vei enig med deg . . . Er veldig lite fiskerapporter med bilder her, og det skyldes vel til dels at det er litt knotete å poste bilder, samt at folk her får håpløst lite fisk Og tenk hva en "Liker" knapp ala fb kunne gjort i fluebindetrådene "Liker" Liker også! Mange ganger kunne jeg tenke meg å gi en positiv kommentar, men side opp og side ned med "den var fin!" vanner ut og ødelegger det tråden handler om, synes jeg. Så derfor skriver jeg ikke det. Selv om man jo burde gi kredit!

Ikke spesielt bra bilder, men du får da noen inntrykk. Scroll litt ned, så ser du klekking av Vespertina: http://www.dyvik.net/NATUR/2011/Ombo%20080611/Insektliv.htm Siphlonurus-klekking. Trolig Aestivalis: http://www.dyvik.net/NATUR/300605Klekker.htm

Han fetteren din er mere enn bare ganske habil. Dette er fantastiske rovfuglbilder!

Joda. Og noen ganger fisker jeg på fjellet og flyr ned til bilen. Real fly fishing! Ellers så er det mest sjekking av isforholdene i fjellet fra lufta utover sommeren. Noen ganger få man besøk, og det kan være ganske kult! Utrolig kult ørnebilde. For meg ser det nesten ut som den la seg på rygg for å få et ordentlig blikk på deg :-) De store rovfuglene har mange uvenner og liker ikke å ha andre rett over seg. De er redd for stupangrep, så her følger ørna godt med på hva jeg foretar meg. Trikset for å komme tett på, er å oppdage ørna under seg når den sirkler seg oppover i ei varmluftsøyle (kalles termikkboble). Da flyr jeg inn i bobla og skrur meg oppover sånn som ørna. Det går gjerne oppover med vertikalhastighet på 2-5 m/s, men har opplevd 8 m/s på det meste (værste!). Ørna er lettere og stiger fortere, så før eller siden tar den meg igjen. Varmluftsøylene er ofte 75-100 meter i diameter, så da må ørna enten passere meg nærme i søyla så jeg kan legge meg på halen dens, eller fly ut av løftområdet og finne seg ei anna boble. Da spørs det hvor lat eller skeptisk ørna er. Vi bruker blant annet fugler som markører for å finne områder der lufta stiger så vi kan få en lang og fin tur og komme høyt. Her er flere bilder fra den flotte ørneturen i påsken hvor jeg var i lufta i nærmere 5 timer: http://www.dyvik.net/PGbilder/2013/Paaske2013/Paasken2013.html I hekketiden kan ørna være hissig, og da er det bare å skygge unna. Jeg har et par kompiser som ikke tok tegna og blei fysisk angrepet i dette området. Heldigvis går ørna etter vingen og ikke piloten som henger under. De fikk noen rifter og klohull i den tynne nylonduken, men ikke så mye at vingen revna. Du kødder ikke med ei sint ørn!!!

Artig! Vil gjerne ha følge på tur, så kjekt om du tar kontakt! Mye smått her, men flotte fjell.

Joda. Og noen ganger fisker jeg på fjellet og flyr ned til bilen. Real fly fishing! Ellers så er det mest sjekking av isforholdene i fjellet fra lufta utover sommeren. Noen ganger få man besøk, og det kan være ganske kult! [attachimg=1][attachimg=2]

Nydelig video! Fikk prøvd en seilflytur for et par år siden, og det var absolutt noe av det råeste jeg har opplevd! Driver selv med paragliding og har ca 600 timer, men seilfly er flere hakk vassere (og dyrere!). Hadde jeg vært 20 år i dag, er jeg ikke i tvil hva jeg hadde starta med! Altså meg: Paragliding

Det var voldsomt så saklig du skulle være da, JAK! Men jeg er helt enig. Når man ser på hytteprisene i en del områder, blir et par hundretusen kroner ekstra for en snøscooter nesten småpenger i forhold. Signert!

Funker sikkert fint, dette. Jeg bruker et viskelær jeg har sagd spor i. Kan også bruke en bit skumgummi med noen snitt i, eks type gryteskrubb. Mange muligheter.

Ok. Så denne gjeld-laksen har ganske sein oppgang? Interessant!