Tja, jeg tror at det kan være en sammenheng her. Dersom yngelen blir stående lengre på elva, så kan det jo hende at instinktene "fester" seg dypere. Når den så kommer tilbake til barndomselva, så tror jeg at den i utgangspunktet kommer tilbake for å knulle. Derfor er min hypotese at det er minimalt med beiting i nedre deler av elva. Når laksen derimot har gått noen timer/dager/uker(?) på elva, så kan det jo være at de gamle "forsterkede" instinktene i større grad er fremtredende, enn hos en laks som har stått på elva i kortere tid som yngel....?!??
Høres ut som en plausibel årsaksgeneralisering men her som ellers må man nok regne med å finne mange unntak fra hovedregelen. Jeg har feks opplevd å få nygått lusete smålaks på tørt som sto å "maskinvaka" ganske langt nede i elva. Magen var full av døgnfluer og vårfluer men aller mest; fjærmygglarver . Kanskje kan det være en sammenheng også i at oppgangen i finnmarkselvene i større grad enn sør i landet sammenfaller med store insektsklekkinger?
Ville nok også gått for en stang i #4 eller 5 til slikt fiske. Tyngere klasser utelukkende om fluestørrelse skulle tilsi det (og det gjør det normalt ikke når man tørrfluefisker laks). Man kan jo ikke dimensjonere seg for en hypotetisk mulighet for en 15-20 kilos laks
Rolf J