Jeg liker best å fiske med WF liner med korte klumper i mørket. Favorittsnøret for tiden er Scientific Angeler SBT (Short Belly Taper). Ved å gå en klasse opp i forhold til stanga så får jeg en rigg som er ekstremt lettkastet, gir rom for å fiske i trange omgivelser og som presenterer forbausende fint på tross av den tykke flytedelen som en kort klump fort gir.
Kortklumpede snører, med dertil tykk flytedel gjør det også enklere å unngå den vanligste feilen jeg gjør når jeg fisker i mørket, nemlig å slippe ut for mye snøre i lufta. For mye snøre i lufta kombinert med nediset stang og frosne fingre gir fort presentasjoner som ser ut som en har kastet et strykejern på fjorden.
Men, det jeg lurer på er hvordan dere løser problemet med å miste følinga med snøret i lufta i mørket når stanga iser seg til? Jeg har prøvd å lage et merke på snøret som forteller meg at jeg har rett lengde ute, men sliter med å finne en måte å lage dette på som frosne fingre legger merke til. Er det noen som har noen gode ideer til løsning på dette?
Var for øvrig ute å fiska en liten tur i natt, 4 fisk på 1,5t aktivt fiske. Stjerneklar himmel, blikk fjord og jagende ørret. MÅ jo elske nattefiske!! (fortrenger da bevisst is, kuldegrader og neglsprett).