Norway

Den var virkelig lekker Er dette sneller som er kurrante å få tak i eller er det ute av produksjon. ..... for ikke å snakke om hva ligger disse på i pris? Tar gjerne litt mer info om Ingvar Nilsson sneller Terje! Hei Terje. Trout 63 snella er det nok mulig å få tak i. Ifølge Ingvar er dette en snelle som er i "produksjon" nå. Den har lydløs innsveiving og vakker lyd på utrasene. Lars-Åke Olsson bruker kun sneller fra Ingvar på sine 3 DVD filmer. Herlig lyd... Ingen justerbar brems, denne er forhåndsinnstilt. Har ikke akkurat Trout 63 modellen selv, men vil tro at størrelsen passer godt til DT4 evt. WF5 eller mindre. Tipper prisen ligger rundt 5000 NOK. Tidligere har Ingvar laget modeller som Gim River, Philbrook/Antique og Classic. Disse er ikke lenger i produksjon, men kanskje produsenten har noen få modeller liggende.

Jeg er svak for fluesnellene til Ingvar Nilsson fra Sverige, har et par stykker. Legger ved et bilde av hans siste modell Trout 63.

Kjøp inn gull- og sølvtinsel i str. small og x-small som Rune nevner. Grandes Fluefiske har vanligvis dette inne. Dersom du er interessert i slike gamle våtfluer, prøv å få tak i boka "96 sterke våtfluer". Jeg er for tiden på "våtflue kjøret", dvs jeg binder endel gamle våtfluemønster som tørrfluer(stivere hackle, Loon hydrostop osv). Disse fluene bindes og fiskes som tørrfluer/klekkere. Så langt har jeg utmerkede resultater med March Brown, Wickhams Fancy og den norske våtflua Sand`s Favoritt. Lykke til

Takk Tore, jeg lærte mye nytt ved å studere deg nymfefiske i filmen fra NZ også, Kiwi-rigg mm. Godt at dere drevne nymfefiskerne "letter på vaderne" og gir oss andre et lite innsyn i nymfefiskets indre gemakker Lars-Åke sin film er et must for oss som gir oss i kast med fluefiskets aller vanskeligste disiplin, the noble art of nymphfishing

I går kom Lars-Åke Olsson sin nyeste film i postkassen, temaet denne gangen er nymfefiske i strømmende vann, dvs svenske Gimån. Jeg rigget meg til i sofaen med et glass rødvin litt sent på kvelden, etter at huset var "falt til ro". Filmen starter med et historisk tilbakeblikk, formidlet av Lars-Åke på sin kunnskapsrike, rolige men likevell engasjerte formildlermåte. GEM Skues, nymfefiskets far, fisket sine ufortyngede nymfer i engelske kalkstrømmer. Skues brukte sin Leonard splitcanestang(WBR-Worlds Best Rod) til å servere sine nymfer med oppstrømskast. Lars-Åke demonstrerer deretter den samme nymfeteknikken i Gimån med en tilsvarende Leonard stang som Skues brukte, en 9 fots, 3-delt Leonard 51 Tournament. Etter denne sekvensen tar filmen oss med litt fremover i tid, stedet er fortsatt England, men fiskeren heter Frank Sawyer. Lars-Åke besøkte Sawyer i 1975, fisket sammen med han og fikk også prøve Sawyers sin egen Pezon & Michel splitcane stang laget med tanke på nymfefiske. Filmen inneholder noen gamle opptak fra dette besøket. Sawyer brukete kobbertråd til å binde fluene med, og fikk på denne måten tilført nymfene litt ekstra vekt som medførte at disse fisket dypere enn nymfene til Skues. Sawyer benyttet seg også av kast på tvers av strømmen, eller skrått nedstrøms kast. Nymfene til Sawyer er selv idag et selvfølgelig innhold i alle nymfefiskeres fluebokser, vi snakker om nymfer som Pheasant Tail og Killer Bug, bundet med Chadwick 477. Nils Fernstrøm inviterte Sawyer til Sverige, og Sawyer skal slik sett ha mye av æren for å ha introdusert nymfefiske for skandinaviske fluefiskere. Deretter fisker Lars-Åke både harr og ørret i Gimån med ulike fluer og teknikker. Etter beøket hos Sawyer i 1975 førsøkte Lars-Åke sine nye kunnskaper i skandinaviske elver, dog uten særlig hell. Kunne det være at årsaken til Sawyers suksess var fordi han var i besittelse av en 6. sans? Lars-Åke forteller om en episode fra 1982 som var helt avgjørende for at han endelig også selv begynte å få uttelling med sitt nymfefiske. Filmen avsluttes med at Lars-Åke binder noen ulike nymfer, ala Skues, Sawyer samt egne kreasjoner fra flueserien Gimåfluene. Nok en gang har Lars-Åke og produsenten William laget en vakker og lærerik film om fluefiske i strømmende vann, denne gangen med nymfe. Fluefiskets aller vanskeligste disiplin, ifølge hovedpersonen selv. Anbefales på det varmeste. http://www.fiskeprofiler.se/ En artikkel om Frank Sawyers fluer http://www.rackelhanen.com/swe/1213.htm Hjemmesiden til Sawyer http://www.sawyernymphs.com/

Flotte bilder En link til en artikkel om DT-snører skrevet av Lars-Åke Olsson. http://www.rackelhanen.com/swe/1337.htm

Ta en telefon til Jarle Grande, Grandes Fluefiske. Han har stangposer fra REC mm, samt stangposer med sin egen logo på.

Trodde det var umulig å kroke fisken dypt ved bruk av sirkelkrok? Min erfaring er at denne kroktypen alltid vipper over og fester seg i fiskens leppeparti. Vinterfiske er oppskrytt Fisket en times tid på lørdag uten å få annet enn kalde fingre

Grattis San Miguel Godt å høre at det er flere enn meg som lander fisk på sirkelkroker, jeg har faktisk ikke forsøkt denne til isfiske enda. Har brukt sirkelkroker på mange ulike nymfemønster, samt buzzers de tre siste årene. Denne kroktypen er helt rå dersom den blir brukt riktig

Jeg synes Tom Skyrud sin betegnelse "illusjon" er treffende. En flue trenger ikke være en nøyaktig kopi av det insektet som den har som sitt forbilde. Fiske med slike kunstverk har avslørt at de ikke er mer effektive enn enklere fluer, snarere tvert om. Ørreten har et syn som er 14 ganger dårligere enn vårt. Ikke lett å forstå hvordan ørreten egentlig oppfatter våre fluer, selv om størrelse, fasong og til en viss grad farge nok spiller inn. Måten flua står eller beveger seg i vannfilmen spiller også en sentral rolle. For meg blir Montana gjerne ei flue jeg starter sesongen med, sammen med ulike varianter av mygg. Bruker sjelden Montana senere i sesongen.

Jeg er også noe forvirret i forhold til denne fluefiske terminologien. Ifølge Tom Skyrud sin siste bok, tar ørreten flua grunnet sult, nysgjerrighet eller aggresjon. Kan det være slik at en imitasjonsflue bare appelerer til ørretens sult-instinkt, og at det er derfor mange mener det er mer edelt å få en ørret på en imitasjonsflue? Blir sult-instinktet slik sett en legitim måte for ørreten å ta flua på, fordi flua en bundet for å ligne sitt levende forbilde og ikke noe mer. I så fall blir retorikken slik at det er geit å lande en sulten ørret, men ikke en ørret som er nysgjerrig eller forbanna Er det da også slik at en attraktor flue har noen attributter som gjør at den i tillegg appellerer til ørretens nysgjerrighet og eller aggresjon? Jeg har ikke til vane å intervjue ørret i den hensikt å finne ut om den tok flua mi fordi den var sulten, nysgjerrig eller forbanna Tidligere har jeg sett på attraktor fluer som fluer som har noe ved seg som skal appellere til nettopp ørretens nysgjerringhet eller aggresjon. Det kan være at flua har noen overdimensjonerte kroppsdeler, sterkere farger, glitter eller pulserende gummiben. Blir en slik flue mindre edel å fange fisk på fordi fluefiskeren på en måte helgarderer ala tipping? Er det feigt å binde og fiske fluer som slik sett har en multipurpose appell? Hva hvis en ørret tar en attraktorflue, ikke fordi den var nysjgjerrig eller forbanna, men bare sulten? Ikke vet jeg, akkurat nå føler jeg meg like forvirret som en nysluppet fis i en kurvstol

Opphøye seg selv fremfor andre er ikke målet. Men det dreier seg om å ha et bevisst forhold til det man driver med. Og det kan være et mål. Etablere noen prinsipper, om ikke varige, så i hvert fall for en tid. Kanskje noe i retning av å finne seg selv som fluefisker. Vite hvor man står, hvordan man tilnærmer seg fiske. Hva man gjør og ikke gjør. Noen er pragmatiske og bruker hele livet til å gjøre det de har lyst til der og da. Andre har et behov for å ha litt orden i tilværelsen. Vite hva man mener om ting. Om Gaza, partnerskapsloven, genmodifisert mat, koreanske biler, Cohen brødrene og den siste boka i Beatles-triologien. At man er tolerant overfor andre synspunkter har med dannelse å gjøre. At man blir litt rundere i kantene og kaster noen meninger og prinsipper over bord etterhvert har stort sett med erfaring å gjøre. Men en sånn alt-er-lov-bare-det-er-gøy-holdning fra start til mål blir for enkelt og ureflektert. Nesten som hvittingfiske. Man gjør det bare fordi man er på ferie ved sjøen. Det betyr ingenting. Verken veldig morsomt eller veldig kjedelig. Smaker verken godt eller vondt. Ser jeg ned på det enkle og pragmatikerne? Overhodet ikke. Misunner dem faktisk til tider. Enkelte ganger skulle det vært en befrielse å bare rusle tilfreds rundt med duns og streamere i samme boks. Har et forholdvis pragmatisk forhold til fluer, det være seg såkalte imitasjonsfluer og attraktorfluer. Men å hive duns og streamere i samme flueboks er lang over streken, det får da være grenser Dette handler vel innert inne om følelser, hva er riktig for meg. Samtidig er det viktig å være tolerant i forhold til at der som er føles riktig for meg, ikke behøver å være det likt med det som føles riktig for deg. Enkleste måten å finne ut hva som føles riktig er å forsøke, eller iallefall leke med tanken. Får en brekningsfornemmelser av å leke med tanken om å fiske med fluer som ikke er bundet som en imitasjon, ja så bør en avstå fra å fiske med eks Montana. Dersom en slik tanke vekker nysjerrighet, så bør man kanskje prøve en attraktorflue på minst en fisketur. En slik verifisering/falsifisering tilnærming i forhold til fluer og følelser gir en god pekepinne på hva som føles riktig for akkurat deg. Disse følelsene kan endre seg over tid, det kalles utvikling, og er i de fleste tilfeller et sundt tegn

Lennart Bergqvist gir her litt historikk og annen info om sin kreasjon, superpuppan http://www.rackelhanen.com/swe/1350.htm

Bare stå på Toggi De gangene jeg sendte Sven Kalmar PM ang. kastetips, var svaret ofte DT-snøre. Han var også av den oppfattning av trening med DT snører var veldig utviklende i forhold til å holde mer snøre i lufta. Det har gitt meg resultater, men jeg frykter all treningen med DT snører har ført til at jeg ikke lenger skyter like bra med WF snører :-\ Derfor skal jeg legge om kastingen/treningen litt i år. Det blir mer kasting med WF snører med litt kortere klumper, håper det vil hjelpe meg til å skyte mer snøre. Tror jeg har lagt meg til en DT uvane med å ha litt for lang arbeidsvei i forhold til hva WF snører trives med mht å skyte snøre. Vi får se...

Sikkert bare for å hemmeligholde nymfene og fiskestedet, samt størrelsen på ørreten ;D Får heller ikke opp større bilder. Grattis med årets første

Det renner heldigvis mange fjell-elver i mitt fylke Både store og små. Veldig variert fiske, rolige kulper av ulik lengde og dybde, samt strykpartier for nymfefiske. Ørreten er ikke av steroide-størrelse, men utfordrende og sprek. Sist med ikke minst, langs disse fjell-elvene er det godt med plass. Det er nesten så en skvetter ved synet av andre fiskere

Synes harren er en vakker og til tider utfordrende fisk jeg I Sverige har fiske etter harr en helt annen "status" enn i Norge. Skulle gjerne fisket etter harr i Gimån mm. Skulle jeg rangere mitt fiske, så vil jeg si at jeg setter aller mest pris på å fiske røye, deretter ørret og til sist harr.

Lekker rigg San Miguel Det later derimot til at brunetten nr. 2 er noe mer populær enn den første. Så langt har 38 personer klikket på sistnevnte brunette, mens bare 37 har klikket på den første ;D

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg hverken har lagt ned mye tid på å beherske Anderssonstilen, eller at jeg faktisk behersker den! Det jeg fremdeles mener, er at jeg, etter å ha brukt omtrent halve livet på fluekasting, så har jeg ennå ikke sett en enkelt stil som er overlegent til alle fluefiskere, til alle utstyrkombinasjoner og til alle forhold - hver gang! Med respekt å melde Erland Fjell, den eneste som prater skit og opptrer nedsettende og arrogant overfor andre i disse trådene der kastestiler diskuteres, er nettop deg! Jeg har ikke lest at noen har uttalt seg nedsettende mot Andersson noe sted. Når du konsekvent går til angrep på andre med usakelige og nedsettende bemerkninger, så kan jeg ikke annet enn å mistenke at det er i mangel på gode argumenter. Om du ønsker å opptre som advokat for hr. Andersson, så tror jeg det vil gavne dere begge om du i framtiden fokuserer mer på sak og mindre på personer. Godt skrevet Tom. Dette er viktig påminnelse til oss alle.

Gary Marshall http://www.finecanerods.com/

Hayashida flamberte sin bambus på en ekstrem måte. Dette er "sterke" saker http://www.rodbuildingforum.com/index.php?showtopic=13648

Det er lenge siden flommen i -95. Merkelig at ikke bestanden av harr er på opptur. Er det slik at det oppstod permanent skade på selve elveløpet med tilhørende gytebekker? Eller er det overfiske, ørekyte, global oppvarming.... som må ta sin del av ansvaret for at harren ikke lenger er så tallrik som den var tidligere? Synd ikke noen tar tak i denne utfordringen. For min del ser jeg gjerne at harren måtte vende tilbake til tidligere gullår.

Jeg synes fargen ser fin ut. Eneste stangbrudd jeg kjenner til på mine stenger var på en skikkelig nøttebrun dame. Bambus og varme er en balansesak, og jeg har blitt mer og mer forsiktig med bruk av åpen ild. Helt klart pent med flammeherdete stenger, men styr unna "svartingene". Jeg liker både blonde og mørkere stenger, damer også for den del Det viktigste for meg er at stangbyggeren kan sine saker. Har ingen betenkeligheter med å kjøpe mørke stenger av en stangbygger som mestrer kunsten med flammeherding, jfr min Parabolic 76 bygget av Anderberg. Det samme gjelder for blonde stenger, disse er herdet med varme i en eller annen variant av ovn. Også her må selvfølgelig stangbyggeren kunne sine saker, det gjør vel ofte velrenomerte stangbyggere. Man oppnår vel ikke et godt renomè på slurv og tilfeldigheter Kunnskap er makt, heter det. Kombineres det i tillegg med lang erfaring, så burde det borge for kvalitet. Dette er vel litt off topic, men skitt au. Det er et dokumentert faktum at bambus har et "knekkpunkt" når det gjelder temperatur. Noen stangbyggere bokstavelig talt svir stokken, slik at den blir tilnærmet helt svart (se f eks videoen med W Cattanach). Dette innebærer at spenstfibre utsettes for ukontrollert varme. En form for risikosport som i hvert fall jeg ikke vil anbefale. Wane Cattanach sin fremgangsmåte høres vel drastisk ut ja Vil man ha en karbonpinne, så er det vel best å ikke starte med utgangspunk i en bambusstokk Alle materialer og grunnstoffer har vel sine begrensinger, det beste er vel å velge den gyldne middelvei. Evt. ikke overskride materialenes tåleevne.

Jeg synes fargen ser fin ut. Eneste stangbrudd jeg kjenner til på mine stenger var på en skikkelig nøttebrun dame. Bambus og varme er en balansesak, og jeg har blitt mer og mer forsiktig med bruk av åpen ild. Helt klart pent med flammeherdete stenger, men styr unna "svartingene". Jeg liker både blonde og mørkere stenger, damer også for den del Det viktigste for meg er at stangbyggeren kan sine saker. Har ingen betenkeligheter med å kjøpe mørke stenger av en stangbygger som mestrer kunsten med flammeherding, jfr min Parabolic 76 bygget av Anderberg. Det samme gjelder for blonde stenger, disse er herdet med varme i en eller annen variant av ovn. Også her må selvfølgelig stangbyggeren kunne sine saker, det gjør vel ofte velrenomerte stangbyggere. Man oppnår vel ikke et godt renomè på slurv og tilfeldigheter Kunnskap er makt, heter det. Kombineres det i tillegg med lang erfaring, så burde det borge for kvalitet.