Bestefaren min og faren min hadde meg ofte med ut for å fiske med " bånnsingle " ett blylodd festet til en grov ståltråd med innfesting til fiskesene. Ut fra denne festet vi en liten spinner. Blyloddet var festet til en nylonsnor. Vi fisket fra båt, og bestefar rodde i mange timer. Vi senket blyloddet til det tok bunnen og dro litt opp igjen. Så fort blyloddet kom i kontakt med bunnen heiste vi litt opp. På denne måten ungikk vi å sette fast, samtidig som vi visste hvor langt over bunnen vi fisket til en hver tid. Vi fikk masse fisk på denne måten, og dette tente fiskeinteressen. Faren min snakket alltid om hvor morro det skulle vært å kunne kaste med flue. Han tok seg aldri råd til å kjøpe fluestang, men bygde om gamle meitestenger i glassfiber ( teleskop ). Her loddet han på ringer med seneføringer og kjøpte fluesene på hel rull. Like tykk hele veien he he... Snelle var gamle meitesneller. Jeg fant en av disse stengene her om dagen og måtte bare prøve litt på plenen. Den gikk no jæ...., sikker på at men kan kaste 50 meter he he he...
Jeg fikk aldri fisket flue med faren min da han desverre døde alt for tidlig. Jeg har ofte tenkt på dette, og fantasert over å kjøpe fluestang og snelle til ham og tatt ham med til noen av de gromplassene jeg nå har funnet. Tror ikke han var klar over hvor mange vann i nærområdet som huset stor ørret. Vi fikk aldri fisket sammen etter at jeg ble voksen, noe jeg ofte tenker på. Dette skapte nok min interesse for natur og fiske, men den som konkret fikk meg heltent på fluefiske er min gode venn og fiskekamerat John Arne Paulsen. Uten våre famlende første kast og våre flotte fisketurer sammen hadde nok interessen aldri fått utvikle seg til det den er nå. Profilerte personer jeg har truffet i bla. Renaelva har også påvirket kasting, fiske og fluevalg. Disse personer har bydd på seg selv, og sørget for at en usikker og famlende fluefisker har fått tro på at dette er ett fiske for alle.
Takk for at du startet denne tråden Ruffen. Det gjorde at jeg faktisk fikk tilbake noen gode minner