Fisk føler smerte

[Sjølvaste Harrkongen]

Hei Tore.

Ørreten har smertereseptorer og dertil hørende nervetråder i kjeften ja. Dette er undersøkt. Hørte Sneddon på en kongress i Glasgow nylig, der presenterte hun bla data om dette og bla. det du refererer til om regnbuørreter som gnir kjeften mot bunnen av bassenget.

 

 

 

 

Stemmer...er det antall nervetråder rindt/i ett området som utgjør hvor smertefullt det kan være? gir disse beskjed til hjernen?  fungere dette på en måte som slags følere?  

 

sorry for sikkert mange dumme spm, men er litt nysgjerrig på og forstå dette

[Sjølvaste Harrkongen]

det har her blitt tatt opp så mange ganger at det eneste jeg har å si er bla bla bla bla bla

 

 

Hadde blitt ett sinnsykt kjedelig forum om vi alle hadde kommet med sånne kommentarer igor....en nybegynner som lurer på noe feks....

 

att fisken føler smerte vet jeg har blitt snakket noe om...jaja...så det

 

her lurer ingen på noen ting da min gode mann

 

her er det viss bare ønskelig å starte enda en tråd om ting som har blitt diskutert like mye som C&R.... (det er bare å se på innleg nr 1)

 

lurer ingen på noen ting her?

 

 

whatever...det er bare og drite i og delta i en tråd om man føler man gjentar seg selv det eller er lei, enkelt og grei

[Igor Soldo]

det har her blitt tatt opp så mange ganger at det eneste jeg har å si er bla bla bla bla bla

 

 

Hadde blitt ett sinnsykt kjedelig forum om vi alle hadde kommet med sånne kommentarer igor....en nybegynner som lurer på noe feks....

 

att fisken føler smerte vet jeg har blitt snakket noe om...jaja...så det

 

her lurer ingen på noen ting da min gode mann

 

her er det viss bare ønskelig å starte enda en tråd om ting som har blitt diskutert like mye som C&R.... (det er bare å se på innleg nr 1)

 

lurer ingen på noen ting her?

 

 

whatever...det er bare og drite i og delta i en tråd om man føler man gjentar seg selv det eller er lei, enkelt og grei

 

trådstarter lurer på ingenting.....

 

for å finne mer om fisk og smerte er det bare å søke i formuet

[Sjølvaste Harrkongen]

det har her blitt tatt opp så mange ganger at det eneste jeg har å si er bla bla bla bla bla

 

 

Hadde blitt ett sinnsykt kjedelig forum om vi alle hadde kommet med sånne kommentarer igor....en nybegynner som lurer på noe feks....

 

att fisken føler smerte vet jeg har blitt snakket noe om...jaja...så det

 

her lurer ingen på noen ting da min gode mann

 

her er det viss bare ønskelig å starte enda en tråd om ting som har blitt diskutert like mye som C&R.... (det er bare å se på innleg nr 1)

 

lurer ingen på noen ting her?

 

 

whatever...det er bare og drite i og delta i en tråd om man føler man gjentar seg selv det eller er lei, enkelt og grei

 

trådstarter lurer på ingenting.....

 

for å finne mer om fisk og smerte er det bare å søke i formuet

 

 

nei men har fått meg til og lure litt...og prøve og forstå litt mere:)

[Igor Soldo]

joa, ok å vill vite mer.

 

MEN da MÅ man lese avhandlingen til ho kjerrniga, fordi den linken som er lagt ut er ikke verd å tørke seg bak med (hvis man skriver den ut )

 

det den linken gir oss er så lite at det er ingenting å diskutere.

 

men jeg skal høre med lise om hun kan finne hele saken så man får lest den

[Andreas L]

Tettheten av smertereseptorer (kalles nociceptorer) har sikkert betydelse for hvor lett smerte utløses i et område.

Fra nociceptorene går det nervetråder fra munnen til "lavere" deler i hjernen, deretter kobles det om flere ganger før signalet når hjernebarken og smerten blir bevisst oppfattet (dvs. dyret føler smerte).

 

[Andreas L]

 

MEN da MÅ man lese avhandlingen til ho kjerrniga, fordi den linken som er lagt ut er ikke verd å tørke seg bak med (hvis man skriver den ut )

 

det den linken gir oss er så lite at det er ingenting å diskutere.

 

 

"If one accepts that animals experience some kind of suffering when they are injured, then it is inevitable that a fox during a hunt, or a fish during angling, is going to have some form of pain inflicted upon it. The question then is, does the hunter’s or angler’s enjoyment outweigh the cost to the animal?

There may be other factors to consider. If the fish is eaten after being caught, for example, do the nutritional benefits make a difference? "

Er dette noe å diskutere da Igor ;D

 

 

[Gjest Terje Refsahl]

Spørsmålet om fisk føler smerte eller ei er i grunn ikke spesiellt interessant for det er vel rimelig god grunn til å anta at den gjør det.

Spørsmålet blir vel heller hva skal vi gjøre med det?

 

Jeg antar at fisken føler smerte mens jeg står å smiler og koser meg glugg i hjel mens ørreten desperat ruser rundt for å frigjøre seg fra kroken.

JA, jeg synes det er vanvittig gøy å kjøre stor ørret og det gir meg enormt mye å lure en ørret til å ta flua mi. Direkte moro er det, hvor kynisk det enn måtte høres ut.

Er jeg rett og slett en kynisk fluefisker? Bedriver jeg dyreplageri? Mangler jeg respekt for fisken? Burde jeg rett og slett slutte med det her fordi det er en pest og plage for fisken?

Det er umulig å ikke tenke igjennom etiske sider ved det vi holder på med. Det er åpenbart at de aller fleste av oss bedriver fluefiske for vår egen skyld og ikke

for fiskens ve og vel. Vi fisker vel ikke med kroker fordi vi bryr oss så jævla mye om fisken, da hadde vi strengt tatt ikke fiska i det hele tatt etter mitt syn. Kom heller ikke her med tullprat om at det er forskjell på stangfiske avhengig av c&r eller kakking. Jeg er overbevist om at den som fisker med stang etter ørret eller annen fisk gjør det fordi de synes det er gøy og en herlig avkopling fra hverdagen uavhenging om man kakker eller setter ut fisken igjen.

Tar man livet av fisken for å være human og ikke leke med`n så bruk garn eller noe annet. En krok er en krok uansett hvilke planer du har for fisken når den er landet og smerten er akkurat den samme for fisken om man skal kakke`n eller sette den tilbake.

 

Av og til må jeg innrømme at jeg sliter med de etiske sidene ved fluefiske og jakten på ørreten. Desverre er det slik at det å lure en ørret til å ta flua mi er en så sterk drivkraft at jeg tvinges til å legge til side de etiske spørmålene som dukker opp i kjølevannet av det jeg holder på med. Fluefiske fyller sjela mi med så mye positivt at jeg ikke klarer å se på ørreten som noe jeg burde la vær å jakte på. Jeg burde kanskje gjøre det i større grad, men vil heller ikke bidra til å gi en ørret menneskelige egenskaper i forhold til smerte og andre ting.

Vi mennesker har holdt på med stangfiske i årevis og vi kommer antakelig til å holde på med dette i mange år til. Skal vi det er vi nødt til å definere ørret og annen fisk som noe som står veldig langt under oss på stigen. Tror ikke vi har noe annet valg, vi må rett og slett si til oss selv at vi gjør dette for vår egen forlystelses skyld......at vi liker å lure ørret til å ta våre fluer og at det gir et kick og at det er vanvittig moro. Så ærlige må vi være, og samtidig vite at ørreten ikke synes at det er like gøy som oss.

Det har vel egentlig alltid vært sånn at vår livskvalitet alltid har gått på bekostning av andre individers livskvalitet......... og da blir det vel sånn at jeg heller ser at vår livskvalitet går på bekostning av fisken i elva og dyra i skauen enn at vår livskvalitet går utover andre mennesker........ selv om det desverre er slik at vår livskvalitet ofte går utover andre mennesker, og det synes jeg er langt værre enn at jeg går på ørretjakt med fluestang

 

Terje!

[Andreas L]

Spørsmålet om fisk føler smerte eller ei er i grunn ikke spesiellt interessant for det er vel rimelig god grunn til å anta at den gjør det.

 

Det er umulig å ikke tenke igjennom etiske sider ved det vi holder på med.

 

Terje!

 

Meget bra innlegg Terje.

Ad setning 1: Dette er faktisk ganske interessant for de av oss som jobber med dyr og smerte ;D

Ad setning 2: Nettopp fordi denne forskningen skaper debatten og får oss (noen av oss) til å tenke en gang ekstra er den interessant og viktig. Den dagen dyrevernere og andre gærninger vil forby sportsfiske er det smart av oss å være velinformerte. Kommentarer som blablabla og liknende hjelper fint lite da.

 

[Sjølvaste Harrkongen]

Bra innlegg ja terje

 

Ja andreas det vil komme en del forskrifter basert på denne forskningen, da spørsmålet om fisken også skal bli behandlet på lik linje som andre dyr

 

og mange bruker dette som ett argument mot c&r...kanskje ikke så dumt og komme med noen fakta og "ekspert" uttalelser for og forsvare dette også

 

men garn terje det er fyfy i mine øyne...da mange fisk blir pint ihjel før de tar opp garnet

 

 

  Siste pressemeldinger

Ørret traumer setter sportsfiskere på kroken?

30 april 2003

 

 

Kan fisk føle smerte? Dette er et spørsmål som har plaget fiskere og dyrs rettigheter aktivister både i de senere år. Forskning av et team av forskere fra the Roslin Institute og University of Edinburgh å bli publisert i en kommende Proceedings B, en lærd tidsskrift utgitt av Royal Society, synes å gi svaret: "ja". Dette er første bevis som indikerer smerte persepsjon i fisk. Det har tidligere vært etablert som fugler og pattedyr er i stand til å oppleve smerte.

 

Denne undersøkelsen ble foretatt på regnbueørret og viser at ikke bare er der for nervesystemet reseptorer i hodet av fisken som reagerer på skadelige stimuli, men at bruken av korttidsvirkende helsefarlige stoffer produsere dyp atferdsmessige og fysiologiske endringer i fisk over en lengre perioden sammenlignbare med det som observeres i høyere pattedyr. Dette indikerer, forskerne tror, at fisk kan oppfatte smerte.

 

Nervøs reaksjon

Tilstedeværelsen av nociceptors - reseptorer som reagerer fortrinnsvis til vev skadelige stimuli - i regnbueørret ble fastsatt ved bruk av elektrofysiologiske opptak. Neural aktivitet ble registrert i forberedt, bedøvet fisk mens mekaniske, termiske og kjemiske stimuli ble anvendt på hodet. "Vi fant 58 reseptorer lokalisert på ansikt og hode av regnbueørret som svarte på minst ett av stimuli, sier Dr. Lynne Sneddon som ledet forskningen ved Roslin Institute og jobber nå ved University of Liverpool. "22 av disse kan klassifiseres som nociceptors i at de svarte på mekanisk trykk og ble stimulert ved oppvarming over 40 º C. Av disse 18 reseptorer også reagert kjemisk stimulering og kan defineres som polymodal nociceptors."

 

Den polymodal nociceptors funnet i ørret er de første som finnes i fisk og har liknende egenskaper til de man finner i amfibier, fugler og pattedyr, inkludert mennesker. "Receptor diameter, termisk terskler og mekanisk respons ble funnet å være like de målt i høyere virveldyr grupper, forklarer Dr. Sneddon. "Men mekaniske terskler var lavere enn i for eksempel menneskelig hud. Dette kan skyldes lettere skadet natur fiskeskinn. Terskelen for mekanisk stimulering synes å være lik som for pattedyr øye nociceptors."

 

 

Nociception ikke nok

Men demonstrasjon av nociception, er påvisning av helsefarlige, vev skadelige stimuli, i alle slags dyr ikke nok til å bevise smerte oppfatning. Nociception kan noen ganger være ledsaget av en refleks reaksjon som tilbaketrekning. For å demonstrere smerte oppfatning er det nødvendig å vise at dyrets atferd er negativt påvirket av en potensielt smertefull opplevelse og disse atferdsendringer er ikke enkel refleks svar. Derfor atferdsmessige responsen på stimuli i fisk ble også undersøkt.

 

Bee venom eller eddiksyre ble injisert i munnen av noen ørret, mens andre fisk ble injisert med saltvannsoppløsning eller bare håndteres å danne kontroll grupper. All fisken hadde tidligere vært betinget å mate på fôring ring i tanken deres hvor de var samlet for håndtering og / eller injeksjon.

 

"Anomale atferd ble stilt av ørret utsatt for bee venom og eddiksyre, sier Dr. Sneddon. "Fish demonstrert 'rock' bevegelse, påfallende lik den slags bevegelse sett i stresset høyere virveldyr som pattedyr, og ørret injisert med eddiksyre ble også observert å gni leppene på grus i karet sitt og på tanken veggene. Disse ikke synes å være refleks svar. "

 

Syren og bee venom injisert fisk tok også nesten tre ganger lenger å fortsette fôringen aktivitet sammenlignet med saltvann og håndtering kontroll grupper. Tiden for å fortsette fôringen ikke reduksjon i eksperimenter med fisk conditioned å fø på 'mykere' mat.

 

Hook line og søkke

"Vår forskning demonstrerer nociception og tyder på at helsefarlige stimulering i regnbueørret har ugunstige atferdsmessige og fysiologiske effekter. Dette oppfyller kriteriene for dyret smerte, avslutter Dr. Sneddon. "Tidligere arbeid på fisk har sett på elasmobranch familien, som Stingrays og primitive virveldyr som niøye. Disse studiene har ikke helt viser tilstedeværelse av nociceptors. Vi mener at vår studie er det første arbeidet med fisk av teleost familie og resultatene kan representere et evolusjonært divergens mellom teleost og elasmobranch overleveringslinjer. "

 

 

[Andreas L]

spørsmålet om fisken også skal bli behandlet på lik linje som andre dyr

 

Det kan i så fall bli interessant, spesielt for oppdrettsnæringen i Norge. Spørs om laks fortsatt er like billig på Rimi da?

[Gjest Pål Andersen]

SYNTES å gi er starten på artikkelen.-.-.- MAO ingen nye "beviser" ifht. tidligere forskning. Populistisk dyrevern svada.....

[Andreas L]

SYNTES å gi er starten på artikkelen.-.-.- MAO ingen nye "beviser" ifht. tidligere forskning. Populistisk dyrevern svada.....

Hæ

[Sjølvaste Harrkongen]

spørsmålet om fisken også skal bli behandlet på lik linje som andre dyr

 

Det kan i så fall bli interessant, spesielt for oppdrettsnæringen i Norge. Spørs om laks fortsatt er like billig på Rimi da?

 

Ja med tanke på oppdretsnæringen kan dette bli innteressant ja

[Kjetil_H]

Spørsmålet er vel egentlig ikke hvorvidt fisken føler smerte, men derimot graden av lidelse den påføres. For å komme med en digresjon rundt dette, hadde jeg festa en tunfiskkrok i kjeften til Tore og dratt ham etter meg ville han neppe kommet med voldsomme utras nedover gata, men ville nok derimot fulgt pent etter... Nå kan man alltids si at fisken kjemper en dødskamp, men det tviler jeg at den er bevisst på. Det kan jo også hende at intelligensen er for lav til at fisken unngår å utsette segselv for unødig smerte, men jeg tror den ville skjønt poenget av erfaring etter etpar utras, og fulgt pent med inn dersom smerteterskel kunne sammenliknes med den hos et menneske.

 

Kjetil

[Sjølvaste Harrkongen]

Spørsmålet er vel egentlig ikke hvorvidt fisken føler smerte, men derimot graden av lidelse den påføres. For å komme med en digresjon rundt dette, hadde jeg festa en tunfiskkrok i kjeften til Tore og dratt ham etter meg ville han neppe kommet med voldsomme utras nedover gata, men ville nok derimot fulgt pent etter... Nå kan man alltids si at fisken kjemper en dødskamp, men det tviler jeg at den er bevisst på. Det kan jo også hende at intelligensen er for lav til at fisken unngår å utsette segselv for unødig smerte, men jeg tror den ville skjønt poenget av erfaring etter etpar utras, og fulgt pent med inn dersom smerteterskel kunne sammenliknes med den hos et menneske.

 

Kjetil

 

Ja som sagt er det det jeg er nysgjerrig på...hvor vondt det er og bli kroka og så vinsja inn..

 

og forklaringen på hvorfor den stritter imot så mye som den gjør feks...

 

vi kan nok ikke sammenligne oss sjøl alt for mye når det gjelder dette...fisken er jo dum som ett spett...eller er det påvist att den er dum som ett spett? hehe

 

 

M

 

 

[Andreas L]

hadde jeg festa en tunfiskkrok i kjeften til Tore og dratt ham etter meg ville han neppe kommet med voldsomme utras nedover gata, men ville nok derimot fulgt pent etter...

 

Hehe, ja det er kanskje sant. Hadde du festet samme kroken i leppa på en hest så hadde den nok rast nedover gata. Tror reaksjonen på denne kroken er ganske artsavhengig gitt..........

 

[marbakken]

Det er ikke humant å la en fisk sitte et døgn i et garn, alle tarmene imploderer osv

 

[Sjølvaste Harrkongen]

Sittet og søkt og lest litt mere  

 

Do fisk føle smerte?

 

Av Dr. James D. Rose, University of Wyoming

Do fisk, som mennesker, oppleve smerte og lidelse? Folk holder svært ulike oppfatninger om dette spørsmålet. Noen vil tro at hvis fisken reagerer på stimuli som vil forårsake en person til å føle smerte at fisken må også føle smerte. Andre antar at fisk er altfor forskjellige fra mennesker for saken å være av bekymring. Mange vet ikke helt hva du mener om saken. Neuroscience forskning har avklart de nevrologiske og psykologiske prosesser som forårsaker opplevelsen av smerte, slik at vi kan løse dette spørsmålet fra en stor base av faktiske opplysninger.

 

Smerter er en psykologisk opplevelse som er atskilt fra BEHAVIORAL reaksjoner på skadelig stimuli

 

 Det har blitt veldig tydelig på at smerten er en psykologisk opplevelse med både perseptuelle aspekt og en følelsesmessig aspekt. Den perseptuelle aspektet forteller oss at vi har blitt skadet, i likhet med den første følelsen når du treffer tommelen med en hammer. Det emosjonelle aspektet er atskilt som i den lidelse som følger etter at vi først klar over treffer våre tommelen. Men ikke skadelig stimuli ikke alltid fører til opplevelsen av smerte. Tenk på en tur til tannlegen.  Når en tannlege injiserer lokal bedøvelse i din kjeve å blokkere nerve conduction, noen av tennene dine og en del av munnen føles nummen. Når en tann er da boret, den sensoriske nervecellene i tannen som normalt ville utløse smerte er fortsatt spent, men nerve block hindrer aktivitet i disse reseptorene blir sendt til hjernen, slik at smerte er ikke filt.  I tillegg er en persons behavioral reaksjon på smerte skille fra smerter erfaring. Vi ser dette skillet når en person utholder smerte uten å vise noen form for ubehag. På den annen side, folk noen ganger reagerer behaviorally til skade uten å føle noen opplevelse av smerte eller lidelse. Denne typen skille mellom adferdsproblemer og psykiske reaksjoner på skaden resultater fra visse former for skade av hjernen og ryggmargen. Fordi opplevelsen av smerte er atskilt fra atferdsdata respons på skade, begrepet nociception brukes til å referere til deteksjon av skade av nervesystemet (som kan eller ikke kan føre til smerte).  Skadelig stimuli som vanligvis fører til smerte opplevelse kalles nociceptive stimuli. Begrepet smerte bør bare brukes til å referere til den ubehagelige psykologiske erfaringer som kan følge fra en nociceptive stimuli.

 

REAKSJONER TIL SKADE er tilstede i alle former for DYRELIV MEN disse reaksjonene betyr ikke at smerter oppleves-Det er ikke nødvendig FOR ET NOCICEPTIVE stimulans til BE bevisst EXEPERIENCED FOR A Behavioral REAKSJON å skje

 

Hos mennesker er reaksjoner på nociceptive stimuli vanligvis forbundet med følelser av smerte. Følgelig mennesker ofte anta at reaksjoner fra dyr til nociceptive stimuli gjør at disse dyrene opplever lignende smerter. I virkeligheten reaksjoner nociceptive stimuli er beskyttende responser som kan oppstå i livsformer som er i stand til å oppfatte smerte. Evnen til å oppdage og reagere på nociceptive stimuli er en utbredt karakteristisk for dyreliv. Encellede skapningene som en ameba vil bevege seg bort fra irriterende kjemiske eller mekaniske stimuli. Disse reaksjonene er automatiske og fordi ameba ikke har et nervesystem, det har ingen mulighet til å faktisk forstand stimulans som forårsaker sin reaksjon, eller å føle smerte. Det er mange andre virvelløse organismer (dyr uten ryggbein) som også reagerer på nociceptive stimuli, men med noe mer komplekse mønstre for rømning enn en ameba. For eksempel sjøstjerner har et primitivt nervesystem som forbinder sensoriske reseptorer oppdage skadelig stimuli med muskelceller som forårsaker bevegelser, slik at sjøstjerner å sakte bevege seg bort fra en nociceptive stimuli. Det sjøstjerner og nervesystemet har bare et lite antall nerveceller. Den har ingen hjerne, slik som ameba, dets reaksjoner ikke er veldig presise og komplekse, og det kan ikke erfaring i veien for mennesker, de stimuli som utløser dens reaksjoner. Dermed trenger beskyttende reaksjoner ikke krever svært komplekse nervesystem og kan forekomme i dyr ute av stand til å oppfatte, er at det å være klar over, at stimuli som forårsaker slike reaksjoner.

 

IN virveldyr, reaksjoner på skadelig stimuli styres av ryggmargen og hjernestammen

 

Virveldyr generelt har mer komplekse nervesystem enn virvelløse dyr og virveldyr har en klart utviklet hjerne. Denne hjernen mottar informasjon fra ryggmargen om nociceptive stimuli som kontakt med kroppsoverflaten. Arbeide sammen med ryggmargen genererer, hjernen raske, samordnede tiltak som får organismen til å unnslippe disse stimuli. Disse genereres automatisk svar er tilbaketrekking av de stimuleres kroppsdel, kjempende, bevegelse og i enkelte dyr, vocalizations. Alle disse svarene er generert av lavere nivåer av nervesystemet, inkludert hjernestammen og ryggmargen.

 

Menneskelige eksistens IS CEREBRALLY-dominerte-en fisk eksistens er hjernestammen dominert

 

Menneskelige eksistens er dominert av funksjoner av massivt utviklet cerebrale hemisfærer. Fiskene har bare primitive cerebrale hemisfærer og deres eksistens er dominert av hjernestammen funksjoner. Hjernen til virveldyr dyr varierer sterkt i strukturelle og funksjonelle kompleksitet. Kaldblodige dyr, som fisk, frosker, salamandere, øgler og slanger, har enklere hjerner enn varmblodige virveldyr, fugler og pattedyr.  Fisk har de enkleste typer hjerne, av alle virveldyr, mens mennesker har det mest komplekse hjernen av alle arter. Alle pattedyr har utvidet cerebrale hemisfærer som er hovedsakelig et ytre lag av neocortex. Bevisst forhold til opplevelser, følelser og smerte hos mennesker er avhengig av våre massivt utbygde neocortex og andre spesialiserte hjernen regionene i cerebrale hemisfærer. Hvis cerebrale hemisfærer av et menneske er ødelagt, en komatøs, vegetativ tilstand resultater. Fisk, derimot har svært små cerebrale hemisfærer som mangler neocortex. Hvis cerebrale hemisfærer av en fisk er ødelagt, er fiskens atferd helt normalt, fordi den enkle adferd som en fisk er i stand (inkludert alle sine reaksjoner til nociceptive stimuli) avhenger hovedsakelig på hjernestammen og ryggmargen. Dermed er en menneskelig eksistens dominert av cerebrale hemisfærer, men en fisk er en hjernestammen-dominert organisme.

 

Evnen til å oppfatte og være oppmerksom på sensoriske stimuli, i stedet for bare å reagere på slike stimuli krever en kompleks hjerne. Hos mennesker er det cerebrale hemisfærer, spesielt i neocortex, den funksjonelle systemet som tillater oss å være oppmerksom på sensoriske stimuli.  Dersom cortex av den menneskelige hjernen er skadet eller gjort dysfunksjonelle, mister vi vår bevissthet om følelser.  For eksempel skade av den visuelle delen av cortex fører til blindhet, selv om syn-relaterte sensorisk aktivitet fremdeles skjer i subkortikale deler av hjernen. Hvis neocortex er mye skadet vi miste vår evne til å være klar over vår eksistens generelt. Dette tap av bevissthet skjer til tross for det faktum at nivåene av nervesystemet under cerebrale hemisfærer kan hjernestammen og ryggmargen, fortsatt fungerer og behandle signaler fra sensoriske stimuli, inkludert skadelig stimuli. I en fisk, "ser" er utført av hjernestammen og skjer automatisk uten bevissthet. Derfor er en fisk visuelle oppførsel ganske vanlig hvis de små cerebrale hemisfærer er fjernet, men et menneske er blind dersom den visuelle cortex regionen i cerebrale hemisfærer er ødelagt. Dette er fordi vår visuelle oppførsel avhenger i stor grad på bevisst forhold til visuelle opplevelser.

 

På tross av vår unawareness av hjernestammen funksjoner, i hjernestammen og ryggmargen inneholder programmer som vi har kontroll over flere automatiske behavioral funksjoner. Smiling og latter, vocalizations, holde vår balanse, pusting, svelging og sove er alle prosesser som er generert av disse lavere, hjernestammen og ryggmargen programmer.

 

FISH IKKE HAR hjernens utvikling som er nødvendig for den psykologiske opplevelsen av smerte eller andre typer av oppmerksomhet

 

Opplevelsen av smerte, avhenger av funksjonene i vår komplekse, forstørret cerebrale hemisfærer. Den ubehagelige følelsesmessige aspektet av smerte er generert av spesifikke regioner av den menneskelige cerebrale hemisfærer, spesielt i frontallappene. Den funksjonelle aktiviteten til disse frontal lobe regioner er nært knyttet til følelsesmessige aspekt av smerte hos mennesker og skader av disse hjernen regionene i mennesker eliminerer ubehagelig smerte. Disse regionene ikke finnes i en fisk hjernen. Derfor ikke en fisk ikke synes å ha nevrologiske kapasitet til å oppleve ubehagelige psykologiske aspekt av smerte. Dette punktet er spesielt viktig, fordi noen motstandere av fiske har hevdet at fisk er i stand til å føle smerte fordi noen av de lavere, subkortikal nervesystemet veier viktig for nociception finnes i fisk.  Tydeligvis dette argumentet har ingen gyldighet for uten den spesielle frontallappen områder som er vesentlige for smerte opplevelser, lavere pathways alene kan ikke produsere denne erfaringen. Den raske, velkoordinert flukt respons på en fisk til nociceptive stimuli genereres automatisk i hjernestammen og ryggmargen nivåer, men hvis en fisk hjernestammen og ryggmargen fungerer som et menneske (og det er svært sannsynlig at de gjør) er det ingen bevissthet om nevrale aktiviteten forekommende på disse nivåene.

 

Det kan argumenteres for at fisken har kapasitet til å generere den psykologiske opplevelsen av smerte ved en annen prosess enn den som forekommer i frontallappene av den menneskelige hjerne, men et slikt argument er uutholdelig. Kapasitet til å oppleve smerte, slik vi kjenner det, har krevd den massive utbyggingen av våre cerebrale hemisfærer, slik tildeling av et stort antall hjerneceller til oppgaven med bevisste opplevelse, inkludert følelsesmessige reaksjonen av smerte. Den lille er relativt enkelt fisk hjernen fullstendig viet til å regulere bare fungerer som en fisk er i stand. En fisk hjerne er enkel og effektiv, og i stand til kun et begrenset antall operasjoner, omtrent som en 1949 Volkswagen bil. Til sammenligning er den menneskelige hjerne er bygd på de samme grunnleggende plan som for en fisk, men med massive utvidelser og ekstra kapasitet. Den menneskelige hjerne er mer som en moderne luksus bil med firehjulsdrift, klimaanlegg, utslipp kontroller, elektronisk bensininnsprøytning, tyverisikring enheter og systemer datastyrt overvåking. Disse avgrensningene og flere funksjoner kan ikke eksistere uten store ekstra maskinvare. Den massive ytterligere nevrologiske maskinvare av den menneskelige hjerne halvkuler muliggjør den psykologiske dimensjonen av vår eksistens, inkludert smerte opplevelse.

 

Det er også store forskjeller mellom pattedyr i graden av kompleksitet cerebral halvkule utvikling, særlig innenfor frontallappene. Hjernen på rov pattedyr er vanligvis større og mer komplekse enn hjernen på sitt bytte. For eksempel hjernen av sau og hjort har en brøkdel av frontallappen massen som er tilstede hos mennesker, noe som gjør det sannsynlig at den slags psykologisk opplevelse av disse dyrene, inkludert smerte, er ganske forskjellig fra menneskelig erfaring.

 

 

Når en fisk er hektet av en sportsfisker, svarer det vanligvis med raskt svømmende oppførsel som synes å være en flytur respons. Human observatører noen ganger tolker dette flyet respons til å være en reaksjon på smerte, som om fisken var i stand til samme type smerte erfaring som menneske. Fra tidligere forklaring, bør det være klart at fisken adferd er et resultat av hjernestammen og ryggmargen mønstre av aktivitet som automatisk skapte ved stimulering av å bli hekta, men at fisk ikke har hjernen systemer er nødvendig for å oppleve smerte.  Det er svært viktig å merke seg at flukten svarene på en hekta fisk er vesentlig forskjellige fra svar på en fisk blir forfulgt av en synlig rovdyr eller en fisk som har blitt skremt av vibrasjoner i vannet. Disse visuelle og vibratory stimuli ikke aktiverer nociceptive typer sensoriske nevroner så flyet svar ikke kan skyldes aktivering av smerte-utløser nevrale systemer. I stedet disse flight respons av fisk er en generell reaksjon på mange typer potensielt truende stimuli og kan ikke tas for å representere en reaksjon på smerte. Også disse flukt svarene er neppe reflekterer frykt fordi hjernen regionene kjent for å være ansvarlig for opplevelsen av frykt, som inkluderer noen av de samme regionene nødvendig for følelsesmessige aspekt av smerte, er ikke tilstede i en fisk hjernen. I stedet disse svarene er ganske enkelt beskyttende reaksjoner på et bredt spekter av stimuli knyttet til rovdyr eller andre trusler, som en fisk automatisk og raskt svarer.

 

Selv om fisken ikke har kapasitet til å oppleve mennesker som smerte eller lidelse, deres reaksjoner til nociceptive stimuli eller fange er fremdeles viktig fordi disse reaksjonene omfatter utskillelsen av stresshormoner.  Disse stresshormoner kan ha uønskede helsemessige effekter på fisk hvis de skilles ut i store mengder over lang tid.  Derfor er det viktig når praktiserer catch-og-slipp fiske å observere vanligvis anbefalte prosedyrene ved landing en fisk før den er utslitt og returnere det til vannet raskt.

 

Fakta om de nevrologiske prosessene som skaper smerte gjør det svært usannsynlig at fisk opplever følelsesmessig nød og lidelse av smerte. Dermed trenger de sliter på en fisk ikke betegne lidelsen når fisken er beslaglagt i talons en fiskeørn, når den er fortært mens de fortsatt i live av en Kodiak bjørn, eller når den er fanget av en fisker.

 

[Kjell Meiningen]

Ikke etter at jeg har slått den i hue  .

 

kjell

[AAL]

Selvfølgelig føler fisken smerte.

 

Og ja, vi plager fisken med det vi driver på med. Men fin hobby likevel!

[kurt floer]

e du sikker på d, e det bevist noen steder? eller e det bare noen miljøforkjempere sier.

[Gjest Pål Andersen]

SYNTES å gi er starten på artikkelen.-.-.- MAO ingen nye "beviser" ifht. tidligere forskning. Populistisk dyrevern svada.....

 

Første avsnitt, andre linje-til venstre...

[Tørrbjørn]

En ørret med en stor flue i leppa oppfører seg ofte snillere enn en ørret med en liten flue i leppa.

Det samme gjelder hvor i munnen kroken sitter. Mener bestemt at jeg har merket forskjell på dette. Mulig jeg hadde solstikk og for høy promille, når jeg tenkte på dette.

[Ruffen]

En ørret med en stor flue i leppa oppfører seg ofte snillere enn en ørret med en liten flue i leppa.

Det samme gjelder hvor i munnen kroken sitter. Mener bestemt at jeg har merket forskjell på dette. Mulig jeg hadde solstikk og for høy promille, når jeg tenkte på dette.

For ikke å snakke om hvis du kroker den i tunga.