Størrelse, kodeknekking eller opplevelsen?

[Marius N]

Brukt litt hjernekapasitet den siste tiden (på jobb) på hva som er hovedriverne for meg når jeg er ute og fisker. Har da sett litt på hvordan det hele startet og hvilken rettning mitt fiske har tatt. Som sikkert mange andre startet mitt fiske med isopor dupp og mark i en liten elv etter små ørret. Snittvekten lå på 200 gram og det var mange av dem. Fluefiske kom etterhvert og så tok fattern meg med på laksefiske, det tror  jeg endret mye for min del - fikk ikke en dritt på lang tid men å se de store fiskene kjempe seg oppover elven fasinerte meg noe sykt.

De siste årene fisker jeg utelukkende i sjøen og etter laks. Hender at jeg tar en og annen tur etter ørreten men det blir mer og mer sjeldent, får rett og slett ikke det samme kicket av det som de to andre "grenene". For meg er den prosentvise sjansen til å få noe stort blitt viktigere og viktigere for at opplevelsen og driven skal bli topp. Kombinerer man dette med kodeknekking blir det for meg den ultimate opplevelse, dette gir laksefiske meg men jeg får helt ærlig ikke det samme kicket av ørretfiske lenger. Godt mulig jeg er en ræva ørretfisker men når sansynligheten for å lande en 2kg + ørret er så forsvinnende liten mister jeg mye motivasjon. Man kan selvsagt kompensere meg lettere utstyr men er ikke det samme synes jeg... 500g fisk er og blir 500g...

Er jo ekstremt mange ørretfiskere her på forumet og mitt spørsmål er hva er det som driver dere til å offre utalige timer langs elv og vann der trofet og drømmen ikke større enn en middels stor Torsk som man får som bi-fangst i sjøen? Ikke meningen å provosere her, Ørretfiske er uten tvil det fiske som gir de fineste naturopplevelsene men for meg er faktisk selve fisket (det å fange fisk og gjerne stor fisk) det som står i sentrum.

Synspunkter?

Mitt spørsmål er egentlig

[Jørgen Korstad]

Jeg fisker både laks og ørret. Mest tid bruker jeg med tørrflua etter ørret, men syns fiske etter storlaks også er knall...

For meg er det en miks av størrelse på fisken, kodeknekkinga og opplevelsen som gjør meg til den fluefiskeren jeg er... Jeg skal ikke benekte at størrelsen på ørreten har mye å si. Fisker kun i vann/vassdrag med stor mulighet for stor fisk... Der kaster ikke fisken seg over alt som kommer flytende, og en må faktisk knekke koden for å få noe til å bøye stanga... I tillegg vil jeg gjerne fiske uten å konkurrere med andre fluefiskere. Trenger ikke være langt unna vei, men gjerne langt unna andre fiskere...

Konklusjon: Jeg fisker etter stor fisk unna folk, som gjerne er litt vanskelige...

Storlaksen får jeg uansett...

[Sjølvaste Harrkongen]

Ser den att når storlaksen, på det 500ente kastet endelig kaster seg over lakseflua og ruser ut så 2håndsen bøyer seg ned i korken sikkert er ganske så porno....

Men det og denge og denge og denge  i timesvis,eller dager på en laks/oppdretslaks som egentlig ikke er der for og spise men for og ha seg litt...ikke noe for meg...

når den endelig tar, hvilke kode har man knekt? fargekoden ?

en 2kilos er stort i ei ørretelv...i de mest populære elvene er jo dette blitt ganske mulig ...og det på¨tørrflue, en imitasjon av det som klekker der og da , vaket...head&tail, der øretten vinker med halen til deg når den går ned igjen...og flytet..

Det er det man sitter 7mnd,knasker antideps og snorter lykkepiller hele vinteren for  

Har vel litt med hvor man vokser opp hen....og heldigvis er ikke alle like og liker det samme  

[André_Brµn]

Hvis man skal se på 'fiskestørrelse' som et løsrevet element fra hele greia (noe jeg ikke tror du gjør altså, men bare som et eksempel) så ville jeg heller ha fisket håbrann med svenskepilk, torsk på Sørøya eller hval eller noe sånn

Men spøk til side. Fiskestørrelse er relativt. Og jeg fisker heller ikke laks. Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg er helt sikker på at jeg - hver gang - hadde blitt mye gladere av en 2 kilos ørret, enn om jeg tok en 10 kilos laks. Eller 20 kilos laks for den del. Garantert   Men det innser jeg at er meg, og jeg respekterer selvsagt også de som synes stor laks er big fun. Streamerfiske etter laks er sikkert moro når man liker det, men det er nok ikke min greie. Jeg tror ikke engang "flytestreamer"/"tørrfluefiske-etter-laks" hadde gjort noen forskjell heller. Stor harr og ørret derimot? Er min greie. Og det er det jeg og mine fiskebrødre synes er moro.

Men tilbake til overskriften din: "Størrelse, kodeknekking eller opplevelsen" som du gled litt ifra i innlegget ditt - så treffer du jo innertier med nettopp overskriften, for min del: Det er størrelsen (på både insektene og fisken   ), kodeknekkingen og opplevelsen som gjør greia med ørret- og harrfisket. Så du treffer godt i hva vi liker.

Jeg har skrevet litt om dette her, og det er jo bare cool at vi har litt forskjellig smak: http://www.thetroutbum.com/no/fluefiske/artikler/1-filosofi.html

Laks? Eller ørret og harr? Tja, vi fisker jo for å ha det moro alle mann, så hva vi finner moro er ikke så viktig egentlig 

[Dead Drift]

Men spøk til side. Fiskestørrelse er relativt. Og jeg fisker heller ikke laks. Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg er helt sikker på at jeg - hver gang - hadde blitt mye gladere av en 2 kilos ørret, enn om jeg tok en 10 kilos laks. Eller 20 kilos laks for den del. Garantert   Men det innser jeg at er meg, og jeg respekterer selvsagt også de som synes stor laks er big fun. Streamerfiske etter laks er sikkert moro når man liker det, men det er nok ikke min greie. Jeg tror ikke engang "flytestreamer"/"tørrfluefiske-etter-laks" hadde gjort noen forskjell heller. Stor harr og ørret derimot? Er min greie. Og det er det jeg og mine fiskebrødre synes er moro.

Det er bare fordi du ikke har prøvd imitasjonsfiske etter beitende laks, som f.eks. svømmer rundt og sippvaker på myggpupper

Jeg lover deg at det er ganske spennende å dead drifte vårflueklekkere over steady head & tail vakende (beitende) laks, særlig når man f.eks. bruker en spagettimyk firer, tynn fortom og elva/bekken er glassklar Du ville likt det, Andrè!

Hvorfor det var så vanskelig å få han til å ta? Jo, han var f*** meg selektiv på myggpupper! Laksen?!?? Ja, laksen...

Forøvrig er jeg selvfølgelig enig med tidligere skribenter om at helhetsopplevelsen er det man jakter etter. Derfor synes jeg kanskje et lettere spørsmål å besvare kunne vært: Hvordan ville din perfekte fisketur vært?

I mine våteste drømmer er det alltid et element av smerte. Jeg bør helst slite meg frem til destinasjonen, og den må være langt fra folk. Forøvrig bør det helst være ei elv jeg fisker i, og den bør fortrinnsvis være relativt stilleflytende. I tillegg bør det være et helvetes innsektsliv der. Bortsett fra knott. Den lille djevelen finnes heldigvis ikke akkurat i det området. I elva mi så går det en del feite, smarte og gromme ørreter. Disse er ikke lette å lure, og blir fort skremt dersom man driter seg ut. De er altså temmelig vanskelige å komme på talefot med, slik at hver fisk man tar blir en liten triumf i seg selv. Samtidig får man alltid nye sjanser, fordi det er akkurat nok fisk i denne hemmelige lureelva, som (selvfølgelig) nesten bare jeg vet om. Når jeg vandrer langs bredden, så har jeg alltid god tid. Jeg har ingenting å rekke, og ingen som forventer at jeg skal komme hjem på et visst tidspunkt. Klokka ligger igjen hjemme, og mobildekning er et fremmedord.

Omtrent sånn starter min historie om hva jeg søker etter med mitt fluefiske...

[Marius N]

Mulig jeg skreiv meg litt bort i innlegget mitt (kommer sikkert gjøre det nå også ) men det jeg synes er interesant er hva en Ørret/harrfisker legger i kodeknekking? Jeg kan nada om insekter, fisker endten med maur eller mygg hvis jeg fisker etter ørret. Harr har jeg fisket 2 ganger og da var det superpuppan som gjaldt. Er fullt klar over at horisonten er mye videre enn som så men hva legger man i begrepet kodeknekking?

Andrè; hvorfor er Ørret/harr din greie? Edit, så hva du skrev på siden din men hvorfor får en erfaren laksefisker 9 av 10 ganger mer fisk enn en nybegynner uansett sted hvis det ikke har noe med å tilpasse seg naturen/laksen/miljøet? Jeg er ikke erfaren men har fisket mye med særlig en som har tatt mye laks i mange elver og etter de turene har jeg også begynt å få mer fisk, kan selvfølgelig være tilfeldig...

Når det gjelder størrelse er det ikke antall kilo som er det viktigste (men altid morro å perse) det er heller fighten som teller! En 5 kilos laks kan gi deg en vesentlig morsommere fight enn en på 7-8. Luftige svev, utras, villskap osv. Dypvannsfiske er vel som du antydet en helt annen sport, fluekastingen og presentasjonen er en viktig del av helheten for meg. Å klikke over en knapp å slippe ut 456 m med dakron for så å vente på hogget er ikke min greie selv om du kan få stooor fisk eller hval (som er et pattedyr og da blir det kanskje jakt vi snakker om?!).

En digresjon er at ofte en hardnakka innsektfisker beskriver laksefiske som monotont og ensidig (streamerfiske?) og skal vel ikke si noe på at mange kanskje gjør laksefiske ensidig men for meg handler alt om variasjon, fluer, størrelser dybder, fart, vinkling osv. For og være helt ærlig så ser jeg ikke den store forskjellen på de to fiskeartene (ihvertfall ikke hvis vi snakker om elvefiske). Største forskjellen slik jeg ser det er naturopplevelsen som jeg synes småfisk-fisket helt klart har mer å by på på mange områder enn laksefiske. Jeg tror jo en dyktig ørretfisker vil bli en jævlig dyktig laksefisker hvis han er utholden nok det samme med en laksefisker hvis han klarer å tilegne seg kunnskapen om hva det måtte være som gjør en god ørretfisker allikevel er man så forskjelige?

[Sjølvaste Harrkongen]

Men spøk til side. Fiskestørrelse er relativt. Og jeg fisker heller ikke laks. Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg er helt sikker på at jeg - hver gang - hadde blitt mye gladere av en 2 kilos ørret, enn om jeg tok en 10 kilos laks. Eller 20 kilos laks for den del. Garantert   Men det innser jeg at er meg, og jeg respekterer selvsagt også de som synes stor laks er big fun. Streamerfiske etter laks er sikkert moro når man liker det, men det er nok ikke min greie. Jeg tror ikke engang "flytestreamer"/"tørrfluefiske-etter-laks" hadde gjort noen forskjell heller. Stor harr og ørret derimot? Er min greie. Og det er det jeg og mine fiskebrødre synes er moro.

Det er bare fordi du ikke har prøvd imitasjonsfiske etter beitende laks, som f.eks. svømmer rundt og sippvaker på myggpupper

Jeg lover deg at det er ganske spennende å dead drifte vårflueklekkere over steady head & tail vakende (beitende) laks, særlig når man f.eks. bruker en spagettimyk firer, tynn fortom og elva/bekken er glassklar Du ville likt det, Andrè!

Hvorfor det var så vanskelig å få han til å ta? Jo, han var f*** meg selektiv på myggpupper! Laksen?!?? Ja, laksen...

Forøvrig er jeg selvfølgelig enig med tidligere skribenter om at helhetsopplevelsen er det man jakter etter. Derfor synes jeg kanskje et lettere spørsmål å besvare kunne vært: Hvordan ville din perfekte fisketur vært?

I mine våteste drømmer er det alltid et element av smerte. Jeg bør helst slite meg frem til destinasjonen, og den må være langt fra folk. Forøvrig bør det helst være ei elv jeg fisker i, og den bør fortrinnsvis være relativt stilleflytende. I tillegg bør det være et helvetes innsektsliv der. Bortsett fra knott. Den lille djevelen finnes heldigvis ikke akkurat i det området. I elva mi så går det en del feite, smarte og gromme ørreter. Disse er ikke lette å lure, og blir fort skremt dersom man driter seg ut. De er altså temmelig vanskelige å lure, og hver fisk man tar blir en liten triumf i seg selv. Samtidig får man alltid nye sjanser, fordi det er akkurat nok fisk i denne hemmelige lureelva som nesten bare jeg vet om. Når jeg vandrer langs bredden, så har jeg alltid god tid. Jeg har ingenting å rekke, og ingen som forventer at jeg skal komme hjem på et visst tidspunkt. Klokka ligger igjen hjemme, og mobildekning er et fremmedord.

Omtrent sånn starter min historie om hva jeg søker etter med mitt fluefiske...

Nå snakker vi     da kunne jeg fisket laks også  

[Dead Drift]

Ja, det blir plutselig en helt annen og mer forståelig greie...

[Sjølvaste Harrkongen]

Yes

[Gjest Unknown User]

Må si meg enig i Brun sitt svar; "Størrelse, kodeknekking eller opplevelsen". Litt av alle de. Men jeg må legge til en dimensjon til størrelse. I fjor når jeg var på Hardangervidda så opplevde jeg at noen av de sprekeste ørretene ikke var de største. De var ikke på mer enn 500-700 gr, men for et krutt de hadde i halen. Etter å ha spottet fisk, prøvd å finne ut av hva de tar etter (og jo det har betydning hva man serverer), TAKE, och så smeller det i andre enden. Det er sprekheten som er greia. Jeg har fått fisk på 3 kg som ikke er langt nær så sprek som fisk på 2 kg.

Selve kodeknekkingen er nok så tilfredstillende i seg. Vi var i Tisleia i helgen. Opplevde et treigt fiske, men med ganske god aktivitet. Jobbet på noen steady vakere. Ikke stor fisk, men fisk å jobbe på. Man ser etter et mønster. Tilnærmingen til vannet og plassen er lugn. Man super inn naturen og stemningen gjennom nese og øyne. Stillheten tar over og det vokser opp et vakum mellom deg og fisken. Litt som en Kung-Fu standoff. Du har servert x-antall forskjellige fluer i forskjellig dimensjon. Fisken slutter å vake. Du tar en pause og lar den få litt ro. Den starter sine rutiner for tredje gang og du jobber enda forsiktigere. Flytet er enda bedre enn forrige beste flyt. Alt utenom et markørområde rundt fluen slutter å opphøre. Du er vektløs. Ingen smerte etter mange timers knotende. Den såre halsen er som olivenolje. PANG! Ørreten gikk opp akkurat der den holdt seg hele dagen, og i mange dager før. Det var en klekkende døgnis i krok 16 som fristet. Kastet etter sitter en til på den samme fluen. Da føler du det. Du har knekkt koden! Det er hur tilfredstillende som helst. Det sammen med en sprek fisk alene ved et vann, en elv eller på fjellet. Usikker på om noe er bedre!

Jeg har ikke tenkt å argumentere mot laksefiskere. Jeg har mer eller mindre null erfaring. Jeg vet at jeg kunne blitt en sucker for det, og det skyldes alene adrenalinet. Jeg syns at gutta i Frontside Fly har fanget det på en ekselent måte i klippet "Frontside Salmon": http://www.frontsidefly.com/?p=601. Det er bare å nyte! (Men det er noe kjedelig over det der jævla maset om sort flue om natten).

[Marius N]

Swede: Var det du mente at 5-700 grammerne var sprekere enn 750-850grammerne:)

Nei det var slemt! Skjønner hva du mener og er helt enig i mange tilfeller men opplevde i år en 15 kilo+ sette fart, helvete det gikk unna. Sånt kan ikke sammenlignes med en 5-6kilos uansett hvor galematias de er... Tviler også på at man kan kompensere utstyret så langt ned at man får den følelsen av maktesløshet'!

Skål

[Gjest Unknown User]

Haha. Marius, ikke begynn med det brune. Du skal opp om få timer og jobbe med sortfluen i mørke. Lykke til med helden!

[Rodswinger]

Swede: Var det du mente at 5-700 grammerne var sprekere enn 750-850grammerne:)

Nei det var slemt! Skjønner hva du mener og er helt enig i mange tilfeller men opplevde i år en 15 kilo+ sette fart, helvete det gikk unna. Sånt kan ikke sammenlignes med en 5-6kilos uansett hvor galematias de er... Tviler også på at man kan kompensere utstyret så langt ned at man får den følelsen av maktesløshet'!

Skål

Ta deg en tur i Randselva !

_{(Så får du se hva en 6-kilos kan gjøre med to-håndsen din.For ikke å snakke om en 15-kilos.)}

[Marius N]

Randselva? Der fisker de ørret med tohånds og tubefluer! Da snakker vi!