Gå til innhold

sjø ørret i os


Glenn Sörvik

Anbefalte innlegg

Et desverre vanlig problem etterhvert. Opplevde det samme i fjor da vi fisket sjøørret ganske tidlig lengre ute i en fjord der det renner ei elv ut. Gikk mye laks og ørret i fjorden, men de kom seg ikke ut pga lusbeltet lengre utover i systemet rett og slett stoppet fisken i å passere!! Et trist syn.

Er det samme i år, mye fisk som ikke kommer seg videre utover.  :-\

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Tsssss kjøpt og betalt.  >:( En forsker som kommer med konklusjoner basert på og kikke på fisken når han snorkler???? et enkelt salinometer ville vel slått fast saltinholdet i fjorden på null komma niks.  At auren søker til søtere vann på vintern, er jo en naturlig prosess som skjer hele vintern igjennom.  Når det er kaldt i vannet søker fisken til et område der saltinnholdet i sjøen er tilsvarende som det er naturlig i auren dvs 7 promille saltinnhold. tviler på at det kommer uttynnet saltvann ut av Oselva.........  >:(

Hvis hans konklusjoner hadde vært riktig, så hadde det stått fisk i alle elveos rundt om hele vintern, og det kan man jo ikke akkurat si at det er...

Kjøpt og betalt, ingen tvil >:(

edit: trykkleif, skal aldri skrive meldinger tidlig på morran mer ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sendte en forespørsel til Unilabs og:

Hei.

Leste på tv2 at dere hadde gjort en undersøkelse i forbindelse med sjøørret som stod i Oselven tidligere i vinter.

Foreligger det noen forskningsrapport på dette?

Hvem var det som var oppdragsgiver til undersøkelsen?

Håper du kan besvare disse spørsmålene.

Mvh Nils

Og svaret var:

Angående undersøkelser av sjøaure ved utløpet av Osvassdraget den

13.02.2012

Med bakgrunn i observasjoner av et stort antall sjøaure i overflaten og

bekymring for at dette skyldtes angrep fra lakselus gjennomførte Uni Miljø

den 13.02. undersøkelser i området. Det ble snorklet gjentatte ganger på

strekningen fra utløpet av Oselva til nedstrøms brua. Det var generelt dårlige

forhold for observasjoner pga. dårlig sikt. Til tross for dårlig sikt ble det

observert flere stimer med sjøaure på strekningen. Sjøauren oppholdt seg i

den øverste halvmeteren av vannsøyla. Utover visuelle observasjoner ble det

benyttet garn for å samle inn sjøaure fra en av de typiske stimene. Disse ble

samlet inn rett oppstrøms brua. Et utvalg på 36 sjøaure ble undersøkt. Disse

varierte i lengde fra 23 til 38 cm, og i vekt fra ca 100 til 500 gram. Det var bare

en av disse 36 sjøaurene som hadde lus på seg (denne hadde 14 fastsittende

chalimuslarver). Ved måling av salinitet viste det seg at saltvannet hadde en

saltholdighet på 30 promille og temperatur på 4 grader, mens overflatesjiktet

med brakkvann hadde en saltholdighet på ca 3-9 promille og en temperatur på

ca 2 grader. Observasjonene gjenspeiler høyst sannsynlig at sjøauren aktivt

unngår det salte vannet og oppsøker det mindre salte overflatesjiktet. Dette

er trolig et resultat av at sjøauren ved lave temperaturen kan ha problemer

med saltreguleringen i fult sjøvann og derfor oppsøker brakkvannet hvor det

er mye enklere å regulere saltbalansen. Med bakgrunn i disse resultatene,

dvs. lav forekomst av lus og en klar saltgradient, konkluderes det med at

hovedårsaken til at sjøauren stimer i overflatelaget er at den aktivt oppsøker

brakkvannslaget som ligger over saltvannet for å regulere saltbalansen.

Det ble også observert sjøaure med pigmentskader og disse stammer

sannsynligvis fra luseangrep. Imidlertid utgjør disse en relativt liten andel av

sjøauren i område og det er derfor ikke luseangrep som er årsaken til de

tallrike stimene med sjøaure. Imidlertid tilsier funnet av lus på den ene

undersøkte sjøauren, og de observerte sjøaurene med pigmentskader, at

lakselus er en potensiell trussel for sjøauren i området.

Lengst oppstrøms, ved utløpet av Oselva ble det observert i overkant av seksti

villaks. Dette var utgytt villaks, såkalte vinterstøinger, som senere vil vandre ut

i sjøen for sitt andre sjøopphold. I tillegg ble det observert en oppdrettslaks,

to rømte regnbueaurer og 12 sjøaurer > 1 kg. De fleste av disse sjøaurene og

de to regnbueaurene hadde pigmentendringer som høyst sannsynlig skyldes

angrep fra lakselus. Imidlertid ble ikke disse fiskene samlet inn og denne

konklusjonen er derfor basert på vurderinger gjort under snorklingen og ved

senere analyse av filmopptak gjort under snorklingen.

Mvh Bjørn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...