Lurv, og andre eksotiske fiskearter på flue.

[Dryflyfool]

Først og fremst må jeg passe på å gratulere alle fluefiskenerder med Dagen.

Selveste Frigjøringsdagen.

Dagen da Roald Amundsen gikk på tvers over Grønland for å møte Harald Hårfagre og samle Norge til et distrikt, samt kaste ut svenskene. Etterpå gikk de som alle vet sammen til frisøren og fikk ordnet opp i all uregjerlig hårvekst.

Derav Snorresagaen "Hair".

Nok om det.

Det jeg egentlig vil diskutere her, er hvilket enormt antall temmelig ukjente fiskearter som egentlig finnes. Samt at det er usedvanlig mange av disse som lar seg lure av ei flue.

Jeg begynner med å nevne de jeg har lurt.

Dette kan, med innspill fra flere, bli et oppslagsverk på linje med NAF Veibok. Men altså for fluefiskere.

-Lurv: En liten luring. Kan på grunn av størrelsen forveksles med Tobis, men er ikke engang i samme familie.

Min første og eneste tok jeg ved superhurtig inntrekk av flua "Perkele!/Den finske sinnaflua".

Grunnen til fluevalget var at Lurv var observert i ganske store antall helt oppe i Ivalo. Ryktene gikk på at den faktisk kan kravle seg over det meste, og angripe selv beitende kuer.

Derfor skjønte jeg at Nesodden var stedet, og at nevnte flue var saliggjørende.

Det var litt av en fight! Og da mener jeg -litt.

-Brugdesnapper: Dette er en jækel jeg måtte slite fælt med. Den viser seg i stimer på opptil èn, og kan skremme livskiten av de fleste...brugder. Flua jeg tok den på, var en "Brugdepopper".

Jeg kan hilse å si(Vil forøvrig hilse til min mor!)at det var et slit å dra inn det enorme isoporflaket med påmalt hai!

Men det ga resultat. Jeg tok hele stimen på en gang.

-Slimsild: En sleip sak. Den elger seg innpå flua som en forbigått alenemor på 40. Bare dunker litt bortpå, og så sluker den hele greia rett ned før du aner ordet av det.

Mitt eksemplar var snaue 65 kilo. Her anbefaler jeg asbesthansker med knudrer under håndtering.

Flua var forøvrig "Fetinntekt-Deciever"

-Trøndermalle: I motsetning til torsken har den ikke skjegg, men en slags bartelignende sak foran.

Bak gjellene og til midten, er fisken dekket av et skinnlignende lag.

Jeg tok mitt eksemplar med den kjente "Rai-rai-levvalivet"-flua på vinkelslipt krok nr. 2.007874.

Blir spennende å se andre erfaringer.

Sånn ellers må jeg berømme Damens venninde, som inviterte vårs til "Champagne-frokost" kl. 08.00 i dag.

Det møtte pogher meg 30-40 pers. Et glimrende påfunn!

Ble en fjong dag!

 

   

 

[.JB]

Gal mann du.   Fisker bare ørret, og en harr en gang i blant. Men det hender at jeg kroker både Pinus sylvestris, Picea abies, Betula nana og ikke minst store mengder Salix. Praktiserer C&R, men det hender at kroken sitter så godt at jeg må gå litt drastisk til verks. Alltid like kjedelig.  

[Robban]

[Robin Fjellhammer]

HAHAHAHAHA 

[Demir Ligonja]

mmmoose

[Børge]

Du glemte grøftepurka som er å finne i små dammer rundt i Hadeland. Husker under krigen at dette var det eneste vi hadde å spise på når kampene stod på som verst rundt Gran. De var et hellvette å få på kroken, for de hadde blitt selektive på tyske håndgranater! Vi måtte altså, for å få mat, få tak i granatene tyskerne kastet og demontere dem før de smalt, tømme ut kruttet og knyte på en krok i str 6/0. Et hellvette å kaste disse granatfluene... Tror det var Lars som lærte meg kasteteknikken får å få beistene ut de 120 meterne som krevdes. Ja det var tider.

[EirikF]

Ikke glem Tampongmakrell, en kløktig liten djevel som tyr til kamuflasjeteknikk og bakholdangrep for å fete seg opp på Nitelvas karpearter. Nærkontakt med denne kan man høre mer om her: http://www.radionova.no/artikkel/rett-i-treet-episode-1 

[Vidar Steimler]

Sneiprøye!

http://www.engerdal-fjellstyre.no/images/fiske/Magnus%20L%20-%20mageinnhold%20r%C3%B8ye%20dok.jpg

Foretrekker Lucky Strike

[BjørnH]

Og for ikke å snakke om de skumle vandretrærne.De sniker seg innpå deg når du skal ta bakslengen

[Lars Vegas]

De fleste har hørt om rakfisken, men den delvis ukjente halvbroren vakfisken har jeg enda til gode å kroke. Den er riktignok ikke eksotisk. Faktisk eksisterer vakfisken i de fleste vann og vassdrag, men tar med denne munnløse frekkasen da den har til vane for å rullevake over flua. Ja faktisk ofte å plaskvake hvorpå man umiddelbart setter tilslaget uten nytte... Makan til frekkas!