Fiske med leptophlebia-nymfer

[Rodswinger]

Så går det jo an å prøve denne når marginataen er på vei mot land.

Denne har funket bra i kaldt tidlig vann og trekker de andre nymfene greit ned.Fisker også alene og bør prøves langsmed myrkantene i tjerna i Nordmarka,Jørn.

Beste størrelse har vist seg å være #14,men kan bindes større også.Juster størrelsen ved å rive av i marabouhalen.

Tungstenhodene er fra 2-2,8mm og det må ikke være jigg-krok.

Nederst på siden.

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=15984.60

[.JB]

Takk for kjempeinnlegg, Willy! Kunnskapsrikt og inspirerende.

[Rodswinger]

Takk Jørn.

Får ikke fisket under sånne forhold på østlandet for tiden.

Men,jeg "er" der.....innimellom.

Det kan jeg love.Og filmene du lagde fra tidligfiske i marka var smørekrem for "hjemmelengselen" som jeg nesten aldri har akkurat da det foregår.Da er jeg opptatt med godt synkende buzzere og forberedelser til ny Ekso-sessong.

Men,andre tider har jeg denne hjemmelengselen,og kanskje ender jeg opp på østlandet igjen,og da......stakkars fisk !

Eller meg,som kanskje må fryse på myrene igjen. :-\

[.JB]

Takk, Willy. Hyggelig å høre. Selv om det i år ble utenlandstur og greier, så er det rart med: Tanken på de første turene i marka får det til å krible hvert år. Gleder meg allerede. Ikke de største fiskene, men det gjør faktisk ingen ting. Det er fine opplevelser uansett, og fisket er tricky. Det er ikke bare å gå plukke 3-500 grammere, heldigvis. 

[knut]

Flott innlegg Willy,veldig inspirerende

Mange fine innspill som skal prøves når lepto'n ruler

[Gjest Pål Andersen]

Må vel innom her jeg også,siden leptofisket opptar meg mye,og er selve startknappen til en ofte lang kalasperiode i Ekso.

Sjøl lager jeg vespertinaen med en egen blanding som jeg kaller leptoblandingen(selull,oppossum+++),alt i en "leptobrun" farge kjørt sammen i kaffekvern.

Binder enten i løkke eller splittet tråd,og rufser opp bakkroppen så den blir gjennomskinnelig og bredere enn thorax.

Testet også Rune's mønster,og det er minst like bra,men mindre solid enn mine rufsefluer.

http://www.fluefiskesiden.no/index.php?option=com_content&view=article&id=51:leptonymfa&catid=34:dognfluer&Itemid=59

Denne kan du godt lage i # 16  

Bruker flere metoder i Ekso.

"Vanlig" elvefiske i sakte god strøm med tversoverkast og mending,inntrekk med påfølgende slakk(vanskelig å se "takes")og litt fresing i svingen.

Har da gått over til to fluer,hvorav jeg nesten utelukkende bruker en tungsenfortynget en som "dropper",den mer naturlige,men mindre fortynede(litt bly i thorax) henger på slep en halv til en meter bak.

Raske,små vibrasjoner i stangtoppen er endel av inntrekket.

En intermidiate/glassline har også funket bra,men pga mange gruntområder bruker jeg mest flyt,tynn fortom og tungstenhode bringer fluene ned.

Annen metode som jeg har brukt i enda stillere og veldig grunne områder er faktisk å henge en tørr lepto i enden og en nesten ufortynget nymfe som dropper.Grunnt og grunnt,fisken stiger glatt etpar meter opp for å ta den lille nymfa,tørrflua fanger også noen.Lager litt bevegelse ved å trekke inn litt fortere enn bare å holde kontakt med fluene.

Du ser ikke nymfa når den har blitt våt,men du ser at fisken tar!

I kremstrekka,med langsomtflytende,blanke(hvis vindstille)strekker bruker vi nesten utelukkende en litt tyngre nymfe av den naturlige sorten(som Rune's over her),som Helge nevnte,under en tørrflue(mikrodun,André   ).Ca en til halvannen meter under får nymfa sveve fritt i vannmassene,og har lurt fisk på 60cm+ på limpinnen.Svært sjelden napp på inntrekk her.

I stille vann bruker jeg flere metoder på inntrekk: Handtwist,vanlig inntrekk og Gary Borgers stripteasemetode:Litt lange,rolige drag med vibrasjoner i stangtuppen.

Men,jeg tar alltid med stoppene.

Levende nymfer svømmer ved å klappe bena innunder thorax og svømmer med disse typiske nymfebevegelser.Innimellom hviler de litt,og da sprer du ut hale og bein.Denne typiske hvileposituren er kanskje det viktigste vi har,og fisken kjenner den godt igjen.

Derfor binder jeg alltid noen av nymfene med hackelet pekende rett ut(bruker hane om jeg må)for dette er givende og litt elektrisk,fordi man ser det så godt på fortom/snørespiss når fisken tar.

Ellers har vel de fleste av oss opplevd så kompakte leptoklekkinger at fisken liksom aldri kommer igang,men fortsetter på feks. mygg.

Veldig bra innlegg

[Dead Drift]

Under tunge vespertina-klekkinger i stilleflytende elv, så fisker jeg skremmende ofte med en særdeles tynt dresset flytenymfe (krok 14-15).

Vi snakker liten, pistrete hale, svart bindetråd som abdomen, en puslete thorax av svart cdc-dubbing, og en transparent liten foamklump som vingesekk. Flua fiskes både dead drift og med bevegelse, og jeg synes at det varierer hva fisken foretrekker, uvisst av hvilken årsak. Det mest negative med denne flua er at, til tross for at den henger i (eller ihvertfall i nærheten av) overflaten, så er den klin umulig å se på lengre enn 8-10 meters avstand.

Denne flua har berget mange ørretturer for meg når fisken er hekta på vespertina. Det herlige med flua er at den er så stakkarslig og uunseelig, at mange som kikker i flueboksen min ikke engang stopper opp og vurderer denne som et sikkerstikk. Den blir antakelig avskrevet som en flue som har blitt spist på av litt for skarpe ørret-tenner, hva vet jeg?!??

Når marginataen klekker, så synes jeg ting er enklere. Da er det mer som funker, og jeg foretrekker ofte mer visuelle imitasjoner.