Gå til innhold

knut

Medlem NFF - Standard
  • Innlegg

    502
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    31

knut vant dagen sist 10. november 2023

knut hadde mest likt innhold!

Nylige profilbesøk

3 089 profilvisninger

knut sine prestasjoner

Proficient

Proficient (10/14)

  • Posting Machine
  • Dedicated
  • Conversation Starter
  • Collaborator
  • First Post

Nylige merker

374

Nettsamfunnsomdømme

  1. Siste turen var i går og det vaket faktisk midt på formiddagen men det ga seg raskt. Når vi pakket sammen så begynte det å vake igjen, ganske typisk😞 Det var en del av disse store tovingene, også på vannet.
  2. Ja, det er flest av de små tegene fisken har tatt. Antagelig flere av disse tilgjengelig enn de store. Siste turen var det også mer av stor høsthårmygg(endelig).
  3. Det har vært mange fine milde dager med sol som har trigget aktiviteten til ørreten i det siste oppe i skauen. Ikke har det vært noen overvekt av en type insekt som gjør fisken selektiv heller, så valg av flue var ikke noe problem. Prøvde alt fra CDC mygg via forskjellige vårfluer til maur og libeller. Alt ble tatt, til og med russeflue(som det ikke er noe av i år). Ørreten gikk tett på land og var proppet av alt mulig til og med mange teger. Fisken var veldig aktiv og med høy vanntemperatur i forhold til kalenderen og begynnelsen av oktober, var det skikkelig trøkk i ørreten. Fortsatt gode muligheter!
  4. Oppsummering av forsommerfisket i marka En isløsning som var en uke senere enn det seneste jeg har registrert tidligere på over 20 år fører til tankevirksomhet om svært sene døgnflueklekkinger, for ikke å snakke om mulige hetebølger. Klekketidspunktet for døgnfluene handler om lys og døgngrader for at forsommerens vakreste eventyr finner sted. Det tar tid å varme opp vannene og man skal ikke forhaste seg selv om varmen kommer sigende. Det er to døgnfluearter i stille vann som normalt gir gode opplevelser på forsommeren, L.vespertina og E.vulgata. De fleste har vel sine vulgatavann og brukt mye tid på disse, men har dere brukt like mye tid på å finne gode vespertinavann? Da mener jeg vann hvor det klekker godt i 2 hele uker. Dette står i sterk kontrast til mange vulgatavann hvor det klekker såpass lite på dagtid at spinnerfall på kvelden er eneste alternativ. Har man i tillegg varmebølge akkumuleres det ikke større mengder spinnere da det er gode betingelser nesten hver eneste kveld for egglegging. Har også opplevd vulgata spinnerfall tidlig på morgenen siste uka faktisk, for å gjøre frustrasjonen fullkommen. Kan også ta med at mange vann med vulgata har mer sparsomme klekkinger enn tidligere. Her er det stor forskjell fra 90-tallet og til dagens Nordmarka. Oppsummert har jeg de siste årene brukt mer og mer tid på vespertinaklekkingen og det er fasinerende at det klekker godt hver eneste dag. Eneste forskjellen er mengdene. Noen dager kan det være episke mengder hvor fisken nesten utelukkende tar oppstigende nymfer, og en og annen klekker unntatt tidlig formiddag og slutten av hver klekking. De dagene det klekker litt mindre er det dog mye lettere å få ørreten til å ta duns. Noen ganger duger krok 16, andre ganger må man over på krok 18. Klekkere fungerer også godt under slike forhold. Oppsummert har jeg har hatt stor glede av å lære meg disse vannene å kjenne bedre. I starten på vespertinaklekkingen er det ofte kun enkelte områder av hvert enkelt vann som duger. Dette er ofte sørvendte plasser som også er grunne. På nordvendte områder med høy granskog langs land og stigende terreng kan det ta nesten en uke ekstra før klekkingene tar av. I starten av klekkingene begynner de første døgnfluene å dukke opp i 12:30 tiden mens det senere kan starte allerede 08:30, spesielt på slike varme dager vi har hatt mange av den siste tiden. Som tidligere nevnt klekker det hver dag i 2 uker på de beste vannene mens andre vann har kun 3-4 dager før alt er over. Med andre ord er lokalkunnskapen og utallige turer med registrering det som er avgjørende for å finne disse vannene. Vespertinaen berger nok en sesong og nå er det bare å prøve ut de største og høyestliggende vannene i marka, eller reise opp mot fjellet, for igjen å stifte bekjentskap med de små myrdøgnfluene. God sommer og skitt fiske!
  5. knut

    Nitelva

    Ja, dette er riktig rapport. Det finnes også en rapport om biotopforbedrende tiltak bak nye skolen i Hakadal hvor vi har bidratt med opplysninger. Rapportene ligger også på vannområdets nettside Vannområde Leira - Nitelva - Elveliv
  6. Da ble det avslutning av årets fluesesong denne uka. Så kun ett vak så fokus ble på litt strømutsatte områder ved odder, smale sund og innløp/utløp. Røya liker seg på slike områder og avhengig av dybde går det i forskjellige vekter av kulehode nymfer agnet med maggot. Man kan også fiske i nærheten av røyevarpene(gyteplasser), men jeg lar gytefisken være i fred da det blir mindre og mindre røye mange steder i nærheten av Oslo og omegn. Jordsmonnet har begynt å avgi mer humus grunnet mindre sur nedbør og de fleste har vel registrert økt bruning av vannet under tregrensen. Røye blir spesielt skadelidende da den er avhengig av sikten for å finne mat. Jeg fetter inn spissen av fluelina og evnt. første delen av fortommen slik at jeg lettere ser de ivrige smånappene når nymfa svever rundt og jeg trekker sakte i fluesnøret. Artig fiske helt til stangringene fryser til🥶
  7. knut

    Hardangervidda

    2022 er Bibio Pomonae(russeflue) år og da er fjellet og Hardangervidda spesielt interessant. Bibio har 3 års syklus hvor 2019 var veldig beskjeden når det gjelder sverming. 2016 derimot var helt episk med tapeserte vannflater på vidda. Rett og slett for mye og fisken sluttet å vake. Spiste seg antagelig stappmett på synkende individer. Onsdag forrige uke bar det til fjells på vidda for å lete opp bibio, men vinden var ganske så hard og er det noe bibio ikke liker er det nettopp vind. Det gjelder da å finne vann med litt bratte solrike lekanter slik at bibio tør å ta til vingene. Allerede torsdag fant vi et slikt vann litt høyere i terrenget. Her svømte ørretene tett på land på en 100 m strekning, og de konkurrerte med å plukke de bibioene som havnet på vannet. Krystallklart og grunt vann gjorde det hele veldig visuelt og nærmest optimalt. De neste 2 dagene stilnet vinden og det dukket opp litt bibio rundt de fleste vannene , vel å merke de litt høyereliggende. Her var det bare å prøve ut forskjellige versjoner av bibio som jeg hadde med meg og alle fungerte. Fisken var ikke kresen og det er mest av den såkalte Rjukan typen ørret(rødbrun prikket) i dette området. Det ble noen fine fisker i et helt nydelig vær og vakker natur. Dessverre er det 3 år til neste bibiosverming på vidda.
  8. Nei, det er ikke over i Nordmarka. I de lavere områdene er det på hell, men drar du lenger innover og opp i høyden er det ikke startet enda mange steder. De største og dype sjøene innover er det perioden etter St.Hans og frem til midten av juli som gjelder. Dessverre kan vi se en trend mange steder som ikke er så bra. Det er sparsomme klekkinger av vulgata som er fellesnevneren og dette drar ikke opp de store fiskene. Holder akkurat nå på å sjekke ut de kalkholdige vannene i marka for å se om trenden er likedan her. Kunne være interessant å høre fra dere andre hvilken erfaring dere sitter igjen med, spesielt andre områder utenfor Nordmarka.
  9. Vespertina klekkingene har pågått ca 2 uker i Nordmarka så det er bare å flytte seg oppover i terrenget, slik at man kan henge med videre på forsommerens vakreste eventyr. I starten var det ikke snakk om å få fisk på duns , men etter hvert har det funka greit med krok 18. Noen dager har vært fantastiske med akkurat passe klekking. Da går det greit med duns. Blir det for mye klekking er det oppstigende nymfer, eller en liten klekker som fungerer. De første vulgatane er også observert, men fortsatt litt kaldt i vannet.
  10. Fortsatt mulig å finne ørret som vaker, men det er langt mellom de. Det blir mye gåing😉 Røya er det verre med så her var det bare å sette på ei lita nymfe(kulehode) og maggot. Rolig kasting så beholder vi maggot'n på kroken. Var nok siste turen dette tror jeg, og det er fint å få tøyd høstfisket litt.
  11. Nei, sesongen er definitivt ikke over! Litt mindre vaking for hver dag som går i og med at vann- og også lufttemperaturen krabber nedover. I går 10,5 grader i en solvendt stille vik og 9 grader i dag etter kuldegrader på morgenen og en svak sol. Midten av oktober pleier alltid å være et vendepunkt når det gjelder overflateaktivitet, men det er ingen grunn til å gi seg for det. Leter man finner vi alltid en og annen fisk som vaker, sjelden steady men en og annen gang. Fortsatt er det høsthårmyggen som ruler, men også litt maur, teger og diverse andre insekter er å se. Denne høsten har CDC myggen funket veldig godt da det har vært mer høsthårmygg enn på mange år i Nordmarka og på Romeriksåsen. Bare å komme seg ut🎣
  12. Tobis lever vel stort sett ute på de store sandbankene og ikke inne i fjæresteinene. De er avlange mens brisling og småsild er rundere i kroppsfasongen. Bildet til Truls ser ut til å vise dette selv om det er litt uskarpt. Kan også nevne at Runar K huket borti en byttefisk ved båten i går under fiske i indre Oslofjord, og dette var en ansjos. Ansjosen lever ofte sammen med brisling og småsild og varmere klima har gjort sitt til at den har blitt mer vanlig ved kysten siden midten av 90-tallet.
  13. Ja, sesongen er definitivt ikke over og vi er nå midt i Diptera perioden og vi snakker her om Høsthårmygg, både stor og liten utgave. Har også sett en annen lignende Diptera utgave som lever akvatisk(larve) i motsetning til hårmyggene, Disse popper opp fra grunne områder langs land og har gitt smygfisket en ny dimensjon. Selv i dag ettermiddag når det blåste godt fant jeg små grunne viker hvor det vaket godt, og ørreten lot seg ikke be to ganger. Ikke gi dere nå selv om det kan være vanskelig å finne dager med lite vind da de første høststormene har ankommet landet. Som sagt ettermiddag og tidlig kveld er de beste tidene selv om tidlig morgen også kan gi resultater.
  14. Tredje turen på fjellet, denne gangen Hardangervidda øst 1100-1200 moh. Klekket lite døgnfluer, men det var en del spinnere i lufta på morgenen, Vårfluene var også så smått på plass sammen med stankelben og mengder av fjellbloddråpesvermere. Hadde ikke imitasjon av disse cyanidholdige fargerike sommerfuglene, men forsvant gjorde de da de havnet på vannet. Summert opp så funket døgnfluer krok 14 og 16 best med vårfluer som nr.2. Også litt mygg på kvelden da 😉 Herlig på fjellet, bare å vandre innover med telt og det nødvendige i ryggsekken.
×
×
  • Opprett ny...