knut

Ja, det var en god start på sesongen, som nok også blir den siste på innsiden av Moss-Horten. Skal ta meg en tur selv før bommen går ned for de neste 10 årene. Båten skal også selges da det blir langt å reise fra Bestumkilen til Moss.

Helt enig RolvS, de har bidratt veldig positivt med å holde trykket oppe med hensyn til Vanndirektivets implementering i Sverige. Sverige har jo i tillegg også en egen sportsfiske organisasjon Sveriges Sportfiske- och Fiskevårdsförbund | Sportfiskarna, så de ligger langt foran oss her på berget.

Ja, vi får håpe at det finnes litt engasjement tilbake slik at aksjoner a la Mardøla og Alta kan oppstå igjen. Dog så er vi i en spesiell situasjon med krig, økt polarisering i samfunnet, og andre saker som oppdrettsnæringens herjinger, gruvedumping i fjordene og en totalt mislykket energipolitikk som kun fører med seg mer elendighet og tap av mer natur. Det er ikke mange lyspunkter i horisonten for å si det mildt. En quick fix finnes ikke så her må det jobbes langsiktig på bred front. Oppi det hele har vi ikke politiske partier som kan gjøre vei i vellinga så man blir rimelig oppgitt. Vi får engasjere oss mer å håpe det endrer seg før elvene og fisken er borte.

Hvis man skal få en endring på dette må folk engasjere seg. Vi kan snakke med politikere vi kjenner å støtte Naturvernforbundet, Sabima og andre organisasjoner som jobber aktivt med temaet. Det er også opprettet Elveforum i mange kommuner som eksempelvis Nittedal, hvor Tørrflua og undertegnede startet i 2019 sammen med andre interesserte. Vi har en sak meldt inn til miljøtilsynet i NVE om krav om minstevannføring forbi de 3 konsesjonsfrie kraftverkene i Nitelva, samt ventil som sørger for vann nedstrøms kraftverket ved utfall av stasjonen. Det tar tid å få gjennomslag da det er flere års ventetid hos NVE grunnet mange saker , bl.a. nye småkraftverk og vindkraftanlegg som må behandles. Her må det vises tålmodighet, men mange foreninger lykkes godt i å få på plass positive endringer for fisk, elvemusling, edelkreps og annet biologisk mangfold i vassdragene. Problemet er at vi er veldig trege i Norge og vi reagerer snart ikke på noen ting dessverre. Engasjement er i så måte et nøkkelord!

Ja, russervarme kan være en stor prøvelse. Det fikk denne sommerens fiskere virkelig merke. Jeg har endret reiseplaner 2 x grunnet varmebølger så det gjelder å planlegge godt å ha mulighet for avbestilling/endring av biletter.

Jeg har fisket mest på Laksefjordvidda og områdene rundt, Her er ørret-/røyefisket best fra første uka i juli og utover med mye døgnfluer. Myggen og ikke minst knotten er dog en utfordring på denne tiden. Mot slutten av juli og inn i august er vel trivselen for oss fiskere bedre og det er mengder av vårfluer og fortsatt en del døgnfluer. Været har dog stor betydning selv om jeg har fått både røye og ørret selv i hard nordavind. Det får jeg ikke til i Sør-Norge.

Du sier rundt Alta men hvor høyt ligger området du skal fiske? Begynnelsen av juni kan være slutten på isfisket høyt til fjells hvis snørik vinter.....

Siste turen var i går og det vaket faktisk midt på formiddagen men det ga seg raskt. Når vi pakket sammen så begynte det å vake igjen, ganske typisk😞 Det var en del av disse store tovingene, også på vannet.

Ja, det er flest av de små tegene fisken har tatt. Antagelig flere av disse tilgjengelig enn de store. Siste turen var det også mer av stor høsthårmygg(endelig).

Det har vært mange fine milde dager med sol som har trigget aktiviteten til ørreten i det siste oppe i skauen. Ikke har det vært noen overvekt av en type insekt som gjør fisken selektiv heller, så valg av flue var ikke noe problem. Prøvde alt fra CDC mygg via forskjellige vårfluer til maur og libeller. Alt ble tatt, til og med russeflue(som det ikke er noe av i år). Ørreten gikk tett på land og var proppet av alt mulig til og med mange teger. Fisken var veldig aktiv og med høy vanntemperatur i forhold til kalenderen og begynnelsen av oktober, var det skikkelig trøkk i ørreten. Fortsatt gode muligheter!

Det er tid for fjellfiske nå🎣

Oppsummering av forsommerfisket i marka En isløsning som var en uke senere enn det seneste jeg har registrert tidligere på over 20 år fører til tankevirksomhet om svært sene døgnflueklekkinger, for ikke å snakke om mulige hetebølger. Klekketidspunktet for døgnfluene handler om lys og døgngrader for at forsommerens vakreste eventyr finner sted. Det tar tid å varme opp vannene og man skal ikke forhaste seg selv om varmen kommer sigende. Det er to døgnfluearter i stille vann som normalt gir gode opplevelser på forsommeren, L.vespertina og E.vulgata. De fleste har vel sine vulgatavann og brukt mye tid på disse, men har dere brukt like mye tid på å finne gode vespertinavann? Da mener jeg vann hvor det klekker godt i 2 hele uker. Dette står i sterk kontrast til mange vulgatavann hvor det klekker såpass lite på dagtid at spinnerfall på kvelden er eneste alternativ. Har man i tillegg varmebølge akkumuleres det ikke større mengder spinnere da det er gode betingelser nesten hver eneste kveld for egglegging. Har også opplevd vulgata spinnerfall tidlig på morgenen siste uka faktisk, for å gjøre frustrasjonen fullkommen. Kan også ta med at mange vann med vulgata har mer sparsomme klekkinger enn tidligere. Her er det stor forskjell fra 90-tallet og til dagens Nordmarka. Oppsummert har jeg de siste årene brukt mer og mer tid på vespertinaklekkingen og det er fasinerende at det klekker godt hver eneste dag. Eneste forskjellen er mengdene. Noen dager kan det være episke mengder hvor fisken nesten utelukkende tar oppstigende nymfer, og en og annen klekker unntatt tidlig formiddag og slutten av hver klekking. De dagene det klekker litt mindre er det dog mye lettere å få ørreten til å ta duns. Noen ganger duger krok 16, andre ganger må man over på krok 18. Klekkere fungerer også godt under slike forhold. Oppsummert har jeg har hatt stor glede av å lære meg disse vannene å kjenne bedre. I starten på vespertinaklekkingen er det ofte kun enkelte områder av hvert enkelt vann som duger. Dette er ofte sørvendte plasser som også er grunne. På nordvendte områder med høy granskog langs land og stigende terreng kan det ta nesten en uke ekstra før klekkingene tar av. I starten av klekkingene begynner de første døgnfluene å dukke opp i 12:30 tiden mens det senere kan starte allerede 08:30, spesielt på slike varme dager vi har hatt mange av den siste tiden. Som tidligere nevnt klekker det hver dag i 2 uker på de beste vannene mens andre vann har kun 3-4 dager før alt er over. Med andre ord er lokalkunnskapen og utallige turer med registrering det som er avgjørende for å finne disse vannene. Vespertinaen berger nok en sesong og nå er det bare å prøve ut de største og høyestliggende vannene i marka, eller reise opp mot fjellet, for igjen å stifte bekjentskap med de små myrdøgnfluene. God sommer og skitt fiske!

Ja, dette er riktig rapport. Det finnes også en rapport om biotopforbedrende tiltak bak nye skolen i Hakadal hvor vi har bidratt med opplysninger. Rapportene ligger også på vannområdets nettside Vannområde Leira - Nitelva - Elveliv

Da ble det avslutning av årets fluesesong denne uka. Så kun ett vak så fokus ble på litt strømutsatte områder ved odder, smale sund og innløp/utløp. Røya liker seg på slike områder og avhengig av dybde går det i forskjellige vekter av kulehode nymfer agnet med maggot. Man kan også fiske i nærheten av røyevarpene(gyteplasser), men jeg lar gytefisken være i fred da det blir mindre og mindre røye mange steder i nærheten av Oslo og omegn. Jordsmonnet har begynt å avgi mer humus grunnet mindre sur nedbør og de fleste har vel registrert økt bruning av vannet under tregrensen. Røye blir spesielt skadelidende da den er avhengig av sikten for å finne mat. Jeg fetter inn spissen av fluelina og evnt. første delen av fortommen slik at jeg lettere ser de ivrige smånappene når nymfa svever rundt og jeg trekker sakte i fluesnøret. Artig fiske helt til stangringene fryser til🥶

2022 er Bibio Pomonae(russeflue) år og da er fjellet og Hardangervidda spesielt interessant. Bibio har 3 års syklus hvor 2019 var veldig beskjeden når det gjelder sverming. 2016 derimot var helt episk med tapeserte vannflater på vidda. Rett og slett for mye og fisken sluttet å vake. Spiste seg antagelig stappmett på synkende individer. Onsdag forrige uke bar det til fjells på vidda for å lete opp bibio, men vinden var ganske så hard og er det noe bibio ikke liker er det nettopp vind. Det gjelder da å finne vann med litt bratte solrike lekanter slik at bibio tør å ta til vingene. Allerede torsdag fant vi et slikt vann litt høyere i terrenget. Her svømte ørretene tett på land på en 100 m strekning, og de konkurrerte med å plukke de bibioene som havnet på vannet. Krystallklart og grunt vann gjorde det hele veldig visuelt og nærmest optimalt. De neste 2 dagene stilnet vinden og det dukket opp litt bibio rundt de fleste vannene , vel å merke de litt høyereliggende. Her var det bare å prøve ut forskjellige versjoner av bibio som jeg hadde med meg og alle fungerte. Fisken var ikke kresen og det er mest av den såkalte Rjukan typen ørret(rødbrun prikket) i dette området. Det ble noen fine fisker i et helt nydelig vær og vakker natur. Dessverre er det 3 år til neste bibiosverming på vidda.