knut

Ja, dette er riktig rapport. Det finnes også en rapport om biotopforbedrende tiltak bak nye skolen i Hakadal hvor vi har bidratt med opplysninger. Rapportene ligger også på vannområdets nettside Vannområde Leira - Nitelva - Elveliv

Da ble det avslutning av årets fluesesong denne uka. Så kun ett vak så fokus ble på litt strømutsatte områder ved odder, smale sund og innløp/utløp. Røya liker seg på slike områder og avhengig av dybde går det i forskjellige vekter av kulehode nymfer agnet med maggot. Man kan også fiske i nærheten av røyevarpene(gyteplasser), men jeg lar gytefisken være i fred da det blir mindre og mindre røye mange steder i nærheten av Oslo og omegn. Jordsmonnet har begynt å avgi mer humus grunnet mindre sur nedbør og de fleste har vel registrert økt bruning av vannet under tregrensen. Røye blir spesielt skadelidende da den er avhengig av sikten for å finne mat. Jeg fetter inn spissen av fluelina og evnt. første delen av fortommen slik at jeg lettere ser de ivrige smånappene når nymfa svever rundt og jeg trekker sakte i fluesnøret. Artig fiske helt til stangringene fryser til🥶

2022 er Bibio Pomonae(russeflue) år og da er fjellet og Hardangervidda spesielt interessant. Bibio har 3 års syklus hvor 2019 var veldig beskjeden når det gjelder sverming. 2016 derimot var helt episk med tapeserte vannflater på vidda. Rett og slett for mye og fisken sluttet å vake. Spiste seg antagelig stappmett på synkende individer. Onsdag forrige uke bar det til fjells på vidda for å lete opp bibio, men vinden var ganske så hard og er det noe bibio ikke liker er det nettopp vind. Det gjelder da å finne vann med litt bratte solrike lekanter slik at bibio tør å ta til vingene. Allerede torsdag fant vi et slikt vann litt høyere i terrenget. Her svømte ørretene tett på land på en 100 m strekning, og de konkurrerte med å plukke de bibioene som havnet på vannet. Krystallklart og grunt vann gjorde det hele veldig visuelt og nærmest optimalt. De neste 2 dagene stilnet vinden og det dukket opp litt bibio rundt de fleste vannene , vel å merke de litt høyereliggende. Her var det bare å prøve ut forskjellige versjoner av bibio som jeg hadde med meg og alle fungerte. Fisken var ikke kresen og det er mest av den såkalte Rjukan typen ørret(rødbrun prikket) i dette området. Det ble noen fine fisker i et helt nydelig vær og vakker natur. Dessverre er det 3 år til neste bibiosverming på vidda.

Nei, det er ikke over i Nordmarka. I de lavere områdene er det på hell, men drar du lenger innover og opp i høyden er det ikke startet enda mange steder. De største og dype sjøene innover er det perioden etter St.Hans og frem til midten av juli som gjelder. Dessverre kan vi se en trend mange steder som ikke er så bra. Det er sparsomme klekkinger av vulgata som er fellesnevneren og dette drar ikke opp de store fiskene. Holder akkurat nå på å sjekke ut de kalkholdige vannene i marka for å se om trenden er likedan her. Kunne være interessant å høre fra dere andre hvilken erfaring dere sitter igjen med, spesielt andre områder utenfor Nordmarka.

Vespertina klekkingene har pågått ca 2 uker i Nordmarka så det er bare å flytte seg oppover i terrenget, slik at man kan henge med videre på forsommerens vakreste eventyr. I starten var det ikke snakk om å få fisk på duns , men etter hvert har det funka greit med krok 18. Noen dager har vært fantastiske med akkurat passe klekking. Da går det greit med duns. Blir det for mye klekking er det oppstigende nymfer, eller en liten klekker som fungerer. De første vulgatane er også observert, men fortsatt litt kaldt i vannet.

Fortsatt mulig å finne ørret som vaker, men det er langt mellom de. Det blir mye gåing😉 Røya er det verre med så her var det bare å sette på ei lita nymfe(kulehode) og maggot. Rolig kasting så beholder vi maggot'n på kroken. Var nok siste turen dette tror jeg, og det er fint å få tøyd høstfisket litt.

Nei, sesongen er definitivt ikke over! Litt mindre vaking for hver dag som går i og med at vann- og også lufttemperaturen krabber nedover. I går 10,5 grader i en solvendt stille vik og 9 grader i dag etter kuldegrader på morgenen og en svak sol. Midten av oktober pleier alltid å være et vendepunkt når det gjelder overflateaktivitet, men det er ingen grunn til å gi seg for det. Leter man finner vi alltid en og annen fisk som vaker, sjelden steady men en og annen gang. Fortsatt er det høsthårmyggen som ruler, men også litt maur, teger og diverse andre insekter er å se. Denne høsten har CDC myggen funket veldig godt da det har vært mer høsthårmygg enn på mange år i Nordmarka og på Romeriksåsen. Bare å komme seg ut🎣

Tobis lever vel stort sett ute på de store sandbankene og ikke inne i fjæresteinene. De er avlange mens brisling og småsild er rundere i kroppsfasongen. Bildet til Truls ser ut til å vise dette selv om det er litt uskarpt. Kan også nevne at Runar K huket borti en byttefisk ved båten i går under fiske i indre Oslofjord, og dette var en ansjos. Ansjosen lever ofte sammen med brisling og småsild og varmere klima har gjort sitt til at den har blitt mer vanlig ved kysten siden midten av 90-tallet.

Ja, sesongen er definitivt ikke over og vi er nå midt i Diptera perioden og vi snakker her om Høsthårmygg, både stor og liten utgave. Har også sett en annen lignende Diptera utgave som lever akvatisk(larve) i motsetning til hårmyggene, Disse popper opp fra grunne områder langs land og har gitt smygfisket en ny dimensjon. Selv i dag ettermiddag når det blåste godt fant jeg små grunne viker hvor det vaket godt, og ørreten lot seg ikke be to ganger. Ikke gi dere nå selv om det kan være vanskelig å finne dager med lite vind da de første høststormene har ankommet landet. Som sagt ettermiddag og tidlig kveld er de beste tidene selv om tidlig morgen også kan gi resultater.

Tredje turen på fjellet, denne gangen Hardangervidda øst 1100-1200 moh. Klekket lite døgnfluer, men det var en del spinnere i lufta på morgenen, Vårfluene var også så smått på plass sammen med stankelben og mengder av fjellbloddråpesvermere. Hadde ikke imitasjon av disse cyanidholdige fargerike sommerfuglene, men forsvant gjorde de da de havnet på vannet. Summert opp så funket døgnfluer krok 14 og 16 best med vårfluer som nr.2. Også litt mygg på kvelden da 😉 Herlig på fjellet, bare å vandre innover med telt og det nødvendige i ryggsekken.

Nei, flere av de store vannene blir ikke kultivert, annet enn at de tar stamfisk fra tilløpselvene i noen av de. Fiskefaunaen er også forskjellig fra Rune S sitt område. Mange vann i Oslomarka har ikke bare ørret og abbor, men også røye og store mengder sik, og i enkelte også mort. Med andre ord langt mer utfordrende. I slike vann er prøvegarnserier nødvendig for å få en bedre oversikt, hvis man da ønsker å kultivere.

At OFA alene skal greie å fiske flere ganger i løpet sommeren i sine 450 vann for å danne seg et bilde av bestanden har jeg liten tro på. Noen lag er nok flinke, men helheten mangler. OFA har vel heller ikke knyttet til seg ivrige fiskere etter det jeg skjønner. Tror nok også at det mangler en detaljert plan for hvert enkelt av disse 450 vannene i Oslomarka hvor eksempelvis alle tilbakemeldinger som er av interesse logges, også fangstrapporter. Man kan jo også spørre seg om hvorfor noen vann får alt for mye settefisk mens andre vann får en mer fornuftig dose fisk i Oslomarka. Er dette på bakgrunn av en detaljert plan? Tvilsomt!

At fisket i marka aldri hadde vært bedre enn i 2016 tror jeg må være tatt ut av løse lufta. For min egen del fører jeg statistikk hvert år og jeg har en tidsserie på rundt 40 år. Etter år 2001 har det godt sakte men sikkert mot mer småfisk og fra 2010 ble det mer sjelden med ørret over 1 kg. I anadrome vassdrag rundt i Norge er det ganske vanlig med et depositum som man får tilbake etter levering av fangstrapport. Noe sånt burde jo OFA også kunne få til slik at de har et godt grunnlag for å si noe om tilstanden i vannene og hvilke tiltak som eventuelt burde gjennomføres. Jeg er redd dagens fangstrapportering gir et for dårlig bilde til en riktig og fornuftig kultiveringsplan for hvert enkelt vann i marka.

Dette er fisk som er meldt inn og i tillegg er det juli måned hvor det er få fiskere. Kan ikke huske sist gang jeg fisket i juli og i tillegg har jeg aldri meldt inn fisk annet enn tilbakemeldinger om for mye småfisk(settefisk) i enkelte vann. I 2020 ble det solgt 13895 fiskekort i Oslomarka. Hvor mange fangstrapporter som ble levert inn vet jeg ikke.

Er nok kongeørn og de hvite vingeflekkene har litt forskjellige størrelser avhengig av alder. Havørn har ikke hvite vingeflekker. En ornitolog jeg snakket med for 3 dager siden sa at det var mange ørner på farten i akkurat denne tiden.