Osprey Skrevet 13. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 13. mai 2007 Man kan av og til lure på hvilken vits det er å binde imitasjoner som ligner originalens utseende. Vi ser feks på døgnfluene og prøver å imitere farger, størrelse og generellt inntrykk. Men uten å ha sett hvordan de faktisk sitter på vannet risikerer vi at vår perfekte imitasjon ikke ligner i det hele tatt. Se feks hvordan vespertinaen sitter på vannet. Hvordan imiterer dere dette ? Mvh Rolf J.F. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Are Lorentzen Skrevet 13. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 13. mai 2007 F.eks. kropp forlenget med polychenille, og tradisjonelt hackle!? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bjørn-Tore Holvik Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 utmerket forslag.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tore Litleré Rydgren Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 Nja, en kragehacklet flue vil kanskje sitte høyt ett kast, men hacklefibrene har en tendens til å punktere overflaten, slik at den faktisk ligger lavere enn en fallskjermhacklet flue. Også kommer spørsmålet om det er noen vits i å imitere høytsittende duns. I mange tilfeller (og spesielt på marginata) vil fisken prioritere å ta de som sitter lavt/klekkere i stedet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
André F. Aubert Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 Nja, en kragehacklet flue vil kanskje sitte høyt ett kast, men hacklefibrene har en tendens til å punktere overflaten, slik at den faktisk ligger lavere enn en fallskjermhacklet flue. Også kommer spørsmålet om det er noen vits i å imitere høytsittende duns. I mange tilfeller (og spesielt på marginata) vil fisken prioritere å ta de som sitter lavt/klekkere i stedet. er helt enig her. binder noen avogtil, da jeg synes de ser bra ut. men om vi slipper fluen ned i ett glass vann fra litt avstand så ser vi at fiberne (alle!) punkterer vannflaten og blir egentlig liggende alt for lavt, ihvertfall mtp marginata og vespertina. forresten ett fint triks det med glasset, festlig å se hvordan fluene fungerer i vannet. self. blir det litt noe annet når man er ute i felten, da vind og annet faenskap påvirker, men likevel nyttig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bjørn-Tore Holvik Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 Jeg har prøvd vannglasset jeg og og synes flua for det avtrykket jeg ønsker, men nå er jeg av den oppfatning av at det spiller egentlig ikke så stor rolle hvor høyt ei flue sitter, tenker da mere på hvor lenge den sitter og på hvordan den lander.. hvor jævla nøye er det nødvendig å være Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Osprey Skrevet 14. mai 2007 Forfatter Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 Enig i at fisken i ofte vil foretrekke feks. klekkere fremfor høytsittende duns. Dette ser vi jo ofte nettopp hos vespertina som på bildet. Stor risiko for at flua er borte innen fisken rekker opp for å ta den. Derfor ser man kanskje også at fisker som tar høytsittende duns sprutvaker ? Klekkere (alt. spente utgaver) vil altså ofte være veien utenom problemet. Vil man likevel imitere det høytsittende stadiet (det er det jeg snakker om) må man ihvertfall bruke en flue som er veldig liten i forhold til totallengden på originalen for å få det rette avtrykket på vannet. Forlenget kropp av polychenille eller andre materialer, korte lette kroker og fiiiiine presentasjoner ?? Det finnes jo tilfeller der fisken gang på gang vraker varianter som sitter for dypt i filmen. Mvh Rolf J.F. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Erik Eikre Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 I stedet for å sitte å skrive det samme om igjen siterer jeg bare fra en artikkel jeg skrev om hvordan jeg gjør det. Jeg har langt i fra rett i alt, men det kan vel kanskje være verdt et forsøk? "Det er liten vits i binde en døgnflue uten å tenke på hvilket avtrykk de ekte fluene gir på vannhinna. Døgnfluer er slik konstruert at som regel er en god del av kroppen i kontakt med vannet når de står og tørker. I noen få tilfeller hvor de tørker fort, kan de også løfte hele kroppen og haletrådene ut av vannet. Jeg har erfart at i de tilfellene hvor de står så høyt at det kun er bena som er i kontakt med vannet, bryr fisken seg lite om fluene. Risikoen for at flua skal lette og at all energi som brukes i forsøket på å ta den er bortkastet, fører som regel til at fisken heller venter på neste flue. Derfor lager jeg kun duns som har fra 3/5 til full kroppslengde. Det gir også flua mer stabilitet og den vil virke lettere å ta for fisken. I noen tilfeller er det faktisk akkurat lengre kropp som skal til for å få fisken til å ta din flue. Den er ”tryggere” å ta liksom. Men noen ganger er det ingen vei utenom og man må gjøre noen grep for å få flua litt opp fra vannet. Det har mer med hvordan man lager hacklet å gjøre, så det vil jeg beskrive senere. Tykkelsen på kroppen kan i enkelte tilfeller være ganske så avgjørende for utfallet. Spesielt Ephemerella Ignita, Siphlonorus Lacustris og Leptophlebia Vespertina forsøker jeg å lage så tynne som mulig. Det pussige er at Ignita, i motsetning til de andre to, har forholdsvis tykk kropp. Likevel er det få ganger hvor det betaler seg å lage imitasjonen av denne døgnflua med samme tykkelse som originalen. Grunnen til dette er nok dels at den ekte flua som regel står høyt på vannet og dels at den har en ganske markant rustyfarget stripe langs undersiden. Dersom jeg fisker på dager med litt bris og/eller på steder hvor det renner svært sakte, bruker jeg å ribbe flua med tynn flat tinsel av pearl. Dette gir inntrykk av at min imitasjon står høyere på vannet enn den faktisk gjør. Uansett lager jeg ingen av mine døgnflueimitasjoner med tykk kropp. Min mening er at det er her det syndes oftest ved bindestikka." "Tradisjonelt hackle, noen vil kalle det fronthackle, er godt egnet til å løfte deler av flua opp fra vannet. Det har sine fordeler ved fiske på dager hvor de klekkende fluene tørker fort (soldager med en liten bris) eller på helt glatte strømpartier. Ulempen er at denne typen hackle gjør flua noe ustabil. I tillegg er faren for punktering av vannhinna, med påfølgende velt av flua, høyst aktuelt. For å gjøre dette problemet så lite som mulig bruker jeg fibre lenger ned på hacklefjæra når jeg lager denne typen flue. Der er fibrene mykere og bøyer seg lettere ut til siden når flua lander på vannet. Med andre ord mindre fare for punktering. For å få flua mer stabil og minske faren for velt, klipper jeg vekk fibrene under flua. Jeg forsøker å holde en vinkel på 110-130 grader hvor det ikke er fibre. Kroker bedre gjør de også, siden krokspissen blir mindre beskyttet." Forøvrig er resten av artikkelen her. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Pål Andersen Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 Drivende god denne artikkelen. Burde bare vært ELK istedet for synt vinge hehe (intern til andre debbattanter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stemelli Skrevet 14. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 14. mai 2007 Hva med denne ..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
BjørnarSkj. Skrevet 15. mai 2007 Rapporter Del Skrevet 15. mai 2007 Høytsittende vespertina Oppned caddiskrok. Tradisjonelt vinkelklippet fronthackel. Hackelet farvet claret (studer en vespertina opp mot lyset). Bare min mening! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg