Ny trapp i Løpet?

[Magne Farlund]

Følgende er sakset fra Østlendingen http://www.ostlendingen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070530/NYHETER/105310025/1016/FORSIDE :

 

"Ifølge Qvenild besitter ikke Fylkesmannen god nok kompetanse på fisketrapper.

– Litt av problemstillingen er at det er Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim som er ansvarlig for trappene, og de har bygget ned sin kompetanse, sier han."

 

Dersom DN overhodet har hatt ekspertise på fisketrapper, bør det finnes en andel godt fungerende fisketrapper over det vassdragsregulerte Norge. Selv om terreng og lokalitet varierer fra demning til demning, må det finnes tegninger over fungerende konstruksjoner som faktisk fungerer. Eller har alle ekspertene avgått ved døden og blitt kremert sammen med tegningene? Synes dette låter merkelig. Eller skal det tolkes dithen at det ikke finnes en eneste fisketrapp som fungerer her til lands - fungerer begge veier?

 

Det positive er at det blir en befaring for å eventuelt finne bedre løsninger på flere trapper, evt. bygge kunstige bekker forbi hinderet. Og så må det vel strengt tatt slippes vann i trappene når fisken trenger det, ikke bare når regulanten har en skvett til overs. Vann tror jeg ganske sikkert er et must for enhver fisketrapp. Og jeg er temmelig sikker på at det enkelte steder må bygges ledegjerder for nedvandrende fisk inn mot fisketrappene. Ledegjerder som også hindrer fisk i å bli sugd inn i turbiner eller sugd fast på gitter nær turbininntak.

 

Uansett hva slags løsning som velges, må en også installere elektronisk overvåkning/registrering av fisk som vandrer opp trappa, slik at fiskefella kun benyttes en kort periode til stamfiske. Slikt utstyr finnes, og det er ikke nødvendig å ha ei felle som et ekstra hinder stående året rundt.

 

Jeg tror det er grunn til å føle optimisme rundt temaet fisketrapp, så får vi se hvor det ender. Dårligere enn en tørr trapp fisken ikke finner inn til kan det umulig bli   

[Tore Slettengen.]

I og med at det ofte føles som om man må gjenta både seg sjøl og andre så ofte, og til så ofte lita nytte, henter jeg et innlegg fra tråden "Gjedda i Renaelva" og bruker det en gang til.

Både lokalbefolkning og tilreisende har sett med undring på Løpdammens elendige fisketrapp i årevis, og spørsmålet er om denna elendigheta i det hele tatt noen gang kan bygges om på noen måte så den fungerer så opptimalt som ei ny trapp på vestsia med all den viten som MÅ finnes om slikt ville kunne gjøre.

At det kansje skal starte arbeid med nytt flomværn på vestsia, med dertil tilhørende flomluker, og at terrenget her innholder plass nok til både flomløp og ny trapp eller trapp/fiskebekk med større hvilekulper og hele pakka som måtte være nødvendig er det mye å vinna i det og få gjort dette i samme håndvendinga som flomværnet..........kansje tilogmed siste sjangs hvis jeg skal tro svært troende personer av den samma teorien.

Noe som minner om to naturlige innløp vekk fra unaturlig og voldsom strøm og uheldig sterilt betongmiljø vil også bli mulig her.

 

Innlegg fra "Gjedda i Renaelva".

------------------------------------

For å underbygge en del av det som her skrives, er det på sin plass å vise bilder av den ene elendigheta som har fått lov å stå uendra i mye over 30 år, og som bidrar til utryddelsen av siste rest et utrolig værdifullt vandringsmønster sett med grunntanken om det biologiske mangfoldets egentlige betydning i tankene......hvis ingen gjør noe med det!

Hele greia minner mest om en dommedagsinnretning finni opp for å bekjempe siste rest av de gamle og utrolig værdifulle vandrende fiskestammene..........og hele oppfinnelsen samarbeider med gjedda i Løp(spissrotgang)sjøen OG forvalterne som hele tia har fått "værdifulle" råd fra korrupt hold som deler dag og nattleie med eieren av elendigheta!

Jeg trur jeg må skytes før følelsen av voldtekt og miljøkriminalitet dauer i meg på grunn av detta her, og jeg håper indelig fler enn Juvis har tatt seg tia til å lesa igjennom tråden sjøl om det er deprimerende lesning.......engasjemang uttafor kastehold er ikke farlig, og det er framtia til oss, de unge og de som kommer enda senere det handler om!

 

Oppgangsinngangen i Løpet-trappa.

Fisken har her en utrulig vanskelighet med å finne inngangen i utløpstrømmen fra kraftverket........den som konstruerte detta må ha vært sjuk!

Og enda sjukere er det at det på alle dissa åra ikke er gjort noe med det!

 

Trappa.

 

Den enveiskjørte fiskefella.......rett og slett en kork!

Hvor sinnssjukt det enn virker er dette et fosilt bevis som gjenspeiler visjoner og logikk i resten av forvaltninga av Søndre Rena og gud veit hvor mange andre plasser ellers i landet!

Midt i noe som allerede er så feikonstruert at det i grunnen holder bygges altså ei enveiskjørt fiskefelle under påskuddet å forske på vandrende fiskestammer!

I praksis, altså å merke den fisken som går OPP......og gi faan i den når den skal NED!

Ja....det holdt jeg jo på å glemme, fella har ivertfall fungert yppelig som fangstfelle til settefiskanlegget......værdens største omvei for gytefisk og ta!

 

Baksia av "ko-øyet" som ville ha markert slutten på trappa for oppvandrende fisk......hvis ikke det hadde vært for fiskefella,......og som er minst like vanskelig å finna for den utvandrende fisken som det var å finna inngangen opp der den blir som et lite ko-øye midt i en enorm betongvegg.......og finner noen inngangen så stoppes den av fiskefellas mest negative side uten noen inngang i det hele tatt!

 

Gjeddhælvetet!

[Tore Slettengen.]

Tar med Storsjøtrappa fra samme tråd for godt og komplett måls skyld.

-----------------------

Trappa mot Storsjøen i nord er også et formidabelt vandringshinder inn og ut Storsjøen og opp til Nordre Rena og Mistra.

Fiskefelle er det selvsagt her også, og siden detta er en rein reguleringsdam er turen ned elva kun mulig over ei damkrone hvor "underholdningsværdien" og overlevelsesprosenten for fisken neppe er særlig mye bedre enn gjennom Løpets turbin!

 

Vanskelig å fotografere, men trappa går altså igjennom det smale fundamentet i skjølve dammen.

 

 

Den smale sjakta der fisken går opp.......og ikke ned.....

 

......på grunn av den obligatoriske fiskefella som er der av samme selvmotsigende grunn som den i sør, nemlig å forske på vandrende fisk EN VEI!

 

Av de to trappene er det denne som blir billigst å gjøre noe med i og med at fallhøyden ikke er noe stor i det hele tatt.

Begge trappene har topografien på sin side til nesten hva det skulle være av ny-utforska trapper, Løpet på vestsia, og Storsjøen på østsia

 

[Tore Litleré Rydgren]

Dersom DN overhodet har hatt ekspertise på fisketrapper, bør det finnes en andel godt fungerende fisketrapper over det vassdragsregulerte Norge. Selv om terreng og lokalitet varierer fra demning til demning, må det finnes tegninger over fungerende konstruksjoner som faktisk fungerer. Eller har alle ekspertene avgått ved døden og blitt kremert sammen med tegningene? Synes dette låter merkelig. Eller skal det tolkes dithen at det ikke finnes en eneste fisketrapp som fungerer her til lands - fungerer begge veier?

 

Det positive er at det blir en befaring for å eventuelt finne bedre løsninger på flere trapper, evt. bygge kunstige bekker forbi hinderet. Og så må det vel strengt tatt slippes vann i trappene når fisken trenger det, ikke bare når regulanten har en skvett til overs. Vann tror jeg ganske sikkert er et must for enhver fisketrapp. Og jeg er temmelig sikker på at det enkelte steder må bygges ledegjerder for nedvandrende fisk inn mot fisketrappene. Ledegjerder som også hindrer fisk i å bli sugd inn i turbiner eller sugd fast på gitter nær turbininntak.

Bare for å slå det fast før jeg begynner, jeg er tilhenger av at vassdraget skal ha fungerende fisketrapper. Men jeg er litt pessimist. Tror nok vi skal klare å skaffe penger, overbevise regulanten, fylkesmannen og hvem det skulle være, men jeg er ikke sikker på OM det er mulig. Som du skrenser innom her, så står det faller på nedvandring, det er det som er vrient. Så vidt meg bekjent finnes det ikke gode eksempler på fisketrappløsninger for opp- og nedvandring av næringssøkende fisk i innlandsvassdrag i Norge.

Også så er det dette med gener da, Museth var innom det på foredraget på Rena, uten å være bastant, men likevel; antall fisk som faktisk har funnet trappene i årene etter at de ble bygget har sunket jevnt og trutt. Det kan tyde på at det er tynt med "vandregener" hos fisken nå. Det ble vel også nevnt at fisken i Renaelva kan ha en så god tilgang på næring, at vandring rett og slett ikke lønner seg lenger. Kunne vært moro å høre om noen visste om gode løsninger/eksempler på nedvandring av voksen fisk i fisketrapp for innlandsfisk. Da vil jeg skifte til å bli forsiktig optimist.

 

[Gjest Påskenøtteknekker]

Rydgren!

De gangene jeg har snakket helhetlig forvaltning for Renaelva, så er faktisk du en av kun to personer som hakker i vei med argumenter om maksmålsforvaltning på gjedde. Jeg undrer meg grønn over dette. Eller gjør jeg egentlig? Under her kommer et svar jeg har sendt til en fagmann. Les det utdraget, det handler om ørret med vandregener.

Likeledes undrer jeg meg helt grønn over hvordan du klarer å "glemme" å kommentere Museths og Ass´ kommentarer om den nye gjeddeforvaltninga i den kronikken de hadde i Hamar Arbeiderblad. Glem ikke hvor mye dritt den forvaltningsdiskusjonen førte med seg og hvorfor. Jeg holder på det jeg har sagt tidligere. Når enkelte påberoper seg å ønske en helhetlig forvaltning av Renaelva med tanke på den ville bestanden av harr og ørret, så vet de ikke hva de snakker om. Og det er jo ikke rart du er lunken til nye fisketrapper i Renaelva, Tore. Du har vært motstander av dette lenge. Og dessuten vil det være en umulighet utfra ønsket resultat av forvaltning med bygging av nye fisketrapper med det maksmålet som er blitt satt på gjedda. Derfor må du jo være motstander av nye fisketrapper din luring. Ditt og andres ønske om å få til en maksmålsforvaltning på gjedda er faktisk det jævligste som har skjedd i hele forvaltningsdebatten.

 

De spørsmålene du stiller meg nå er ikke bare vriene, de er umulige å vite svaret på. I hvertfall for meg. At jeg har brukt mye tid på disse problemstillingene, betyr ikke at jeg har kommet fram til noen gode svar. Men enkelte tanker kan jeg jo dele med deg.

    At vandrende ørretstammer i mange tilfeller er målbevisste i sin vandring er jeg helt sikker på. Mange bestander har jo oppnådd stor suksess nettopp ved slik gyte/næringsvandring, f.eks. mellom innsjø/elv. Jo enklere det er for disse å gjennomføre vandringen, jo større sjanse har de til å føre disse vandregenene videre. I Renaelva og Glomma derimot, tærer det nok forholdsvis hardt på...

    En stor gytevandrer som skal opp i Renaelva finner aldri inngangen til fisketrappa. Hva gjør den da? Kanskje den i oktober har funnet seg en gyteplass i Renaelva allikevel. Nedstrøms Løpet. Ikke heldigste situasjon dette sannsynligvis, men til en viss grad kan man vel kalle gytevandringen vellykket, siden den fikk gytt og spredd sine gener. Hvis det var en stor hunnfisk ble den kanskje oppvartet av stasjonære, mindre hannfisk. Men allikevel fikk den jo spredd vandregenene sine, for det samme ville kanskje skjedd hvis den hadde gytt på Rødsbakken? Har det ikke alltid vært slik? Er ikke dette en av naturens/ørretens geniale løsninger for å sikre arten, nettopp ved å produsere både stasjonære og vandrende avkom? Har jeg i hvertfall litt rett i denne teorien, så har aldri vandrende gyteørret i Renaelva sluttet å reprodusere. Den gjør det bare på en kortere strekning av elva, en strekning som kanskje er dårligere på alle måter, men dog.

    Kanskje denne hunnørreten i all hovedsak får rogna si befrukta av en stor vandrende hannørret. Da kan dette være en gytevandrer fra et annet område, og således spres vandregenene i flere retninger, både oppstrøms og nedstrøms i Glomma. Kanskje har hun beilere av alle slag? Fra Glomma nedstrøms Rena, fra Opphus, Atnasjøen, stasjonær Renaørret, eller som du nevner, fisk som bare virrer uten mål og mening. Dette må vel være den mest geniale løsningen for ørreten som art i elvene her? Dessuten tror jeg ikke en ørret som "virrer uten mål og mening" fører til det samme resultatet, altså uten mål og mening. Kanskje slike "virrere" er svært viktig for ørretens suksess? Jeg har en sterk, iboende tro på naturens egne løsninger, og vil i all hovedsak kalle disse geniale selv om vi kanskje ikke forstår hensikten med alt som skjer.

    Jeg tror også at det kommer ned et ikke uvesentlig antall gytefisk fra Storsjøen. Og overlever de bare rakettvannet over damkrona på Storsjødammen, så har de jo gode muligheter til å spre vandregenene sine. Og selv om disse gytevandrerne ikke kommer seg tilbake til Storsjøen, har de allikevel formert seg i elva. Kanskje de blir stående og stange ved inngangen til fisketrappa i Storsjødammen på vei tilbake til Storsjøen. Hva gjør de da? Jeg tviler sterkt på at de legger seg til for å dø i rein trass;-) Kanskje de overlever i Renaelva i tre år til, og rekker å spre genene sine under enda en gyting før de dør?

    Og hva med alle de førstegenerasjons avkommene etter slike ørreter? Selv om enkelte av dem ikke klarer å komme seg opp i storsjøen som deres drifter tilsier, betyr ikke dette at de ikke kan bli flotte kilosørreter i Renaelva. Og disse avkommene er nok også med og sprer sine vandregener når de oppnår kjønnsmoden alder. De kan jo dessuten ha flaks, og oppleve flere vellykede gytinger, og jeg tror ikke avkommene etter disse har mindre vandrelyst bare fordi foreldrene ikke har klart å komme seg opp fisketrappa for ti år siden. Hva tror du?

        Og hvor store rester av eventuelle vandregener trenges for at det blir flere av disse fiskene i løpet av de neste femti år bare vi gir dem muligheten til suksess?

Jostein

 

Jostein Berg

[Tore Litleré Rydgren]

Jostein :-)

Nå MÅ du slutte å henge denne gjeddagreia på meg. Dette handler ikke om gjedde i det hele tatt. Jeg har ikke vært pådriver for dette maksmålet i løpsjøen. Må gjerne fjerne det for min del. Spiller liten eller ingen rolle for totaltforvaltningen likvel.

Denne tråden handler så vidt jeg kan se om fisketrapper?

[Tore Litleré Rydgren]

Og en liten ting til; jeg skriver vel faktisk i mitt innlegg at jeg er tilhenger av fisketrapper, også skriver du noen cm lenger ned på skjermen at jeg motstander? Hvorfor det?

[Gjest Påskenøtteknekker]

Jostein :-)

Nå MÅ du slutte å henge denne gjeddagreia på meg. Dette handler ikke om gjedde i det hele tatt. Jeg har ikke vært pådriver for dette maksmålet i løpsjøen. Må gjerne fjerne det for min del. Spiller liten eller ingen rolle for totaltforvaltningen likvel.

Denne tråden handler så vidt jeg kan se om fisketrapper?

 

Hei Tore!

Dette handler da i høyeste grad om fisketrapper! Det er skrevet flere rapporter, bøker og avhandlinger om hvor ødeleggende en sterk storgjeddebestand vil være for vandrende ørret og harr. Løpsjøen er til og med brukt som eksempel. Fylkesfiskeforvalter Tore Qvenild skriver sågar om dette i boka si. Konklusjonen er at en stor bestand av storgjedde i et vannmagasin som Løpsjøen gjør utbedring/nybygging av fisketrapper bortkasta, da den vandrende fisken i liten grad vil overleve sin ferd gjennom sjøen.

Så hvordan kan du da si at dette spiller liten eller ingen rolle for totalforvaltningen av vill ørret og harr i Renaelva? Dette henger ikke på greip i det hele tatt. Maksmålsforvaltning av gjedde spiller en STOR rolle for forvaltninga, Tore.

Slutte å henge "gjeddegreia" på deg? Aldri! Du har med nebb og klør forsvart maksmålsforvaltning og C&F på gjedda i Renaelva. Du har vært i utlandet for å promotere gjeddefiske for utenlandske sportsfiskere. Du har samarbeidet om dette med ei som gjennom reiselivsnæringa i Åmot kommune har uttalt at slik gjeddefiske-turisme er et satsingsområde. Og hun du har samarbeidet med har attpåtil leid Holmbo Camping av Forsvaret. Merkelig nok ligger denne campingen på det samme stedet som har fått maksmålsforvaltning på gjedda. Og dette fisketurisme-prosjektet har dere altså holdt på med fram mot denne sesongen, og så får vi maksmålsforvaltning på gjedda nå i år...

Du må huske en ting Tore. Det hjelper ikke å si at du er glad når hele ansiktet oser av sinne. Like lite som det hjelper å se sint ut mens du jobber vettet av deg for å stoppe latteren. Og slik har du opptrådt i diskusjonen om gjeddeforvaltninga i Renaelva. Den ene selvmotsigelsen etter den andre. Og for meg som av hele mitt hjerte håper jeg får oppleve velfungerende, toveis fisketrapper i både Løpet og Storsjødammen er maksmålsforvaltning av gjedda en hån. En stor bestand av voksen hunngjedde i Renaelva er IKKE forenlig med en god forvaltning av ørret og harr.

 

Jostein Berg

[Tore Litleré Rydgren]

Jeg gir opp Jostein. Du hører ikke hva jeg sier uansett.

[Pål H]

Et lite spørsmål Hostil´n!

 

Hva synes du man skal gjøre med gjedda?

 

Prøve å fiske den ut?

 

Og tror du en gjedde bestand med litt færre og større gjedder er verre enn en bestand med mange små?

 

[Magne Farlund]

Det ser ikke ut til at tradisjonelle fisketrapper fungerer i særlig grad for returvandring. Limer inn en link som viser ulike løsninger i Oppland: http://www.miljostatus.no/fylker/MVAOP/dokumenter/BB%20Rapport%20nr%203%202003.pdf Det kan være interessant å lese litt på denne siden (f.eks. om Harpefoss s. 30 og hva som har skjedd med minstevannføringen der). Man har ikke tatt høyde for problemer med returvandring, har knapt nok tatt oppstrømsvandring nok på alvor, og ofte skjer den ved at fisken slipper seg over damkrona på stor vannføring.

 

Hvorvidt det er aktuelt å lage en skånsom renne/rutsjebane tilknyttet flomlukene, bør kanskje vurderes. Det er mulig fisken fra gammelt av venter på vannføring stor nok til å slippe seg utfor - som i en uutbygget foss. Men det beste vil trolig være å bygge et sideløp med kulper som både Qvenild og andre har vært inne på, selv om den kun vil fungere under oppvandring. Kombinasjonen sideløp og renne tilknyttet flomluker kan være en løsning.

 

Jostein :-)

Nå MÅ du slutte å henge denne gjeddagreia på meg. Dette handler ikke om gjedde i det hele tatt. Jeg har ikke vært pådriver for dette maksmålet i løpsjøen. Må gjerne fjerne det for min del. Spiller liten eller ingen rolle for totaltforvaltningen likvel. Denne tråden handler så vidt jeg kan se om fisketrapper?

 

Hei TLR.

At gjeddeforvaltningen ikke er viktig for totalforvaltningen, er vel ikke helt korrekt. Sett i sammenheng med åpne vandringsveier vil forhåpentligvis mere harr og aure passere Løpsjøen på sikt, og da er vel ikke en bestand av stor gjedde det de trenger mest

 

Jeg tror jeg har fått med meg det meste om forslaget til nye fiskeregler på de ulike trådene, og forutsatt at det ikke er mange gjeddetilhengere som ikke har gitt lyd fra seg, er det bare en knapp håndfull som er positive til maksmålsforvaltning på gjedde i Renaelva. Merker meg også hva Qvenild har skrevet om dette i en bok, samt skepsisen fra Aas og Museth. Men for all del, det er lov å ha ulike meninger. For øvrig er jeg enig i at denne tråden bør handle om vandringshindre og løsninger på dem.

 

Hei Pål H.

Det blir vel ikke færre gjedder av å frede de store. I så fall ville vel maksmålsforvaltningen også av harr og aure være meningsløs?

[Pål H]

Det blir vel ikke færre gjedder av å frede de store. I så fall ville vel maksmålsforvaltningen også av harr og aure være meningsløs?

 

Vel, endel forsøk både i Norge og Sverige viser at gjeddebestanden vil holdes på et lavest nivå der "storgjedda" fredes. Man utnytter altså kanibalismen til gjedda. På samme måte har det vært vellyket å fiske ut stor gjedde for å redusere bestanden av mort. Det som skjer etter å ha fisket ut de store gjeddene er at totalt antall gjedder stiger dramatisk, grunnet redusert predatortrykk fra sine artsfeller. Og man vet at veldig mange små gjedder utøver et mye høyere predatortrykk på byttefisk. Sådan har forsøk på å fiske ut gjedda i enkelte vann blitt til rene fiaskoprosjekter som har virket i mot sin hensikt.

 

Litt anderledes blir det med ørreten. Men det å frede stor ørret vil teoretisk sett kunne øke predatortrykk på ørretyngel. Men kanskje flere gytefisk uansett vil kompansere for dette.

[Gjest Påskenøtteknekker]

Til Pål!

Jeg tar med meg resten av det som omhandler gjedda til egna tråd.

http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=5363.0

 

Jostein Berg

[Flemming]

Hei Pål H.

Det blir vel ikke færre gjedder av å frede de store. I så fall ville vel maksmålsforvaltningen også av harr og aure være meningsløs?

 

Njaa, Pål har egentlig et godt poeng i det han spør om... Husk saken i Vannsjø for noen år siden!!

 

Kultivering av stor gjedde og stor ørret er to helt forskjellige ting!

Skal prøve å utdype dette…

 

Det er veldig mange forskere som mener at gjedder over 65cm er den beste måten å holde en gjeddebestand nede på. I Vannsjø i Østfold hadde de som mål å ta ut bare storfisk - 10tonn gjedde over 65cm - nettopp for å få flere gjedder i vannet.

Argumentet var at det var for mange store og gamle gjedder, og at disse holdt gjeddebestanden nede.

 

Sitat fra Rapport om Vannsjø:

”Vannsjø har en gjeddebestand med mange gamle og store individer. I slike gjeddebestander er det betydelig kannibalisme, der gamle og store individer reduserer framvekst av nye unge årsklasser. Et viktig forvaltningsprinsipp i slike innsjøer er å stimulere rovfiskbestandene, der uttak av stor og gammel rovfisk vil gi foryngelse av bestandene. Andelen av ung rovfisk i rask vekst vil øke.”

 

De som sto bak prosjektet :

”Vansjø grunneierlag, Fylkesmannen i Østfold og Morsa-prosjektet innledet et samarbeid om fiskeribiologiske undersøkelser i Vansjø. Hensikten var å få et faglig grunnlag for en langsiktig forvaltning av fiskebestandene, herunder videre beskatning og eventuelt utfisking med sikte på å bedre vannkvaliteten.På bakgrunn av anbefalinger fra en internasjonal workshop om Vanemfjorden vil Vannområdeutvalget Morsa i samarbeid med Vansjø grunneierlag og Fylkesmannen i Østfold gjennomføre et program for hard utfisking av stor rovfisk, hovedsakelig gjedde, i vestre Vansjø. Programmet er finansiert av Miljøverndepartement v/SFT.”

 

Om Vannsjø: http://www.gjeddeklubben.com/index2.php?option=com_content&do_pdf=1&id=13

 

Nå er det vel ikke ørret i Vannsjø, så jeg skal ikke si sikkert at forskning fra Vannsjø kan brukes i Løpsjøen. Men det er noe å ta med seg for de som skal bestemme hva som skal gjøres – eller ikke gjøres med gjedda i Løpsjøen.

 

Personlig håper jeg det gjøres noe, og jeg håper ikke gjedda i Løpsjøen har blitt foret så lenge på settefisk at de har gått over på ren ”ørret-diett” alle sammen. 

 

Uansett, det kan være greit å være 100% sikker på at uttak av storgjeddene ikke fører til enda flere gjedder før man setter i gang en "utrenskning". Som Pål forsøker å poengtere; Det har vært mange katastrofer pga feilslått/missforstått kultivering av gjedder....

 

 

Edit: så nå at det henvises til en annen tråd, beklager avsporing!

 

[Tore Litleré Rydgren]

Slik som ståa er i Renaelva i dag, tror jeg ikke denne gjeddeforvaltningen har så stor betydning. Det er viktig å presisere at maxmål på gjedde kun gjelder i Løpsjøen, ikke de resterende 20 km som normalt blir brukt i fiskeøyemed. Men jeg er helt enig med deg, Mafa, om man får til en god løsning med trapper og vandrende fisk, så må man også selvfølgelig prøve å ta ut mest mulig av gjeddebestanden i løpsjøen. Alt annet blir jo selvmotsigende.

Det har kommet meg for øret at det finnes noen svenske eksperter som er gode på løsninger med fisketrapper i innlandsvassdrag. Kanskje det kunne være en idé å fått de inn i ressursgruppa til Quenild. Skal se om jeg klarer å grave opp noen navn og spille de over til Quenild  :-)

 

[Gjest Påskenøtteknekker]

Hei Tore og Flemming!

Jeg fulgte trådstarters hint og flytta det som har med gjeddedebatten å gjøra over til en annen tråd. Der har jeg også svart på spørsmålene til Pål.

 

Jostein Berg

[Tore Slettengen.]

Søndre Rena fulle tre-mila for meg, klarer ikke å komma forbi det..........og med tanke på at alt det som stykker opp elva er regulantens og forsvarets verk, er det her ansvaret ligger!

 

For å få til det må trappene istand og elva mellom dammene kobles sammen med resten av det systemet det egentlig er en del av på en slik måte at ivertfall akseptable deler av de gamle vandringsmønstra og stammene tas vare på og blir sikkra en SIKKER vandringsvei OPP og NED vassdraget...........alt annet er miljøkriminalitet på sitt værste.

Sjøl om det motsatte har fått lov og foregå i over tredve år blir ikke den handlinga noe mer formildende, men egentlig mye værre hvis det viser seg at den vandrende fisken faktisk er en egen stamme!

 

At Løpsjøgjedda har blitt brukt nesten som en hurtigspolingsknapp forbi temaet ny eller utbedra trapp i Løpet sammen med en kjapp kommentar tilnærma en slengbemerkning fra et åpent bilvindu i fart at den vandrende fiskestammen er nesten utdødd, stemmer kansje ikke det helt med bildet av bla Olav Berge's flotte ørett på 5,5 kg tatt i Løpet og alle avisoverskriftene gjennom tidene om mye annen storfisk tatt akkurat der!

 

Uten ny trapp i Løpet (og Storsjødammen) som bygges etter absolutt alle kunstens regler, mye mere hensyn med effektkjøringa fra Osen kraftverk og uttynningsvedtak på hele gjeddestammen i alle størrelser istedet for maksmål på Løpsjøgjedda, er ikke tre-mila mer enn 16 km lang, og de kilometera lider også sterkt fra regulantens råkjøring med Storsjødammen!

 

Den tyngste brukeren av hurtigspoleknappen forbi både det som er igjen av den vandrende villfisken, ny trapp i Løpet og mer hensyn til regulanten enn det som er sundt, pluss at han var den første som uttalte værn av storgjedda med den tyngden slikt medfører fra en i hans posisjon har i grunn vært Tore Qvenild.....og det er med bekymring jeg nå ser at det kansje er han som står i spissen for en undersøkelse om ny trapp!

 

Uten grunn er det ikke.

Glommaprosjektet med sitt "settefisk til folket prosjekt" har nærmest blitt gjennomført på trass i årevis av Qvenild og hans gamle arbeidskolega og seniorforsker Taubøl som bytta jobb og ble hovedansvarlig for prosjektet hos GLB (Glommen og Lågen Brukseierforening) og  til tross for dårlige resultater med unntak av fiskefarsjeproduksjon i diverse kraftverksturbiner og kunstig oppforing av gjedde i både Løpsjøen og ellers.

Oppi alt sammen har settefiskintresser som helt sikkert er nyttige hvis de brukes til mere egna prosjekter blitt rimelig bortskjemt av storproduksjon av fisk som nesten like gjærne kunne blitt satt ut i tyttebærlyngen.

Og alt sammen har spist opp midler og kraftbruk som kunne vært nyttigjort til en mengde andre tiltak i hele vassdragssystemet.

Evalueringa av alt sammen har døm også stått for stort sett sjøl.

 

Omtrent ingen fra samme miljø har på all den tia bestridt dette åpent til tross for at det innad i forskermiljøene har hærska ikke så reint lite enighet om at mye av det var rimelig dødfødt.

Hva det skyldes kan man jo egentlig spørre seg om, men kameraderi og egne jobbinteresser ellers innad i "losjen" er om ikke annet en tilsynelatende vellbegrunna spekulasjon...?

 

Men her finnes det helt sikkert unntak, og det tydeligste av døm må bli detta.....ivertfall hittil;

http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=5319.msg43489#msg43489

 

Renaelva sliter med en hel haug problemer, og de nye fiskeregla kan gi oss pusterommet vi trenger for å bukt med flere av døm uten at vi mister for mye av det som for oss er mest værdifullt med ei så god fiskeelv som er så kjent og elska av så mange på grunn av harr og ørettstammene der.......til og med insektlivet elva også er kjent for har også lidt  sammen med byttedyr som steinsmetten.

 

Alt henger sammen hele veien gjennom hele tre-mila.......til og med langt utover den, og det å gi opp deler av det blir en kapitulasjon ovenfor knappe og lettvinne teorier framfor en mer enn mulig delseier som vil gangne både hele fiskestammer, insektsliv og alle som er glad i elva med dens totale biologiske mangfold og særegenhet i framtia med tyngdepunktet i de to fiskeartene som opprinnelig var og burde være skjølve fokuspunktet.

 

Og med detta var det pang i bollen for i dag for min del.........ikke godt å tenke med bare glovarm grøt!

 

 

[Magne Farlund]

Varm grøt fungerer utmerket det, Tore S.

 

Noen som vet når det går vann i trappa i Løpet? Om trappa er tørr hele mai - og hva med juni og juli og august - bør det om mulig innhentes tillatelse til å fange storaure med garn nedenfor demningen og slippe den ut på oppsida. Noen få hunner og hanner gjør faktisk en vesentlig forskjell. Nå vil også disse få og verdifulle fiskene bli beskyttet av de nye reglene.

[Tore Slettengen.]

Jeg har lyst til å komme med en liten opplysning om noe vi sjelden tenker over angående hvor finstemt dette med reproduksjonsrate ® og vekstrate ® er. Ikke for å avvise noens meninger om gjeddeforvaltningen generelt, men for å minne om hvor lett f.eks. aurebestanden i Renaelva kan bli rammet (eller styrket).

 

Tenk et aurepar som gyter. Hunnen er på 3 kilo og legger 7000 egg. Dersom 2 av disse 7000 egg unngår farer slik at de klekker og yngelen vokser opp til selv å gyte 6-8 år senere, er R=1 og r=0. Det vil si at bestanden er konstant. Vi snakker om at mindre enn 0,3 promille(!) må styre unna alle farer lenge nok til å få gytt for å holde bestanden i sjakk. Om 0,6 promille av de 7000 oppnår gytealder og gyter, dvs. 4 fisker, dobles bestanden og vi har positiv vekstrate. Og følgelig, dersom kun 0,15 promille, eller 1 fisk når gytemoden alder og gyter, halveres bestanden!

Sitatet over er det du som skrev Magne, og det gav ivertfall meg stor glede og ikke så reint lite håp.........mer skal det ikke til før all den sure mjølka forsvinner ned i magan igjen på meg!

Tenk på hvor stort håp detta gir for framtia til de vandrende fiskestammene hvis døm bare får en sjangs!!!

 

[Magne Fjellstad]

Det er ikke sikkert at dette innlegget hører hjemme i denne tråden, men det får stå sin prøve.

 

  Her kommer jeg med noen funderinger som jeg har gått og tenkt en del på siste uka. Først og fremst, når det gjelder fisketrappa i Høyegga. Etter at jeg var der oppe og tok noen bilder av demningen og trappa der har jeg begynt å lure på HVORDAN TRAPPA ER BYGD INNE I DAMKRONA??? Er det samme systemet som utenfor med noen små luker i de kunstige dammene, eller er det andre løsninger???

 

Jeg syntes også at det var forholdsvis høyt fra inngangen til demningen og opp til vannspeilet, så jeg har lurt på om det rett og slett er noen trapp der inne. Vi fiskere har jo ikke noen anledning til å kontrollere om det er noen mulighet  for fisken til å komme opp der.

 

I alle fall, når fiskefella står på plass, da er det i hvert fall umulig for fisken å komme forbi. Og da er spørsmålet: HVOR LENGE KAN EN STORFISK EVENTUELT BLI STÅENDE I FELLA FØR DEN BLIR KONTROLLERT???  Et døgn, eller det lenger??? Vil gjerne ha svar på dette av noen som har ansvaret for merking, og eventuelt gangsfisk som tas med til stryking.

 

Når vi er inne på stryking. Den fisken som blir ansett som stamfisk blir, etter det jeg mener å ha lest på et annet forum, satt i kummer for å kunne benyttes til settefiskproduksjon også året etter. Men når denne fisken ikke skal brukes til mere settefiskproduksjon, blir da denne fisken sluppet i elva igjen, eller blir den kanskje til en bedre middag hos noen på settefiskanlegget. Jeg vet ikke, men jeg tror det er mange med meg som kanskje lurer på dette.

 

Og når det gjelder den "gampefisken" som O.T. skrev om i fjor på GG, kanskje den havnet som settefisk i stedet for å kunne levere sine gener videre til elva som villfisk. Det er vel ikke så mange som har nøkkel til fellene, slik at de personer som kan mistenkes reduseres til et minium. Og jeg har også lest om at en fra Evenstad har vært avbildet med en skikkelig storørret i nærheten av en av demningene. Ble denne tatt så nær at den var på vei opp elva. For det er vel fredningssoner på nedsiden av demningene i Rena også? Jeg er nemlig dum nok til å spørre.

 

Og så et spørsmål til Qvenild. Den fisken som blir merket i Høyeggas fiskefelle, blir den sluppet ut på oversiden av demningen, eller blir den sluppet ut nedenfor?  Meget takknemlig for svar.

[Magne Fjellstad]

En liten ting til. Grunnen til at jeg lurer angående Høyegga, er at i Løpsjen og i Storsjødammen er fiskefellene plasert inn i dammen, mens i Høyegga er fiskefella plasert løs nede i trappa. Derfor mitt spørsmål om det er mulig for fisken å komme seg opp i dammen dersom fiskefella ble fjernet.

 

Er meget takknemlig om rette vedkommende kan gi et fyldestgivende svar.

[Magne Farlund]

En fugl plystret meg noe i øret om at interessante ting ble diskutert i forbindelse med befaringen til løpsjøtrappa 6. juni. Hørte jeg ikke feil er sjansene gode for at det i løpet av et års tid, i forbindelse med bygging av flomrenner, vil bli anlagt en ca. 150 meter lang vandrebekk på vestsida av damkrona. Jeg krysser fingrene for at dette vil bli bekreftet med det første.

 

Angående uheldige konsekvenser av tapping ved Storsjødammen som gir brå temperaturfall, vil dette også snarlig bli bedret i følge Qvenilds artikkel på GG - sitat:  Kjøringen av kraftverkene er gitt av manøvreringsreglementet som er fastsatt i konsesjonen. Endringer i vassføringen må en derfor regne med i et regulert vassdrag. Dette vil også påvirke temperaturforholdene i Rena. Brå endringer er selvfølgelig uønsket sett fra fisken og fiskerens side. Ny automatisk luke i Storsjødammen vil kunne gi en langt mykere overgang enn av/på-situasjonen en har hatt med manuell manøvrering. Denne luka skal være i drift innen høsten 2007. De tekniske installasjonene er i hovedsak gjort, og det som står igjen er å teste ut systemet før det settes i operativ drift.

 

Grovt regnet, dersom toveisfungerende vandringsbekk i Løpet blir en realitet og turbininntaket blir sikret, vil da 2 av 4 viktige grep innenfor fiskeforvaltningen være tatt. Tilbake står da 3) en mer skånsom nedvandringsløsning fra Storsjøen samt 4) gjeddeproblematikken og øvrig bestandstynning. I løpet av et par år kan det meste være på plass (1, 2 og 3), og da vil man forhåpentligvis ha fått flere opplysninger om utviklingen relatert til maksmålsforvaltningen på gjedde også. Mulig jeg ser vel optimistisk på det, men er viljen og kravene overfor GLB fra fylkesmannens side til stede for å løse disse problemene nå, vil det bli gjennomført