CDC fishing in Norway.

[Badeanda]

På tide å samle historiene dine i en Sildrepissatråd her inne Tore

 

Sven Erik

[Tore Slettengen.]

Trur nesten det er det jeg holder på med jeg Sven Erik...?

Litt ubevist har det blitt slik at en del som hadde havna i Sildrepissa Tidene på GG har havna her, og at noe av det fra SPT og GG har havna her! :-\

Blir nok litt forvirra av forbruksforumenes tidsaktualitettråder og glømmebokdynamikk som småkræsjer med eget kort og langtidsminne....el'no?

Burde vel egentlig hatt egen blogg!

[Anders R]

Tore's blogg tror jeg hadde vært knall

[Thomas a]

Hva med en bok Tore??

Det er jo så populært om dagen

[Gjest Henning]

Hva med en bok Tore??

Ja hva med en bok Tore ? :D

[Tore Slettengen.]

For et rotehue som ikke klarer å skrive gramatisk korrekt engang, og enda mindre får til å holde seg innafor en slags tåpikk lengre enn i små korte utras, er det jo litt av et komplemang å få at noen trur att'n er dugal til ei hel bok.........og det takker jeg kjempemye for (skjøl om det helt sikkert ikke stemmer!)

 

[Gjest Terje Refsahl]

For et rotehue som ikke klarer å skrive gramatisk korrekt engang, og enda mindre får til å holde seg innafor en slags tåpikk lengre enn i små korte utras, er det jo litt av et komplemang å få at noen trur att'n er dugal til ei hel bok.........og det takker jeg kjempemye for (skjøl om det helt sikkert ikke stemmer!)

 

 

Men hva om det faktisk stemte, Tore :)

Hva om du har mer enn nok materiale og ikke minst er mer enn dugandes til å skrive en ny og annerledes bok om fluefiske.

Vi vet jo alle at du har mer enn nok innabords til å få til dette, det er bare du som setter begrensninger for deg sjøl og det er synd for oss som

mer enn gjerne skulle hatt denne boka stående i bokhylla

 

Terje!

[Tore Slettengen.]

Takk for det Terje, men den tynne "boka" er nok mest sannsynlig å få i hylla med hjælp av en printer og en heftemarskin!

[Gjest Terje Refsahl]

Takk for det Terje, men den tynne "boka" er nok mest sannsynlig å få i hylla med hjælp av en printer og en heftemarskin!

 

Blir ikke det samma for oss, og ikke det samma for deg :)

GARANTERT :)

 

Terje!

[Magne Fjellstad]

Du Tore. Det du skriver om gramatiske feil er feil. Jeg for min del synes at det språket du skriver gjør seg absolutt best. Det er noe mellom bokmål og dialekt i en skjønn forening, noe som gjør dine fortellinger enda mer levende. Så bare sett i gang, skrivemåten gjør SILDREPISSA TIDENDE enda bedre. Jeg skulle gjerne ha hatt den boka før noen bestiller pennal til meg. ;)

 

Magne Fjellstad.

[Nielsen]

Har heldigvis rundt 50 sider med sildrepissa tidende lagret på pc`en min, tror jammen dette skal printes ut, og leses i ro og mak akompagnert med et par glass god whisky i kveld ;D

[Osprey]

Er vel også en av dem som mener det du skriver Tore, holder i massevis, både hva tekstlig og språklig kvalitet angår.

 

Håper inderlig du har spart på alt du har skrevet for da mistenker jeg at boka er ferdigskrevet allerede. Den første altså Skulle det være så galt at det ikke blir noen bok så tar jeg mer enn gjerne ett hefte som er stiftet i hjørnet. Skulle nemlig veldig gjerne hatt dine samlede verker å lese i, sitere fra og vise frem til dem som ikke har vært så heldige å få møte forfatteren live her inne og på Glommaguiden.

 

Stor takk !!

 

Mvh

Rolf Jørn F

 

edit: trleifs

 

 

[Tore Slettengen.]

Jeg jodler litt innvendig med tanken på at Norsk-lærer'n min sannsynligvis roterer rundt i grava med med et turtall som det ryker av, over at snørrvalpen som skrev ei særoppgave om Lenin fritt etter egen fantasi, stappfull av skrivefeil OG med rødt blekk som på en måte skulle understreke den komunistiske tanken samtidig som det fullstendig umuligjorde effektfull bruk av gamle Finnbekk's røde retteblyant, får så bra karakterer av dere! 

At oppgava var å skrive litt om en kjent person i Norsk historie var også et aldri så lite dilemma for good old Finnbekk, som var litt lyserød i det private........at dilemmaet ytterligere ble understreka av at frekkasen (meg altså) stilte med et vaskekte knallrødt partimerke fra det dypeste av U.S.S.R på Levis-jakka og takka med; "spaziba tavaritz"  da arka dalte ned på pulten igjen full av blå overstrykninger og en G med ring rundt (for oppfinnsomhet?), fikk den sympatiske (og lettlurte) klasseforstander'n til å bøye seg ned i siste liten å henge på et stort pluss bak G'en........min første og siste G-pluss i Norsk teller ikke så mye som karaktera jeg har fått av dere foresten.....takk!

[Nielsen]

den stilen skulle jeg gitt mye for å lest ;D

[Badeanda]

Tore

Du burde lese ei bok som heter Oppvekst i kruttrøyk skrevet av Lorens Mørkved der han beskriver sin oppvekst på Høylandet. Lo så tårene trillet til episoder i den boken, men noe får meg til å tro at du har noen historier som er minst på høyde med dem, vet du har ei om hjemmelaget gokart f.eks

Skal du slippe maset om bok fra oss her inne er det bare og begynne å skrive, bestiller et signert eksemplar

 

Sven Erik

[Gjest Ørreten]

vet du har ei om hjemmelaget gokart f.eks

Sven Erik

 

Nå ble jeg nysgjerrig, denne historia kunne jeg tenkt meg å høre!

[Tore Slettengen.]

vet du har ei om hjemmelaget gokart

Huff ja Sven Erik, jeg har nok det, men den er av en slik art at det er litt vanskelig å overdrive å tulle noe særlig med.....grunnen er jo at jeg stelte istand noe som dro med seg tre helt uskyldige som egentlig bare havna på feil sted til feil tid, og at det gikk såpass bra som det gjorde er jeg utrulig glad for!

Skjøl om absolutt alt jeg skriver ellers er helt sant, så er detta altså liksom litt mer sant enn mye......grunnen er nok at "villmannen" i dramaet i detta tilfeller var nettopp meg og at det gikk ut over andre! :-\

----------------

Jeg var hjemme på den eneste permen jeg hadde fra Oppklaringseskadronen på Skjold oppi Troms, og en tur til hytta langs Glomma der ei hel bu var fylt opp med gamle Tempo-motosykler og en go-kart lokka såpass at moder'n, broder'n og begge fettera mine på Hamar tok oss en tur så diffusen som traska rundt i olivengrønt det meste av tia ellers skulle få sniffa litt to-takteksos rett fra potteløse sylindere.

Vi gutta dro til skogs med go-kart og brutterns Opel, masse skogsveier med svinger, støv, dritt og knallharde trelegger frista vel en eventyrlysten sjel etter flere måneder med kadaverdisiplin.

Da det mørkna såpass at det ble vanskelig å se hvor gøy en hadde det, gjorde vi helomvending og dro neatt mot hytta, jeg tok snarveien på den dårligste veien med go-kart'n, brutter og fettera måtte kjøre omveien fordi den var bedre for helsa til Kaddetten.

Jeg holdt meg til bakveia på grunn av mangel på lys, og da jeg nærma meg den nye riksveien som delte den gamle hytteveien vår i to hang en oppflisa gassvaier seg opp i vaierpølsa på full gass!

Bremser hadde jeg ikke, for den vaieren var forlengst tråkka av.........det samma skjedde med kløtchen litt tidligere på kvelden, og det viste seg kul umulig å få hælvetesmaskina ut av gir på fullt turtall med den slarkete girstanga.

Jeg prøvde å nå plugghetta fra der jeg satt, men det var helt umulig......gloheite kjøleribber var alt jeg fant!

Akkurat da fylte riksveien den horisontale horisonten, og kom nærmere i rekordfart framdrevi av 150 kubbikk på full fres i tredjegir som til tross for at hjula var små ble ikke så reint lite småfatalt.

Rett før jeg nådde riksveien så jeg lysa fra en bil i avskjæringskurs, og vrei rattet over i et forsøk på å finna en trelegg el'no, men forhjula beit ikke i løssanda, og med en superbrei bakaksling uten diffrensial som dro på for fullt var vel ikke det så rart!

Det var vel det at veikanten aldri hadde fått noe adkomstforbredelser fra veivesenet si sie etter bygginga og derfor fungerte som et bratt spretthopp som berga meg, for jeg for rett tilværs etter noe som føltes som et gigantis spark i ræva og ryggen.........og go-karten gikk rett i forhjulet på folkevognbussen som knea, velta over på sia og skle avgårde i ett regn av gnister, før den endte opp i veigrøfta.......alt sammen som i sakte film fra der jeg lå halveis inn på asfalten i en slags halvbevist vakumtilstand.

Tid og bevisthet fantes ikke for meg akkurat da, alt jeg viste var at her hadde noen endt opp i grøfta på grunn av meg!

Alt som sto i hue på meg var å finna ut åssen det hadde gått med døm i folkevognbussen, og det var det lykkeligste øyeblikket i hele tragedien da jeg etter å ha klatra opp på den vælva varebilen kunne ta imot en skjælven engelsksetter med granatsjokk fra to gubber som ikke hadde gjort seg noenting, og som babla lettere sjokkskadd i munnen på hverandre om åssen det hadde gått med han som kjørte go-karten!

Rett etterpå der kom det en Kadett med tre til som lurte på det samma til åstedet!

At det var grunn til bekymring etter å se et fullstendig flatt og forvridd go-kartvrak ligge rykende midt i veien, med isoporbiter fra setet, rørstumper, bensinsøl strødd utover og vraket av en ganske stor bil i veigrøfta var jo ikke så rart!

Men synder'n satt med armen rundt en setter og skalv omkapp med den i grøftekanten bak bilen han......fortsatt for sjokka til å forstå alt sammen, og for å kjenne smertene i egen kropp........døm kom gradevis og seinere, og det var vel at det gjorde så forferdelig vondt i sjel og samvittighet som var årsaken til det!

 

Ingen brukte kjeft på meg der jeg satt, begge de to kara i folkevogna, og brutter, fettere (og andre som eventuelt stoppa...?) var liksom så opptatt av at JEG som var årsaken til all dritten ikke hadde gjort ihjæl meg sjøl under attentatet mitt!!

Det føltes både riktig og godt da polti som kom fikk dratt seg såpass ut av vantrua over det døm så og hørte, at jeg fikk ei dose kjeft!

Enda mer til pass var det at det dagen derpå etter et besøk på rønken ble konstantert brudd og brist i fire slike tapper som stikker ut fra ryggknokla, sannsynligvis etter den lave veltebøyla bak setet rett før den kolapsa under vekta fra ei topplessa folkevarevogn, en forholdsvis mild hjærnerystelse hadde jeg også....., men det var jo ikkeno uvanlig til meg å væra!

Det ble bot og notis i Østlendingen, sjukemelding med resept på smertestillende og flatseng ble det også........definisjonen av hva ei flatseng var, var så vag foresten, at jeg oversatte det til å ligga på stranda å titte på jenter med en og annen båttur i full fart utover Mjøsa med fetter'n bak roret i rånebåten til onkelen min!

Nedskrevet ei stønn når jeg kom tilbake til Skjold ble jeg også, måtte snekre pappblinker på pistolbana mens de andre gutta i 6-mannslaget var hærens "øyne og ører" på harde livet og bar seg skakke på blytunge ryggsekker, 2 radioer med en haug batterier og 2 MG-3 pluss den obligatorsiske AG'n fra fjelltopp til fjelltopp over halve Troms!

Det er over 30 år sia nå, og fortsatt holder detta (heldigvis får jeg si) rekorden over alt det gærne jeg har gjort som har gått ut over noen andre!

Å inneha den litt (for å si det veldig pent) tvilsomme værdensrekorden (?) å velte en folkevogn-varebil med en go-kart, er sant og si så lite komisk for meg, at jeg fortsatt blir grepi av anger de forholsvis få ganga jeg drar fram detta i et desperat forsøk på å vise at jeg liksom har utretta noe her i livet jeg også, eller et eller annet i galgenhumorens navn..........mye lettere å spøke litt om hvor dum jeg har vært ellers da det var kun meg sjøl det gikk utover........og at moder'n ikke fikk veta om det slik at hu begynte å grine! :-\

 

Undommen var ei fæl tid, og jeg er gla jeg er ferdig me'n!

 

 

[Badeanda]

Alvorlig der og da helt klart, men i ettertid er det nå utrolig komisk å klare å torpedere en folkevognbuss med en gocart så den bikker

[Tore Slettengen.]

Alvorlig der og da helt klart, men i ettertid er det nå utrolig komisk å klare å torpedere en folkevognbuss med en gocart så den bikker

Det hender jeg synes det jeg også Sven Erik, men det er første gangen jeg har fortalt detta i skriftform, og det ble liksom litt ekstra alvor over historia da, har sikkert noe med det å gjøra at virkligheta av og til egentlig er både fargerik, komisk og skremmende nok til at man heller tar bort litt farger, komikk og drama.....både for egen og andres del...?

 

Litt lettere med med slike Sildrepissa Tidene nyheter da!

 

Hildemar Rassmusen (med 2 s'er i rassen og 1 s i musen) i en-manns foreningen "Folkeforeninga mot plagsom internettstøy" som arrangsjerte landsmøte under banderolen "SETT BILL GATES UNDER LÅS OG SLÅ STRAKS!" og marsjerte opp og ned Storgata i Sildra sentrum i 5 timer på formiddagen i dag med sin syke fantasi om å bringe steinalderen tilbake i folks hverdag!

Politiet fikk omsider fellt oppvigleren med ett bedøvelsesgevær utlånt fra en lokal vetrinær, da ingen turte og ta i fyr'n fordi han fråda så fært og så så gal ut da han framførte kamprop som, "LYS BRED-BåND I BANN", og "SETT FYR PÅ PC'N DIN NÅ!"

Grunnen til att han fråda så fært var foresten ikke rabbies som man først trodde, men den att han hadde slæika på ei padde for å styrke motet før han satte igang demonstrasjonen.

Nå sitter'n på Kavringbakken, arrestert for ulovlig demonstrasjon, dyreskjending og blotting....det var foresten Polti som kledde av'n da døm lette etter skjulte våpen, men alt døm fant var ei padde, poltimester'n ble så sur for att det ikke var noe mer kontrabande att han kalte demonstranten for en "usæl liten blotter" og slengte det med i tiltalen for godt mål!

I ett interju med Sildrepissa Tidenes reporter Bærgliått Tasterud dagen derpå, fortalte Hildemar Rassmusen (med 2 s'er i rassen og en s i musen) att han hadde sett seg lei på alle internettforaene der det han kalte "toppidrettsfiskere" (les sportfiskere...?) poserte med halvdauv og dauv fisk pluss digre snusbrune tenner og gjerne proklamerte skinnhellige tekster som dårlig fordekt gikk ut på hvor genuint eksepsjonelle døm sjøl var i sportsfiskets edle kunster, og at det egentlig var den egentlige grunnen til demonstrasjonen!...?

Att Hildemar Rassmusen ( med 2 s'er i rassen og 1 s i musen) var ille plaga skjønte SPT's utjagde da....la oss for korthets skyld kalle ham "pasienten", innrømte att han var gammel fluefisker med et par elendige fiskesesonger bak seg, og så begynte og gnage av seg kastearmen med "I LOVE MY SCOTT" på midt under interjuet!

Frøken Tasterud fikk stoppa pasientens gnaging på kastearmen med den fine tatoeringa på, med å si; "Jasså, du fisker med flue du......jeg skyter helst ørett med hagle jeg", hvorpå pasienten dånte på flekken og gikk i gølvet så det sang!

I sannhet en tragisk historie fra hverdagen, og en enda større tragedie om dette intermessoet har skadet Norske fiskeforumer og folk's vilje til og skrive der, samt at det i værste fall kansje endrer folks snusvaner...?

 

 

 

[Tore Slettengen.]

Naturværn på fri eksos.

 

I gamle dager da jeg var ung var veien fra spontan ide til praksis litt kortere enn det er for meg i dag.

Det rant en bekk på nordsia av hytta vår som det var ganske bra med bekkeørett i, og i de heteste sommer-ukene uten regn på lenge hendte det att bekken nesten tørka ut og øretten ble stående i småkulper og puste tungt.

Enda lenger mot nord kom det ned ei lita elv i stupbratte fosser i den siste biten mot Glomma.

Fettera mine og jeg hadde lenge hatt lyst til og fiske i Øksna som elva heter, fordi det var så fint der......det var bare ett problem.....det fantes ikke fisk og få oppi der!

Årsaken var vel et forholdsvis lite nedbørsfelt og til tider lite vannføring, mye avrenning fra sure myrer som gjorde vannet i vannflaska te-brunt i lange perioder, forholdsvis få djupe overvintringshøler som unngikk bånnfrysing, og sist men ikke minst to partier med høye vannfall som satte en stopper for oppgang av fisk fra Glomma til de få overvintringshøla som fantes og til den lille Yksensjøen helt øverst bak Nordhue der Norsk riks-kringkasting kasta sine teve og radio-signaler fra.

En spennende værden med et snev av Jutulhøgg og Grand-canyon, full av eventyr med ekte og reell risiko i form av stup med stein og til tider frådende vannmasser i landings-sona hvis taket glapp.

Ikke akkurat den mest idielle ørettbiotopen akkurat, men en sommer træla vi oss alikavæl avgårde med ryggsekker fulle av bøtter og poser med noen få og små bekkøretter som vi slapp ut ovafor de største falla, mye slitt til inga nytte kansje, for vi så døm aldri igjen, men i fantasien drømte vi ofte om døm, og det var nok der gevinsten var mest målbar!

 

Seinere da jeg ble eldre kom det ei stønn hvor det eneste jeg tenkte på var og svi av mest mulig to-taktsbensin på kronglete skogsbilveier med gamle Tempo motorsykler uten og kjøre meg helt ihjæl.

Det gjaldt å styre klar av de aller tjukkeste trestammene og steinete veigrøfter når jeg freste avgårde og fantaserte om og bli forfulgt av purken mens pene snupper sto og vinka med jordbærrøde kinn og luftige sommerkjoler.

Som illusjon fungerte det fint, men i virkligheta så jeg aldri snurten av hverken polti eller eller rødmende jenter oppi skauen...........steinete veigrøfter og knallharde trelegger derimot, fant jeg ofte!

 

Bekken nord for hytta ble ekstra liten et år, og synet av bekkørett som sto og pesa i bittesmå kulper, like lette og plukke som tyttebær, krevde liksom at noe ble gjort!

Å bære døm ned i Glomma rett neafor var for lett, ikke var det noe særlig spennende heller, og siden jeg var i eksosalder'n ble det en helt anna fart på fisketransporten opp til kulpa ovafor falla denna gangen.........ja for det måtte jo bare bli sånn!

Med en femogtjueliters vanndunk uten det forholsvis store skrulokket som hørte til tjora fast i en gammal bæremeis, og med vannet skvalpende nedover ryggen pluss ett topp-tyngdepunkt som ikke ligna grisen flisa jeg oppover en smal og humpete skogsvei med tolv vettaskremte småøretter fra det mest utsatte partiet i bekken.

Noen av fiska måtte fanges på nytt etter en rundvelt i en gørrlei sving og vannstanden i dunken sank dramatisk.

Att det hasta mer og mer fikk stempelsmella som kom rett ut av sylinder'n til nesten å bli overdøva av vindsuset da det gikk som fortest, og adrenalinet framkalt av å væra helt ute av kontroll det meste av veien overdøva den redselen jeg burde ha følt over og se granskauen frese forbi som ett stakittgjærde mens digre tunge innsekter som vanligvis blir fykende forbanna og stikker i raseri ikke rakk og heve et øyenbryn engang før døm ble klint utover trynet mitt som pizzagarnityr.

 

Den siste biten måtte appostelhesta overta, og Tempo'n ble parkert i en myrete bekk med vann helt opp til eksoshøl og forgasser av redsel for att min gloheite ganger skulle antenne skauen som var krutt-tørr!

Det er ikke lett og beinfly gjennom kvistskauen med en løpsk bæremeis med........tja, skal vi si ti (?) liter vann i!

Jeg tryna meg gjennom skogen og skrensa ut på elvekanten med lav vannstand i dunken og puls som ikke sto noe tilbake for stempelsmella og turtallet til en Tempo.....hadde det vert hundre meter til hadde jeg dødd ung!

Jeg glømmer aldri skuffelsen det var og se att det bare var igjen en fire-fem liter vann og seks slappe øretter i dunken.

"Allt detta for bare seks ørett!", gæuvla jeg ut i tomme lufta mens svette og snørr drev og det stakk mistenkelig i øyekroka.

At dunken mangla det forholdsvis store skrulokket var nok akilles-hælen i min geniale plan, og det innså jeg vel ved den første kald-dusjen jeg fikk allerede nede på hyttejordet........at jeg bare fortsatte må tilskrives ungdommelig drit-og-dra mentalitet og liten forståelse for enhver form for konsekvenstankegang som foresten når jeg tenker etter prega veldig mye av alt jeg foretok meg på den tia.   

På turen hematt til hytta passerte jeg her og der seks skogs-øretter som aldri nådde det forgjettede land, og utpå kvelden trøstespiste jeg kulpens største som ikke fikk riktig plass i dunken med smør og femdager gammalt brød til.

 

Den natta drømte jeg om ørett som vaka i tyttebærlyngen!

 

[Tore Slettengen.]

Forløsningen på et etisk/moralsk nødvendighetproblem?

 

Catch And Release kameraet!

 

Når vår egen oppførsel i nesten alt vi foretar oss her i værden først tvinger fram ord som etikk og moral, og siden etikk og moral er så formbart at de passer til ikke bare eget bruk av disse to orda , men også kan tas i bruk av nær sagt hvem som helst.........tilogmed av folk som helt opplagt kansje ikke har så mye som et snev av hverken den etikken eller moralen orda faktisk beskriver, ja da må noe gjøres med feks slike alvorlige problemstillinger som åssen i det mest huleste vi ivertfall skal få med oss et bilde av oss sjøl og fangsten hjem til både mimrebruk og bevis på hvor vellykka vi er som fiskere uten å klaske livskiten ut av avelsfisken!

Det er en langt mer kostbar løsning enn den og alltid dra på fisketur i følge med en eller flere andre diffuser som kan ta bilder av hverandre, men siden det finnes så mange dårlige fotografer som kansje bare er mest opptatt av å klemme av et hvilket drittbilde som helst av deg og fangsten din, slik at døm sjøl fortest mulig kan maskin-fresfiske videre mot det altoverskyggende egne mål, som helt sikkert er å slå alle andre ned i vadeskoa sammen med en virkelig hagle-atrapp døm sjøl da forlanger et sylskarpt og imponerende bilde av, ja så er ivertfall denna løsningen mere sikker i og med at du kan ta alle de riktige hensyna sjøl og fortsatt ivareta dine etiske og moralske intresser enten døm faller seg naturlig eller ei, med å få fiskestakkar'n ut i elva igjen så fort så det ryker av'n!

Ordet "hagle-atrapp" krever vel ei nærmere forklaring for noen, og det er altså det nærmeste jeg kommer den kansje mest populære posituren man holder fisken og poserer for kameraet som har tvingt fram en slik beskrivelse av noe som ellers bare er en stor fisk.......man holder den nesten som ei hagle og peker den mot fotografen.......bang-bang!

Om detta er fordi man egentlig har lyst til å skyte fotografen eller bare for en gangs skyld bryte regelen om at det er farlig å peke på folk med hagle er uvist, men ta det med ro dere som kansje blir litt skremt av detta........på de fleste bilder av slik art er det jo helt tydelig hvorfor vedkommende ble fisker og ikke jeger........."haggeltæva" ser jo nesten alltid ut til å gå litt til side for fotografen.........HEPP!

Løsningen på problemet er altså å sette opp et fjærnstyrt kamera med selvsøkerfunsjon rappa fra det Amerikanske miletæret!

Duppedingsen kameraets radarsøker hele tia sikter seg inn etter kan festes med klesklype til lueskyggen sammen med en liten monitor, og utløseren som selvsagt er stemmestyrt og reagerer på feks "HEPP", "JAA" eller hva slags leirduekomando man foretrekker......."CHEESE" er heller ikke dumt sjøl om det har lite med leirdueskyting å gjøra, men man presterer da et praktfullt snusflir som bonus!

Alt man så behøver å gjøre er å plassere ut kameraet på stativet som følger med, slik at det har fri bane til flest mulige standplasser for stor fisk.........motsatt bredd er i de fleste tilfeller mest å anbefale hvis detta er mulig!

 

Helautomatisk Hasselnøttknekker-Automatica Grand-Luks-Vitale, med 28-250mm Karl Marks Mikroplukkomat autofokuseringslinse, fullt utstyrt med Homingdevise M-x3, radio/teve-overføringer med full blender/lukker-styring, autofokus-klarsignal og H-4 lampe med nær og fjærn og opptimal rekkevidde på over hundre meter.

 

 

 

[Gjest Henning]

helst.........tilogmed av folk

 

"Tilogmed"? Skrives vel ikke slik. Er det ikke "til og med" da? 

 

Åhh det var godt at du kommenterte denne JB, for jeg hadde ikke peiling på hva den godeste Slettengen mente med "tilogmed"..........Eller gjorde jeg et?....Jo stemmer det, men gadd bare ikke å kommentere det .......Men så er vi ikke alle like pirkete da

[Tore Slettengen.]

Sitat fra: Tore Slettengen. på 11. November 2007, 18:48:55

helst.........tilogmed av folk

 

"Tilogmed"? Skrives vel ikke slik. Er det ikke "til og med" da? 

 

Åhh  det var godt at du kommenterte denne JB, for jeg hadde ikke peiling på hva den godeste Slettengen mente med "tilogmed"..........Eller gjorde jeg et?....Jo stemmer det, men gadd bare ikke å kommentere det .......Men så er vi ikke alle like pirkete da

Svaret er plassbesparingmotiverteårsaker, og det er rein idologi og trass som driver meg!

Er ikke så feig at jeg bruker stavekontroll og andre "dialektnedbrytere" ivertfall!  

[Tore Slettengen.]

Takk Tone!

(Mellom oss så er det ganskje kjekt detta med å kunne gjømme seg litt bak det alt annet enn vaskekte dialektbegrepet når kunnskapene om eget skrevne morsmål ikke helt holder følge ved tastaturet.....veit jo at ingen egentlig biter på, men jeg klarer da ivertfall å lure meg sjøl litt, men det må du ikke si til noen! )

[trygve]

Takker for nye historier, Tore.

Har begynt med ukentlig høytlesing for madammen.

Og vi har det like morsomt hver gang.

Ler oss skakk i hel.

 

Fortsett, fortsett....!

 

Trygve