Gå til innhold

USA-tur 2008


Robban

Anbefalte innlegg

Får vel sette meg ned og lage en liten rapport fra ferien i år.

 

Den tradisjonelle 1-2 uker ørret, eller rettere sagt fiskeferien ble totalt utelukket i år dessverre, eller ble den det?. Familieferie deluxe var stikkord i år, i følge ”dragen”. Vel, hadde nesten regnet med det, etter et par egoistiske soloturer tidligere år.

 

Turen gikk til USA, til en fiskekompis av meg, som er så heldig å bo i mekka. Dessverre for min del så er poden mere interessert

i Disney nå enn flue, så jeg fryktet det verste.

Skjønte egentlig at det ville bli lite fisking på denne turen, men klamret meg desperat til håpet om å få fukta lina et par ganger. Skal legge private detaljer tilside og begynne med første fisk på turen. Det ble en bluegill i ”hage”dammen til Alex allerede første kveld, ha ha, tok en stripende bassbugg i nattens mulm og mørke (tur redda).

 

Spøk tilside, vi gutta fikk sneket oss til en liten morgentur etter striped bass som virkelig gjorde inntrykk på meg. Bass’n uteble men kroka en bluefish på andre kastet, og for en fisk. Kjempe-fighter, masse tenner og tallrik. Ble 4 stk bluefish på ca 1-1,5 kg på 2 timer, ganske fornøyd da gitt, tatt norske forhold i betrakning.

 

 

 

[attachimg=1]

 

 

[attachimg=2]

 

 

Fortsatt i  New York (Conneticut) etter en voldsom 1,2 kilos t-bonesteak- middag klarte jeg åsså å bli overtalt til et par timer i Farmington River, en nydelig elv som dessverre ikke viste seg fra sin beste side de få timene vi hadde til rådighet. Det var mørkt og masse dis over vannet, en trolsk stemning men allikavel noe som ikke førte til det beste fisket. Fikk lurt en grei ørret den kvelden så det var ikke helt bortkastet. Ikke så stor men allikavel av den edle sorten.

 

 

[attachimg=3]

 

 

[attachimg=4]

 

 

[attachimg=5]

 

 

 

To ”gutter”, to ”drager” - gutta taper selvfølgelig eventuell fisketid i sånn konkurranse sammenheng, men vi klarte allikavel å få sneket oss til en tur etter large mouth bass under dekke av å prøve ”bryllupspresangen” til Alex, en smekker oppblåsbar kajak. Et lite uutforsket vann skulle til pers. Det lå ikke langt fra Alex’ hus, så timingen med middag og alt vi skulle oppleve den dagen passet perfekt. Var en smule skeptisk til denne farkosten, men det skulle vise seg at den holdt mål, selv etter et møte med en alligator snapping turtle, god dammned for et beist! Glad den ikke var sinna!

 

Vel etter den noe tvilsomme padleturen nedover ”bekken”, kom vi omsider til selve vannet. ”Robban” fikk fiske først, selvfølgelig etter noe påtrykk fra min høflige vert. Det ble et par fine bass, men det ble tidlig avbrutt av en 90 år gammel dame med ropert og dommerfløyte. Vi var tydeligvis på privat grunn, noe som ikke settes pris på der borte, eller her hjemme for den saks skyld. Regner med at vi ikke var de første, og at det var den nitidige gestikuleringa som holdt dette monsteret i form trass sin høye alder er jeg ikke i tvil om. Hu var bestemt. Allikavel en opplevelse, ny art på lista - og for en kul fisk!

 

 

 

[attachimg=6]

 

 

[attachimg=7]

 

 

 

[attachimg=8]

 

 

[attachimg=9]

 

 

[attachimg=10]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

post-982-13949857553051_thumb.jpg

post-982-13949857553775_thumb.jpg

post-982-13949857554489_thumb.jpg

post-982-13949857555265_thumb.jpg

post-982-13949857583594_thumb.jpg

post-982-13949857584097_thumb.jpg

post-982-13949857584715_thumb.jpg

post-982-13949857585166_thumb.jpg

post-982-13949857585656_thumb.jpg

post-982-13949857591587_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste reisemål. Denne gangen hadde vi, gutta altså, kontroll. To dager fiske med guide etter false albacore, vel en og en halv dag fiske rettere sagt. Forventningene skapt av fortellinger fra Alex var store, men jeg var bare glad for å være her. Etter en kort introduksjon med den hyggelige guiden Scott Hamilton, kunne fisket begynne. Bla bla bla, 2 timer går uten å se shit. Alex ser på meg, og lurer på om det er noe i det de sier - at du er uheldig, du, Robban. Jeg nikker godkjennende, med et bittert smil - kanskje det, hehe. ”Fish 12 o’clock”, jaller det i to par ører, og vi er i gang. Bare et par skuffer med ”soon to be deadfish” (baitfish) for å lokke de nærmere, og ballet kan begynne. Første kast, fast fisk, men ikke det vi var ute etter. En blue runner, men du verden for en fight. Kan ikke unngå å prøve å trekke paralleller til fiske hjemme, men ingenting i kommer nærheten dessverre, det er dette som gjelder.

Fyfisk egentlig, som vi etterhvert lærer ikke å kroke, ha ha, den var ny. Men når jeg så plaska der ute av store Albies, så var det ingen sak å legge det til side og tenke stort, større, størst. Endelig, etter et perfekt kast over de små (blue runners), smeller det til før fluelina har rukket å treffe vannflata. Hektisk er et ganske misvisende ord, kanskje panisk treffer bedre, da fisken ruser utover og jeg febrilsk prøver å forhindre krøll og fanteri på lina. To sek tar det, og full kontakt på snella, kan det bli bedre enn dette?  Hadde slått en planke i guiden om at jeg hadde en 10’ stang, men sannheten var at jeg fisket med en 8’er. Ikke no problem, tenkte jeg før turen, men nå så det ut til at jeg fikk angre på det gitt. 200- 250 yards forsvinner fra spolen og jeg begynner vikelig å lure, hva i helvete er dette, ”Tuna from hell”? Heldigvis stopper det før jeg blir sånn skikkelig dritnervøs, og pumpinga kan starte. I min iver etter å bevise at dette ikke var en 8’er, tar jeg meg fullstendig ut på denne fisken, har aldri vært borti makan, tross spekket hadde jeg vondt i magemuskla.  Første albie ble den største på meg, ca 14-15 pund, passe bra på disse kanter på flue ifølge guiden, så skuldrene kunne endelig senkes ned på et normalt nivå. Normalt og normalt fru blom, 2 sek senere er Alex i full gang med sin albie, og det det gikk sakte men sikkert opp for meg at dette ville bli noen slitsomme timer. Dagen etter var like bra, og resulterte i 18 synlige blåmerker på en noe spekkbeskyttet stakkar. Skal ikke kommentere fiskekompis Alex, men regner med at han kjente det han åsså, hehe.

 

[attachimg=1]

 

 

[attachimg=2]

 

 

[attachimg=3]

 

 

[attachimg=4]

 

 

[attachimg=5]

 

 

[attachimg=6]

 

 

[attachimg=7]

 

 

[attachimg=8]

 

 

 

 

post-982-13949857586188_thumb.jpg

post-982-13949857586667_thumb.jpg

post-982-13949857587343_thumb.jpg

post-982-13949857588007_thumb.jpg

post-982-13949857588757_thumb.jpg

post-982-13949857589499_thumb.jpg

post-982-13949857590257_thumb.jpg

post-982-13949857590877_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden kom da vi skulle skille lag, Alex og kone dro hjem, og vi skulle videre til Miami. Miami ringer søtt i mine ører da jeg har vært der tidligere på nattfiske etter tarpon. Tre dager til, og jeg er der, selv om det bare er for en natt med guide, tenkte jeg mens fingeravtrykket ble registrert i den første av i alt tre parker signert herr Disney.

Kan på ingen måte beskrive hvilken tortur dette var for en stakkars fluefisker som kun lengtet etter niselignende tarponvak i de sene nattetimer. Standhaftig som jeg er, overlevde jeg både fysisk og psykisk tortur de neste tre dager, samt det å finne frem på et helt ukjent sted, alene med mord og krim i tankene. Endelig var jeg der!

En time før avtalt tid som jeg var, gledet jeg meg stort da jeg så en kjent skikkelse komme med båten sin. Denne gangen var jeg alene, 5 timer for meg selv, ingen konkurranse, ingen ventetid, bare meg.

Dough Lillard kunne selvfølgelig ikke komme med noen lovord om fiske akkurat nå, det hadde vært dårlig i det siste. Men det spilte liksom ingen rolle allikavel, jeg var der og mulighetene åsså. Sjansene var ikke de helt store, men det å se en 50-60 punds tarpon svelge flua for så å hoppe i været med downtown miami som bakdropp og i solnedgang, er for meg ubeskrivelig. Du må være der for å forstå det. Den datt av ja, men jeg gjorde ingen feil, sånn er Tarponfiske. Det ble ikke noen flere på den plassen så vi dro til et sted som var sure thing. Der hadde jeg fisket før og visste hva som krevdes. Tarponen svømmer på tvers av strømmen og et par meter fra båten. Ideelt skulle man tru, men det å presentere en tung flue på kort avstand er vanskelig, og det å kroke fisken ditto.Allikavel klarte jeg omsider å kroke en på ca 25 -30 pund som gjorde 7-8 nydelige hopp før fighten endelig starta. Nye regler om å heise fisk ombord i båten, gjorde at jeg ikke hadde hast med å finne frem kamera, om dette ble en bildefisk var helt og holdent opp til guiden. Tre ganger hadde jeg den på fortommen, det vil si at når du kan ta i fortommen så er den landet, men den ville ikke gi seg. Dough tar på seg hanskene for å lande fisken, da det plutselig glepper. Dough ser på meg, og sier What the f....... I thought we had this one.

Skuffelse, nei, den blir regnet som landet, men synd uten bilde. Og for første gang som tarponfisker var jeg ikke skuffet, ikke lei for ditt og datt, bare fornøyd med at denne gangen gjorde jeg ingen feil sjøl. Liten trøst, tenker mange, men for meg så var jeg for engang skyld virkelig fornøyd.

Mon tru om det samme hadde skjedd uten tre dager i Disney World.

 

Takk til Alexander Eriksen for tilrettelegging av ferie og fiske, og takk til guidene, Scott Hamilton (Juno Beach, Florida) og Dough Lillard (Miami, Florida). Turen hadde ikke blitt den samme uten noen av dere!

 

 

 

post-982-13949857592206_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super rapport Rob, detta kan du. Så helt rått ut!

Får håpe du fortsatt er klar for høsttur i glomma selv etter dette  ;D

 

Ha det klart M, fiske  i norge med gode kompiser stiller like godt. (vel nesten). Opplevelsen handler ikke bare om hva du opplever , men hvem du opplever dem med, blir garantert en høsttur på oss ørreten. :D, synd det ikke ble flere flyteturer på oss i år, men du husker sikkert moroa . begynner å bli full nå så jeg må legge inn det obligatoriske innlegget i Hva hører du på nå tråden  ;D ;D ;D ;D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke direkte ut som om du hadde det vondt nei ;D ;D ;D

Takk for deling av flotte bilder og fine opplevlser ;) Tror det er noe i det dem sier "alt er så mye større i amerika" ;D ;D ;D

 

Du har så rett så rett, sjekk ut t-bone steaken, den var tykk og tung.Til etteretning den ble fortært av undertegnede. Skulle bare mangle mener nå jeg ;D

post-982-13949857592799_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger ut noen levende bilder fra "Albie" fiske. Nok en gang for lite film til å lage noe supert så det for bli med noe youtubelignende greier. :).Hadde rett og slett ikke tid til å filme denne gangen, var kaos stort sett hele tiden. :)

Ser greit ut i fullscreen også for de som har linje. :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...