Selektiv fisk

[Blowfish]

Før var dette enkelt.

 

’Fisketur? Gjerne! La meg bare hente noen mark i komposten bak huset så er jeg klar! Tar med et par spinnere i tilfelle marken svikter.’

 

Og så bar det av gårde. Fikk man fisk var det bra, fikk man ikke så skyldes det at fisken ikke var ’i bettet’ akkurat den dagen. Ferdig med det.

 

Etter noen år på fluekjøret er det ikke like enkelt, gitt. Det som tidligere bare var èn prosess – å fiske – kan nå deles inn i et utall mindre prosesser som hver for seg kan utgjøre forskjellen på suksess eller fiasko. For at man virkelig skal lykkes må enhver seriøs fluefisker ta følgende faktorer i betraktning:

 

Værforhold: Vanntemp, lufttemp, lufttrykk, vindretning o g-styrke. Dette påvirker atferden både til fisk og insekter. Og det hjelper ikke om insektene er i modus, fisken må også være det.

 

Utstyr: Stangtype, vektklasse, aksjon. Skal fluesnøret være flyt eller intermediate? Kanskje flyt med intermediate tip? Kort eller lang klump? Aggressiv eller lang fronttapering? Gilde farger eller buckskin? Og så var det fortommen. Er den for kort? For lang? For tykk eller tynn? Og hva med taperingen? Slår den over som den skal? Legger den seg i riktig formasjon på vannet?

 

Og så selvfølgelig: flua. Hvilke insekter beiter fisken på? Er den selektiv, og på hva? Stadium? Farge? Størrelse?

 

Så sitter vi der da. Med åtte stenger, tolv sneller og enda flere snører. Vi binder ørten døgnfluer i alle stadier, fra nymfe til spent spinner, i fem forskjellige krokstørrelser og tolv forskjellige fargenyanser. Vi laster ned LeaderCalc, handler inn seksten dimensjoner av fortomsmateriale, og bruker verdifull familietid på vinteren til å sitte i ensomhet og komponere perfekte fortommer som skal gi akkurat passe slakk når flua legges på vannet (takk til Sjur for inspirasjon.)

 

For det er så lett å trå feil. Og denne sesongen skal jeg gjøre alt riktig.

 

Før i tida var ikke fisken i bettet. Dette blir for enkelt. Vi må vite hvorfor, slik at vi kan gjøre noe med det. Er flua for stor? Er den for liten? Imiterer den feil stadium i forhold til hva fisken vil ha? Har den riktig farge? Flyter flua fritt med strømmen eller påvirkes den av fortommen?

 

(Bort)forklaringsmodellene er mange når man ikke lykkes, men en av de vanligste er at fisken er ’selektiv.’  Da er det ikke lett. Men hva mener vi med at fisken er selektiv, og hvordan forholder vi oss til det?

 

Feil størrelse på flua. Som regel er den for stor. Logikken er at fisken tenker noe sånn som

”Oj oj oj se på den sværinger der, a! Kan’ke spise den, vettu. Klarer aldri å gape over noe sånt. Nei, takke meg til disse mikrofluene her. Tar lengre tid å bli mett, men jeg trenger ikke gape så høyt. Nam nam.”

 

Flua har feil farge. Fisken vil bare ha en helt spesiell farge:

”Øyh! Den flua der er jo oliven! Jeg vil bare ha brune, hører du? Brune sier jeg! De oliven-greiene smaker dritt! Jeg kan kanskje prøve dem en annen gang, men i dag har jeg en brun-dag!”

(En hunnørret der, altså)

 

Flua imiterer feil stadium. Fisken er innstilt på duns, vi serverer en klekker. ”Neimen se på den stakkaren der, har ikke kommet seg helt ut av skallet sitt enda. Ville vært rått parti å tatt den nå som den strever sånn, jeg venter heller til den har kommet seg oppå vannet, synes det er greit å gi den en fair sjans til å komme seg unna.”

Jadda.

 

Micro-drag, dvs at flua ikke flyter 100% fritt med strømmen. I og med at det heter ’micro’ så er det svært subtile greier, men fisken ser det. ”Hmmm.. Strømmen i elva renner sørover med 4 m/s. Vinden kommer på skrå inn fra nordvest med 5 m/s. Endelig får jeg bruk for vektor-regningen jeg lærte på yngelskolen. Skal vi se - - regne regne - - nei, den flua der er det noe gæærnt med. Den beveger seg ØRLITE raskere mot øst enn den skulle, og DET liker jeg ikke! Takke meg til de som flyter som de skal…”

 

Og vi flikker og mekker og justerer. The devil is in the details. Og så overser vi de to mest åpenbare årsakene til at fisken ikke vil ha flua di.

 

For det første er den – i motsetning til naturlige fluer – forankret i en FORTOM.

 

[attachimg=1]

 

Og for det andre har den en SVÆR JÆVLA KROK HENGENDE under kroppen.

 

[attachimg=2]

 

Tillegger vi de små detaljene overdreven betydning mens vi overser det mest innlysende?

[Lars Erik Marcussen]

Men i schvarte... den der "kroken" forklarer en del. Jeg spiser jo for fanden ikke en brødskive med firetoms spiker i... Med en "IQ" på 0,5 har ørrenten funnet en sunn logikk.

 

At fisk er så himla "selektiv" er jeg stadig mer skeptisk til.

 

Den samme jækla sjø-ørreten jeg prøver å overliste gaper konant over madammens 28grams stingsild. Hun pælmer sluken noen meter forbi vaket fra sin sittende stilling på et varmt sitteunderlag på en stein. Der står jeg, da - til pungen i iskaldt vann og med ørt-og-førti timer bak bindestikka bak meg. Jeg har prøvd med små marflo og perfekt tørrfluepresentasjon etterfulgt av sakte handtwist med 3/4 takt og lett stangtuppristing (34. fluevalg etter 423 kast i motvind)

Hun sveiver fisken pent inn, veier den og spør "Er 1,3 kilo mye?"

 

Og så spør hun hvorfor jeg har begynnt å røyke igjen når jeg er på fisketur...

 

EDIT: glemte å si "takk!" til blowfish for et glimrende innlegg...

[AAL]

Kjempefint innlegg Blowfish!

 

Noen ganger er kanskje det enkle det beste, men slik kan jeg jo ikke tenke når jeg allerede er i gang med fluefiske Får heller ta det som en sport, med litt mer utfordringer etc.

 

Hehe, koselig for dama da Larserikm, men litt irriterende

[Am]

Fantastisk innlegg Blowfish 

 

Jeg har også tenkt på hvor fjernt det egentlig er å lure på om haletrådene skal være eksempelvis 10 eller 12 mm lange, hvilken grånyanse vingen skal ha, vinkelen på spinnervingene osv, all den tid da det henger en diger krok under den.. Det kunne vært interessant å klipt av kroken etter at en har hatt det en selv mener er flere perfekte flyt over en fisk som ikke tar. Tar den da?? 

 

Inntil det er forsøkt, er begrepet selektiv fisk fortsatt den beste unnskyldningen når det ikke biter.. 

[Jan_Haukaas]

Er litt i samme båten som Lars Erik jeg. . .

Fiska en dag i påska etter sjøørreten. Jeg og svigerfar og dattera mi i bæremeisen. Her ble fisken tilbydt et rikt utvalg av vinteren og vårens flueproduksjon. Alt fra marflo til Jiggy osv. . . Dro fort, dro sakte, høyt og lavt. Men ikke et napp.

 

Så skulle fruen og sønnen på 3 mnd være med. Engangs grill, pølse og alt som skal til for å ha en koselig piknik var på plass. + pappas slukstang og dupp og mark, som dattera hadde vært med å grave opp. Stas det der å rote i jorden  

Jeg hjalp til med å kaste ut og vi begynte med bøtta og spaden og laget slott og det som finere var. Så kommer det tørt fra fruen, "ska vise d ta her me å fiske i" (Er Romsdalinger   )

Ikke før duppen hadde kommet opp etter kastet var den borte.

Fruen fikk selvfølgelig en flott sjøørret.  (5.8 kilo . . )

 

Jeg tror fisken er mere selektiv på fiskeren jeg!!    

 

 

Jan

[Teal and Black]

He he,

 

Innlegget til Blowfish var en etterlenget oppmuntring en fredags ettermiddag på kontoret! Kjente meg veldig igjen i dette, men for å være ærlig er alle variablene vi mener er viktige i fluefisket (og som stort sett går galt) en vesentlig del av motivasjonsfaktoren for meg. Det gjør det hele rett og slett mye morsommere enn slukfiske eller tradisjonelt markfiske. Mulig jeg har noen masochistiske trekk. 

[Gjest Sjur]

 

Tillegger vi de små detaljene overdreven betydning mens vi overser det mest innlysende?

 

 

Ja. Men la meg leve i bedraget! Det enkle er ofte Rema 1000.

Syns betraktningene dine er fin lesning, Blowfish!

 

Mvh Sjur

 

[.JB]

Morsomt innlegg Blowfish!

 

Jeg har en tre-fire sesonger hatt tilgang på et privat vann på 1000 m.o.h. ikke langt fra Dagali med en god bestand av flott ørret. Ypperlige for litt feriefiske! Det er dog en utfordring at svigermor som oftest er på hytta når vi er der. Hun raljerer litt over alt utstyret mitt, og kommer med sånne "jasså-der-har-vi-storfisker'n"-kommentarer. Vanligvis bærer jeg over med dette, men jeg kjenner jo av og til at det gnager litt. Spesielt når jeg har vært gjennom hele flueboksen på en kraftig vårflueklekking med massive vak uten å få fisken til å ta. Ja for det kan skje. Vannet er klart og ørreten er fryktelig sky. Vading er fy-fy, og det samme er mange blindkast. Av og til skal svigerfar, min sønn og vår niese prøve seg litt fra robåten med noen halvmorkent spinnerutstyr. Selv om de ikke gruser meg helt hva angår fangst, så føles det liksom litt rart at jeg sitter på hytta med bøker, bindestikker og alskens teorier, mens øvrigheta ikke gjør det så aller værst med en Lille-Auren i messing og røde prikker.  I de verste stunder får jeg følelsen av å være en håpløs teoretiker.

[Eirik Nævdal]

Blowfish: Nydelig skrevet..

Men kan anbefale å se "the underwatherworld of trout" for dere som ikkje har sett den... Er utrulig kor både krok å fortom forsvinner i vannhinnen

Men man kan lure.. kansje fisken rett og slett meiner at de ekte varene ser meir delekat ut

[Blowfish]

Mange takk for hyggelige tilbakemeldinger! 

 

Og jeg er helt enig med Teal and Black, det er alle variablene som gjør dette så utrolig fascinerende.

 

RuneW

[Dryflyfool]

-Artig, artig, Blowfish!

[Gjest Ulv]

Har tenkt på dette flere ganger når jeg har bundet etter mønstre som skal ha tre forskjellige flyrite-farger i seg.. Etter hvert har jeg innsett at de fleste fluene jeg binder binder jeg for meg, ikke ørreten

 

Men så er jo fluebinding en hobby for seg selv så da må man jo tenke at ørreten er fisk som er ekstremt smart