Jeg mista en sværing

[rbk01]

Hvorfor er det alltid de største som slipper unna? Hvor mange har ikke opplevd akkurat det og hvor ofte får man ikke som svar tilbake; ”det sier alle fiskere”. Akkurat som vi prøver å juge på oss noe ekstra. Var ute i Oslofjorden i forrige uke og etter tre timer med fiske tok årets SØ. Rundt og rundt i ei lita vik, minst fem minutter, utras på utras. Så sikker var jeg på at denne satt som limt, at jeg vurderte å ta fram mobiltelefonen for å filme avslutninga, så blei snøret med ett helt slakt, verden stod stille i 10 sekunder, før jeg ropte på den dere veit. Den var minst 2 kg og hadde i alle fall blitt årsbeste for meg. 

Det samme skjedde meg i ei side-elv til Gaula for mange, mange år siden. Den laksen jeg da mista etter nærmere en halv times kjøring har jeg mareritt om enda.

Er det bare meg dette skjer med, eller har andre på forumet opplevd det samme?

Jens

 

[AAL]

Større fisk = større risiko for å miste den

 

Har selv til gode å oppleve det, ikke fordi jeg alltid lander store fisker uten problemer, men fordi jeg aldri har hatt en storing på (ikke siden jeg var liten valp med slukstanga etter torsk iallefall).

 

En stor fisk er større belastning for alt av utstyret, tar lenger tid å få inn, vanskeligere å håve, mer trøkk og energi i utras og hopp, gir deg som fisker mer adrenalin, noe som på sin side igjen kan gjøre at man ikke gjør de klokeste ting.. osv. Alle slik faktorer spiller inn vil jeg tru

[Gjest Sjur]

Jeg tror det kan oppsummeres i fire ord: Hovmod står for fall.

Jeg har opplevd det samme mange ganger. Jeg ser for meg hvordan bildet av fisken skal tas, hvem som skal motta mms eller hvor nydelig den skal smake. Du planla å filme kjøringen med mobilen?! Det er likestilt med å kappe fortommen!

 

[Gjest Per Moen]

, at jeg vurderte å ta fram mobiltelefonen for å filme avslutninga, så blei snøret med ett helt slakt, verden stod stille i 10 sekunder, før jeg ropte på den dere veit. Den var minst 2 kg og hadde i alle fall blitt årsbeste for meg. 

 

Jens

 

Samma dumma sak gjorde jag förra året i Hemsil.En stor fisk som hoppade som

en galning,det är ju perfekt att ta fram mobilen nu och filma nu tänkte jag(IDIOT)!

Givetvis tappade jag den.

[hmm..]

det største problemet oppstår når man begynner å tenke: " denne må jeg ikke miste". Noe skjer med hele evnen til å være "myk og ledig".  Samme som å komme i stor fart ned til heisområdet i alpinbakken, og tenke: "nå må jeg ikke tryne".

Morten

[bjorni]

Evig eies kun det tapte. Neste gang RBK, så har du den 

 

bjorni

[Gjest Erik Eikre]

, at jeg vurderte å ta fram mobiltelefonen for å filme avslutninga, så blei snøret med ett helt slakt, verden stod stille i 10 sekunder, før jeg ropte på den dere veit. Den var minst 2 kg og hadde i alle fall blitt årsbeste for meg. 

 

Jens

 

Samma dumma sak gjorde jag förra året i Hemsil.En stor fisk som hoppade som

en galning,det är ju perfekt att ta fram mobilen nu och filma nu tänkte jag(IDIOT)!

Givetvis tappade jag den.

 

Det er DU som skal huske øyeblikket, ikke alle andre. Dersom det er viktigere å filme for å oerbevise andre at det er sant enn å nyte øyeblikket så fortjener du neimen ikke bedre!

 

Før eller senere vil alt klaffe og storfisken ligge i håven. Akkurat det øyeblikket blir bare større og mer verdt for hver gang du "misser". Og noen ganger er veien like mye verdt som målet (om ikke mer). Jeg vet alt for godt at det gjør vondt å miste slik stor fisk, men det er flere store og sjansene for å lykkes øker for hver gang man mislykkes.

[Toggi]

Hei

 

Been there done that. Mistet 3,5 kilos+ faktisk forrige uke. Og jeg så den godt, den var i tillegg trill rund. Den hoppet bortover i tillegg og 6er stang(hvertfall 7er på CCS) virket som en toer, en liten tannpirker. Disse er vanskelig å kontollere når de hopper og setter full guffe mot andre side av fjorden.

 

Men så fikk jeg tre solide bamser i vinter, minste på kanskje 3,5 kilo. Og da følte jeg at jeg fikk mer enn fortjent.

 

Men en dag RBK så sitter den, kos deg med øyeblikket selv du

[Stian38]

, at jeg vurderte å ta fram mobiltelefonen for å filme avslutninga, så blei snøret med ett helt slakt, verden stod stille i 10 sekunder, før jeg ropte på den dere veit. Den var minst 2 kg og hadde i alle fall blitt årsbeste for meg. 

 

Jens

 

Samma dumma sak gjorde jag förra året i Hemsil.En stor fisk som hoppade som

en galning,det är ju perfekt att ta fram mobilen nu och filma nu tänkte jag(IDIOT)!

Givetvis tappade jag den.

 

Det er DU som skal huske øyeblikket, ikke alle andre. Dersom det er viktigere å filme for å oerbevise andre at det er sant enn å nyte øyeblikket så fortjener du neimen ikke bedre!

 

Før eller senere vil alt klaffe og storfisken ligge i håven. Akkurat det øyeblikket blir bare større og mer verdt for hver gang du "misser". Og noen ganger er veien like mye verdt som målet (om ikke mer). Jeg vet alt for godt at det gjør vondt å miste slik stor fisk, men det er flere store og sjansene for å lykkes øker for hver gang man mislykkes.

 

Fornuftige ord Erik!!

 

Du skal se det blir tørrfluepurist av deg en vakker dag også. Bare du lærer å nyte det rundt deg da du fisker, og ikke forblir en fiskerobot på fjærnstyring  ;D

 

 

[rbk01]

, at jeg vurderte å ta fram mobiltelefonen for å filme avslutninga, så blei snøret med ett helt slakt, verden stod stille i 10 sekunder, før jeg ropte på den dere veit. Den var minst 2 kg og hadde i alle fall blitt årsbeste for meg. 

 

Jens

 

Samma dumma sak gjorde jag förra året i Hemsil.En stor fisk som hoppade som

en galning,det är ju perfekt att ta fram mobilen nu och filma nu tänkte jag(IDIOT)!

Givetvis tappade jag den.

 

Det er DU som skal huske øyeblikket, ikke alle andre. Dersom det er viktigere å filme for å oerbevise andre at det er sant enn å nyte øyeblikket så fortjener du neimen ikke bedre!

 

Før eller senere vil alt klaffe og storfisken ligge i håven. Akkurat det øyeblikket blir bare større og mer verdt for hver gang du "misser". Og noen ganger er veien like mye verdt som målet (om ikke mer). Jeg vet alt for godt at det gjør vondt å miste slik stor fisk, men det er flere store og sjansene for å lykkes øker for hver gang man mislykkes.

Du er nok inne på noe der Erik, det er slike øyeblikk man gjerne vil både dele med andre og ta fram igjen og gjenoppleve selv også. Men at bare tanken på å ta frem mobilen skulle få så fatale følger, er selvfølgelig surt.

Det jeg i ettertid er litt i tvil om,er hvordan man best skal kroke fisk som tar flua under vann og fisken tar akkurat like før man skal begynne inntrekket. Skal man da gjøre et forsinket forsøk på å kroke skikkelig og ta sjansen på at det går galt, eller som i dette tilfelle håpe at den sitter som den skal?

 

Jens

 

[klodrik]

Det er en relativt vanlig menneskelig "bug" å måtte forklare ethvert observert fenomen med en iøyenfallende og nærliggende årsak. Sjansene for å lykkes øker selvfølgelig ikke med hver ulykkelige hendelse, så lenge det ikke er adferdsendring på gang. Knipser du kron 100 ganger på rad, er det fortsatt 50/50 for myntkast nr. 101. Mobiltelefonen eller ikke er helt irrelevant. At man kan få fisken til å løsne kroken med å telepatiske evner er selvfølgelig også sprøyt. Det var nok ikke helt tilfeldig (hihi) at noe så fundamentalt og logisk som sannsynlighetsregning først kom til mange tusen år etter andre basisprinsipper i matematikk. Det kan også være at du hadde feil farge på sokkene da. 

 

 

[rbk01]

Nå var det egentlig ikke mitt hovedpoeng å få sympati for at jeg mista en pen fisk, det er som Toggi sier, mange igjen der ute som er både større og sprekere. Jeg var mer ute etter å få råd om andres erfaringer i det å takle de senskader som en slik treumatisk opplevelse kan få foren sart fiskersjel og hvordan man kan leve videre etter en slik hendelse.

Fra spøk til alvor - jeg er ute etter andres erfaringer og mulige råd for hvordan man kan merke at fisken ikke godt kroket eventuelt om og hvordan man kan gjøre dette godt igjen under kjøring av fisk. Jeg har ment og trodd tidligere at fisk som er mer i lufta enn vannet er et tegn på at fisken kan være dårlig kroket, men i min to konkrete tilfeller var det motsatt. Fiskene gikk rolig i underflatestilling og viste bare ryggen i vannskorpa.

Fordelen er selvfølgelig bare å fiske tørt, da er det i alle fall ingen tvil om når fisken tar.

 

Jens

[Gjest erland fjell]

Trøsten blir at man SKAL miste noen av de virkelig store før man berger dem, det er slik man lærer det.

Ingen hokuspokus, bare erfaring, ikke minst i å beholde roen, ikke gjøre noe overilt (forte seg å få inn sværingen før man mister den) - la den i stedet kjøre seg selv, stanga opp over hodet med en gang den hogger, snøret mest mulig i luft, ned igjen når den hopper - det gjelder å unngå slag på stramt og særlig kort snøre. La den slite seg ut på stangaksjonen - fortest mulig, under hardest mulig press. En storørret vil helst være der den er, det er vår uvørenhet som får fram panikken og de ukntrollerbare utrasene.

Krokingen? Tja - ideelt sett fiske slik at den oppdager flua, henter den og vender tilbake, da kroker den av seg selv i brusken i munnviken der den sitter best.

Ikke minst: bruk ei stang med jevn aksjon som jobber i dybden, mange "gode" kastestenger er som skapt for å miste storfisk....

Skitt fiske

 

 

[Dryflyfool]

 

Når det gjelder dette med å dra frem mobilen og sånn (Pst: Dette er reint skryt, men også sant! ):

Her for et par år siden hadde jeg et syykt fiske i go´elva. Klekkingen var perfekt, og det var stort sett bare stor aure oppe og slurpa.

I løpet av den dagen, hadde jeg over ti stykker som bikka kilosgrensa.

Fire var over to kilo.

Da nr. fire av 2+ var på, var jeg så sliten etter dagens dont, at jeg satt på knærne uti elva og kjørte. Da ringer mobilen;

"Blirre no a?", spør kameraten i talatuten jeg faktisk tok opp og satt til øret.

"Nja, været er jo fint, det klekker bra, og nå skal jeg straks stikke opp i hytta og åpne en kald øl. -Og, ja, forresten, akkurat nå driver jeg og kjører en aure på rundt to kilo..."

Artigste telefonsamtalen jeg har hatt.

 

Topic:Men det rare her, er hvor ekstremt rolig og kontrollert jeg kjørte den fisken. Jeg var jo nemlig ikke så innmari redd for å miste. Og jeg er en mann som blir voldsomt fornøyd med pen fisk over kilon.

Den første store, derimot, var vel den som sleit meg helt ut. Jeg husker jeg begynte med de merkeligst teknikker for å "redde" denne. Samtidig som tanker om skryt, bilder, heltestatus, etc. rulla gjennom huet.

Jeg så det Eikre skrev, om å greie å nyte det for seg selv. Men noen av oss har vel også en liten pr-kåt jækel sittende på en av skuldra.

[Eirik Nævdal]

Berre husk å fisk for deg sjøl og ikkje for andre. Da finner du ein heilt annen ro

Har røket en del STOR fisk, blir jo forbanna der og da, men så tenker eg. Pytt pytt.. Dukker alltids opp ein annen.. Eventuelt kan du jo drikke deg forderva med en gang den ryker, da er sjangsen stor for at hele greia er glemt

[skk]

Hei !

Kjenner meg igjen 

Tomheten er uendelig og verden står stille, lenge.

Hadde en slik opplevelse i 2007 i en av Trøndelags mange sagnomsuste elver

Fisken tok en døgflueklekker, fisket på den oppstrøms.

Vaket var av type head & tail, arrogant rolig fisk.

Den sitter, drar rolig skrått nedstrøms og ut i elva.

Den er så sjef at den faktisk aldri raser i vei.

Fisken går arrogant og rolig opp og ned elva. Alt skjer helt rolig.

Vet ikke hvor lenge jeg kjørte den. Når jeg legger press på fisken så kommer ikke fisken en cm nærmere, kun stanga bøyer seg mere.

Langt om lenge så er den kanskje 5-8 meter fra meg. Jeg ser aldri fisken.

Plutselig er snøret slakt, krokbøyen er bøyd rett ut.

 

Det tok en stund før jeg kom meg, for å si det sånn 

 

Stein

 

[Hermann]

Mista en ørret i Renaelva som jeg hadde prøvd å lure ved flere anledninger over et par døgn. Fisken var nok rundt to kilo og den satt et par minutter før den slapp. Ekstra ergelig siden jeg hadde fisket på den så lenge. Da var det det kom en kar bortil meg og sa "Jojo, men den tok jo flua di, er ikke det nok da"

Har fortsatt et litt ambivalent forhold til den karen

[Gjest staffan@epost.no]

men er ikke det en deilig følelse å vite at du har klart å lure den,,,,iogmed at du mista den så kapt utsatte du ikke "purka" for den belastningen det er for den å bli kjørt på

[Hermann]

Det har du jo selvsagt rett i Staffan og det er jo det "karen" mente, men du vet hvordan det er. Skulle jo gjerne sett litt nærmere på den før den fikk gå.

[Rodswinger]

Enig med Staffan,sånne opplevelser må vi ta vare på,og vite at vi tross alt klarte og lure herligheten.

All død fisk blekner,mens disse holder drømmen i live.