Når sola sto på sitt høyeste i dag så ble det ganske så deilig i le.
Det betyr at en skjermet bukt hvor sola får skikkelig tak, gjerne med litt trekk av fralandsvind rundt kan bli varmet opp til å holde en del plussgrader. Er bunnen mørk, eller av mudder, og gjerne noen mørke steiner så blir disse raskest varmet opp av sola. Litt trekk fra land skyver overflatevannet vekk fra land, og varmere vann fra dypet kommer noe mer opp. Det bør ikke være mye vær som regel, for da rekker ikke sola å ta tak heller, men kombinasjonen av dette kan gjøre sitt til at sjøørreten tar seg en tur opp på grunna. Der kan den finne en og annen loppe og ålekvabbeyngel.
Og det er inne på grunna det er mest gøy å jakte sjøørreten, da må man gjerne snike seg litt rundt, holde lav profil følge med på hva som skjer og ikke minst : fisk av rett langs der du kommer til å vade langs, og innover!
Andre muligheter er plasser med en del strøm, hvor dypere vann blir presset opp mot for eksempel en grunne. Der er vannet varmere enn områdene rundt, og ørreten vet å utnytte det til sin fordel. Er ikke veldig mye som skal til, et par tre grader opp kan holde i massevis. Men det er nå først og fremst inne på grunna jeg helst ønsker å finne den og selv relativt grov ørret kan ta turen inn.
Nå har jeg ikke fått fisket på lange tider, og det har man ikke godt av...
«All work and no fishing makes truls a dull boy»