Kjell Grønningen

Har blitt en del turer med varierende resultater. Blåser tidvis alt for mye. Traff dog på en brukbar marginata-klekking forrige onsdag. Har etterhvert lært meg til at det er fisking inne i viker med vedvarende pålandsvind som gjelder. Her samles det opp med vanlige duns og også krøplinger som ikke har greid å kvitte seg med nymfeskallet. Disse blir et lett bytte for smarte, og dermed ofte litt større ørreter, som er klar over dette "fenomenet". Er ikke alltid så lett å se at det foregår noe inne i bølgeskvulpet, men tro meg, det gjør ofte det. Etter to timer uten å lykkes i særlig stor grad satte jeg på en litt stor spent brun spinner. Og det gjorde umiddelbart susen! 50 cm og 1,4 kilo lar seg høre. Er faktisk min beste fangst under en marginata-klekking noensinne. Resten av dagen forsvant uten at det skjedde noe nevneverdig, bortsett fra et par tre-fire hekto. Litt varme nå så kommer mævvern for fullt. Og vespertinaen. Til uka kanskje...

Rekordtidlig start i år og etter en østfoldtur uten særlig suksess dro jeg i går ettermiddag, etter jobb, ut i Østmarka. Målet var å følge i fotspora til Alf Rønneberg, forfatter av klassikeren Fluefiske i skogens stille vann. Favorittvannet hans var vel Store Skjelbreia så inn dit bar det med sykkel etter å ha parkert ved Bysetermåsan rundt klokka 18.30. Har ikke fiska i det vannet på femten år så spenninga var til å ta og føle på, ikke minst med tanke på at det var her jeg fikk min aller første ørret på tørrflue. Myra i nordenden var etter hva jeg skjønner et favorittsted for Alf så ut dit bar det, på tidvis isete myr ispedd hengemyr og muligheter i fleng for plumping. Så et lite vak mens jeg rigga og bestemte meg for at jeg ikke skulle kaste før jeg virkelig var sikker på hvor fisken var, skulle og hadde til hensikt å vende tilbake til. "Stoisk ro" er mottoet for sesongen 2025. Kast sjelden og med måte. Og visst faen slo planen til-fast fisk på første kast. Ikke store dama, men to hekto der inne ække til å kimse av. Shuttlecock myggklekker på krok 16. 6X Fulling Mill Masterclass fc spiss og mudding av siste tjue cm inn mot flua. Litt engelsk reservoir-style over det opplegget der. Good sport! Tok et par kast til før det ble såpass dunkelt at mine gamle øyne begynte å slite med fokuset. Men mission accomplished. Fornøyd sykla jeg tilbake til bilen. Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på(gammalt jugeord) og denne gangen hadde turen en langt djupere mening. Det var nesten så jeg følte nærværet til salige Alf. Stanga jeg brukte var forøvrig en seks-delt firrer Guideline Fario CRS, en perfekt skaustang som ikke stikker ut over sekktoppen og som dermed ikke henger seg fast i greiner, busker, elg og annet faenskap. Slår med dette et slag for kortreist øko-vennlig-nærfiske etter ikke fullt så store ørreter. Tok meg 25 minutter å kjøre samt et kvarter å sykle på el-sykkel. To timer og et kvarter totalt fra jeg dro til jeg var hjemme igjen. Ja, av og til er faktisk litt over en millimeter nok. God sesong, godtfolk!

Jeg innbiller meg at det spesielt kan lønne seg å bruk fc når man f.eks fisker på flatt vann i klarvannsjøer. Særlig under vanskelig fjærmyggfiske hvor fisken muligens kan være litt fortomsky. Og mudde ned den siste halvmeteren mot flua i tillegg. I vanlige humusrike tjern småputter er nok vanlig mono vel så bra. Selv bruker jeg spiss i fc i alt mitt fiske. Liker at det er litt stivere. Smak og behag vil jeg anta. Har jo et pris/miljø-aspekt også. Men det er en annen skål. Pluss minus tre måneder igjen til isgang nå...det gledes!

Fisketurene på lørdag og søndag endte med null fisk i påsan. Men jeg hadde da litt spennende fiske på noen få vakende fisk før jeg til slutt i rein desperasjon trakk Tjernobyl-ant kortet...noe som førte til et kraftig hogg med påfølgende to sekunders "fight". Ørreten vant. Pen var den også. Tyngdemessig altså. Avslutta årets oktoberfiske i går med en tur til gamle jaktmarker inn fra Tyristrand hvor vi hadde hytte i min oppvekst. Veldig lite overflateaktivitet og svært få vak. En tilsynelatende ok fisk gikk meget målbevisst rundt inne i ei grunn vik og tok noe som sannsynligvis var fjærmygg. Ekstremt rolige sipp. Flatt grunt vann med sola oppe og det midt i trynet(uten caps og briller)er ikke akkurat drømmeforhold. I fjor hadde jeg skremt denne fisken, men observer, planlegg, kast, legg rolig ned og veeeent taktikken fungerte til de grader. To timer og to kast tok det. Skikkelig varsom jakt-taktikk. Ikke var den stor heller, men en kvarting på denne tida av året føles som selveste hovedpremien. Etter klokka 14.00 skjedde det ingen verdens ting. Null und niks. Skal dere fiske på denne tida av året er det mellom 11.00 og 14.00 som gjelder. Hvis det da overhode er noe som gjelder i det hele tatt. November i morra og fisking på søndag. Sannsynligvis årets siste tur ut i skauen. Det blir nok i Nordmarka. Fjella i Østfold i midten av måneden kan dog være en mulighet. Vinter`n/fiskepausa er forbanna lang så bruk mulighetene dere har nå til å gjøre den litt kortere...og en tur i skauen leverer både for huet og ræva uansett fangst eller ikke. Stillhet, stillhet og atter stillhet!

Har vært en fin høst ja, men sånne fangster som du snakker om kan jo oss vanlig dødelige bare drømme om. Noen fine fisker har det da imidlertid blitt. Hadde noen produktive turer langt opp i Nordmarka nord midt i september. Da vaka det bra på mygg og diverse og noen trekvart-kiloser blei med inn på land. Høsthårsmyggene, både små og store har glimra med sine fravær denne høsten. Pleier spesielt å vise seg og gi bra fiske den siste uka i september. Ikke i år der jeg har vært. Litt merkelig, men sånn er vel naturen. Neste år, kanskje? Var en tur ute i Østmarka på onsdag og greide faktisk å lugge opp et par fine små viltre krabater på tross av ganske hard vind. Er litt grått idag, men er meldt relativt lite vind fram til klokka 14.00 ihvertfall. Ut bærer det. Det gjelder å utnytte hver eneste lille mulighet før isen kommer. Tipper det blir fisking til midt i november i år. Jo kortere vinter jo bedre. Opp og hopp!

Trenger du hjelp til å kjøpe utstyr oppsøker du din "lokale" fluefiskebutikk. Der vil du forhåpentligvis få alle de råd og vink du trenger. Styr unna upersonlige kjøp på nett, det kan du eventuelt gjøre når du blir litt mer dreven. Det er uhyre viktig at folk støtter opp om de få spesialbutikkene som fortsatt holder koken. Skulle jeg valgt en stang som nybegynner ville jeg absolutt gått for en femmer. Litt tyngre skyts og lettere å kaste med før du får dreisen på detaljene. Nå bruker jeg stort sett en firrer i skauen, men femmern er alltid med. Og velg en kort klump på rundt 8,5 meter. SA SBT og Guideline Presentation+ er gull, spesielt for ferskinger som trenger å føle at det "skjer noe". Bruker fortsatt begge to jeg og har da holdt på i noen år, med varierende hell, vel og merke...er en gammal grinebiter som kun fisker i skauen i og rundt hovedstaden. Får med meg noen uker på fjellet også. Har vel deltatt på sikkert sju, åtte kastekurs i løpet av åra. Man har alltid noe å lære. Lykke til!

Lenge igjen til "fish o`clock" håper jeg. Har fått fiska lite i høst pga diverse skavanker, men satser på at det byr seg noen muligheter nå utover. Siste tur ut langt nord i marka ifjor var vel rundt 10/11 så her råder fremdeles optimismen. Har sett svært lite høsthårmygg sammenligna med i fjor, da var det stedvis ganske mange, men kun av den minste typen. Det er jo de store som naturlig nok gir mest vaking. Blir å komme seg ut må til helga samt et par dager neste uke. Litt varme på dagtid, så smeller det! Det sies at det er håp i hengende snøre...vel jeg foretrekker stramt snøre og noe sprekt og prikkete i den andre enden.

En nydelig skapning(da mener jeg fisken...) Og prikkene er i verdensklasse! Selv har jeg ennå ikke starta opp med vulgatafisket, men i løpet av få dager bør det skje saker og ting i Nordmarka også. Men det var denne hersens vinden da, for ikke å snakke om varmen. En "dødelig" kombo. Den som gir seg har imidlertid tapt. Det er ihvertfall på tide å få passert denne kilosgrensa, min største i år er på 850. Den ligger tynt an til uka...hvor det meste nok kommer til å skje etter at sola har gått ned. Spinnerfall har sin sjarm! Mauer`n bør også snart kjenne sin besøkelsestid. Ha`kke sett snurten av dem hittil i år.

Herlig med sånne innlegg. Selv fisker jeg kun på stille vann på skauen og i fjellet og er veldig opptatt av disse problemstillingene. Stivt eller slakkt spissmateriale, nylon vs fluorcarbon. Blir aldri helt enig med meg selv eller med andre for den saks skyld. I fjor fiska jeg kun med nylon som spiss og mista mye færre fisk enn jeg gjør med fc, har nok helt klart med knute inn mot flua å gjøre. Glir lettere opp når jeg knyter på fc. Har mista noen skikkelige sugger på grunn av dette. På helt flatt vann under myggfiske tror jeg dog at det absolutt lønner seg å bruke fc, kombinert med aktiv mudding. Liker også at det er litt stivere enn nylon. Blir nok en kombinasjon denne sesongen. Alt til sin tid. Bruker også mikroring. Setter konsekvent på 4X under vulgatafisket, og blåser det litt blir det 3X. Store fluer trenger litt kraftigere spiss. Og bryr egentlig ørreten seg? Vel, selv de lærde strides om dette og svaret får vi vel aldri. Ørreten er sjefen og den får vi aldri i tale.

Dette er jo nesten for godt til å være sant. Meldte meg sporenstreks på og vippsa lett og lekent usle 250,- til FFS. Er en dårlig og klønete fluebinder, men scorer brukbart på det sosiale...sies det. Og FOR et program! Hattene av for dette initiativet. Og god jul og godt nyttår så lenge!

Helt enig. Ting koster generelt alt for lite. For oss som er født med ei sølvskje eller to i kjeften er det viktig å få opp utgiftene. Hva blir det neste? En sjølstrekkende 100% minnefri tappert fortom til 9000,- kanskje...løp og kjøp! Men bevares, verden vil bedras. Er for øyeblikket opptatt med å binde meg ei svær mus med innebygd micro-micro-ekkolodd. Kan nok bli dyr i produksjon, men har god tru på prosjektet.

Det er svært sjelden jeg får noe som helst i april. Men i går kveld greide jeg faktisk å lure opp en mørk liten krabat på tre hekto i Paddetjern i Østmarka. Og det er et vann jeg har slitt med i alle år. Den tok en bille i størrelse 16. Og det på det første kastet. Plopp, og der satt den! Heldigvis slutter man aldri å glede seg over å få seg en ørret, uansett størrelse. Det er jo det som er drivkrafta. Selve fangsten. Om størrelsen betyr noe? Så absolutt...så ærlige må vi vel være. Men akkurat i går var en særdeles mørk skogsørret på snaue tre hekto det denne lett tilårskomne karen trengte etter en alt for lang vinter. Definitivt balsam for sjela. Og bedre skal det bli!

Gratulerer. Moro med tidlig-ørret uansett størrelse. Er isfritt i de fleste vanna nede i Fjella ser jeg. Tar nok en tur nedover dit til helga. Bør helst bli litt varmere. Og kan denne hersens nord/vesta-vinden vennligst se å roe seg litt ned?

Ich komme. Godt å ha noe å se fram mot i disse dystre tider. Kaste-trening kan man aldri få nok av. Ihvertfall ikke jeg...

Må være fantastisk å lugge opp en sånn fin sak midt i november! De dagene jeg har hatt muligheter for å komme meg ut har dessverre vært litt for vindfulle så sesongens siste tur lar fremdeles vente på seg. Men det begynner å haste. Fem måneder med is venter. Har dessverre ikke fiskemulighet i dag heller, men har heldigvis et par åpninger til uka. Herlig å lese om andres suksess også. Misunnelig? Jadda! Og stanga ser jo også relativt jålete ut...