Kjell Grønningen

Sesongen er absolutt ikke over. Selv var jeg ute forrige torsdag og lurte opp en sprek en på litt over halvkiloen langt oppe i nordmarka nord. Lite vaking i de fire vanna jeg var innom, men denne gikk rundt og vaka meget taktfast inne i ei vik. Så ut som om det var på fjærmygg. Satte på en gråsvart shuttlecock og dett var dett. Problemet nå om dagen har vært for mye vind og for milde netter for at det skal bli noe ut av fjærmyggfisket. Idag har frosten plutselig dukka opp så kanskje det kan bli litt action til helga, men det var denne vinden da...virker alltid å dukke om hver gang man har tatt seg fri fra jobben. Fisker alltid fram til den dagen isen så smått legger seg, vanligvis midt i november. Lite vaking og uhyre sjeldent jeg får fisk så seint på sesongen, men det er viktig å drøye sesongen så lenge som mulig. Det er fremdeles ganske varmt i vannet, en fiskekompis av meg målte 9,5 grader i et vann på 600 meter i går. Fjorårets siste tur gikk til Paddetjern i Østmarka, den 20/11. Fem uker igjen med andre ord. Minst!

Cloeon simeone eller noe i den duren. Klekker i store kvanta i enkelte vann. Krok 18/20. Vanskelig fiske. For meg ihvertfall.

Har vært permitert i hele vår så det har blitt endel turer rundt omkring. Vind og generelt kjipt føre har ødelagt de fleste turene. Få vak har det også vært å se. Dansefluer har så og si vært fraværende, men varmen som kommer nå bør nok hjelpe. Fjærmyggen har også glimra med sine fravær. Marginata har jeg vel sett omtrent ti stykker av... På tirsdag var jeg ved et vann som huser mye vespertina og det vaka særdeles hyppig da jeg ankom sånn ved 14.00 tida. Lett match tenkte jeg! Men nei da. Når jeg tenker meg litt om, og det bør man jo gjøre noen ganger, skjer dette hver jævla sesong under vespertinaklekkingene. Masse fluer på vannet, mye vaking, mye stress og mye gåing/sniking langs breddene. Bankende hjerte og prestasjonsangst. Man blir rett og slett for heit på grøten. Sette seg ned, puste med magan, ta et overblikk eller to og prøve å finne en fin fisk som ikke ser så gæ`rn ut. I steden for blir det kjas og mas, dårlig kasting og elendige vurderinger gjeldene hvor man skal posisjonere seg for å skremme minst mulig. Stå riktig i forhold til vinden. Dette skjedde også på tirsdag. Vel hadde jeg vært i et lite morsomt vann tidligere på dagen og lugga opp noen ok halvkiloser, men med en gang det smalt med vespertina mist jeg huet fullstendig. Resultatet blei en tass i håven på tre timer. Og antydning til blødende magesår. Spørsmålet er derfor: Hvordan angriper man egentlig dette fisket? Det skal sies at jeg sannsynligvis brukte lenger fortom enn jeg kanskje greier å håndtere, det er ikke alltid lett med rullekast med 2,3 ganger stanglengda. Ihvertfall ikke for meg. Er det noen doktorer der ute som kan kurere denne lett sjuke pasienten? Og jeg er ikke aleine. Traff en annen kar der oppe som sleit med akkurat det samme. Kjører ut om en halvtime. Kodene skal knekkes...vel vi får se. Kjell

En stor oppgave ja, men hopper ikke akkurat etter noen Wirkolaer... Håper dem får inn en med litt hår på brøstet som også har lang erfaring med fisking. Har inntil det motsatte er bevist trua på at det nå endelig kommer inn som kan snakke både Milano og Roma midt i mot. Og som veit hvor skoa trykker. Kan noen vennligst vekke salige Knut Rom til live igjen? Da hadde det blitt ordna opp😄Er forresten på vei inn i Østmarka akkurat nå. Vinden er endelig borte og man drømmer selvsagt om litt fjærmygg-action...men det viktigste er uansett å værra ute i skauen.

Var en tur i traktene rundt Ørje på søndag. Litt vel mye vind og lite synlig aktivitet. Pælma litt sporadisk med en RAS-Zonker, men ingen ting skjedde. Lå stort sett i lyngen og koste meg. Holder lenge det på denne tida av året. Snakka med en kompis som hadde vært i Degernes-fjella på tirsdag. En del aktivitet på knøttsmå biller som var helt svarte på undersida. Også en del myggvak mot kvelden. Men jævlig kaldt! En par tre uker til nå så smeller det vel skikkelig...

Jeg avslutter for min del denne diskusjonen nå. Selv har jeg snakka med en rekke folk i OFA-systemet og sitter inne med relativt mange relevante opplysninger om sakens kjerne. Jeg har ringt rundt temmelig mye i løpet av de siste ukene. Men siden Pål H tydeligvis veit enda mer kommer jeg til kort også her. Denne saken har definitivt to sider og jeg har prøvd å sette meg inn i begge. Pål tilsynelatende kun om en. Den stakkars uskyldige nye daglige lederen. Forhåndsdømming kan man vel kalle det. Pleier ikke å være lurt. Eller rettferdig for den saks skyld. Det neste blir vel at jeg skal lære Pål alt om finessene og nye teknikker rundt og innen fluebinding. Tror ikke det. I min verden uttaler man seg ikke skråsikkert om saker man ikke har satt seg godt nok inn i, eller har greie på som det heter på godt norsk. Som i mitt tilfelle vel egentlig kun er fotball. Ballen er død!

Tidvis klønete formulert av OFA dette her. Men denne saken har flere sider og Lars og Lars har kun fokusert på den ene sida og deres argumenter. De to røverne i Solemskogen JFF har null og niks troverdighet så jeg skjønner ikke helt hvorfor Nilssen har tatt deres ord for god fisk. Jegere som dem er begge to. Den nye daglige lederen har heller ikke vist seg å være spesielt rund i kanta så at han måtte gå er det sannsynligvis ikke så mange som griner så mye over. Gutta på settefiskanlegget har også opptrådt rimelig patetisk. Sjukmelde seg i ett år i steden for å ta en real fight om sin egen arbeidsplass. Svært lite heroisk spørru meg. Hele saken lukter god gammaldags kokos. Det går seg nok til etterhvert skal dere se. Og flere hoder kan fort rulle...men dem om det. Jeg kommer til å fiske masse i mine vann i osloskauene uansett. Og snart går isen...!

Godt at betente temaer blir berørt, men oppgulpet til Solemskogen JFF tar jeg ikke så alt for alvorlig. Det er jo etter hva jeg har hørt folk i den foreninga som har leda styret i OFA de siste 16 åra. Uten å ha gjort en dritt med utsettingsproblematikken. Stort sett bare jegere i SJFF. Bra artikkel fra LN, men han har vel stort sett prata med den ene sida. Plenty av svin på skauen hos flere av de involverte på alle sider av saken. Nå må alt komme opp på bordet så får vi se hva resultatet blir. Masse bra folk i OFA så la oss ikke skjære alle over en kam. Problemet ligger nok der oppe på settefiskanlegget. Den fagansvarlige der er vel ikke helt i vater etter hva jeg har hørt...

Skeive fluer kan fort bli vinnere. Det svømmer sannsynligvis noen svære litt smågrisete beist der ute som nok kunne tenke seg en munnfull eller to av disse gutte-gutte libellene. Skeive krøplinger er lette bytter...snakker dog ikke av erfaring😁 Ellers må jeg si at fluene dere lager er jævlig fine. Er rett og slett misunnelig på hva dere får til. Selv er jeg en kløne bak stikka. Og sannsynligvis også foran... Har`e nok mest i kjeften. Men jeg sier som Jokke: Alt kan repareres. I hvertfall det meste og de fleste.

Tør ikke lage dem for mørke pga denne "blackface" debatten. Går for likbleike myrdøgnflueimitasjoner i 2021. Såkalte palefaced halfcrippled duns. Kjedelig å bli tatt på fersken av skauens moralpoliti... Må slutte med nattfisking også. Blir for mørkt.

Ser ut som en glimrende versjon av spent Vespertina dette her. Og dem treffer man jo titt og ofte på i mai/juni... Må prøves.

Ikke noe russerfluer observert i de områdene jeg kjenner til i Nordland i år heller. Og nå blir det kaldt framover så jeg antar disse langbeinte og dårlig flyvedyktige orangelårfargede klønene venter til neste år med å sverme. Og da blir det sannsynligvis mange av dem. Da skal jeg være på plass...mellom 25 juli og 15 august. Alle sykluser er til for å brytes. All systems go! Nå blir det mest nordmarksfisking for min del fram til isen legger seg. Samt noen avstikkere til fjern og litt mer nær. Høstfisket er undervurdert, og ikke trenger man munnbind heller. Gleder meg!

Er temmelig sikker på at det var i 2011 jeg opplevde det som for meg fortona seg som tidenes sverminger av denne rakker’n med sine karakteristiske orange/røde lår. Dette skjer etter sigende hvert tredje år noe som betyr at det kan skje saker og ting så fort det kommer inn litt stabil varme. Har vært her oppe i Sulis/Saltdalen i tolv dager nå og har hatt et middels talt elendig fiske. Ikke rart med vanntemperaturer på ni-ti grader og nesten totalt fravær av insekter som kan friste fisken til å gå opp å vake. Litt vårfluer etterhvert, men slett ingen bonanza. Medfører det riktighet at man her oppe i nord ligger et år etter sammenligna med lenger sør i landet? Det var vel bibiosverminger av en viss størrelse sørpå både i 2016 og i 2019 så dette underbygger ihvertfall den teorien. Noen som sitter på noen statistikk? Mitt problem er at jeg etter planen reiser hjemover torsdag om ei uke og det ser ikke ut som det skal bli noe vedvarende sol og varme innen den tid. Men jeg har en åpning for å forlenge ferien med ei uke og jeg ser nå at Storm melder sol og 18-20 grader fra og med lørdag 15/8. Stoler dog ikke blindt på dem...men tanken på ei uke med muligheter for noen fete bibiosverminger veier temmelig tungt når det kommer til hjemeisetidspunktet. Men altså: Er det bibiosverminger-år i nord i år? KjellG.

Denne våren har hittil vært sur og kald, og vannteperaturen er for øyeblikket i mange vann ikke mer enn på ti grader. Etter sigende bør temperaturen i vannet bikke seksten grader før vulgatanymfene begynner å røre på seg der nede på bunnen. I et av mine faste vulgatavann har jeg det ene året opplevd at klekkinga har starta 25 mai for så å ikke starte før 2 juni året etter. Jeg veit at lys og døgngrader også har sitt å si. Men MÅ det være 16 grader i vannet før moroa starter? Hva hvis kulda bare fortsetter? Før eller seinere må jo nymfene opp for å klekke. Eller? Kan de stå over og vente til neste år? Hvis så er tilfelle, hva hvis absolutt alle gjør det? Kan det allikevel bli klekking selv om vannet ikke holder mer enn f.eks tretten grader? Mange spørsmål og forhåpentligvis mange svar. Hva er godtfolkets erfaringer?

Blanking i dag etter dag her, nede i østfold hvor jeg har brukt noen dager denne uka. Utrolig lite vaking og pinlig få fjærmygg å se. Marginata har jeg heller ikke sett snurten av. Men nå blir det møkkavær så da skal nok pipa få en annen lyd! At Rune får fisk gang etter gang overrasker vel ingen. Mannen er et fluefiske-geni og en levende legende, ihvertfall i vår del av kongeriket. Ingen over-ingen ved siden. Men en smule irriterende er det uansett...mer enn en smule faktisk. Et helt brød minst. Selv satser jeg offensivt på å bryte kilosgrensa fredag den første mai. Uten røde faner. Kjell.