Jump to content

Kjell Grønningen

Medlem NFF - Standard
  • Content Count

    34
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Kjell Grønningen last won the day on March 14

Kjell Grønningen had the most liked content!

About Kjell Grønningen

  • Rank
    Nykommer

Profile Information

  • Interests
    FFF&FF (fotball, fyll, fi..e og fluefiske)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Denne våren har hittil vært sur og kald, og vannteperaturen er for øyeblikket i mange vann ikke mer enn på ti grader. Etter sigende bør temperaturen i vannet bikke seksten grader før vulgatanymfene begynner å røre på seg der nede på bunnen. I et av mine faste vulgatavann har jeg det ene året opplevd at klekkinga har starta 25 mai for så å ikke starte før 2 juni året etter. Jeg veit at lys og døgngrader også har sitt å si. Men MÅ det være 16 grader i vannet før moroa starter? Hva hvis kulda bare fortsetter? Før eller seinere må jo nymfene opp for å klekke. Eller? Kan de stå over og vente til neste år? Hvis så er tilfelle, hva hvis absolutt alle gjør det? Kan det allikevel bli klekking selv om vannet ikke holder mer enn f.eks tretten grader? Mange spørsmål og forhåpentligvis mange svar. Hva er godtfolkets erfaringer?
  2. Blanking i dag etter dag her, nede i østfold hvor jeg har brukt noen dager denne uka. Utrolig lite vaking og pinlig få fjærmygg å se. Marginata har jeg heller ikke sett snurten av. Men nå blir det møkkavær så da skal nok pipa få en annen lyd! At Rune får fisk gang etter gang overrasker vel ingen. Mannen er et fluefiske-geni og en levende legende, ihvertfall i vår del av kongeriket. Ingen over-ingen ved siden. Men en smule irriterende er det uansett...mer enn en smule faktisk. Et helt brød minst. Selv satser jeg offensivt på å bryte kilosgrensa fredag den første mai. Uten røde faner. Kjell.
  3. Opplysende. Lærerikt. Vakkert. Rett og slett ekstremt brillefint. Blir sulten sjøl jeg av å se denne godbiten!
  4. Kloden er på alvorlig villspor ja, noe vi merker på kroppen i disse dager. Og uten innsekter, ja da er vi skikkelig ute å kjøre, både til lands og til vanns. Heldigvis har jeg gjemt unna noen gamle slukbokser nede i kjellern...mulig det er på tide å begynne å hamstre mark også. For fiske skal jeg. Skal nok overleve en sesong uten fotball, men en hel sesong uten fisking og lange turer djupt inne i skauen? Glem det. Da er det bare å trekke ut proppen. Blir ekstra mye fisking i år kjenner jeg. det kan fort være vår siste sesong...eller kanskje ikke? Tjue år til er alt jeg ber om!
  5. Lærte det samme vannkopptrikset på et kastekurs i Middelalderparken med Henrik Mortensen i 2007. Prøvde så trikset seinere på kvelden på den lokale puben i Gamleby`n. Blei nesten kasta ut gitt... Kjell.
  6. Var oppe i flere vann i nordmarka nord på onsdag og det skjedde fint lite egentlig. Bortsett da fra vann-nymfe-parring og egglegging som ga en del spektakulære vak, men hvordan imitere to innsekter som er hekta fast i hverandre noen få cm over vannflata mens hunnen dypper stjerten ned i vannet mens den legger egg. Noe for en god ingeniør kanskje? Ingen maur å se heller, men noen vårfluer lagde litt liv på vanna. Litt for mye vind ødela de mulighetene jeg hadde. Men bevares, det var en herlig dag i skauen! Blir fint vær til helga så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Høsten kommer fort nå... KG.
  7. Det var ikke Bibio å se i løpet av de tre ukene(15/7-7/8) jeg var oppe i Saltdalen/Sulitjelmaområdet. Tar jeg ikke feil ligger svermingene der oppe ett år etter de tilsvarende her nede. det skjer hvert tredje år så det skulle stemme ettersom jeg ramla borti noen voldsomme ras av disse russerfluene i august 2011. Da blir rekka 2011, 2014, 2017 og 2020...bare å glede seg til neste sommer! Men hva med dere som var oppe i fjellene her i sør, ble det noe fangst? Husker det tidvis var helt håpløst for tre år siden med ekstreme mengder bibio på vanna uten at fisken vaka. Og fikk man først opp en rakker så var den selvfølgelig stapp full av knasende bibios. Mulig fisken tok dem drukna nede i vannmassene. Hvem veit. Selv opplevde jeg i 2011 at det var helt avgjørende at imitasjonen ble presentert tungt tungt nede i filmen, ørreten tok faktisk ikke ellers, og selv da var den vanskelig å lure. Litt som under ekstreme fjærmyggklekkinger eller stokkmaursverminger. Feil presentasjon betyr som oftest null fisk i påsan. Stort sett. Venter på stabilt varmt tørt vær og sol nå-da kommer forhåpentligvis pissemævvern... Vi får se.
  8. Er klar over at vulgataen helst ser at det er bortiomot 16 grader i vannet før den vurderer å starte klekkeprosessen, men er det virkelig sånn at også leptoen krever sin spesifikke vanntemperatur? Trodde disse klekka uansett jeg, så lenge tida er inne. Dette har du greie på Knut så en liten utdyping hadde vært fint. Var i et vann nord i nordmarka på mandag hvor jeg målte vannteperaturen til ti grader. Helt dødt og svært få vespertinaer å se. Nå skal det bli endel varmere fra og med søndag så da er det bare å vente på at ting begynner å skje. Traff på fine vulgataklekkinger langt nede i østfold i forrige uke og fikk lurt opp endel fine ørreter. Men da var det varmt og femten/seksten grader i vannet. Men det er tross alt dette som er normalen hva vær og vind angår. Husker med gru på siste delen av mai ifjor, da var det nesten tredve grader her i Oslo den 30/5...nei takke meg til en god gammaldags halvguffen norsk forsommer. Har fri i tre uker framover nå så ingen ørret bør føle seg trygg i skogene nord for hovedstaden! Kjell G.
  9. En av få fordeler med å være relativt gammal og uten småunger å ta hensyn til er muligheten til å ta seg en lang fiskeferie. Så også i år. Drar nordover til de samma områdene i Saltdalen/Sulisfjella som jeg har fiska i de seineste ti åra. Selv om jeg føler at jeg har vært "overalt" i området der er det fortsatt haugevis av upløyd mark/vann å prøve ut. Og hva hjelper det å ha vært til stede ved et såkallt gromvann tre ganger i løpet av ti år hvis det aldri har vært gunstige forhold? Hvem veit hva som egentlig bor i dette vannet? derfor må man tilbake, i år etter år, for kanskje treffer man på klekkinger eller sverminger...det er jo det som driver oss. Tvangstanker og håp om bedre tider og opplevelser. Det er i år det skjer! Sånn er det før hver eneste sesong og vil vi egentlig ha det annerledes? Forutsigbarhet er ganske kjedelig i lengden, men mangel på det samme kan fort gå en på nervene. I fjor var jeg på plass der oppe fra 16/7 og holdt koken i nesten fire uker, minus noen dager hos ho gamle svigermor i Bodø. Bortsett fra et vindu på to timer den tredje dagen hvor jeg fikk to på tørt på 1,5 og 2,1 fiska jeg faktisk ikke på vakende fisk i det hele tatt. Innsektene var borte. Vekk. Gone with the wind. Nå gidder ikke jeg pælme streamere i tide og utide så det blei mye trasking og venting. Spesielt mye av det siste. Men været var fint og opplevelsene fine, men det var jo tross alt fisking jeg var der for, ikke naturopplevelser. Og sånn gikk no dagan... I år skal alt bli annerledes. Det blir å oppsøke de samma gamle områdene og stort sett de samma gamle vanna(det kan jo hende det går noen svære rugger der), men i tillegg skal jeg oppsøke noen steder med rennende vann hvor jeg før aldri har fukta mine liner. Kart og bunnforhold er sjekka, tidligere værmeldinger/snøsmelting er sjekka og jeg veit sånn ca hva jeg har å vente meg. Så noe nytt blir det for meg i 2019. Men ikke for mye. Man driver da ikke å bytter kjerring hele tida heller, ihvertfall ikke når man har passert femti. Skomaker bli ved din lest! Før jeg drar nordover blir det som vanlig tungt fiske først nede i østfold, så litt i østmarka, muligens litt røring i ulvetraktene i nærheten av selveste RAS før nordmarksvanna mister isen rundt 6 mai...og når det gjelder nordmarka går det i de samma vanna som det alltid har gjort. Det finnes faktisk ikke noe nytt å prøve. Tipper jeg kommer til å besøke toppen femten vann. Men har jo el-sykkel så mobiliteten er det ikke noe i veien med. Forskjellen på denne sesongen og alle foregående er at jeg i år kommer til å treffe maksimalt hele tida. Trur eg... Tight lines, Kjell Grønningen.
  10. Det viktigste med James Tomlinson er verken kastinga eller presentasjonene, men det er vesten, sveisen, capsen, buksene, skoa, språket og ikke minst barten. Her har mange av dere gått glipp av det viktigste med denne cult-figuren. Mulig han kunne ha kasta bedre og vakrere, men James er James. Tipper han hadde fiska alle dere forståsegpåere under båten. Ihvertfall i lokalvanna vest for Glasgow! KjellG.
  11. I stillwater-miljøet er det stedvis og tidvis populært med vester fulle av sy-på-merker som forteller hva du har vunnet, når du har deltatt, i hvilke konkurranser du har deltatt og hvor lenge du har holdt på. Mange fete merker på vesten til denne karen ja! Litt befriende egentlig å se en gammal rallar totalt gi faen i utstyrshysteriet de aller fleste av oss er så forbanna opptatt av. Det kan bli litt mye Simms til tider. På meg også. Jeg er blitt fan av Mr Tomlinson, ingen tvil om det, og kanskje finnes det et merke der ute med hans portrett som jeg kan sy på vesten min? Det hadde virkelig vært classy!
  12. For de som interesserer seg for temaet er det i aprilnummeret av Flyfishing and flytying en artikkel om nettopp dette: The weakest link på side 74-77. Den første av flere artikler om blant annet bruddstyrke og diameter på utvalgt nylon og fc spissmateriale. Det blir spennende å følge disse artiklene framover. Brukte Camou fortommene for noen år siden og buker dem i gitte situasjoner ennå, men foretrekker klar nylon på stille vann, ihvertfall der det er stein og leirebånn. Camou/coffee er fin i små humusfargede småputter-innbiller jeg meg...og disse fortommene gir utvilsomt en rett og fin presentasjon som varer overraskende lenge, imotsetting til andre som krøller seg opp alt for fort. Når det gjelder flueliner til mitt fiske, som foregår på ganske nært hold, sverger jeg til SBT fra SA og Presentation fra GL. Lader fort og krever få skremmende luftkast, selv om de korte klumpene selvsagt lager litt bråk på vannet. Kjell.
  13. Strekketipset er vel og bra det, og strekke gjør jeg så både hatten og andre plagg passer, men det er jo ikke her skoen trykker for min del. Det er ingen tvil om at det er vesentlig forskjell på stivheten når det gjelder de forskjellige produsentenes fluorcarbon, og det som var mitt lille"rop om hjelp" var jo nettopp å få høre om folks erfaringer når det gjelder dette. At jeg innbiller meg at det på stille flatt vann er en stor fordel med stiv fc kan muligens handle om tvangstanker, men det får så være. Problemet er selvsagt enda større når det gjelder selve fortommen av nylon. Her brukte jeg i fjor konsekvent bare Rio og GL Powerstrike. Begge to leverte varene selv om jeg er på evig jakt etter en tapert fortom uten minne... Det viktigste for meg er uansett å prøve å gå nye veier, ikke bare være fornøyd med det som tilsynelatende fungerer. Intet skal være uprøvd. Noen fisker stående og veivende oppe på myra med skrikende gule eller hvite skjorter og mener bestemt at det ikke har noe å si. Sånne folk sliter jeg litt med. Selvsagt kan det ha noe å si og sannsynligvis har det nettopp det. Noen tar også sju blindkast før de legger ut flua femten meter ut. Betyr ingen ting, fisken blir jo ikke skremt av det hevdes det. Vel vel. Noen fnyser også kategorisk av nedmudda fc som spiss på flatt grunt vann. Vel vel igjen, dem om det. Jeg alternerer mellom nylon og fc, alt til sin tid og til sine forhold. Det skader aldri å ha et åpent sinn og som fluefisker lærer man noe nytt hele tida.Av flinke folk og nye situasjoner. Derfor leser jeg bøker, abonnerer på magasiner og pløyer gjennom internett på jakt etter relevant stoff om denne altomslukende "hobbyen". Ha`kke vært i nærheten av en skolebenk på 35 år, men i livets skole blir man aldri utlært. Fluefiskesiden er derfor genial i så måte så takk til dere som gidder å dele. Det betyr svært mye for svært mange!
  14. Som kronisk stillevannsfisker har jeg lenge prøvd å finne det for meg perfekte spissmaterialet av fc. Synes de fleste er litt veike og mer egna til fiske i rennende vann hvor det jo bør være litt slakk og bukter. Jeg liker at spissen ligger relativt snorrett inn mot flua og ikke krøller seg for mye opp som dessverre ofte blir tilfelle. Skjønner at en god lengde 5 og 6x inn mot flua ikke akkurat kan opptre stivt som ei pinne, men ønsker allikevel å finne det produktet som kommer nærmest. Har de siste åra alternert mellom Rio fluoroflex, GL Egor, Trouthunter og Grand max, uten helt å finne "min" favoritt. Ser at Hardy har kommet med noe fc jeg tenker å teste ut så fort denne hersens snøen, og ikke minst denne bedritne isen forsvinner fra aktuelle overflater. Noen erfaringer, folkens? For å sitere slagordet til det gode gamle plateselskapet Stiff Records i England: " If it ain`t (on) stiff, it ain`t worth a fuck. Kjell G.
  15. Har brukt Davy knot noen sesonger nå, men har begynt å tvile på den etter flere tvilsomme opplevelser og misting av relativt stor fisk. Brukte stort sett clinch knot før. Og ja, jeg bytter spiss før hver eneste fisketur. Bruker mono og fc om hverandre, alt avhengig av flue og forhold. Erfaringer? KjellG.
×
×
  • Create New...