Jump to content

Emil

Medlem NFF - 2017
  • Posts

    406
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Everything posted by Emil

  1. Emil

    Mårn !

    Uhørt! Men, akk, så fornuftig!
  2. Emil

    Mårn !

    Mårn! Lurer bare på om jeg fortsatt er berettiget til å uttrykke meg på forumet, eller om jeg skylder kassereren penger. EDIT: Ahh, så deilig! EDIT 2: Fikk tilsynelatende postet dette innlegget, men det dukket ikke opp i siste innlegg-feeden. Blir ille usikker av dette her altså. Faen heller, nå går jeg jo gå helt Fleksnes her. This is Emil, transmitting on fluefiskesiden - can you hear me?! Mayday osv!
  3. «Man ryker ikke fisk». Joda. Og det skal irriterende lite til om man slurver med rutinene og fisker med skada tippet. I går rotet jeg bort det som kunne blitt det morsomste sesongstarten på lenge. Det var min fjerde tur opp til et vann som visstnok skal by på både godt fjærmygg- og marginatafiske. I tillegg er det et av vannene i området hvor isen går tidligst. Det var her innsatsen skulle legges ned på vårparten. Den første turen gikk med på å fyre bål og glo på isen. Tur nummer to og tre blåste vekk, og dermed var tidligfisket på mygg over før det hadde fått startet. Det første jeg så da jeg kom opp på vannet i går formiddag var en marginata, og stemningen steg umiddelbart. Ei flue som forøvrig var så diger at da jeg plukket den opp og la den oppi flueboksen ved rekka med imitasjoner i #12, er jeg sikker på at den holdt på å le seg i hjel. Det er det verste jeg har sett. Nesten så jeg må frem med #10 og forlenga kropp! Burde definitivt ikke ha sluppet løs jubelen ved synet av den første døgnflua. I løpet av hele dagen så jeg bare noen få marginata, og vinden gjorde at jeg kun hørte sporadiske plask der ute i bølgene. Ettersom jeg var alene på fjellet måtte jeg gjøre all jobben selv. Jeg måtte ligge i lyngen og spise pølser, slumre i solsteiken og det som hører med under tørrfluetjeneste, i tillegg til å være han som tok sporadiske runder rundt tjønna for se etter vak på de få vindstille partiene som var. En blytung dag, med andre ord! På en av mine runder gikk jeg opp på en høyde for å se om jeg ikke fikk spot’a noen fisk. Helt oppskriftsmessig kom det to fisk på 4-5 hekto opp fra marbakken og inn på ei lita grunne inne ved bergveggen 5-6 meter rett under meg. Slik patruljerte de runde etter runde, og jeg ble stående å se på. Litt senere på dagen, etter en lengre middagslur på ei seng av reinlav, bestemte jeg meg for å ta en tur bort til den samme plassen mens jeg enda hadde sollys til å speide etter fisk. Først la jeg ikke merke til den der den sto dønn stille med hodet imot bergveggen og sleiket sol. En finfin fisk jeg anslo til 8 hekto, kanskje kilosfisk om jeg var heldig. Absolutt en sesongstart verdig. Spesielt med tanke på den håpløse situasjonen jeg befant meg i. Jeg sto rett over fisken, på en hylle i berget, 5-6m ned til vannet og den sto 1m fra land. Veggen var nesten loddrett, men akkurat skrå nok til at jeg ikke kunne holde stanga ut og slippe flua rett i skallen på den. Jeg blir stående å se på fisken som plutselig siger ut fra veggen og gjør ei sløyfe ute på grunna før den returnerer til fjellveggen og stiller seg opp i sola igjen. Jeg hadde sett meg ut ei rute hvor jeg kunne klatre langt nok ned til at det var mulig å legge et pil&bue-kast over fisken, men da var jeg avhengig av at fisken gjorde en ny runde. Tiden gikk og fisken flyttet seg kun en meter hit og en meter dit. Pil og bue-taktikken hang i en tynn tråd! Alternativ to var å stikke hode og armen ut over kanten og kaste på den fra høyden, men jeg var sikker på at jeg skulle bli avslørt ved en slik manøver. I tillegg satt jeg inne i krattskog og det var ikke en centimeter med plass til bakslengen. Vanskelig med vannkast i fra den høyden er det og! Eneste løsningen var å kaste langsetter berget under meg og skogen bak/ovenfor meg. Et vertikalt overhodetkast altså. Ikke noe mulighet til å vinkle det utover, men om jeg satte ei vid-åpen bukt i siste fremsleng skulle jeg kunne få flua langt nok ut fra veggen til at fisken burde se den. Hadde en klekker i enten av snøret. Vi kjører på. Kastet gikk, flua traff vannet rett over fisken, og det var det. Ingen reaksjon. Prøvde å rykke litt forsiktig i flua. Niks! Byttet til en dun for å få et større avtrykk og bedre flyteevne slik at jeg kunne lage mere liv i flua uten at den sank. Under fluebyttet hektet tippeten seg fast i noe kvist og kvast, men jeg turte ikke strekke meg ut for å fikse det, så det endte med å rykke den løs. (TABBE!!) Parachute’n klarte heller ikke å friste fisken og jeg konkluderte med at årets første på tørt ikke kom i dag heller. Hele seansen frem til nå hadde vel tatt en times tid, og nå var det bare å satse fult ut. Bytta ut marginata’n med en brutus av en rakkelhane til dupp og ei dropper-nymfe hengende en halv meter under. Rakkelhanen traff vannet med et smell og fisken reagerte umiddelbart. Der skremte jeg den, tenkte jeg. Men neida, den steg! Og det må ha vært mye dypere der den sto enn hva jeg trodde. Da den passerte nymfa og åpnet gapet for å ta rakkelhanen var den gått fra 8hekto til et sted i mellom 1 og 1.5 kilo. Den slurpet i seg en stk. møkkstygg flue som på ingen måte kunne minne om føde den har sett på omtrent 1 års tid, buktet seg noen ganger slik at jeg akkurat rakk å tenke «hva gjør jeg nå?» og satte i gang med utraset. Etter 15-20 meter kom lina i retur. For en nedtur! Jeg har ikke røket en fisk siden jeg sto i Oslofjorden i februar for drøye to år siden. Da var jeg så kald på hendene at jeg ikke orket å gjøre noe med den stygge vindknuten på tippeten. Og nå var jeg felt av slurv igjen! Tuppen hadde røket midt på, i et område som var flisete etter runden i krattet under forrige fluebytte. Utrolig irriterende. Selvsagt en nedtur at fisken røyk, men slike utenom-det-vanlige fiskesituasjoner er alltid en opptur. Denne går nok ikke i glemmeboka med det første.
  4. Jeg tipper det siste bildet er av en fiskemåke.
  5. De to siste dagene har vært helt OK! Ny bestenotering i dag med et praktesemplar av en fisk. Det var backing, det var omtrent 15 saltoer, det var galskap, det var alt for liten håv, det var minst tre besøk i håven før den ble værende og det må vel innrømmes at det er bare flaks at den ble med helt inn. I går ble det et tyvetalls fisk hvor mesteparten var smått, men med en fin fisk på 1.8 på topp. Nå kan jeg senke skuldrene og si at sjøørretsesongen er berget, og flytte fokus på vårfiske etter brunørret.
  6. Vil en igangsetting av denne utbyggingen potensielt kunne starte en ny tidsregning for harr-hatere? Her snakker man om en potensiell krise i harrens vugge numero uno. Kan vi forvente jubelscener i fra Karl Johan? Uten å avsløre min generelle holdning til harr vil jeg si at det er direkte synd på gjengen ved Kvennan som faktisk har klart å gjøre noe konstruktivt utav et dypt hakk i fjellet fylt til randen med ufisk.
  7. Takk for tilbakemeldingene, forresten [emoji106] Sent fra min E5823 via Tapatalk
  8. Kan vel trygt si at jeg har forblitt i flytsonen denne uka. Bokstavlig talt! Det er helt sprøe tilstander her oppe og jeg fisker nesten utelukkende på vakende fisk med tørre krillfluer. Og det vaker så ofte og regelmessig at det er mer enn nok å fiske på, selv om man ikke gidder å fiske under vann. Hele uka har jeg fisket "tørt" på vakende fisk og fått bra med fisk fra 1 til 1.5 kilo. Det har vært vanskelig å ikke bikke kilon, tro det eller ei. I dag ble jeg tvunget til å fiske under overflaten pga. et forferdelig vær. Bortsett fra en fisk på 3-4hekto fikk jeg et ukjent antall kilosfisk med denne nydelige fisken på 1.6kg som toppfisk, og det verste er at jeg sitter igjen med en følelse av å være snytt for tørrfluefiske. Dette er faktisk ikke bra for sjøørretfisket mitt i det hele tatt! Mangler å få noe stort ennå, men når storfisken smeller på vil denne sesongen være komplett. Både absurd og fantastisk!
  9. I helgen prøvde jeg Ultralight-skoene deres og konkluderte med hvilken størrelse jeg skulle ha. Jeg har tydeligvis rukket å bli dement i løpet av en 5dagersperiode, for nå husker jeg ikke hva jeg konkluderte med lengre Lurer på om jeg ikke fant ut at US 9 var rette veien å gå. Jeg bruker vanligvis 43/44 i landbaserte sko de dagene jeg blir tvunget til å gå i normale klær. Noen som kan bekrefte om dette høres fornuftig ut? Mener å huske at jeg ble overrasket over at US 10, som i følge div charts skal samsvare med europeisk str 43, ble veldig romslig. På forhånd takk! mvh Gullfisken
  10. Rakk bare 20 kast i kveld, men det var nok. To fisk på hhv. 1,6kg og 8hg. Ting er løsner fort og rakner enda raskere i denne bransjen. Håper på å holde meg i sonen ei stund nå. Den lysebrune leverer. Sent fra min E5823 via Tapatalk
  11. Enig i at Wapsi er helt suveren. Kjøpte en sådan dispenser da jeg starta å surre fluer og har egentlig aldri fått samme godfølelsen med noen annen dubbing. Og det tror jeg ikke er fordi jeg "debuterte" med wapsi. Som du sier, svært enkel å dub'e tight og helt ok til "rufsete" dub. Den har nok i mine øyne sin forse som dubbing til smekre kropper, men absolutt en super allround dubbing. Også har jeg svært sjeldent behov for å drive med blanding av farger. Mye bra rett i fra hylla.
  12. For å ikke la blåswix-tråden bli en kapok-tråd tar jeg det over hit. Jeg har aldri brukt voks i fluebindingen min tidligere, men her om dagen fikk jeg tak i litt kapok og jeg forstår det slik at det er voks og touchdubbing som gjelder. Det første som slo meg var at dette var slettes ikke så enkelt som det ser ut til. Det er klart at det er mye trening inne i bildet og jeg får på ingen måte utnytta materialet max. Uansett hvor lite voks jeg legger på så får jeg følelsen av at dubbingen blir helt metta med voks og har store vansker for å tro at kapoken sine superegenskaper er like aktuelle etter at det er satt inn i skismørning. Egenvekta på det lille man legger på av voks er jo høyere enn dubbinga i seg selv. Sliter med å få trua på dette og kommer mest sannsynligvis ikke til å legge ned nok timer bak stikka for å meste denne touchdubbingmetoden heller. Ser ikke fordelen med den versus standard dubbeteknikk eller papirklemme og løkke/splitta tråd. Siden alle vet hvem denne kapok-leverandøren er får jeg nesten litt dårlig samvittighet for at det ble veldig mye negativt om kapok nå, men jeg må innrømme at det ikke sto helt til forventningene for min del. Også den kjettingen av en serafil-tråd. Ble absolutt ikke venner med den! Føles forhistorisk. Men når det er sagt, så er det jaggu mye annen bra snacks i fra den samme "sjappa". All ære til silkedamen! Til døgnfluer og andre smekre bugs ser jeg absolutt ikke hvorfor man skal grise med voks. Det er jo helt uproblematisk å legge dubbing, cdc o.l. inn i splitta tråd/løkke uten at det fyker til alle kanter.
  13. Akkurat i Hemsilfisk hadde det vært interessant å måle, men da på grunn av skitrekket og ikke tørrfluer. Har selvfølgelig ingen forutsetninger for å påstå at voks i tørrfluer er helt irrelevant, men det er hva jeg tenker sånn umiddelbart.
  14. Skjønner ikke hvor de får tak i disse store flotte CDCfjæra. Da jeg var på skogsfugljakt og denne jumbojet'n av ei and passerte over hodet mitt var jeg sikker på at jeg skulle finne cdc jeg kunne bruke som flytemadrass. Men neida. Mye fin fjær, for all del. Men ikke i nærheten av så store og jevne som de man finner i butikk. Avler man på ender mtp. cdc på samme måte som hacklehaner?
  15. Ingen fiskeavgift i sjøen. I utgangspunktet skal det ikke være noe restriksjoner utover minstemål og 100metersonen utenfor bekker/elver hvor sø og laks gyter. Men slik som f.eks. Sør-Trøndelag har en fredningsperiode på våren pga. sjøørretbestandenes labre tilstand. Jeg vil tro du finner slike lokale bestemmelser på Fylkesmannen sine hjemmesider.
  16. Jeg binder stort sett alle mine klekkere sånn ca. slik, bare enda enklere. Dubbing/bindetråd i bakkroppen og en cdc-loop over dubbet thorax. Varierer bare farge og størrelse slik at fluene dekker mygg og døgnflueklekkere. Tar null tid å binde, men min soleklart største fiskefanger. En dyp bakkropp godt under vannflata er tilsynelatende uimotståelige enten det er mygg eller døgnflueklekking. I likhet med deg har jeg ofte tenkt på at disse klekkerne flyter "feil" i en døgnfluesammenheng, men så lenge fisken slurper de i seg så gidder jeg ikke gjøre noe med det. EDIT: Bildet er forøvrig fritt sakset fra den store verdensveven. Ikke mitt skaperverk altså.
  17. Møter stadig flere innfødte som påstår at full fjære (for å nå marbakken) og blikk sjø er beste forholdene på våren. Fisken går å slurper i seg dau-krill i overflata og man ser 4-5 kilosene rulle på rekke og rad (her må man helt sikkert trekke fra 10 og dele på 2 for å komme noenlunde riktig ut). Det er på mange måter tørrfluefiske på sjøen som gjelder. Blir ikke noe mindre gira på å gjøre meg kjent her oppe til når man hører slikt For å stille best mulig forberedt sitter jeg her å kombinerer tørrflueteknikker og rekemønstre. Resultatet ble denne parkettkrillen. Hverken originalt eller særlig forseggjort, men fryktelig enkelt og forhåpentligvis effektivt. Kun skumplast og icedub, thats it. Etter en kjapp test i vannskåla kan man iallefall slå fast at den flyter som en dupp.
  18. Emil

    Jåleri

    Hva med noe slikt? Ikke bare får man surret fast hatten på vindfulle dager, men vi vet jo alle at det kan være litt vanskelig å holde kontroll på lina når det blåser kul stiving. Veldig kjekt med de lappene så man slipper å kroke seg selv i øret. Vinn-vinn.
  19. Føler med deg, André. Jeg glapp også en mega-ørret under fotografering i sommer. Jaja. Minnet av fisken, og ikke minst fighten, vil jeg aldri glemme
  20. Emil

    Jåleri

    Sixpence, kis! Fanger mindre luft. Sent fra min E5823 via Tapatalk
  21. Emil

    Jåleri

    Klarer ikke legge stråkurv, pipe og fyrstikkesker bak meg, men for å spare dagsturtråden er det vel greit å flytte diskusjonen over. Mistenker at dette sklir ut. Er det verre nå sammenlignet med gammeltiden? I dag har vi iallefall en slags tredeling hvor du har noen som er fanatisk opptatt av å først inn i fremtiden med nano i både hode og ræva og aerodynamisk baseballcaps, de som går baklengs inn i fremtiden og jåler seg opp på sitt vis, også har vi jo majoriteten som befinner seg et sted midt i mellom disse og gjør generelt lite utav seg. Disse forlengs-, baklengs- eller mellomtingkarakteristikkene tror jeg har mye hvordan folk er som person, og det er derfor jeg har vanskelig for å se for meg at det ikke var samme opplegget før i tiden? Det som har vært litt rart de siste årene og laget litt krøll i systemet her er jo at ungdommen som har vært foregangsfigurer innen skjønnhet, mote og velvære har trykket både gammeltia og fluefiske til sitt bryst. Plutselig har man både nostalgikere og trendsettere på samme side av ligningen og alt blir veldig skeivt.
  22. Om du legger godviljen til ser den høyspentmasta i bakgrunn ut som et hjerte. Og her er det folk som påstår at vannkraftutbygging ikke er vakkert?!
  23. Er det virkelig noen som bruker fyrstikkeske som flueboks?
  24. Siklet på denne plassen lenge nå, og i dag klarte jeg ikke dy meg. Bikkja måtte jo luftes uansett, så da kunne jeg like gjerne labbe ut til denne plassen og ta noen kast. Tabbe! Snødde så heftig at det la seg på sjøen. Bare å glemme fisket, men du verden for en plass. Da tidevannstrømmen tok litt tak i vannmassene fikk et snøfritt vindu hvor de grunne partiene åpenbarte seg i det krystallklare vannet. På en solfylt dag kan man spot'e fisk på svært store områder fra noen høye svaberg inn mot fastlandet. Nå er det bare å vente på en vindstille og solfylt dag Ser at det blir tatt en og annen fisk i Ranadistriktet nå og det er vondt å erkjenne at det bare er jeg som ikke knekker koden. De tar jo fisk både nord og sør for meg! Dette sjøørretfisket altså. Oppskrifta på selvdestruksjon
  25. Som KjelG skriver så blir det fort vekk mye sitting på rævva når man er ute på tur. Etter jeg fikk tak i meg en sånn "lavvo-stol" har jeg aldri sett meg tilbake. Stolsekk, slike "tri-pod-stoler" og andre remedier har havnet fullstendig i bakleksa. Med en slik sitter man som en konge. Veien nesten ingenting og stappes bare i sekken eller i vadebeltet. Det beste med hele saken er at den er et fantastisk tilskudd til selve fisket også. Legger man den som "ei åpen bok" nedi lyngen fungerer den som ei linekurv og man sparer seg for utrolig mye frustrasjon. Løslina hekter jo seg alltid fast rundt noe kvist og kvast når du absolutt ikke har tid til å knote med slikt. På kortere turer kjører jeg som regel bare rumpetaska med ei ekstra snelle, noen fluebokser, obligatoriske remedier, ei flaske rødbrus, noe å spise og en foldekopp. Sitteunderlaget stapper jeg bare i mellom ryggtavla og beltet til hip-packen. Merker ikke at jeg bærer rundt på det. Stabiliserer hip-packen gjør den også. Håv er med selvfølgelig. Når det gjelder vadere er jeg så tullete at jeg stort sett alltid har vadere på utenfor stuedøra. Kjører, går, fisker, går tilbake, kjører hjem iført vaderne. Ikke alltid like trivelig, men jeg synes det er greit å plages litt innimellom i enkelhetens navn. Man kan justere mye med hva man har på seg under vaderne, men det er jo ikke til å komme unna at man blir svett i ny og ne.
×
×
  • Create New...