Vinnerliste

Vel hjemme er det tid for refleksjon. Hva har jeg lært, og ikke minst, hva er nyttig å lese om for noen som tenker å gjøre det samme. La oss ta det med kostnader først. Hva koster en sånn tur? Svaret er selvsagt «it depends», men jeg kan skissere litt hva jeg «blåste» på denne turen. Det som drarivei er selvsagt fly og leie av bil. Bil en uke blir fort 10-14 tusen. Det er greit å tenke forsikring, for med bitte litt «bushing» er det høy sannsynlighet for lakkskader (og kanskje annet) som utleieselskaper syns de må ha erstatning for. Jeg valgte derfor en pris som gav egenandel på 2000,- som jeg regner med å måtte ut med. I tillegg kommer flybilett til ett sted mellom 2-3 tusen avhengig av hvor du flyr fra. Så med denne løsningen ser vi allerede på en kostnad naturlig rundt 16k +/- for en slik uke. Bil-leien kan selvsagt deles på om man er flere. Et alternativ er å kjøre hele veien selvsagt, men da må man sette en verdi på tiden det tar å transportere. Google sier raskeste vei er 19h kjøring så det trengs minst én overnatting bare for å komme seg nordover med bil - for de fleste flere. Om det er mulig å kjøre igjennom Sverige. Som kanskje er en mulighet neste år? Mat på tur er óg mulig å gjøre på flere måter. Jeg lagde alle måltider selv (unntatt ett, hvor jeg juksa og kjøpte burger) og da er ikke mat allverden av kost. Jeg regnet 2500 kcal i døgnet, og planla å ikke spise for mye «Real.» En pakke havregryn og en boks tørrmelk til frokost, couscous eller pasta til middag samt noen kjeks eller knekkebrød til lunch - pluss litt pålegg, saus osv - gir matbudsjett rundt tusenlappen for ei uke. Derfra er det selvsagt mulig å gjøre det mye dyrere. Men om du er nært ett tettsted med noen form for matservering er det - avhengig av hvor du fisker - fint mulig å kjøpe for eksempel middag hver dag. Det utvider selvsagt matbudsjettet noe. Soving gjøres ute, selvsagt. Det er «gratis». Men det kan også være slitsomt - jeg ble vekt klokka 06:30 hver dag av alt for varmt telt hver morgen, fordi været rett og slett var for bra mens jeg var der. Derfor tenker jeg at neste gang jeg gjør noe slikt planlegger jeg å ha et hviledøgn på en campinghytte eller lignende, noe som utvider budsjettet noe. Om det skal soves herskapelig hver natt, var det billigste tilbudet på campinghytte jeg fant 500,-/natt. Jeg sov i telt på campingplass tre netter - inklusive den siste, hvor det kan regnes som et sosialt tiltak å få tatt en dusj før hjemreise - til nette 270,-/natt. Fiskekort koster også. «Finnmarkskortet» koster 95,- i døgnet, elver med makskortgrenser (typ maks 10 stenger/døgn) kostet 150,- i døgnet så jeg brukte vel ca 1000,- på fiskekort denne uka. Om jeg ikke har regna helt feil da, ender jeg opp med totalt forbruk på rett oppunder tjue tusen for hele uka - eventuelt utstyr man føler behov for å shoppe på forhånd kommer i tillegg. Om man er to og kan dele bilutgiftene er man allerede nede på 11k pr snute, noe som kanskje nærmer seg overkommelig for de fleste hva en uke fiskeferie angår. Hva med fisket da? Var det egentlig no bra? Tja. «It depends.» Jeg var mye frustrert over at ingenting skjedde i lange perioder (og da ting skjedde var jeg frustrert fordi jeg ikke fikk fisken til å bite, men det er vel mer som det skal være...) Likevel lurte jeg jevnt og trutt halvkilosfisk, både på tørt, nymfer og streamer. Når jeg skriver om «tellende fisk» i bloggen så er det fisk over 500g, og det var vel to dager jeg ikke fant slik fisk. Men disse dagene fikk jeg likevel drøssevis av «steikfisk,» så jeg hadde hatt til maten om jeg hadde lagt opp til dét. De gangene det «skjedde» noe på klekkefronten, syntes det å være veldig lokalt og kortvarig. Klekkinger varte kanskje tjue minutter og genererte lite vedvarende action - det ble med noen kikker over overflaten på hver fisk. Jeg tenker i ettertid at dette var caddisklekkinger hvor det stort sett var emergers som ble tatt, og at overflatebrytningene stort sett var «arbeidsuhell.» Så man kan si jeg misbrukte muligheten den gangen jeg valgte å spise ferdig middagen min da jeg så vakingen komme i gang... Jeg fikk vel to, til nøds tre, «orntlige» fisker - en på hver av tørt (1,8kg), nymfer (1,2kg) og streamer (0,9kg.) Bomdro på et par griser og greide ikke lure et par andre, så om jeg hadde vært en bedre fluefisker hadde sikkert statistikken sett helt annerledes ut. Med en par tre tellende fisk i tillegg de beste dagene ser det jo ikke så ille ut. Det blir ikke Finnmark neste år - fiskeuka er allerede planlagt og går til Utlandet et sted. Men året etter? Ikke usannsynlig. Det er masse ny elv å undersøke der oppe enda.

«Har du Ibuxsalve?» «Nei. Prøv på jernvaren, dem har større utvalg.» Og det hadde dem! Tre dagligvareforretninger - og medisinutsalget er altså på jernvaren... Det er så vakkert Ibuxsalven trenger jeg for de sarte kontorfingrene mine, som rett og slett klager over behandlingen de får om dagen. Etter å fiska to dager i Jokha, har jeg nå fisket to dager i Størrejohka. Samlingen steder jeg bare må tilbake til vokser for hver dag. I går og i dag har jeg fisket på fire kilometer fantastisk ørretelv så og si alene. Unntaket var da jeg sto og kjørte fisk - da kom Ante og satte seg ned og fyrte opp en sigarett. Her hadde han fisket i alle år, sa han - og lurte på om jeg ville se storfiskplassen? Så plutselig var jeg altså på guidet tur med en pensjonert lokal same, på vei til det forgjettede land. Stedet han skulle vise meg, var et brekk jeg allerede hadde fisket av i dag. Likevel veldig greit å vite at her er stor fisk å få! Det var to tydelige vakperioder i løpet av dagen. En midt på dagen og utover et par timer, en tidlig på kvelden fra sju til ni. Den første greide jeg ikke gjøre no særlig nytte av. Jeg hadde grei los på en kilosfisk (den hoppet klar av vannet etter caddis et par ganger) men jeg fant rett og slett ikke ut av det. Så da vakingen gav seg nappet jeg like gjerne opp to trøstefisk på 8hg på streamer - og det var altså på storfiskplassen Ante skulle vise meg. I dag ble det tre tellende fisk - de to streamerfiskene, og fisken jeg kjørte da Ante kom. En ekte vakende fisk på 600g fisket med tørrflue oppstrøms som seg hør og bør. Mange flere mindre fisk selvsagt, både på tørt og streamer. Hildring - så fint det er her oppe. Og det er driiiitmye mygg. Planen var å sove litt rundt i telt, men jeg er ganske soft, viser det seg - det er driiiiitpraktiskt å bo på campingplassen i sentrum. I lystig lag kan jeg gi inngående detaljer om hvor mange myggstikk jeg har forskjellige steder etter de to første nettene ved Johka, men vi kan utelate det her. I morgen er det ei ny elv, med nye muligheter. Men mulig jeg må tilbake på storfiskplassen igjen før jeg setter nesa sørover. Fiskebildene er på kameraet stort sett i dag - dette skriver jeg på mobil. Men jeg kan slenge med denne karen som utsatte middagen min da den var så frekk å vake rett ved der jeg satt.

Fly, bil, gå. Alt er unnagjort og jeg bor nå i telt ved Johka hvor jeg har hatt totalt en og en halv dag fiske. Det starta veldig bra med at jeg mistet en veldig fin fisk mens jeg kortline-nymfa meg over elva på jakt etter teltplass. Jeg har en ambisjon om å finne kilosfisk med euronymfing og den jeg mista var ett sted mellom kiloen og 5hg. Dagens tips: Selv om Google sier det er en vei, er det ikke sikkert det er det: Ingen voldsomme klekkinger i dag - rett og slett lite action, og dermed lite vaking. Det var litt godt og blandet - caddis, litt forskjellig av døgniser. Nok til at en og annen fisk vaket sporadisk. Den ene jeg kom på kastehold av hadde vært oppe et par ganger, men var på ingen måte steady. Jeg lempet uti ei litt tilfeldig flue, og den hadde perfekt flyt - så jeg så fisken rulle sakte over flua OG JAMMEN I GRANSKAUEN HVOR SVÆR DEN VAR - spasme. Så ikke mer til den kan du si. Men jeg fikk rimelig høy puls. Jeg fant en fisk til i den blå timen. Det var litt tøysete selvsagt, jeg var på vei hjem til teltet og lempet like gjerne uti en caddis ved elva på veien. I det jeg kikket opp i lufta og tellte spinnere (milliarder) hørte jeg et kraftig vak, skjønte fort at det var flua mi og jeg fikk en ganske kraftig bøy i #3’ern (jeg eksperimenterer stadig med utstyr selvsagt - og min 10’ nymfestang fungerer helt fint som elvestang med et firrersnøre.) Et under at 5x’en holdt - disse dyra har tenner. Den veide inn til 1,8 (2,2 i håven, og så veide håven 300g.) Da var turen berga liksom...

Nest siste fiskedag er ferdig. I morgen må jeg få gjort alt jeg ikke har fått gjort. Og selv om jeg skulle ta det rolig, ble det jaging i dag og. Elva jeg fisker i nå har fiskesoner med stangbegrensning. Og den mest populære sona - det var den jeg fiska i i dag. Det er som regel litt motsatt av hva jeg tenker - det ingen fisker, må det vel være best, pleier jeg tenke for meg selv. Sona er kort - det er ca 2km elv, og om du ikke er redd for å fiske etter fisk under vann er litt over halvparten fiskbar. Det jeg hadde hørt var at denne sona var flittig besøkt av finner, fordi den var lettest tilgjengelig (hele sona ligger mindre enn 200m fra veien.) Ryktene var sanne. En gjeng finner hadde faktisk slått opp en ganske stor leir i sone en. Og de fiska ikke hele sona heller. De gikk ned i elva nedenfor teltene sine og der sto dem. Fordelt på en strekning på 200m. Litt lengre nede i sona er det fine strekker - hvor ingen fisket. Så selv i den mest populære sona, ved å fiske der ingen vil fiske, hadde jeg nesten en kilometer med fiskbar elv for meg selv. Begge strekkene over er veldig fiskbare. Bilen jeg leier for anledningen synlig på nederste bilde. Som nevnt tidligere har jeg et mål om å euronymfe en kilosørret. Lo and behold. 1,2kg på en «frenchie». Jeg så et vak der den tok - sannsynligvis samme fisken. Kastet godt oppstrøms for meg (med euronymfing snakker vi maks ti meter) og søkte kontakt med nymfene, og gjorde likegjerne et tilslag med det samme (det har jeg lest et sted er lurt på det første kastet) og der satt den! Det tok noen sekunder før det ble tydelig at det var en orntli’ fisk, og jeg la på det jeg turte av press for å unngå at fisken rusha nedfor stryket rett ved. Det holdt til mål, seiersdans og fotografering. Godt oppe på lista over kule ting jeg har opplevd! Vakre gullbarrer fra Finnmark! Må nevne at jeg er rimelig imponert over fiskekortopplegget. Som fisker i noen av elvene med kortbegrensning eller områder dekt av Finnmarkskortet, kan jeg som kortkjøper gå inn og se hvor mange andre som har tatt ut fiskekort i samme område. For meg som helst fisker der ingen andre fisker er det gull. I morgen er det fire andre fiskere så langt i sone tre. Det er greit. Sona er fem kilometer lang, og om de er fra Finland fisker de nærmest nærmeste parkeringsplass. Og der skal ikke jeg fiske. Nå som jeg skriver dette, er jeg spent på hva som venter meg i teltet. Det har regna jevnt siden lunch i dag. Alltid spennende med vann fra oven når man bor i telt. I morgen er den siste dagen. Da skal det skje. Igjen.

Forhåpentlig vis får jeg ikke tid og mulighet til å blogge hver dag, men jeg tenker teste disse «blog»-greiene her på forumet litt og samtidig kanskje skrive noen små ting om turen underveis. Avgjørelsen om å legge «fiskeuka» til Finnmark denne sommeren ble tatt allerede i Juli i fjor. Kanskje avgjørelsen egentlig var tatt allerede høsten 2018 - men jeg har vært klar over den i ca ett år. Siden da har jeg spurt, gravd og gjort research - og merket av potensielle fiskesteder på et stort kart over hele Finnmark som henger på veggen i Furtebua. Det er min første tur. Like greit å reise solo. Jeg våkna klokken 06:00 i dag tidlig, full av iver. Ikkenoe å vente på. Tok meg tid til en kopp kaffe med kona før jeg strøyk på dør. Værmeldingen for området jeg skal fiske i kunne ikke vært mye bedre, med maks 3m/s vind i løpet av døgnet og noe yr her og der. Instagram forteller om klekkinger i full fart - både dagfluer og nattfluer (vi ble enige om å kalle dem det for noen år siden) - og NVE forteller om vannføring litt over normal. Kan ikke skylde på forholdene nå, det ser ut som om alt blir opp til meg. Jeg skal leie bil og kjøre rundt, og har tenkt å bo i telt - både i umiddelbar nærhet til bilen, og i alle fall ett sted jeg har tenkt meg gå ca en mil (om fisket ikke er knall andre steder.) Bagasjen klokket inn til 22.5 kg. Hvor 1kg er fluer... (jeg har med en ganske bra samling skallenymfer jeg regner med fukte litt i alle fall.) Fiskesekken spiller rollen som håndbagasje. Frokosten er fortært. Kanskje kjøpe en bok på bokhandelen. Men jeg er klar. And so it begins!

Den siste dagen ble nok den vanskeligste. God og mett etter ei ukes fiske, og sliten i ben og armer etter lange anmarsjer nesten hver dag. Og nesten ikke innsektsaktivitet. Sånn bortsett fra mygg da, som var kanskje enda mer bitevillig enn vanlig. I tillegg var det nesten bare «kjent» vann å fiske på denne dagen - jeg lar meg lett motivere av ei ny bakevje og et nytt brekk når det butter. Det klekket noen baetiser klokken halv to. Det varte en halvtime og genererte noen «steikfisk.» Og så var det stille... Da jeg sto oppi elva der så jeg to stykker - en av dem i oransje overall - komme oppover elva. Jeg tenker motepolitiet har sitt å si om skrikende oransje ved elva men jeg burde kanskje ikke si så mye med min oransje simms ryggsekk... Over er pano-bilde av stedet jeg sto og mysa på da. Jeg vil jo tilbake dit, kan man si. I alle fall - inspirert av trusselen om måtte prate med fiskere som kom nedstrøms fra løp jeg opp i bushen og tok peiling på et sted to kilometer lengre oppe i elva. Stemningen var dårlig der og - null aktivitet. Jeg satte meg ned og kokte en velfortjent kopp kaffe, og rigga om litt til en NZ-indy og et par meter ekstra med fluor, og ble ganske raskt belønnet med en tellende fisk på 6hg. Noe annet som selvsagt skjer når jeg rigger om, er at det ganske raskt begynner å vake. Altså. Sporadiske vak som plasker litt her og der. Jeg byttet til en tørr EHC og kastet på noen av dem uten respons. Jeg fikk inntrykk av at flere av vakene ble generert av en og samme fisk som farta rundt på et relativt grunt område. Nå skulle jeg hatt en happy endig selvsagt men den gang ei. Ti minutter med litt plasking og så er det stopp. Null fisk i hoven. Og de to fiskerne jeg hadde sett tok meg igjen. Og det gikk mye raskere enn jeg trodde. Jeez. Som avslutning på dagen ville jeg sjekke et sted oppsynsmannen hadde fortalt meg om. Sliten som jeg var var det ingen problemer med å motivere meg selv til å undersøke en ny fiskeplass - selv om jeg må gå fire kilometer for å komme fram. Heldigvis var halvparten av veien samme vei som til bilen, så helt feil var det jo ikke. Plassen jeg kom fram til var et nydelig brekk foran en øy hvor elva deler seg i to. Passende sted å avslutte dagen, turen og spise middag på! Da jeg satt der og gompa Real begynte det å vake ganske mye. En større fisk var oppe og lagde litt spetakkel utpå der og. Jeg kasta meg rundt og vadet ut og fløyt min EHC gjennom flytsonen til flere vak - uten resultat. Hm... Selvsagt spiste fisken klekkere - og etter å ha montert på en sådan var det fast fisk et par ganger - uten at det var noe størrelse. Lufta ble og relativt raskt fylt av caddis, og det så på meg ut som det var disse som klekka ute i elva. Disse flyter ikke på overflata - de bare flyr avgårde med en gang de er knekt så noe ferdig innsekt var det åpenbart ikke no vits i. Jeg tenker jeg skulle skjønt at det var det som foregikk tidligere på dagen også - samt ved et par anledninger tidligere i uka. Så nå blir det en boks klekkere til jul! Klekkingen var over på en halvtime. Jeg vadet tilbake til land, mens jeg takket elva for gavene jeg hadde fått og lovet å komme til bake igjen ved en senere annledning. På vei til bilen begynte det å duskregne. Sånn perfekt klekkeregn. «Det er sikkert en episk klekking på favorittstrekket mitt nå» tenkte jeg. Men det får jeg aldri vite.

I løpet av første to dagene i Finnmark ble jeg veldig raskt bekymret for at den dominerende kroppslukten knyttet til meg og mine ting skulle bli «vaderføtter» - eller som vi sa da vi var små - tåfis. Hjelper ikke å vrenge og tørke vaderne når man har dem som arbeidsklær rundt regnet tolv timer om dagen og samtidig går mellom en og to mil i løpet av økta. Takk og lov for internet (og 4G i Finnmark) - og en bra timet artikkel fra Troutbitten om nettopp dette emnet. Etter at jeg kjøpte bikarbonat og har i sokkene jeg har på beina samt på innsiden av vadefoten etter endt arbeidsdag er tåfisen rett og slett borte. Intet mindre enn et mirakel, jeg sier dere! I går hadde jeg store planer. Jeg skulle sjekke en elv jeg bare hadde sett på kartet - og ikke hørt noe om. Det må jo være supert?! Samtidig hadde jeg kommet til at slaraffenlivet på campingplassen måtte det bli slutt på. Full av pågangsmot, pakket jeg teltet i bilen og la avgårde. Vel framme var jeg veldig fornøyd til å begynne med. Det så jo strøkent ut! Jeg rigget nymfestanga og pløyde igjennom de mest lovende spottene med liv og lyst. Etter en time tenkte jeg at jeg burde i det minste ha sett en liten fisk nå?! Og jeg stoppet opp. Og kikket. Leeeeenge. Lagde kaffe. Spanet. Og slutningen var til slutt av det sørgelige slaget: her er inget! I løpet av forholdsvis lang spaning hadde jeg ikke sett ett eneste vak. Og klokka var kvart over klekk. Én fisk pleier da å vise seg, her og der. Jeg bannet stille på flytende japansk, og tuslet tilbake til bilen. Jeg brukte de neste timene på å spane etter fisk i elva, og kom ganske tomhendt ut av det. Og så var det bopel da - klokka nærmet seg ettermiddag, og jeg må sove et sted! Flyttedagene er alltid no styr på tur... Basert på planene for de neste dagene (som jeg la der og da) fant jeg et høvelig sted. Og på vei til dette stedet gikk veien over en liten bekk. Den måtte jo prøves! Etter å ha farta rundt på kryss og tvers og lett etter fisk den dagen var jeg ikke kresen. Og i denne lille bekken sto det en fisk i hver kulp og ville ha døgniser. Ingen store fisker - men den største var en ivrig liten tjukkass på 300g. Ganske gøy indianerfiske, rett og slett I dag sjekket jeg en ny del av Storejohka. Myyye gåing, men fant til slutt både bra elv og gull. Nå har jeg farta rundt og undersøkt og forska og sjekka og lett hver dag til nå. De to siste fiskedagene skal jeg gjøre det lett for meg selv: i morgen skal jeg fiske det lettest tilgjengelige strekket i Storejohka - det er det mest populære strekket, og det er for meg grunn god nok til ikke å fiske der - men lett skal være lett! Fredag skal jeg fiske ca samme som for to dager siden (etter å ha konferert med oppsynsmannen og fått noen tips.) Det skal bli digg!

Første tur 2020 gikk til Østfolds dype skoger. Kunne sannsynligvis startet sesongen enda en måned eller to tidligere, da det omtrent ikke har vært is denne vinteren. I dag blåste det og var bikkjekaldt, men hadde lovt dattera en tur i dag. Så da pakket vi pølser, kakao og Kvikk Lunsj og dro til et vann jeg ofte starter sesongen i. Det var en tynn ishinne på deler av vannet, da det hadde vært kuldegrader i natt. Det var bare 3-5 grader i lufta, og kanskje det samme i vannet. Hadde absolutt null forhåpninger da. Jeg fikk vel tatt ca 20 kast med streamer, og dattera kasta litt med spinner. Ble litt floker som måtte ordnes, busker som var i veien og slikt. Ble ikke så mye fokus på eget fiske for å si det sånn Dermed ble det pølser og kos etter at man tok på et lag til med klær. Så etter halvannen time kanskje, pakket vi og dro hjem. Neste helg blir det litt varmere og da håper jeg det blir en tur eller to, og kanskje tilogmed litt tørflue-føre.