Enig i at det er vanskelig å finne noen klar systematikk mht hvor sprek fisken er i vann/vs elv, selv om man ofte får de villeste og lengste utrasene i vann og luobbaler.
Jeg mener å imdlertid å kunne finne en slags sammenheng mellom hvor klart vannet er og hvor sprek fisken er, selv om det finns en god del unntak her. Vann og elver med helt klart vann har ofte, men ikke alltid, sprek fisk, mens vann og elver med utpreget brunt vann ofte, men ikke alltid, har mindre sprek fisk. Det finns mange unntak fra denne "regelen", men jeg mener det er noe der, sånn statistisk sett ihvertfall, selv når man tar med individuelle variasjoner mellom enkelte fisk.
Etter min erfaring har dette ganske lite med temperatur i vannet å gjøre. For eksempel er ørreten på Laksefjordvidda vannvittig sprek både når det er veldig varmt og veldig kaldt i vannet. Det samme gjelder røya i visse høyfjellsområder på Nordkalotten - den er supersprek enten man fisker den på isen eller i steikvarmen på seinsommeren. Og motsatt vet jeg en rekke brune vann der fisken er veldig slapp enten det er varmt eller kaldt i vannet. Men for all del, det finns skikkelig brune vann med supersprek fisk også, f.eks. på Smøla. Og jeg kjenner også til et veldig klart høyfjellsvann med utrolig slapp ørret.
Ikke enkelt dette her, sikkert veldig mange faktorer som spiller inn, sånn som diett, genetikk, oksygeninnhold i vannet, konkurransesituasjonen mellom ulike arter etc etc.
Det eneste jeg er helt sikker på er at noen steder har veldig mye sprekere fisk enn andre. En sekshektosfisk fra et område med skikkelig sprek fisk fighter langt bedre enn en på 2,5 kg fra et område med slappfisk.