Håvard Stubø

Denne ser veldig, veldig lovende ut - gleder meg!

AoF sier den 15, så da er det den 15 MB Men Thorstein her sier 8., og han er vel den samme Thorstein som er daglig leder i Sherpa Distribution? Han burde jo ha peil...

Jaja, godt å se at folk ikke har mistet evnen til å engasjere seg Her er en lignende debatt på Edgeforum i Sverige - eneste forskjellen er at "fangstmannen" selv oppklarer saken et stykke ned i tråden (side 2): http://www.edgeforum.com/index.php?showtopic=101399

Ble GRUNDIG lurt på dette i finnmark i sommer selv. Huka en kilosfisk i magen når jeg dro en rakkelhane over et innos hvor det var mye strøm. Det er fortere for å huke de hvis flua beveger seg fort synes jeg. Når denne la seg på strømmen dro den langt ut på backingen i et utras, hadde ikke sjangs for å stoppe den. Det er jaggu ikke ofte jeg opplever å se backingen selv om fisken er stor!! Gikk noen tanker gjennom hodet da. Du kan tro jeg ble skuffet da jeg skjønte at dette ikke var en virkelig stor fisk. Ja - man blir skikkelig skuffet når 4-kilosen viser seg å være en feilkroket kilosfisk! Men det er jo utrolig stor forskjell på hvor sprek fisken er fra vassdrag til vassdrag. Det finns jo mange steder der laaaange utras ikke er skjeldne - og da snakker jeg ikke om feilkroket fisk. Det har jo også mye å si hvor dypt det er. Hvis vannet er langgrunt og helt klart og man kroker en skikkelig sprek sværing inne ved torva på dagtid, blir det jo ofte fart på sakene...

Helt klart. Han burde jo lagt fra seg kameraet og tatt affære. Men da hadde vi ikke kunnet se klippet Ble sikkert litt tatt på senga av det utraset....

Enig! Merkelig kjøring, for å si det mildt, men feelingen i den snutten er utrolig! Ligner veldig på Bardu, ja, men tror det er i Sverige. Enig i at det likegodt kunne skjedd i Bardu - ørreten kan jo være utrolig sprek der...

Fint utras: http://www.youtube.com/watch?v=cav7LQIfkbw Riktignok gjør han ingenting for å prøve og bremse fisken, men man kan vel si at det er ganske bra trøkk i den Og hvilken lyd!

Dette høres da ut som klassisk fjærmyggføre? Med store skyer av fjærmygg over stranda og bra med vak (Finnes også slektninger som kalles for svevemygg og u-mygg som opptrer i enorme svermer, det har jeg truffet på flere ganger ute ved kysten i Nord-Norge, de er veldig lik fjærmyg, men mangler "fjærene", og er gjerne litt mer brungrå på farge. Bittesmå. Fiskemetoden er uansett som for fjærmygg). Dette fisket kan være veldig vanskelig - fisken kan bli utrolig selektiv hvis klekkingene har pågått en stund. Men med en bitteliten flue (tørr eller puppe) og myyye tålmodighet pleier det å gå an å få fisken til å ta, spesielt hvis vakfrekvensen er så høy som du beskriver. Kast flua der det vaker mest, og la den ligge i ro lenger enn du synes er gøy, så tror jeg du får fisken

Tror det er ganske urealistisk med egen sportsfiskekanal på TV, ja. Skal mye til for å få nok reklameinntekter til å betale regningene. Tror heller ikke det er nok folk som er villig til å betale f.eks. 200,- i måneden for å se på til at en betalkanal går rundt. I sommer var jeg med på en dokumentarserie om jazz og fluefiske, og jeg kan skrive under på at det er dyrt å lage proffe produksjoner. Vi har riktignok to helt separate budsjett på denne produksjonen (en for bandet/fiskerne, og ett for selve TV-produksjonen), men et visst innsyn i kostnadene fikk jeg jo, og billig er det ikke. Amatør/entusiast-utstyret har jo blitt mye billigere de siste åra, men proffutstyr er fortsatt veldig, veldig dyrt. Og det som virkelig koster penger er vel å ha profesjonelle folk i arbeid over relativt lang tid. Jeg er helt enig med de som sier at nettTV er løsninga for sånne nisjehobbyer som fluefiske, men ville jo vært veldig hyggelig hvis NRK/Tv2/andre kunne vise fluefiskeprogrammer jevnlig.

Er ingen stor fotograf, men riggen er ganske streit - viktig at steinflua er skikkelig bustete med rikelig med grizzly/blue dun hackle, slik at den flyter godt og er synlig på relativt langt hold. Steinfluene bakser jo noe voldsomt i overflata, så en flue med nokså mye hackle blir en brukbar impresjonistisk etterligning av flaksende vinger. Sånne fluer ligner ikke i det hele tatt i bindestikka, men blir veldig lik på vannet! Har også hatt suksess med La Fontaines Air Head som steinflue-"dupp" i denne riggen. Bruker vanligvis 1 - 1,5 m 0,15 FC ned til endeflua fra tørrflua, som fra nå av skal bindes som opphenger Bruker helt vanlige fjærmyggpuppeimitasjoner og små nymfemønstre (f.eks PTN, HE) i str. 16-22 som endeflue, men er nøye med at de er veldig glissent bundet. Nesten "barehook". Sånne mikronymfer kan jo være veldig effektive på stor, cruisende fisk som ikke vil ta "vanlige" fluer . Etter mye sightfiske rundt omkring har jeg derfor begynt å blindfiske med samme type fluer i riggen, og det har noen ganger gitt svar fra dypet:) [attachthumb=2]

Det var et bra tips, Erik og Stig Virker logisk at det kan funke med en liten opphengertafs - kontakten mellom endeflua som sitter i bunnen og tørrflua blir ikke like direkte da, og vinkelen endres. Takk for tipset!

Ja, det var litt av en puck Den ble tatt under sight-fiske, men en kompis fikk ei røye av samme kaliber med metoden skissert ovenfor - under mildt sagt trege forhold: "torskebris" fra nordvest og 5-6 grader, midt på ettermiddagen. Så de bittesmå "svevende" fjærmyggpuppene kan gjøre susen...

På tidlige, trege vårdager i fjellet fisker jeg ofte med en relativt stor (10/12), buskete, steinflue-aktig tørrflue med en lett, diskret utseende fjærmyggpuppe (18/20) bundet i krokbøyen på tørrflua. Fjærmyggpuppen henger vanligvis 1 - 1,5 m under tørrflua. Denne riggen kan fiskes både statisk og med bevegelse, og kan være ganske effektiv. Tørrflua lokker noen ganger fisken opp fra dypet, og den den lille fjærmyggpuppen svever hele tiden like over bunnen. Teknikken er spesielt effektiv i stille/svært sakteflytende vann. Denne teknikken har mange ganger gitt fisk på "umulige" dager - dager med litt for lav temperatur og litt for mye vind. Det er kanskje ikke så rart at dette ofte fungerer - tidlig på sesongen i fjellet er det jo ofte sporadisk vaking etter steinfluer, og fjærmyggpuppene er jo alltid rikt representert i fjellfiskens diett. Det eneste som kan være problematisk med denne metoden er når en stor fisk tar tørrflua. Under landingen av fisken har jeg nemlig flere ganger opplevd at fjærmyggen fester seg i steinene, og da mister man gjerne fisken umiddelbart. Vet ikke om det er så mye å gjøre med dette utover å kjøre fisken så hardt man tør når den kommer inn på grunna. Selv om jeg kjører fisken meget hardt, mister jeg en og annen stor fisk pga at endeflua setter seg i steinene.

Jeg har munnkurv mht kanaler (har uansett ingenting med selve produksjonen av TV-serien å gjøre - og det er nok lurt ), men Finland er i boks, og det forhandles med øvrige land/kanaler nå og fremover. Gir lyd når ting blir offisielt. Min jobb er ganske enkelt å spille gitar og fiske med flue - som er det jeg ville gjort i sommer uansett Det er utrolig artig (og forbløffende slitsomt) å lage TV av jazz og fluefiske, men det krever disiplin - alt tar mye lengre tid enn normalt og ting skal klaffe veldig. Det er ikke alltid like festlig å få et kamera i trynet kl 05.30 etter å ha sovet 2 timer. Og det er ikke nødvendigvis så kult å måtte gjøre etableringsshots når det endelig er vindstille og døgnflueklekking heller... Men vi har hatt en god del flaks så langt, og satser på at flyten fortsetter. Om ikke lenge skal vi prøve oss på laksen i Beiarelva. Vi har tilgang til veldig fine steder, men laksen er jo kjent for å være lunefull, så vi får satse på nybegynner(f)laksen

Artig med fine tilbakemeldinger Nå er det en liten videoteaser i bloggen og.

Hei fluefiskevenner! Ville bare gjøre oppmerksom på at Jazz & Fly Fishing-turneen ruller videre, og bloggen oppdateres jevnlig. Video kommer snart - filmgutta er bare ikke så veldig sugne på å slippe fra seg noe halvbra... Sjekk ut www.jazzandflyfishing.com mvh Håvard Stubø

Enig. De siste årene har jeg drevet mye med sightfiske, og jeg har mange ganger sett at fisken, både ørret og røye, har ignorert gullhodenymfer totalt. Samme fisk har vært langt mer interessert i nøytrale nymfer i brunt, olivengrønt og grått, gjerne i små størrelser. Spesielt gjelder dette stor, "matlei" fisk i høyfjellsvann/vassdrag med stor marflobestand. Særlig utpreget er dette på storrøya i sånne vann. I lavlandet er fisken oftere mer sugen på glorete ting, det er ihvertfall min erfaring (og selvsagt: ingen regel uten unntak).

Yes! I dig!

Du har rett i det staffan. Melkesyre bygges opp ved langvarig kjøring, så det sier seg sjøl at fisken bør kjøres hardt. Hvis mann kjører fisken like hardt med en 0.12mm fortomm som man ville gjort med en 0.15 mm fortom, så vil man kanskje ryke flere fisk. Jeg hvet ikke, det må jeg erfare før jeg kan si noe eksakt. Har du en ekspert uttalelse ?! Kommer vel an på hvor erfaren du er til å kjøre fisk, altså å vite hvor mye press du kan legge på fisken før fortommen ryker. Tåler som regel mere enn du tror, men 0.12 er farlig tynt for en 2 kilos fisk spør du meg. Spesielt når du ikke har kjørt så mye stor fisk før Synes det er vanskelig å si noe generelt om dette. Min erfaring er at fiskens fightervilje/utholdenhet varierer enormt fra vassdrag til vassdrag, fra individ til individ, og også i løpet av sesongen. Røya i Barduelva er etter mine erfaringer ikke spesielt sprek (med noen hyggelige unntak), men ørreten fighter ofte meget bra! 2 minutter per kilo hørtes realistisk ut på ei gjennomsnittlig Bardurøye, men en 2 kilos Barduørret kan fort ta mer enn 4 minutter, selv med hardt og jevnt press. Og førsteklasses høyfjellsrøye kan være som et godstog. Har fått storrøye som har tømt snella for all backing (100 m) på stille vann, tro det eller ei. Vanntemperaturen er jo også en viktig faktor. Er det veldig kaldt eller veldig varmt stritter fisken mindre imot. Fisker man i et vassdrag der fisken generelt sett ikke er spesielt sprek, går sikkert an det an å bruke tynn fortom hvis man ønsker det, f.eks 0.12 på 2kgs fisk. Kanskje til og med C & R. Andre steder er det å be om trøbbel - og hvis man skulle være så heldig å få fisken på land er den nokså daukjørt.

Støtter deg her.. Av de fortomsmaterialene jeg bruker så bruker Frog Hair mest og stoler mest det..;D;D;D Frog Hair er mitt klare førstevalg uansett situasjon Men kvaliteten koster. 80 kr for 30 meter. Litt mer enn de andre merkene Da bør du prøve Akron Frog Hair er i min bok det mest oppskrytte fortomsmaterialet som finnes. Kjøpte en drøss med spissmaterial og ferdigtaperte fortommer. Hvis jeg ikke har kastet disse kan du få dem.... I år hadde jeg planer om å droppe Fluorcarbon helt... Har måttet bite i gresset et par ganger under fjærmyggklekkingene, men har ikke kjøpt nytt. Kun rester fra i fjor. Kjøpte Akron Misty Plus i år i dimensjonene 3X til 7X, samt Akron Heavy Butt 10 ft-leadere. Fantastiske egenskaper. Ett forsiktig strekk, og minne er ikkeeksisterende. Tror utfra mine erfaringer spissene tåler mere enn det som er oppgitt på pakka. Tvinn har ikke vært et problem Enig mht Frog Hair. Kjøpte en gang spoler fra 0.55 til 0.15 (knyter fortommene selv). Fikk tips om at det skulle være utrolig bra. For meg fungerte det veldig, veldig dårlig til denne bruken (pleier å bruke litt over 2 stanglengder fortom). Masse tvinn og rot. Men det kan godt hende det funker bra som rent spissmateriale? (Kan jo også godt tenkes at jeg er usedvanlig knøvlete )

Fint skrevet - og flott fisk! Driver og testfisker litt til sommerens filming for tida, og på søndag hadde jeg faktisk veldig bra tørrfluefiske mens det blåste stiv kuling og regna tollekniver. Tung fjærmyggklekking. I går var ting mere normalt (tregt) igjen. Håper den grønne vinteren snart er over!

Tilpasset forvaltning for hvert enkelt vassdrag er løsningen, tror jeg. Dessverre er det en utopi i de fleste av våre vassdrag. Å drepe fisk for så å la den ligge og harskne i fryseboksen er jo toppen av meningsløshet, det er vel de fleste enig i. Grunnen til at denne debatten alltid havarerer tror jeg er at man egentlig diskuterer forskjellige ting. De fleste skjønner vel at det er en dårlig idé at alle skal ta livet av all stor fisk de får i f.eks. Rena. Og de fleste synes vel også det er greit å ta en proviantfisk eller to når man fisker i et vassdrag med lite fiskepress og masse fisk, selv om fisken skulle være over kiloet. Har inntrykk av at ganske mange her inne klarer å balansere C & R og C & K ganske bra, alt etter hvor de fisker

Et balansert og fint innlegg! Noe av problemet med å diskutere fiskeforvaltning på generelt grunnlag er jo at forskjellene mellom ulike vassdrag er så store. Et vassdrag som ligger langt av lei og er veldig lite besøkt trenger noen ganger en helt annen forvaltning enn f.eks Hemsila og Rena. Jeg vet steder der det faktisk med fordel kunne vært tynnet litt i storfiskbestanden (ørret på 60 cm ++). Det er rett og slett en god del gammel returfisk der - ca hver 5. av de man får på over 55-60 cm er godt over middagshøyden. Har lest otolittalder på 25 år + på en laang fisk fra et sånt vann, og det er fisk som ikke gjør noen nytte for seg, verken som sportsfisk, i gytegropa eller på middagsbordet! Digre, sterile og stygge krokodiller, som fighter som en middels kloakktorsk. Her er jeg overbevist om at en forsiktig luking i bestanden ville ha gjort vannet enda bedre og mer attraktivt. Og på steder der fisken ikke gyter, og alt henger på yngelutsettinger, har jeg opplevd at veksten på den fisken som blir igjen gikk rett til værs etter at noen herjet vilt med oter og dro opp store deler av storfiskbestanden. Enkelte vann som har hatt et omfattende næringsfiske har samtidig vært gode sportsfiskevann, og gror så fullstendig igjen av småfisk når det harde fisket opphører. Og på den annen side - utallige vassdrag har uten tvil blitt fisket for hardt. Vi fluefiskere er jo spesielt flinke til å rette inn fisket vårt mot de største fiskene i ei elv. Slår man da ihjel all storfisken man får, er det klart det har konsekvenser. Hvor mye dette påvirker bestanden avhenger jo av mange ting: vassdragets størrelse og produktivitet, fisketrykk, bestandens størrelse etc. Andre former for fiske (f.eks isfiske) tar gjerne ut et "representativt utvalg" av bestanden, og skader kanskje bestandsdynamikken i enkelte vassdrag mindre, selv om antallet drepte fisk er langt høyere? Det virker, ihvertfall for meg, som det fungerer sånn på enkelte steder. Uansett, på en god del steder som er lett tilgjengelige er maksmål riktig medisin, det er det vel liten tvil om. Poenget mitt er rett og slett at det er umulig å komme opp med ett forvaltningsprinsipp som skal passe på alle vassdrag - det blir for enkelt, og det er dømt til å bli feil mange steder. Derfor blir det også feil å fordømme folk som tar livet av større fisk enn f.eks. 40 cm på generelt grunnlag. Jeg er videre overbevist om at optimalt tilrettelagt forvaltning kan muliggjøre en bærekraftig høsting av fisk de fleste steder. Problemer er vel egentlig at det ikke finnes verken ressurser eller kompetanse til å gjennomføre dette. (Førsteklasses fjellrøye og ørret på 40 cm + er ihvertfall ikke dårlig matfisk, det vet jeg av erfaring )

Det verste er at dette ikke er så uvanlig! Pleier å treffe på disse klekkingene hvert år i div. fjellvann. Spesielt i et par vann er det sånn hvert bidige år. Skikkelig vegg-til-vegg-teppe! Fisken er ekstremt vanskelig, men ikke helt umulig. Har hatt hell med en stor (16), glissent dresset tørrflue med hønsehackle når det samler seg sånne baller med fjærmygg. Pleier å være stor fisk på farten under disse klekkingene...

Sannheten er vel at det aller meste kan funke. Det hele koker vel ned til hva slags plagg man er mest komfortabel med å bruke, og da handler det jo både om praktiske egenskaper og estetikk. På sommeren skal det uansett godt gjøres å fryse ihjel. Du kan utmerket godt fiske i smoking hvis du skulle ønske det - og da ser du jo bra ut i tillegg