Håvard Stubø

Tja... Jeg bruker en stang som passer til #5 stort svært ofte. Men slik det har blitt de siste årene med snører som har en profil et stykke utenfor det som tidligere var vanlig så er ofte #5 mer #6 enn #5. Det samme gjelder for #4 vs #5. Dermed er det mange som går rundt med snører i klasse 4 og stenger som passer til disse og tror de fisker med klasse 4. Egentlig er det mange av disse som nok fisker mer #5 enn de er klar over. Så slik jeg gjør det så fisker jeg med enten en dyp stang som passer til det vi kaller standard WF AFTM 5 eller så velger jeg en rask stang som passer til et snøre med lengre (og tyngre) profil i AFTM 4. I begge tilfeller er jeg svært nære et klassisk femmerfiske. Så min personlige mening, i den grad det betyr noe, er at: Hvis man vil ha "dyp aksjon" og et rimelig tradisjonelt tapert snøre --> #5 snøre og #5 stang. Hvis man vil ha "dyp aksjon" og et snøre med en mer "moderne" profil --> #4 snøre og #5 stang. Hvis man vil ha "rask aksjon" og et rimelig tradisjonelt tapert snøre --> #5 snøre og #4 stang. Hvis man vil ha "rask aksjon" og et snøre med en mer "moderne" profil --> #4 snøre og #4 stang. Men: Velg snøreprofil og type etter hva slags fiske du mest sannsynlig vil bedrive. Deretter velger du stang! Å velge stang først med påfølgende spørsmål: "Hva slags snøre passer til....?" blir omtrent som å kjøpe seg nye alpinski og spørre om i hvilken type løyper de passer best. Men det er såpass mange som gjør motsatt av dette at det er meget godt mulig at det er jeg som er litt rar. Der kom den jeg venta på. Så enig så enig! Dette er visdomsord folkens! Må si jeg ikke skjønte logikken bak den tabellen der. Jeg vil jo tro at #4-snøre på #4-stang vil oppføre seg ganske likt som et #5-snøre på #5-stang. Og at aksjonen vil bli dypere med #5-snøre på en #4-stang enn #4-snøre på #5-stang.. Hmm. Enlighten me. Sikkert jeg som ikke greide å formidle det godt nok. "Dyp aksjon" betyr stangas egenskaper og ikke hvordan den blir påvirket av snøret (som du tenker på). Så hvis du har en stang med "dyp aksjon" så vil det passe bedre med et #4 enn med #5 hvis snøret har en "moderne" profil. Dersom du setter på en #5 med en slik profil så vil stanga føles dypere fordi du da nærmer deg #6 i tradisjonell vekt. Eller jeg fortsatt like tullete med ordene? Meget bra Erik, du er en flink pedagog! Grunnen til den totale forvirringa rundt dette er, såvidt jeg forstår, at "moderne" snører er tyngre enn "tradisjonelle" snører. Dette for å passe til "raske" stenger som er stivere enn "tradisjonelle" eller "dypere" stenger. Denne utviklinga begynte på 90-tallet, da det ble mote å fiske med lette stenger. Muligens begynte produsentene med underklassifisering av stenger for å få oss forbrukere til å bli imponert over hvor mye "spenst" de hadde klart å lage i f.eks. ei #4-stang (som rett og slett var en #5 stang)? Da de så begynte å lage snørene tyngre og tyngre for at de skulle passe til disse stengene, var komedien komplett. AFTM-systemet er ihvertfall blitt temmelig komplisert å forholde seg til etterhvert...

Fisker man primært i elver/bekker/vindstille ikke-for-store-vann synes jeg #4 kan funke bra. Og en god del litt nyere #4 stenger er jo egentlig #5 (eller til og med #6), så det er jo ikke så lett å si noe generelt om dette lenger, dessverre... Men som allround vil jeg si en skikkelig #5 (ERN 5.5 sånn cirka) passer meg best. Jeg fisker mest i litt større vassdrag i høyfjellet, og stort sett bruker jeg en #5-stang, men jeg har også med en litt dyp #7 på langturer - den berger matfisken hvis det blir mye vind og dårlig vær.

Er du villig til å kjøpe ei dyr stang du ikke synes er veldig god? Nei, det er ikke det det dreier seg om. Det jeg prøver å si er at visse merker er anerkjent, selv blandt de som aldri har prøvd dem, mens andre er litt så der. Det er feks langt lettere å få respons ved salg av ei Sage eller Scott stang, kontra Vision eller Scierra. Innenfor arten fluefiskere er det svært få jeg tror på om de hevder at de er likegyldige til om det står Simms eller Trofast på vadebuksa, bare den er like bra . Fluefiskere flest går rundt som en reklameplakat langs elva, og om vi ikke engang greier å le av oss selv blir det enda mer komisk Lars Hvis det hadde stått Trofast på vadebuksa, hadde jeg seriøst vurdert å kjøpe den, uansett om den var lekk som ei sil Nei, jeg liker at utstyret funker, så enkelt er det. Merke betyr veldig lite for meg, akkurat som med vanlige klær. Om det er Armani eller H&M er vel ikke så viktig dersom dressen sitter som et skudd? Men det er nok, statistisk sett, større sjans for at Armani-dressen sitter bra...og jeg må innrømme at jeg er glad i utstyr som ikke har skrikende, synlige logoer. så jeg er vel en jålebukk, jeg og :-\

Selger du disse, Staffan? Hadde vært artig å prøve en sånn...

Sant, sant. Men hvordan tror du det går når man lever av å spille jazzmusikk og i tillegg driver med fluefiske i hver ledige stund (og litt til)? Og i tillegg er gift småbarnsfar? Og uavbrutt sitter og glor på dette forumet for å dempe abstinensen etter sommeren i Lappland? Jo, det skal jeg fortelle deg: Det går til h******! Neida, bare tuller. Jeg er verdens lykkeligste mann Har fisket veldig mye synes jeg selv - mer enn 20 døgn i telt og tilsvarende antall døgn i turistforeningshytter o.l. ( i løpet av juni/juli/august) over en rekke år. I tillegg en god del dagsturer + SØ off season. Sammen med festivaler og sånt blir dette mye tid borte... Heldigvis varer ikke sesongen så lenge i Skandinaviske høyfjellsstrøk. Personlig pleier jeg å være nokså mett i slutten av august. Snart reiser jeg nordover!!! 3 måneder med masse deilig fjellfiske!!! Juhuuu!!!

Enig. Også får man plass til mye mer backing. Mange såkalte large arbor-sneller har jo rett og slett standard diameter - med brei spole og dårlig backingkapasitet.

Shit! 2. uka i juli er jo anerkjent som "verdens beste tørrflueuke" i høyfjellsstrøk - og jeg kan ikke være med! Bitter nå... :'( Ja, ja - kanskje neste år...

Interessante betraktninger om boobie-fluer, Stig! Min far var en meget ivrig fluefisker, og han fisket ofte med marfloimitasjoner med oppdrift (isopor i ryggskallet) og fast sink-snører i marflovann. Denne metoden har fellestrekk med boobie: snøret drar flue og fortom ned, og oppdriften i flua gjør at den svever like over bunnen. Dette funker noen ganger veldig bra på treg fisk. Utfordingen er å unngå at fluene blir klumpete og store. Man limer isoporet (el. balsa) til kroken (tørrfluekrok), og filer til passende fasong. Farges med tusj e.l., og dekkes med epoxy. Han skrev en fin artikkel i Jakt og Fiske om dette fisket og fluene (sent 70-tall), men jeg har den ikke her i Oslo (drar nordover 24. mai, og gleder meg som en ørn til laang fiskesommer ). Håvard

Veldig bra artikler! Masse nyttig og lærerikt stoff, og veldig fint og oversiktlig systematisert

Sånn er det i nord også. Nordøsten er aller verst - da blåser det gjerne ganske kraftig, og det er ikke antydning til at den løyer utover kvelden Fisket er nesten alltid veldig tregt med NE. Det verste er at den gjerne holder på i dagsvis når den først har rigget seg til... Denne vindretninga kan fullstendig spolere en langtur hvis man er riktig uheldig.

Oioioi! Litt av en ørret! Tror for øvrig ikke den kjemperøya fra Saltfjellet var stygg i det hele tatt - den har nok bare vært død et par timer, og glansen bleikner fort. Dårlig bilde/holding er det også...

Ja dette fisket er for helt spesielt interesserte, ingen tvil om det, Lars! Noen ganger lurer man på hvorfor i h..... man på død og liv skal drive med dette Fangststatistikken ligger i gjennomsnitt på under 1 fisk per fisker/døgn i de mest ekstreme vannene, så dette fisket er ikke noe for de som vil ha mye kontakt med fisk... Men fisken er jo som regel stoor og av utrolig kvalitet, så det er veldig, veldig spennende å sightfiske i sånne vann! Isfiske er jo, som du sier, ofte mer effektivt på slike vann, men det er jaggu noen bomturer der og... been there done that Hørtes ut som et sånn klassisk hestk** marflovann det du beskriver. Interessant... Litt av en røye du har der! Må vel være opp mot 4 kg?

Veldig interessant å få et lite innblikk i hva konkurransegutta driver med! Mye å lære her... En presisering: Mitt tidligere innlegg var rettet mot en spesifikk situasjon i en spesiell type vann som jeg har fisket mye i (utpregede marflovann i nordnorsk/nordsvensk høyfjell med stor fisk, spesielt røye). I mer "normale" vann og i lavlandet er fisken etter min erfaring skjelden like selektiv, og her tipper jeg Erik og Påls avanserte teknikker vil fungere meget bra! Men i den typen høyfjellsvann jeg snakket om blir fisken (den store røya) i visse perioder så selektiv på marflo at lite (ingenting) annet nytter. Om man kaster store, fargeglade attraktorer, sluk/spinner, eller stein på disse fiskene, går da ut på ett. Tro meg, jeg har prøvd. Ikke engang markfiske gir resultater under disse forholdene! Og i de aller beste marflovannene (der fisken er størst) er selektiviteten mest ekstrem. I perioder med store klekkinger og lite vind kan man forøvrig ha et utrolig artig tørrfluefiske og sightfiske (ellers ville jeg vel neppe ha frekventert disse områdene ). Og man planlegger selvfølgelig alltid turen for å prøve og treffe disse periodene der fisken er på hugget og mange teknikker kan være effektive. Men været på Nordkalotten er som kjent lunefullt, spesielt i høyfjellet. Derfor blir det som regel rikelig med tid til både å eksperimentere med synkelinefiske og lese Morgan Kane. Et annet interessant poeng er at mange slike vann, f.eks på Laksefjordvidda, har blandingsbestand av ørret og røye, og at atferdsforskjellen mellom de to slektningene blir svært tydelig under under de nevnte forholdene. Det går nemlig nesten alltid an å lure en og annen ørret på streamer e.l.., mens den store røya som oftest er sporløst forsvunnet. Ofte kan man forledes til å tro at man fisker i et vann med overveiende ørretbestand, mens det i virkeligheten er mest røye i vannet. Og hvor mye røye det egentlig er i vannet ser man først når man kan observere vannet under optimale forhold med vakende fisk. Røya er, etter min erfaring, betydelig mer selektiv enn ørreten i slike vann. Men den kan også få rene "tulltak" og plustelig kaste seg over hva som helst i en kort periode. Men dette er skjelden, og som sagt ikke noe å basere fisket på. Røya er i det hele tatt en meget fascinerende fisk, og det at de beste røyevannene gjerne ligger i meget naturskjønne omgivelser langt fra nærmeste bilvei, gjør ikke dette fisket mindre attraktivt (for meg ihvertfall). Men det finnes selvsagt også mange meget gode marflo/røye-vann nært vei også, spesielt i Finnmarks nordligere deler. Og det vet sikkert Lars mye mer om enn meg:) Mvh Håvard Stubø

Hei Lars! Jeg har drevet en del med synkelinefiske med marflo etter røye og ørret, både i Nord-Norge og Sverige. Det kan være effektivt under "håpløse" forhold - både når det er varmt i vannet og i skikkelig drittvær fra nordvest, og kan gi kontakt med stor, fin fisk som man ellers ikke kommer så lett i kontakt med på flueutstyr. Mange av de aller beste fjellvannene på Nordkalotten er jo utpregede marflovann. Synkelinefisket har berget mange langturer til høyfjellet for meg - alternativet er jo å sitte inne i teltet og sture i dagesvis, og det gidder ihvertfall ikke jeg - til det er jeg alt for glad i å fiske! En gjennomsnittlig ukestur til høyfjellet på Nordkalotten består jo av minimum 3 døgn uten særlig overflateaktivitet. Jeg kjører med to forskjellige snører til dette uværsfisket: et vanlig sink/slow sink (ikke intermediate!) for dybder opp til ca. 3 m, og et fast sink når det er dypere. Synk 5 og lignende tror jeg synker for fort - min erfaring med marflofiske er at det gjelder å fiske sakte - gjerne med normalt handtwist-tempo. Mange av de beste marflovannene har også store sneglebestander, og sneglene er jo heller ikke akkurat hurtigsvømmere. Flytesnøre/intermediate har funket dårlig for meg. Flua går rett og slett ikke dypt nok (stille vann). Jeg pleier å kjøre med én flue under marflofiske, rett og slett fordi det er fort gjort (for meg) å få vase på fortommen når man skal prøve å dekke relativt store områder med to eller tre fluer. Og å stadig lage nye fortommer i 5 grader og nordvest kuling er ikke så artig. Fisker man fra båt eller i elv er det jo en litt annen historie. Flua bør, etter min erfaring, være nokså liten og anonym, prøv gjerne et sparsomt dresset marflomønster på våtfluekrok 14 (12 & 16), men andre små, anonyme fluer som Killer Bug, hareørenymfe (uten gullhode), PTN, små glisne March Brown, osv funker også bra. Det bør ikke være noe glitter og stas på flua - jeg har drevet en del med sightfiske med nymfer, og mange ganger sett hvordan store marfloorienterte røyer ofte er totalt uinteressert i gullhodenymfer med flash og lignende, for så å kaste seg over et lite "rusk" når det blir servert foran snuten på fisken. Går ut fra at det samme gjelder når man ikke ser fisken;) (En skjelden gang er jo røya og ørreten totalt ukritiske, og tar på alt - jo mer glitter og stas - jo bedre, men disse "tullbett"-periodene er veldig korte, og etter min mening ikke noe å basere fisket på.) De store "kokte rekene" man får kjøpt har jeg aldri hatt et napp på. Marfloimitasjonene bør etter min erfaring være ganske små og nesten gjennomsiktige for å fungere optimalt på store marflospisere. Disse blir jo meget selektive på marflo litt ut på sommeren - og magesekken inneholder ofte utrolige mengder marflo og ingenting annet. Snørene jeg bruker er kappede DT-liner (altså lange skyteklumper på 14-15 m). Bestiller fra Dan-tackel.com, og kapper i vei. Jeg bruker kortere fortom på fast sink, men aldri spesielt kort fortom - har sikkert brukt for lang fortom mange ganger, og gått glipp av en masse napp (jf. Eriks gode innlegg). Telletrikset funker meget bra, da er man sikker på at man fisker like over bunnen. Jeg pleier å bruke en mjuk #7-stang til dette fisket - da er man bra rustet i kulingen, men har likevel nok følsomhet i stanga til at det er gøy. Mvh Håvard Stubø

Akkurat sånn er det jo med de første døgnfluene i nordnorske/nordsvenske fjellvann også. Ørreten og røya er ofte så preget på bittesmå fjærmygg, som forøvrig forekommer i utrolige mengder, at det tar noen dager før de begynner å ta døgnfluene (som regel Marginata & Siph. Aestivalis).

Tusen takk for alle tips så langt! Hvis det er andre som har flere tips, ville jeg värt svärt takknemlig for alle bidrag. Mvh Håvard Stubö

Enig. Dessuten: I indre Finnmark kan det fort bli litt varmt i vann og vassdrag, men en gjennomsnittssommer inneholder mye kaldt drittvær fra nordvest som kjøler ned. Finnmark er stort, og i andre, velkjente områder kommer den beste perioden langt senere. Det er fullt mulig å være for tidlig ute også - det har jeg smertelig erfart flere ganger :'( Tror 2. uka i juli blir perfekt, jeg

Vet ikke hva slags myggspiraler du bruker, men de jeg har prøvd fungerer utmerket! Alle insekter som måtte befinne seg inne i teltet kreperer i løpet av 10-15 minutter. Ganske nifst, faktisk... Og jeg har tilbragt nokså mye tid i noen av Nordkalottens verste mygghull. Myggspiralen er rett og slett uunnværlig i den verste myggperioden nordpå (som dessverre er sammenfallende med den beste tørrflueperioden).

Jes! Hvis man er på litt lengre turer i villmarka, og ønsker å sikre kosten med en matfisk til morgendagen er det, som Erland sier, veldig lurt å ikke skylle fisken i vann etter sløying, men bare rense den og tørke godt av den med papir e.l. Kom over dette i en gammel bok av Iakob Sømme (ikke Ørretboka) for et par år siden, og har siden praktisert dette med stor suksess. Poenget er å unngå at vann trenger inn i fiskekjøttet og tar med seg bakterier på kjøpet. Da forringes nemlig kvaliteten på fiskekjøttet veldig fort. Så soltørkes fisken litt, og etter dette kan den, ifølge Sømme, oppbevares opptil en uke i sommervarmen! Jeg har aldri prøvd å oppbevare fisken så lenge, men en dag eller to funker veldig bra. Pakker man en fisk man har skylt grundig i vann i en tett plastpose blir den, som kjent, slimete og "slasen" i løpet av noen timer, og nokså uappetittelig - det har jeg nemlig prøvd mange ganger :'( NB! Dette spiller ingen rolle hvis man tenker å tilberede fisken samme kveld, og det blir selvsagt noe helt annet hvis man ønsker å grave/speke/røyke, for da tar jo saltet seg av konserveringen.

;D

Mange interessante synspunkter i denne tråden! Jeg mener bedre tilpasset forvaltning er fremtida. Norges vassdrag er så utrolig forskjellige. I noen få vassdrag innenfor dagsturgrensen fra Oslo er det åpenbart behov for regulering av fisket. Personlig mener jeg at dette burde kunne gjøres uten rene fluesoner - ser ikke at vi fluefiskere er noe mer skånsomme mot miljøet enn andre fiskere (forutsatt baglimit og oppsyn). Men så er jeg generelt skeptisk til alle sånne tiltak som favoriserer en viss gruppe - jeg mener allemannsretten er noe det viktigste vi har i Norge. Litt OT, men: I svært mange norske vann og vassdrag fiskes det lite eller nesten ikke i det hele tatt. Jeg vet flere høyfjellsvann der uttaket/dødeligheten er så lav at en stor del av bestanden er store, gamle "returbukker" av noen ørreter som av utseende minner mest som velbrukte lærstøveletter. Jeg har lest otolittaldre på 25 år+ på sånn fisk. Dette er vann som sannsynligvis ville vært enda mer attraktive med litt forsiktig "luking" i bestanden. Og tenk på alle de lavlandsvassdragene rundt omkring som er håpløst overbefolket av ørret (og røye)! Mange av disse er utrolig produktive, og ville med rett stell (mye jobb!) kunne bli veldig bra. Dette krever imidlertid store ressurser, og er vel nærmest utopisk i dag. Hvem gidder å rote rundt med massevis av finmaskede garn etter ansjos? Men det funker. Takvatnet i Troms er ett eksempel, men der var det jo Universitetet i Tromsø som gjorde mye av jobben.

Enig! Foretrekker personlig sneller med klikkbrems - digger lyden Det funker utmerket å kjøre fisk på sånne sneller. Trenger man mer bremseeffekt enn klikken, er det bare å bruke håndbaken. Når det gjelder mitt ørret/røye fiske er uansett flytesnørets motstand i vannet viktigere for uttrettingen av stor fisk som ruser langt enn snellebremsen. Den viktigste funksjonen til snellebremsen er jo å hindre overløp/backlash. Skjønner at det blir annerledes hvis man fisker etter stor laks, tarpon, storsei o.l. Får jeg lov å gå litt ot? Tar sjansen. Skal ikke bagatelisere bremsen på snellen heller. Når jeg var på kola i sommer var det noen av gutta som ikke hadde fått bagasjen sin. Det var sas sin feil. Endte opp med å låne bort litt for mye til disse stakkarene som jeg synes veldig synd på. Enden på visa var at jeg endte opp med ei gammal og utslitt battenkill så og si uten brems, og kjøre stor fisk på denne var med hjertet i halsen. Men det gikk da bra og alle fikk fisk Den snella skal jeg forøvrig aldri kaste, den skal jeg ha med på gamleheimen og fortelle delvis sanne historier om. Den har virkelig gjort sin plikt men begynner å bli gammel og sliten. Den hadde passet på en cane. Litt sliten men stolt. Mitt poeng var vel egentlig at det ikke spiller så stor rolle hvilken type brems snella har: klikk/skive/whatever - sikkert mye som kan funke hvis snella er av god kvalitet. Hvis battenkillen var utslitt, er det jo klart det kan bli trøbbel med overløp - og da sliter man jo, bokstavelig talt...

Enig! Foretrekker personlig sneller med klikkbrems - digger lyden Det funker utmerket å kjøre fisk på sånne sneller. Trenger man mer bremseeffekt enn klikken, er det bare å bruke håndbaken. Når det gjelder mitt ørret/røye fiske er uansett flytesnørets motstand i vannet viktigere for uttrettingen av stor fisk som ruser langt enn snellebremsen. Den viktigste funksjonen til snellebremsen er jo å hindre overløp/backlash. Skjønner at det blir annerledes hvis man fisker etter stor laks, tarpon, storsei o.l.

Hei! Jeg lurte på om noen av dere kunne hjelpe meg med linker til godt besøkte, utenlandske fluefiskefora på nettet. Både engelskspråklige (USA, England, NZ), og andre. Alt av interesse! Ville vært fantastisk hvis dere kunne hjelpe meg litt her! mvh Håvard

FC-garn er ikke gode nyheter! Jeg dro en gang opp et garn som som noen hadde "glemt" igjen i et fantastisk, lite røyevann, med en liten stamme av fisk opp mot 4-5 kg. Garnet hadde stått minst et år - det var ganske nedgrodd - og det verste var at det var en god del fisk i det... Fisk i alle stadier fra skjelett til rel. nygått. En herlig odør av det garnet... Dette (nylon)garnet var temmelig morkent og lurvete, så det hadde nok ikke fisket så mye lenger. Men etter det jeg forstår, brytes FC mye saktere ned enn nylon, så dette er skumle greier...