Gå til innhold

Rune Stokkebekk

Administrators
  • Innlegg

    6 145
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    508

Alt skrevet av Rune Stokkebekk

  1. Heisann! Jeg hadde vel egentlig tenkt å spare denne til en bindebeskrivelse men det får komme siden. Trangen til å dele på moroa var større.. Vel jeg har som dere sikkert har skjønt en sann "døgnfluefetisj". Og jo større de er morsommere er det. I hvertfall når jeg skal binde nymfer. Gullhode og marabou er ikke noen stor "nyhet", jeg og sikkert flere av dere har brukt Roman Mosers nymfe med hell. Men så er det alltid et eller annet da som man føler burde være litt annerledes for å få litt egen smak på sakene. Først så synes jeg at en hale av ren marabou blir litt for "blekksprutaktig" eller for pulsererende. Og så kunne jeg tenke meg at den ikke dykker riktig så rett ned som med gullhodet helt i front. Videre liker jeg litt smådetaljer på så store nymfer.. Nå har jeg klødd meg i hodet og bindt maange av disse en stund og er temmelig sikker på at jeg har noe som fungerer bra. Clouet med denne er fortyngingen og mengden med marabou. Gullhodet er av tungsten, under på kroken er det fortynging og 4 runder rundt maraboubakkroppen. Blytråden er i dimensjonen 0.20. Tanken bak fortyngingen på marabouen er at den skal "slå" når flua stopper å synke og det gjør den. Nymfa har jeg testet i badekar og oppvaskkummen. Skal si madamen og ungene trodde at far var gal når de så jeg handtwista i badekaret Denne skal jeg gjøre myye "hærverk" med til sommeren :twisted: Noen som fikk lyst til å teste en slik? har du trua?
  2. Heisann! Jeg har vært borti tilsvarende i fjellvann. Kort og godt en skikkelig "bettperiode". Du husker vel ikke hva det var som klekket? Tid på døgnet? Til å være en klekking må jeg si at den var superlokal og kort. Jeg har opplevd korte perioder med intens vaking når det har vært mye insekter. Det kan virke som fisken rett og slett er mett og ikke orker å spise så mye. Jeg har opplevd dette ved danicaklekking. Full fart i en halvtime eller time og så bråstopp! Til tross for at det klekker som bare pokker. Rimelig frustrerende saker.. Så blir det et opphold mens fisken fordøyer maten eller spiser nymfer :evil:
  3. Ok, start med løse surringer og øk på med styrke. Bruk flat tråd.
  4. Hva slags formål har foamen du bruker? Det er mange tykkelser og hardheter... Bruk flat tråd når du fester den inn og øk på gradvis med styrke på surringene.
  5. Larva Lace har vi hørt om. Personlig synes jeg at det er litt vel stivt og blir lett klumpete der du binder det inn. Hvis du da ikke ska tre det inn på kroken og ribbe over. D-rib, Micro Tubing og Nymph Skin er mye mer fleksibelt og komprimeres lettere ved innbinding. Nymphskin er supert hvis du vil ha en skikkelig segmentert kropp. Du kan kutte den i passe tykkelse med et skalpell og fargelegge kanten i en annen farge for en markert ribbing. Tubing og D-rib fåes i farger og i transparent. De er hule og du kan putte inn tråder for en flashy effekt eller for å endre litt på fargen. Det er mye snadder i gummi, noen andre som har en favoritt eller to?
  6. Hei winder! Hva er det du er på utkikk etter da? Har du kikket på fluebindesidene våre?
  7. Tja. Kan vel si litt om hv jeg ville gjort.. Først så ville jeg hatt tynnere antenner foran, gjerne hackelstammer. Buet ut til hver side. Deretter ville jeg lagd biotbeina kortere og mer ut til siden. Du kan støtte dem opp med dubbing.. Og så ville jeg nok lagt på bioten andre veien på de bakerste beina, slik at de kurver inn mot kroken. Men de skal stå ut. Og kanskje jeg ville bundet inn et beinpar til også slik at du får 3 par som på orginalen.
  8. Bare litt kort innpå ang. kroker. Klinkhamerkroken er stor i forhold til krokstrørrelsen. Siden du nevnte Mustad Fishy så kan jeg opplyse om at en Klinkhammer i str. 8 er to krokøyer lengre enn en mustad C49s i størrelse 6. Ellers spennende tråd, detta går bra "hockey" Fargene er hotte, en husbygger og en litt mer lys oliven så bør du være i boks.
  9. Hmm.. Kunne ikke dy meg Joda jeg vet om flere plasser for dette. Men er fristet til å invitere dere på et fluefiskekurs som går over en helg med full pensjon (siden det står at dere er nybegynnere). Jeg har ikke lagt ut info om kurset ennå men det kommer snart. Kunne det vært noe så send meg en mail. Hva med Skrim og Siljan området da? Er da mange fine plasser der. Eller Nore-, Uvdal og Blefjell. Eggedal er heller ikke dumt. Jeg er litt kjent på noen av disse plassene og skal være snill med et par vann men det må bli pr. e-post.
  10. Du kan laste opp bilder fra egen harddisk (maks 250kb) og komprimer de ned til JPG 80/JPG high quality. Photshop, Fireworks eller Paint Shop Pro er bra programmer. Under "svarvinduet" har du et vedleggspanel, bla deg fram til ønsket bilde på din harddisk og klipp på tilføy filer. Dersom filen er for stor vil dette ikke virke. Du kan også legge inn bilder i fra en webadresse, klikk på IMG og sett in adressen til bildet og klikk på IMG en gang til. Skulle du ha problemer: Send oss en mail.
  11. Det er bare å legge ut så mye du orker
  12. Montana Nymfa skal i utgangspunktet imitere en steinfluenymfe ja. Men Yellow Sally er nok for liten for å matche den opprinnelige montana. Montana Nymfen kom i fra vestkysten i USA hvis jeg ikke husker feil. Og steinfluene der borte er svært store streamer 4-8... Yellov Sally er nesten helt gul, litt sort og gul prikket på ryggen og helt lys på undersiden. Størrelsen er krok 12/14 standard kroklengde. Her i norden brukes nok montana mest for å etterlikne ulike arter med Libeller (øyenstikkernymfer). Og bind den gjerne i en gråbrun farge også. Bundet slank og i en oliven farge kan den imitere vannymfer.
  13. Jada det har vi, se her: http://www.fluefiskesiden.no/modules.php?name=Sections&op=viewarticle&artid=22
  14. Heisann! William Joseph har også en fluebindebag. http://www.williamjosephfishing.com/
  15. Reinsdyrshår er sprøe som Loke sier og knekker lett. Men de er luftfylte og du kan sikkert bruke dem til å lage muddlerhoder. Et annet bruksområde er såkalte "wedgewings" på døgnflueimitasjoner. Wedgewing er fasongklippt vinge som er limt sammen av hårfibre. Du finner en beskrivelse i Micropattern's og Fluebindeteknikker av Darrel Martin.
  16. Det er mange ting å tenke på, skal jeg starte litt så bør fjæra ha rikelig med fibre og helst like lange. Eller gradvis lengre ettersom man kommer lengre og lengre ned mot rota. Men det viktigste er vel fibrene i seg selv er det ikke? De bør ha godt med bistråler og virke spenstige uten å være for "dunete". Enig?
  17. Her er et dårlig bilde av orginalen og et av imitasjonen. Min favorittmåte å binde Aurivillii på. Krok: Tmc 100 str. 14 Tråd: lys oliven. Haler: Ginger fibetts. Kropp: Lys oliven kalkunbiot. Vinge: Grå cdc. Hackle: Grizzly farget pale yellow. Thorax: Lys oliven med litt orange i. Du ser ikke undersiden av kroppen nor særlig godt på bildet men den er vesentlig lysere enn oversiden. Andre som vil bidra med Aurivillii fluer?
  18. Hei Du! Litt orange i dubbingen er ikke dumt. Selv bruker jeg mye biot i kroppen som også fungerer bra. De kombinasjonene som du har nevnt funker bra alle sammen.
  19. Eller så kan jeg varmt anbefale Dyneematråd. F.eks. Benecchi's Ultreastrong, eller GSP-tråd som det også kalles. Står litt mer om den her: http://www.fluefiskesiden.no/forum/viewtopic.php?t=922
  20. Stemmer sikkert det du sier men det finnes fagpersoner innen fylkeslagene i Norges Jeger- og Fiskeforbund.
  21. Det første du bør gjøre er å henvende deg lokalt til kommunen og spørre etter en fiskekultiveringsplan. Har de ikke det så ta kontakt med miljøvernavdelingen i fylket. Det skal foreligge fylkeskultiveringsplaner i alle fylker i Norge. I den finner du informasjon om hvilke stammer, genetiske soner og smitteskiller o.l. Det står også listet opp hvilke vann/vassdrag som er spesielt verdifulle mht. stamfisk. Videre er vann som kalkes og kultiveres listet opp. Det er en regel som sier at man skal søke fylkesmannen om lov til å gjøre tiltak i vannet. Er det kultivert fra før så må du gå ut i fra at det er søkt om lov. Det er flere aktører i norge som driver med utarbeiding av planer for fiskekultivering, bla. fylkesavdelingen i Njff har fiskestellskonsulenter som tar slike oppdrag. Jeg har meget god erfaring med Utmarkstjenester. Ta kontakt dersom du/dere ønsker en meget dyktig kontaktperson. Vedkommende kan svare på mye av det du spør Geir B. Når det er snakk om å få opp en bestand av stor fisk raskt så er det bare å skur igjen uttaket av fisk. Fredningsperioder, bag limits, mårettet uttak av fisk, osv.. Sett maksimumsmål. Dette er enkle men ofte upopulære tiltak, det fungerer. Overbefokede vann bør det utarbeides langsiktige strategier for. Stenging av gyteområder, utfisking på spesifikke årsklasser og evt. innførng av nye gener fra et annet sted i samme vassdrag.
  22. Det er mye bra som kommer fram her og jeg er så enig at det er haugevis av eksempler på feilslått forvaltning. Som er en konsekvens av alt for dårlig feltarbeid. Vi har hengt oss opp i minstemålet og må vekk i fra det der det er riktig. Og grådighetskulturen er selve roten til fullstendig ubalanse i mange fiskebestander sammen med innføring av "fremmede" arter. Men det er andre saker som er langt mer sentrale for å få fiskevannene "på beina". Er det ikke på tide at flere av SPORTSFISKERNE engasjerer seg i kultiveringsarbeidet? Dvs. dugnadsarbeid som vi er blitt så redd for. Jeg mener at det har kommet til et punkt der vi må slutte med syting på dårlige vann og ta tak i saken. Uten massivt press fra sportsfiskerne så kommer vi til å sitte om 50 år å snakke om akuratt det samme. Vi ønsker oss mer, bedre og antallet fiskere øker. Hvem skal ta tak hvis vi ikke gjør det? De samme som har "stått på" fram til nå? Misforstå meg ikke, det er svært mye god jobb som blir gjort men ikke tilstrekkelig så lenge vi klumper oss sammen og klager. Det sitter mange grunneierlag der ute som er under middels interessert i kultivering. Det er rutinepreget, skurer og går. Og av egen erfaring så kan jeg si at det nytter å engasjere seg. Får du med deg et par kompiser så går det enda lettere. Man kan diskutere dette til det gror "måsa" på tastaturet men det skjer ikke mye uten at noen tar ansvar og tør å satse. Innlandsfiske i Norge har etter min mening et enormt potensiale. Men det butter i mot når vi kommer til hvor, hva og hvordan. Det skal være en viss kvalitet på "varen" før den blir salgbar. Og vi trenger ikke å gå lagt for å se på hva som er etterspurt. Som sportsfiskere har vi muligheten til å bidra med mye god informasjon: Kondisjonsfaktor, fisketetthet, svingninger i bestanden, størrelsesforhold, næringstilgang, osv.. Mye av den informasjonen som vi bruker i vårt fiske kan skape bedre fiskevann. Det er mange store vann og vassdrag disse krever enormt med enighet og innsats. Det jeg liker å snakke om er den type vann som vi fiskere helst bruker. Små til middels store vann. Dette ble mye men poenget mitt er: Delta, øv press, skap behov der du bor og dra med deg flere. Vi har flere instanser her i landet som driver med fiskekultivering. Kanskje vi burde hatt en stor Sportfiskeorganisasjon med fokus på innlandsfiske?
  23. Her fjerner vi ingen ting Tor, dette er både underholdende og lærerikt. Dette er spennende folkens! Kan vi ikke fyre litt mer oppunder den?Selv tar jeg ut meget moderat med fisk, nettopp fordi jeg ikke vil ødelegge for fiskebestanden eller andre fiskere. Denne tegneserie sammenlikningen er ganske morsom, det er jo blitt slik at man kan si at "jeg stikker å tar meg en kilos, jeg. Og i morgen tar jeg den igjen eller den jeg tok i går...". Hvis man absolutt vil så er det mulig, men det er jammen mange fisker som ikke blir tatt også. Selv når det klekker som mest, er det mye fisk som ikke står å vaker steady og heller ikke blir fisket på. Dette har jeg sett flere ganger i Hemsila. Selv er jeg ikke i tvil, leve tegneserien! Heller det enn "80-tallet" med ballgenser, selvlysende skolisser, joey tempest og småfisk! Jeg har mest trua på å få opp elva hele veien som i fluesonen og informere bedre om fiskeplasser. Hvis vi skal slippe å stå i kø.. Det finnes heldigvis flere elver i norge som matcher Hemsil på størrelse på fisk og klekkinger, de er bare ikke like godt kjent (heldigvis..). Selv bidro jeg ganske brukbart til å heise opp xx-antall fisk over en kilo i sommer. Jeg kan ikke si at de var "slanke", de så ut som ørret skal gjøre med en k-faktor på mellom 1,1 og 1,2. Det jeg synes er mer betenkelig er hvor i all verden halvkilosfisken er blitt av? Er det bare dårlige observasjoner i fra min side eller er de få? Kan det i såfall tyde på at det er for høy uttak av slik fisk?
  24. Nei, Nicolaj det vet jeg ikke. Er ikke litt "rastløs" da når det tar litt tid før du ser at innlegget postes (ser at det jobbes i statuslinja)?
  25. I den har jeg brukt vanlige hackelfibre (dark dun). Coq de Leon er enda finere
×
×
  • Opprett ny...