Been there, done that...
Eneste jeg har å bidra med er at det virker som om det er et klart mønster at fisken er lettest på ta de første dagene av fjærmyggklekkingene (og aller enklest første kvelden med skikkelig klekking). Jo lenger ut i fjærmyggperioden, jo mer selektiv og "sær" blir fisken. Det er ihvertfall min erfaring. I utpregede fjærmyggvann blir fisken skikkelig lumpen etter en drøy uke på ren fjærmyggdiett, og særlig røya kan da i enkelte tilfeller bli opp mot 100% umulig å få til å ta.
Et eksempel:
En nydelig forsommerkveld for endel år siden dro jeg til et vakkert høyfjellsvann.
Dette lille vannet er kjent for sin fine bestand av storvokst røye, og vi som frekventerer området vet at vannet kan by på massive fjærmyggklekkinger med tilhørende vakorgier i starten av sesongen.
Dette var første kvelden denne sesongen med brukbare forhold: isen var gått for bare noen dager siden, det var nesten helt vindstille og temperaturen var, utrolig nok, over 10 grader.
Fisket ble eventyrlig, med mellomstor og stor røye av topp kvalitet som ukritisk slurpet i seg tørre myggimitasjoner i alle varianter. Mageinnholdet på én av dem viste at fisken hadde tatt minst 90% pupper.
Da søsteren min fem-seks dager senere spurte om jeg ikke kunne ta med min tolv år gamle nevø på fisketur var jeg ikke i tvil om hvor vi skulle dra. Og fremme ved vannet så alt tilsynelatende likt ut: samme fine været, kanskje enda mer intens klekking, og grov røye som skuffet i seg fjærmygg fra overflata. Over et område på femten-tyve kvadratmeter rett ved land var klekkingen tydeligvis særlig intens - flere store fisk patruljerte området og maskinvaket uavbrutt. Klekkingen var ekstrem, nærmest grøtaktig. Perfekt! Nå skulle guttungen få en leksjon i fluefiskets fortreffelighet.
Well. Det viste seg kjapt å være omtrent umulig å få fisken til å ta. Jeg viste fisken hele kortstokken - mygg i alle stadier, farger og størrelser - men til ingen nytte. Ikke faen om de rørte fluene. Fisken vaket ofte under fem centimeter fra flua mi. Buzzere, klekkere - ikke sjangs. Null og niks. Fortomsspissen ble tynnere og tynnere, og jeg ble til og med så desperat at jeg prøvde biffteorien (streamere, Streaking Caddis, stankelbein osv.). Selvsagt helt håpløst.
Etter noen timer begynte guttungen å bli lei, og jeg følte meg temmelig patetisk. Det kokte av stor fisk rett ved land, og jeg var helt ute av stand til å få dem på kroken.
Og så, under over alle undere: en fisk tok den tørre mygga mi! Nevøen min fulgte ivrig med på fighten, som ble relativt fartsfylt siden det var en velvoksen fisk, og fikk lov til å håve fisken. Suksess!
Da jeg tok fisken ut av håven for å gi den nådestøtet så jeg at den bittelille mygga satt på utsida av kjeften.
Den hadde altså tatt en annen mygg rett ved min, og jeg hadde kjekset den. Ydmykelsen var fullkommen.
Flott historie dette Håvard, du har eit poeng med dette at fisken
blir vanskelegere til lenger ut i sesongen ein kommer, følte
det på samme måte eg og.
Kva tykkelse brukte du på fortom? Eg brukte fortom på 0,12 og lurer på
om dette kan ha noko å sei på heilt stille vann?
Bruker "mud" for at den synke, men
det tar jo alltid litt tid, forrige gang så var det vind og da følte
eg at eg hadde bedre uttelling...
Håper eg skal få meg ein liten tur i morgon, skal bli spennende
å sjå kva som skjær da
Bjørnen.