Erlendw

Vårt største prosjekt i 2011, å få kveite på flue, ble en suksess. Ikke mindre enn 4 kveiter ble landet på første tur. Her er en liten teaser: http://www.utras.net/?p=1702 Mer dokumentasjon blir lagt ut når fisken tar en vakpause.

Jeg kan også anbefale Altitec. Kjøpte et ekstra batteri til Canon 40D for et drøyt år siden, til ca 40% av prisen på orginalbatterier, og det funket helt utmerket. Nå har jeg nettopp kjøpt 7D, og bestilte ekstrabatterier fra Altitec. Det klaffa godt med at de kjørte tilbudsdager med fine rabatter. Jeg ble derfor den lykkelige eier av to batterier levert hjem i postkassen for 479kr. LP-E6 batterier med Canon logo koster 995kr pr stk hos Fotovideo.

Lite å takke for. Håper det ordner seg.

Det florerer ikke akkurat med fiskeguider i fylket. Og det er heller ikke så mange anstendige vassdrag med laks i, i umiddelbar nærhet til Tromsø. Målselva blir den nærmeste/beste, og dit er det 1 1/2 time med bil. Prøv å ta kontakt med www.rundhauggjestegard.no. De har kanskje guide tilgjengelig for sine gjester.

Faen Joachim, link til siden vår i stedet for vimeo! Vi prøver nemlig å få flere treff enn Voe! http://www.utras.net/?p=1458 Neste post vil handle om de kommende fluefiskekolleksjonene til H&M og Gina Tricot.

Hjertelig takk for hyggelige ord folkens. Nye episoder av Fette Vilt legges ut hver lørdag fremover. I tillegg kommer det andre filmklipp innimellom. Vi har nettopp lagt ut resultatet fra mandagens SØ-fiske. www.utras.net

Tre lapper for den kongelinsa er helt tullete! Blir nesten litt irritert over at jeg allerede har den. IS har jeg enda ikke savnet (bruker det mest til action, og har da stativ!) og den er like skarp som storebror. Bruktprisen har ligget stabilt på 4000kr de tre siste årene (på foto.no). Man kan mao kjøpe den nå, bruke den i sommer, og er man ikke fornøyd kan den antakelig selges brukt med fortjeneste utpå høsten en gang. Oi! Nå søkte 40D`en min akkurat om AFP. Passet i grunnnen bra. 7D kanskje..?

Jeg bytter ikke flue før jeg er (så) sikker (som jeg kan bli) på at flytet var bra. Hvis ikke magafølelsen føkker meg opp, og tvinger frem et fluebytte. Mikrodrag er en ganske vanlig årsak til at fisken refuserer de mest perfekte imitasjoner. Spesielt har det lett for å oppstå på 20 meters kast som skal flyte langt ned i brekk-V`en. Det kan også være grunnen til at fisken ikke tok flua di...

Vi på utras.net feirer nyttåret med en aldri så liten årskavalkade. Takk til alle som har kikket innom siden vår i 2010, og tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger! Taite bukter i 2011 folkens. Mvh Erlend, Tommy og Sondre www.utras.net

Beklager flisespikkinga Tom, men man kan ikke bruke ordet ”velge”. Fisken velger ikke å hoppe over reproduksjon, like lite som den reflekterer over tidsklemma. Begrensningen i føde er selvsagt triggeren. Er man utsultet så slutter ting å fungere ”der nede”. Hos mennesker mister jenter med anoreksi gjerne mensen. Same thing. Jeg synes poenget mitt er like klart for det. Jeg har hovedfag i biologi fra UiO og vet veldig godt at fisken ikke gjør et bevisst valg om å la være å gyte. Min kommentar gikk på påstanden om at fisken ved kraftig redusert fødetilgang faktisk skifter fokus fra mat til reproduksjon. Det er jeg ikke enig i. Det interessante er vel heller om du er uenig i det, framfor flisespikkeriet? Neida, i det spørsmålet er vi nok helt på linje. Med din bakgrunn regna med at du hadde full kontroll på dette, men det er det ikke alle som har. Derav spikkinga...

Takk for klappet på skuldra Håvard og Rodswinger. Du mener antakelig nok mat i forhold til antall individer? Det finnes diger fisk i opp til flere næringsfattige sjøer og vann høyt til fjells på Nordkalotten. Ofte er dette stammer med utbredt kannibalisme. Samtidig finnes det mengder av vann og vassdrag som omtrent gror igjen av næring, men likevel har tusenbrødrebestand. Jeg har et slikt vann et kvarters biltur hjemmefra. Insektlivet er bugnende, og årlig opplever vi ei uke med strøkne vulgataklekkinger. Fisken klarer ikke å spise opp all maten. Likevel er det smellfeite 150 grammere som dominerer. Beklager flisespikkinga Tom, men man kan ikke bruke ordet ”velge”. Fisken velger ikke å hoppe over reproduksjon, like lite som den reflekterer over tidsklemma. Begrensningen i føde er selvsagt triggeren. Er man utsultet så slutter ting å fungere ”der nede”. Hos mennesker mister jenter med anoreksi gjerne mensen. Same thing. Når man gjennomgår resultatet fra et prøvefiske er det ganske vanlig å se til dels stor variasjon i lengde innenfor samme årsklasse. Teorien din får dermed et skudd for baugen. Fisk er ikke ulik folk. Noen får bart når de er 12, andre når de er 25. Forskjellen er at folk som ikke får bart før fylte 25 likevel overlever og får barn. Man kan heller ikke se på næringsgrunnlag og antall gytegrunner alene. I sjøer med mye stor fisk ser man gjerne at yngelen blir stående lenge på bekken. Ofte et par-tre år. Dette er nok en evolusjonsstyrt strategi fordi de som går ut i vannet ved ettårsalderen fort blir spist. De som venter, blir bedre rustet til å kunne rømme fra kannibalene. Konsekvensen av at en årsklasse står lenge i bekken er at det blir press på den neste generasjonen. De største ungene gir de nyfødte tyn, slik at mange av dem dør. Dermed blir den årlige rekrutteringen lav, til tross for at gytegrunnlaget isolert sett skulle tilsi større rekruttering. I vann med tusenbrødrebestand er det ikke farlig å trekke ut i vannet selv om man er liten. Dermed mister man denne effekten. Antakelig er det en genetisk faktor eller tre som også spiller inn. Ørreten i Rena har veldig god årlig vekst. Jeg har hørt om 10-12cm pr år. I en næringsfattig høyfjellsjø er veksten kanskje bare 4-5cm. Klekker man fisk fra fjellvannet og setter dem ut i Rena er det ikke sikkert at de vokser like mye og raskt som den lokale stammen. I det hele tatt er det sinnsykt mye å holde styr på. Naturlig utvalg styrer mekanismene, og har man ikke oversikten klarer man ikke å manipulere frem det "unaturlige utvalget" man ønsker. Og det er antakelig grunnen til at regelverket er såpass strengt som det er når det kommer til kultivering. Man skal ha orden i sysakene og gjort grundige undersøkelser før man kan begynne med tiltak. Noe har man heldigvis lært etter flere tiår med feilslåtte tiltak. Utsetting av småfisk hvert år, kombinert med minstemålsregel. Utsetting av røye, ørekyt, mysis og alt mulig rart, som ny føde for fisken.

Ta en telefon til en ferskvannsbiolog ved et av universitetene våre. De er stort sett hyggelige folk.

Herlig med en grundig analyse, slik at vi vanlige dødelige også kan få til denne nye teknikken. Skal ut i nærmeste bekkeos i morra og øve på trippel ankring.

I tusenbrødrevann er suksess strategien ofte minst mulig bevegelse ved matsøk. Undersøkelser har vist at fisken blir svært stasjonær. Rett og slett for å spare energi. Det gir rare utslag, blandt annet ved garnfiske, som blir mindre effektivt i slike vann, sammenlignet med vann der det er færre fisk pr m2. Fisken må tross alt svømme rundt på matsøk for å gå i garn.. Slenger man noen garn ut i to slike vann kan man dermed feiltolke resultatet av garnfangsten ganske radikalt.

Beklager. Jeg har null erfaring med kultivering av elver med tusenbrødrebestand, og har ikke vært borti noen slike caser i den litteraturen jeg leste gjennom da jeg studerte ferskvannsøkologi. Skulle gjerne fått noen tips selv! Det eneste jeg kan tenke meg er å fiske opp mest mulig småfisk, og sette ut alt av fisk med litt størrelse.

Du er inne på noe viktig her, men det er ikke helt rett. Mulig at det skyldes ordvalget. Tilgi meg for korreksjonen.. Grovt forenklet: Når en ørret kommer i "puberteten" (ikke helt som oss mennesker, men jeg bruker det som illustrasjon) så går det med mye energi i prosessen. Hvis fisken ikke brukte energien på å bli kjønnsmoden, ville denne energien gått med til vekst. For fisken er det enten, eller. I mengden av yngel som klekker i gytebekken hvert år er det noen individer som blir tidligere kjønnsmodne enn andre. Noen har krutt i rognpåsan selv om de knapt er 15-20cm lange. Andre blir 50cm før utstyret er klart til bruk. Sånn er det i alle vassdrag. Men fisken velger ikke selv når den skal bli kjønnsmoden, like lite som vi velger når vi skal få hår i skrukken. Men så er det at det blir komplisert.. Næringsgrunnlag, mattilgang, vannkvalitet, kapasitet på gytegrunnene, predatorer, andre arter, harde vintre, magre sommere, sterke og svake årsklasser, garnfiske (og maskevidde), fiskepress og matauk osv osv. Jævlig mange faktorer kan påvirke populasjonsdynamikken, som det så fint heter. Det er ikke så enkelt å generalisere. Poenget er at suksess i dyreverden betyr at man får unger som overlever og reproduserer. Summen av de ulike faktorene gjør at det enten er de småvokste som gjør suksess, eller at de store regjerer (gyte)grunnen. Skal man "snu trenden" må man analysere hva som påvirker det enkelte vassdraget. I små vassdrag er faktorene som påvirker mer oversiktelige, og det er enklere å "reparere" bestanden til en tilstand slik vi fiskere gjerne vil ha den, med få og store individer. I store vassdrag med blandingsbestander er det omtrent håpløst.

Dette har jo blitt en fantastisk føljetong Håvard! Jeg ble først litt forvirret av tittelen, siden The Shadow Cast refererer til Jason B og "A river runs trough it", mens innholdet i klippet deres er en åpenbar parodi på alle kasterunkefilmene på youtuben, fra überseriøse herrer som Stefan Dombaj og Micheal Mauri. De kaller det jo "voodoo casting" og "flycasting extreme"... Skal tro om dere ikke får hatmail fra den kanten snart? “Sometimes the shadow cast isn’t very useful…” Responsen fra de britiske forumene er rett og slett deilig lesning i en ellers nitrist årstid! Jeg vil ha mer! For ordens skyld, her er et klipp fra Micheal Mauri. Han har enda et stykke igjen før han når 12th level innenfor Shadow Casting.

Aha! Dere diskuterer altså med utgangspunkt i trådstarters problemstilling... Da er jeg med! Jeg foretrekker også sneller med brems som kan justeres, slik at jeg kan justere etter fortomsdim. Men rører aldri bremseskruen med fisk i andre enden av snøret. Min håndbak er rene Ferraribremsa! Smooth og sensitiv, men samtidig bøs nok til å holde igjen en jævel som vil utfor brekket. Sånn. Da var jeg ferdig med å korrigere.

Helt enig med deg, Tore. Og en god brems vil utkonkurrere selv den mest delikate "håndkjøringa" selv om du står stillle med 100% konsentrasjon. Og man har i tillegg rom for å vade nedover i elva med ei hånd på bjørkeleggen innafor, som Erik på et vis snakket om - samtidig som man kjører fisken halvforsvarlig. Å vade seg nedover/ forbi en kant eller noe kan av og til være nødvendig, og da er nå en stabil god brems å foretrekke, synes jeg da. Snakker vi om to forskjellige ting her, André og Tore? Mener dere at dere regulerer bremsemotstanden/skrur på bremseskruen underveis i "fighten"? Og at dere finner det enklere enn å bremse med håndbaken? Begge operasjoner krever to hender, så jeg klarer ikke å se at den ene metoden skulle være bedre egnet i forhold til å legge hender på bjørkelegger, bruke en hånd som balansestang ved hårete vading o.l. For meg funker håndbaken raskere og mer kontrollert. Skal man holde igjen fisken, typisk like før landing, så klarer man det greit med samme hånd som holder stanga. Drar fisken i vei på en siste spurt, kan man raskt slippe opp, noe som er mye tryggere enn en brems som har blitt stilt stramt. Som sagt, jeg tror vi snakker forbi hverandre..

Enig! Samme her. Jeg har fått en og annen stor ørret og laks, og rører aldri bremsen under kjøring av fisk. Føler at jeg har mye bedre kontroll med håndbaken. Jeg velger å bruke (relativt) dyre sneller fordi kvalitet varer lenge, og dermed forsvarer prisen. I tillegg er bremsesystemet stabilt.

Utras.net har hatt en lang stilleperiode. Hovedsaklig fordi vi har kastet på vakende fisk, og ikke hatt tur til å sitte foran tastaturet. Men nå er det høst, og da skjer det ting igjen. Vi har blandt annet fått en ny bidragsyter! Møt Sondre.

For (veldig godt) organisert ørretfiske på Kola: http://www.kharlovka.com/trout_fishing.html

I Sør-Troms er "våren" ca 2 uker forsinket i forhold til i fjor. Nord-Norge var utsatt for en ekstremt kald periode før det kom noe særlig med snø. Det resulterte i jævlig tjukk stålis på vannene, som bruker alt for lang tid på å smelte. Han Der Oppe toppa hele driden med å legge ned en solid mengde snø i mars/april... Mitt lokale vann 13moh var isfritt den 24.mai. I fjor fiska jeg der den 05.mai. Nå kan de to ukene selvsagt bli henta inn av en solid varmeperiode i juni. Så langt kan du skyte en hvit pil etter det. Yr spår 4 grader og nordavind den kommende uka. Hurra..! I Nord er uttrykket; "Hvis isen/skaren bærer hesten til St.Hans blir det en sein vår".

Takk for det Stig. I fjor ble båtene stort sett bare brukt i elv, og da som rent transportmiddel. I år satser jeg på å i tillegg benytte den som bellyboat-erstatning i stille vann, så snart isen forsvinner. Sånn som det nå ser ut rundt stuedørene her oppe, blir det antakelig i august en gang... Utras er nå å finne på Feisern. Hvis dere Like`r oss blir vi rødmende glade. http://www.facebook....323235?filter=1 Et og annet har skjedd siden sist. Blandt annet har Tommy avslørt sitt superhemmelige sjøørretmønster. http://www.utras.net/?p=475

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er 100% enig i beskrivelsen av "billigbutikken" Skittfiske. "Vår forretningsidé er å levere kjente merkevarer til lavere priser" skriver de. Men på fluesiden synes jeg bredden på utvalget er rimelig elendig. Faktisk mye dårligere enn hva tidligere nevnte REMA er på matsiden (og det suger). De "billige" produktene deres er det nesten bare Skittfiske som fører. Ser man bort fra restene som er igjen av Guidelinestenger, så har de bare noen få high end produkter igjen. Hardy er ikke på lager, og prisene på G.Loomis og Orvis er ikke konkurransedyktige sammenlignet med det man kan få hos mange av de lokale sjappene, vel og merke om man har et minimum av kundeforhold til sjappa. 500kr i avslag på en Helios til veil. 7000kr + porto er ikke noe som gir meg hallelujastemning i hvertfall. Et fåtall merker er gjengangere i "pangtilbudene" og "kanonprisene", og for meg gir det rabatten en viss bismak. Veil.prisen på produktet føles ikke helt kosher.. Hvem kjenner for eksempel noen som har betalt veil.pris for en Scierra stang eller snelle? Ever?!? Rekk opp ei hånd! Det finnes en stor bredde av bra stash å få tak i rundt i lokalbutikkene, til priser som er til å leve med, selv for oss som "hever lønn" hos Statens Lånekasse. Forøvrig er jeg helt enig i at når store aktører får overta hele markedet er det mer positivt for de som sitter med aksjene enn for oss forbrukere.