Gå til innhold

Fluer før og nå


Kjellfres

Anbefalte innlegg

Har fyrt opp i ovnen mens kvikksølvet krabber lenger og lenger over på borgelig side. Sitter her ved bindestikka, og det er interesant å se livsløpet til noen vårfluer som klekker mellom fingrene mine. Det er da jeg begynner å undres, fluene jeg ser på bilder i diverse forum i dag, de ligner jo ikke på de fluene jeg lager. Nå gjør de jo det på sett og vis, men det slår meg at fluene i dag er så mye mer avanserte, og med så mange innebygde finesser. Jeg har selv en fartstid på over 30 år med fluestang og bindestikke, dog har jeg delvis værrt litt ute av gamet en 3-4 år pga av arbeid, men er nå i gang igjen. Jeg er såpass gammel at jeg fikk med meg en del av den revolusjonen som skjedde på 80 tallet når det gjelder materialer, imitasjoner . Jeg kan ennå huske jeg satt ved Renas bredder i stuttbukse og ble introdusert for Rackelhanen og Superpuppa av deres opphavsmenn. Jeg lærte teknikker og saumfarte markedet for materialer som ikke fantes i norske butikker før flere år etter. Det var en befrielse å bli kjent med Staffan som med sin kreativitet foret meg og mine med polygarn, nymfedubbing, polydubbing osv. Vi bestrevet oss etter å lage "levende" fluer med liv. Dubbing og hår var det som skulle til, samtidig som fluene var relativt enkle i oppbygging. Kunnskapen om innsekter ble også helt avgjørende for hvordan jeg bandt og fisket med mine fluer. Jeg lo nok litt den gang av dem som bandt flotte våtfluer, March Brown, Silver Zulu og Olsen for å nevne noen. Jeg prøvde også på superrealistiske fluer, men de ble fort forkastet som ubrukelige fiskefluer.  Men når jeg i dag ser på blant annet dette forumet, så slår det meg ofte at mine fluer helst skulle vært gjemt langt nedi en skuff, i forhold til de flotte kreasjonene jeg ser her. Her er det heklet kropper, epoxy, øyne og en masse innebygde funsjoner som krever bruksanvisning for ørreten for å finne ut av (håper de fantastiske fluebinderne ser ironien, og ikke tar det som kritikk). Men mitt spørsmål blir, er det noe liv i disse fluene, og er de noe bedre enn mine "gamle" imitasjoner. Som jeg sa, en gang i tiden lo jeg litt av en flott Zulu Silver (er skamfull når jeg tenker på det) med sin blanke skinnende kropp. Det var da ingen innsekter som så sånn ut. Men i dag florerer det av nymfer og pupper som ser ut som om de har vært hos tannlegen alle sammen. Og de har ikke bare fått en gullforgylt tann, nei de har fått hele hodet gullforgyllet. Der skinner de i flueboksen som de reneste juveler, men er det noen innsekter som ser sånn ut da? Nei jeg bare spør i min uvitenhet. Er liksom ikke det samme å vise frem en perfekt bundet Superpuppe eller Rackelhane i dag. Men  disse flott fluene som jeg ikke kan navnene på, og enda mindre navnet på bindeteknikker og materialer, fisker de bedre enn de gode gamle imitasjonene fra 80 og 90 tallet?

Kjell Karlsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til forumet ! :D

Mulig du har et poeng,kanskje et vesentlig et og.

Selv binder jeg ofte fluer,og har samme prinsipper som Staffan,enkle livfulle fluer som faktisk fisker.

Men mange av fluebinderene her på forumet er og har vært inspirert av Staffan,men noen tar ting litt videre,og noen liker å binde nøyaktige imitasjoner,og er til glede og inspirasjon for oss andre,det skader jo ikke å ha håndlaget når man lager fiskefluer. ;)

Det er god øvelse i å binde flotte fluer.

Bare noen tanker om å binde forskjellig.

Willy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, så synes jeg fluene er utrolig flotte, og de er ofte en ren nytelse å se på. Og jeg beundre teknikken som mange her på forumet viser ved sine kreasjoner. Men litt ironisk ment, så synes jeg liksom at ringen er litt sluttet når jeg ser gamle våtfluer som står der og skinner, og ser en puppe i dag som skinner og blinker like mye.

Men min filosofi er at en aldri skal kimse av hverken den ene eller andre flua, det er ofte trua til den som står i andre enden av stanga som avgjør om en fanger fisk eller ikke.

Men av ren nyskjerrighet så lurer jeg på om noen bombastisk kan si at de fisker bedre med slike fluer som jeg referer til lenger oppe.

Kjell Karlsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Det enkle er ofte det beste og det enkle er også ofte det vanskeligste.

Gamle og nye fluer fisker like godt hvis du "vet" hva, hvordan og når du bør bruke dem. Se bare på såkalte "konkurransefiskefluer". De er som regel enkle som fy, men har også akkurat det de trenger for å fiske godt. De beste fluene jeg har er ribbet for "unødvendigheter" og er helt klart de mest effektive. Men de er også de jeg syns er vanskeligst å binde perfekt. Det er liksom den nakne sannhet og det finnes ingenting som kan dekke over "feil". Likevel er det ikke slik at de bør være symetrisk perfekte heller. De skal ha "liv"!

Beste råd om fluer jeg har fått noen gang er av Jan Siman: "Perfect is boring. Simple is effective." Hvorpå han gnidde en perfekt bundet palmermygg (en jeg faktisk var stolt av å ha bundet) mellom fingrene til han sjekket den og sa: "Yeah, like a childs fly!"

Jeg syns likevel det er viktig at man lærer seg flere teknikker ved å binde mer avanserte fluer. På den måten blir det lettere å binde de enkle slik at de blir gode fiskefangere. Og noen ganger er de mest avanserte også beste valget - pussig nok. Omtrent som det kan være lurt å lære seg teknikk nok til å kaste langt for å bli en bedre kaster på kort distanse (presentasjon). Og noen ganger trenger man den ekstra lengden også - pussig nok.

Alt til sin tid.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god betraktning, Kjell.

Jeg synes det mest morsomme med fluebindingen er å prøve å finne essensen i hva som gjør akkurat ei bestemt flue god til akkurat det insektsstadiet - akkurat hva som gjør at den imiterer det vesentlige. Derfor er ofte fluene mine enkle, men ikke enkle fordi de skal være enkle, men fordi de skal være ribbet for unødvendigheter. Et godt parallelleksempel er en Kurosawafilm, der alle innklipp, alle scener, alle blikk har betydning. Ellers blir det ikke med i filmen  :D

Som jeg alltid sier: Det enkle er ikke alltid det beste, men det beste er alltid enkelt. Ikke alle som skjønne denne i praksis  ;D

Erik Eikre sier det egentlig bedre enn meg (sitat): "Det enkle er ofte det beste og det enkle er også ofte det vanskeligste.De beste fluene jeg har er ribbet for "unødvendigheter" og er helt klart de mest effektive. Men de er også de jeg syns er vanskeligst å binde perfekt. Det er liksom den nakne sannhet og det finnes ingenting som kan dekke over "feil"."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange moderne og kreative mønstre er forferdelige stygge! Foam, flash, gummislanger, masse giftig lim og glittrende dubbing er grusomt. Fluer skal fortrinnsvis bindes kun av naturmaterialer, og mønstrene skal være enkle og rene i sin form. Det må ligge en tanke bak, og gjerne noen generasjoner med eksperimentering. En historie. Med Catskill-fluer og et par av Lennar Bergqvist sine mønstre har man det man trenger for brunørretfiske, om man er moderat nok til å nøye seg med tørrfluefiske med døgn- og vårflueimitasjoner - og ikke er ustanselig opptatt av effektivitet. Jeg godtar at mange har et annet syn på dette, men jeg liker det ikke!  ;)    

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld først. Jeg har nå en ny profil med fullt navn, og ikke Kjellfres. Ikke fordi jeg skal opptre under noe alias her (jeg har alltid skrevet under mine innlegg). Men jeg hadde et par dager i forrige uke hvor det var komplett umulig å logge meg på, derfor opprettet jeg ny profil, og kommer til å bruke denne for fremtiden.

Interesant å høre noen synspunkter fra erfarne fluebindere og fiskere. Og de fleste synspunkter sammenfaller med mine egne. Selv om jeg ikke har vært så aktiv de siste 4-5 årene, så ligger det nærmere 30 år med erfaring og oppservasjoner bak mine kreasjoner og fiske også. Har også studert insektlivet godt, for å finne ut, og stille min nyskjærrighet om hvordan ting er og henger sammen i vår forundelige natur.

Jeg liker også å eksprimentere med nye ting, og kommer garantert til å gjøre det også. Men for meg kan fortsatt en variant av Rackelhanen, eller en E-12 (som jeg synes er fantastisk vakker) være en flott imitasjon. Om du bærer over ved litt propellering under kasting av og til, så synes jeg det er utrolig flott å se en E-12 som dupper på bølgetoppene ute i elv, før en grådig ørret går opp og tar den på vei ned igjen.

Kjell Karlsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...