Åsså vi som trodde det var over...

[Dryflyfool]

Her på onsdag stilet jeg atter en gang oppover i Dalen.

For første gang på minst ti år, hadde jeg ikke fått med meg go´ukene før St.Hans.

Selv om det ble en luretur i slutten av Mai, med usedvanlig bra uttelling.

Nuvel.

Kamerat Claes var på G oppe i dala han og, så vi bestemte oss for å dra til den lille lureelva.

Det var et ganske så genialt trekk, skulle det vise seg.

Da vi kom frem møtte vi to hyggelige karer som campet langs elva. Hadde visst vært massiv klekking, men dårlig med vak.

"Massiv klekking? Ereikke Juli i mårra?"

Da vi kom ned til go`plassen kunne vi nesten ikke tro våre egne øyne;

Det var tett med Auri, og også et par sorter av de mindre slektingene. Og sannelig virret det noen Sulfu`r i lufta og! Reneste slektstreffet.

Og så begynte det å vake.

Alt var perfekt. Litt forsiktig regn, sånn så man nesten ikke merket det, vindstille, og en kald pils i sekken.

Jeg gikk ut på en som virket riktig så lovende. På andre flytet tok den. Den raste så heftig ut at jeg glatt anslo den til å bikke kiloen. I håven veide den 8hkt. Men for en fight! Den var nesten heftigere å bale med enn den på 1,2 jeg tok der i mai...

Og så så Claes en som begynte å bli steady. "Den er min!", utbasunerte han.

Som som ofte når man får den store skjelven, så begynte det jo med krøll på fortommen og bytte av denne. Og så lærte han bort mange nye og flotte banneord...

Men aura var fortsatt steady som fy da han kom igang.

Det måtte til ganske så lange kast der han stod med vann til vommen.

Jeg satt på bredden, så gjennom kameraet eksakt hvor den stod, og gaula instruksjoner, råd, og generell tåkeprat.

Og så tok den!

[attachimg=1]

Fortsettes.

[Dryflyfool]

"Vipper kanskje kilon den der!", ble det kommentert.

"Tja, heller rundt fire hekto", meldte jeg. Det var da jeg hadde sett den gjennom optikken. Ville bare få han til å slappe litt av(OK, og for å være en kødd...)

For noen utras!

[attachimg=1]

[Dryflyfool]

Og så begynte den å bli ubehagelig:

[attachimg=1]

[Dryflyfool]

Under kyndig veiledning glir den mot håven:

[attachimg=1]

-Rooooolig nå!

[Dryflyfool]

For en kubbe! For en utrolig glad fiskermann på grensen til fullstendig gledesrabling!:

[attachimg=1]

[Dryflyfool]

2,2! Claes tangerte persen fra i fjor.

Fet som bare, og nøddelig, var den.

Felvsølgelig ble det en ultrakjapp fotoseanse, og så gled den ut i elva igjen.

[attachimg=1]

[Dryflyfool]

[attachimg=1]

Hva er det man sier? Det var en god dag.

[HelmersErlend]

Herlig story

[Urskæving]

Go' stemning deilig når ting klaffer! gratulerer begge 2!

[chico]

, takker for flott innlegg, drømmedag....

[kremnils]

Flotte actionbilder og en kjempeflott gullfisk.

Var noe kjent med han på bildet der også. Tror jeg traff han for noen dager siden i elva

[Gjest Erik Eikre]

Også jeg som trodde jeg var lei. Nå må jeg ut igjen i morra tidlig. Har ikke godt av å se slike flotte bilder og lese slike gode fiskehistorier. Flott sak!

[Dryflyfool]

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger, folkens!

Og så kommer rapport om dagen derpå;

Skulle egentlig dra hjemover, for elva jeg egentlig campet ved virket helt dau.

Men opportunist som jeg er, så feide jeg de ekstra milene og tilbake til go´plassen. Det er noen elver som bare plager sjela på en god-vond måte...

Da jeg kom frem til bredden var det enda sykere enn gårsdagen.

Nå var klekkinga superformidabel! "Hallo! Det er Juli, for sojteste!", formelig sang jeg ut mot myriadene av døgnfluer...

Og opplevelsen var nesten surrealistisk:

Vak etter vak spredde seg utover strekket. Fiskeskjelven jeg fikk var av verste sort. Jeg satt på knea, for jeg turde ikke stå oppreist i og med at noen de groveste aurene jeg har spotta noengang slurpet ned døgniser to meter ut...

Etter mye fikkel og tukkel fikk jeg lagt ut ei flue som burde funke.

Den gled over beista. Gang etter gang.

Noen ganger er du dønn sikker på at den tar. Sånn at du blir direkte sjokkert når det ikke skjer. Dette skulle vise seg å bli en dag fullpakket med sånne opplevelser...

Tre stanglengder fortom mot slutten, syvhundreogtrygve bytter av flue, bytte av fisk å kaste på, bytte av plass og strømforhold, da det gled noe saktere enn dagen før, ca. 40 sig, og en liter kaffe, så ga jeg opp.

Men jeg tror jeg nesten skjønner "feilen".

For da jeg plasserte ut flua, så landet den jo midt i en "gjørme" av ekte døgnfluer.

-For god klekking, altså!

Ok. Jeg hadde to slag etter flua.

Men i forhold til alle de store som vaket nesten konstant flere timer på rad, og hauger av gode flyt over de forskjellige, så gikk jeg nesten i kjellern.

Greit. Det var jo moro også, da.

Helt til jeg får en mms her i dag. Fra en annen kamerat, av en klædd. Den ser meget stor ut. Men jeg får "merkelig nok" ikke fatt i ham på telefonen nå.

Så nå surrer det skumle reiseplaner og unnskyldninger rundt i skallen igjen. Pokker!

[Kim W]

Heftig rapport og bilder av rå situasjon!

[André_Brµn]

Knallbra stemningsbilder, dryflyfool   Føler det rykker i kastearmen også i kveld selv om jeg har unnet meg et par-tre dager fri fra fiske akkurat nå. Bra stemning i bildene dine  

[Rodswinger]

Dæsken Fooly !!!!!  

Glimrende fiskeplass akkurat det der.

Kroket forøvrig sjøl en "klædd" på samme plassen en høst for noen år siden,den gang på caddis'en min.

Den gikk ut i en lang bevegelse og stoppet aldri,grepet slapp med omtrent hele snøre ute. :-\

Da kom det tørt bak meg : "Den var vel på etpar kilo tenker jeg!"

Og hvem det var som var så tørr når han sjøl satt på bredden og drakk kaffe ?

Hils Claes og gratulér !

[Dryflyfool]

@André: Tusen takk for godord! Godt når en så god fotograf gir tilbakemeldingr.

Må jo også nevne at det var artig at de aller første bildene med 7D`n ble akkurat fighten kompisen hadde med Livets aure. Helt std. innstillinger. Det eneste jeg rakk var å rulle litt på lukkertider/Iso under seansen.

@Rodswinger: Takketakk! Ja, den plassen, du ... Enten et evig ventehelvete, eller fantastiske opplevelser. Er nok en stokk og en stein der som har rumpemerker etter meg, ja. Når jeg lukker øya kan jeg se akkurat hvor strømkantene er, steina på bunnen, og kjenne frustrasjonen fra ukevis av stunder med ingen aktivitet. Hvis jeg prøver å overbevise meg selv om at det er bare tull å dra oppover. Men stort sett så ser jeg de rolige vakene ved den lyse steinen uti der. Eller kubben som gjerne viser seg ti meter lenger opp.

Og stemmen fra tometern Alf som plutselig brummer "Hehe. Skjønte det var deg, ja." plutselig bak meg...

Drar nok oppover imårra, gitt!

[Gjest Dillinger]

Snart klar for tur igjen. Ble minne for livet forrige tur. 

Flott story