Gå til innhold

streamere som imiterer elvniøye


Anbefalte innlegg

Noen som har noen gode tips til slike streamere som imiterer disse?

de kunne visstnok bli opptil 10 - 12 cm lange.

fisken i elva her liker disse veldig godt fikk jeg tips om.

sunray shadow fluer er visstnok veldig giftig.

gjerne bilder, bindebeskrivelser tips til slike fluer dere har god erfaring med, når det gjelder imitasjoner av niøye, også elveniøye har vi her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niøyer eller lampretter er en kjeveløs fiskegruppe. Alle artene har ålelignende glatt kropp, og de fleste lever i voksen alder som parasitter på andre fisker.

Fra Wikipedia.

Kom over disse i en liten elv tidlig i våres og en hel haug orma seg rundt hverandre i en gytegrop. Trodde ikke disse var noe yndet imitasjonsobjekt etter å ha lest infoen på wikipedia, men hvis det ikke stemmer så hadde det vært kult. Må prøve noen varianter av denne til våren igjen.

Er det  her med fiskeerfaring som inkluderer elveniøye så del gjerne erfaringer med oss andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar og tips .

kan jo bekrefte att elveniøye iallefall her i den lokale innsjøen og elva så er niøye på menyen til de store fiskespiserne.

Disse ørettene her har samme levemønsteret som laks og sjøørret, drammenselva var den første elva som ble sammenlignet da det satt en fisker som fisker i denne elva til vanlig.

kilden er selvfølgelig ørretforskeren Morten sjøl når det gjelder niøye.

fra mageprøver av storfisken her. :)

Vi hadde ett foredrag om fisken i elva og innsjøen her, en oppdatert kunnskapsstatus fra 1990 fram til 2012.

Veldig okey og kunne stille spørmål direkte til Morten sjøl om fisken vi fisker på.

Lærte noen triks og fikk noen gode historier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niøyer eller lampretter er en kjeveløs fiskegruppe. Alle artene har ålelignende glatt kropp, og de fleste lever i voksen alder som parasitter på andre fisker.

Fra Wikipedia.

Kom over disse i en liten elv tidlig i våres og en hel haug orma seg rundt hverandre i en gytegrop. Trodde ikke disse var noe yndet imitasjonsobjekt etter å ha lest infoen på wikipedia, men hvis det ikke stemmer så hadde det vært kult. Må prøve noen varianter av denne til våren igjen.

Er det  her med fiskeerfaring som inkluderer elveniøye så del gjerne erfaringer med oss andre. :)

Litt OT, men ordtaket "en lærer så lenge en lever", holder mål ja. Som ti/ellveåring drev vi mye med rusefangst av fisk som var på vandring, og da så jeg flere ganger slike "hauger" av det jeg den gangen trodde var igler. Men etter det som er skrevet her skjønner jeg at jeg har tatt feil.

Magne Fjellstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra wikipedia :

"De som tar til seg næring etter metamorfosen ernærer seg som nevnt parasittisk av kroppsvæsker fra andre fisk, selv om de også er i stand til å ernære seg på små virvelløse dyr. Ettersom individet gjennomgår dyptgripende forandringer under metamorfosen, er det helt ute av stand til å spise fra metamorfosen inntreffer og frem til det får anledning til å innta sitt første måltid etter at forvandlingen er fullført. Som en tilpasning til den lange fasteperioden, lever de hele denne tiden av opplagsnæring som kroppen har lagret i løpet av deres tilværelse som larve, en egenskap som er videreutviklet hos bekkeniøye og andre arter som overhodet ikke spiser etter at de har tilbakelagt larvestadiet. Her må reservene vare helt til de har gjennomført gytingen, og både larve og voksen er spesialisert med henblikk på dette. For å både kunne ta til seg næring mens de er fastsugd på fisker og foreta gassutveksling gjennom gjellene, har de utviklet en gjellesekk som kan pumpe ut og suge inn vann over gjellene uten at vannet trenger å tas inn via munnen."

Tore, sett at du binder deg noen imitasjoner av niøye, hvordan har du tenkt å fiske dem? Dette blir vel milliondollar spørsmålet tenker jeg, basert på teksten jeg har limt inn over her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra wikipedia :

"De som tar til seg næring etter metamorfosen ernærer seg som nevnt parasittisk av kroppsvæsker fra andre fisk, selv om de også er i stand til å ernære seg på små virvelløse dyr. Ettersom individet gjennomgår dyptgripende forandringer under metamorfosen, er det helt ute av stand til å spise fra metamorfosen inntreffer og frem til det får anledning til å innta sitt første måltid etter at forvandlingen er fullført. Som en tilpasning til den lange fasteperioden, lever de hele denne tiden av opplagsnæring som kroppen har lagret i løpet av deres tilværelse som larve, en egenskap som er videreutviklet hos bekkeniøye og andre arter som overhodet ikke spiser etter at de har tilbakelagt larvestadiet. Her må reservene vare helt til de har gjennomført gytingen, og både larve og voksen er spesialisert med henblikk på dette. For å både kunne ta til seg næring mens de er fastsugd på fisker og foreta gassutveksling gjennom gjellene, har de utviklet en gjellesekk som kan pumpe ut og suge inn vann over gjellene uten at vannet trenger å tas inn via munnen."

Tore, sett at du binder deg noen imitasjoner av niøye, hvordan har du tenkt å fiske dem? Dette blir vel milliondollar spørsmålet tenker jeg, basert på teksten jeg har limt inn over her. :)

Hehe si det du.

Det vet vel de som fisker i drammenselva alt om som lurer dem trill rundt på streamer varianter som skal etterligne disse.

De dør jo etter gyting disse krabatene også, dead drift?;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra wikipedia :

"Etter metamorfosen vandrer noen arter ut i havet, mens andre blir igjen i ferskvann. Sistnevnte kan deles i to grupper; de som tar til seg næring og vokser, og de med tilbakedannet fordøyelsessystem, som ikke spiser, men kun gyter og deretter dør. Dør gjør forresten alle niøyer etter at de er ferdige med gytingen."

Hm, er det sånn at niøyene lever livet som larve og deretter gjennomfører en metamorfose sånn at de kan gyte som ett voksent individ? Minner meg om døgnfluenes syklus. Da er det kanskje de niøyene som tar til seg næring etter denne prosessen som ørreten har nytte av som næring. Lurer på om de livnærer seg på ett "offer" frem til gyting, eller om de stadig bytter "beiteplass". Med tanke på at niøyene lever som parasitter slår det meg at de kanskje bytter beite i ny og ne. Og hvis de gjør dette er de jo tilgjengelig for ørreten i de fri vannmassene når dem skifter beiteplass.

Jeg bare tenker høyt her altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra wikipedia :

"Etter metamorfosen vandrer noen arter ut i havet, mens andre blir igjen i ferskvann. Sistnevnte kan deles i to grupper; de som tar til seg næring og vokser, og de med tilbakedannet fordøyelsessystem, som ikke spiser, men kun gyter og deretter dør. Dør gjør forresten alle niøyer etter at de er ferdige med gytingen."

Hm, er det sånn at niøyene lever livet som larve og deretter gjennomfører en metamorfose sånn at de kan gyte som ett voksent individ? Minner meg om døgnfluenes syklus. Da er det kanskje de niøyene som tar til seg næring etter denne prosessen som ørreten har nytte av som næring. Lurer på om de livnærer seg på ett "offer" frem til gyting, eller om de stadig bytter "beiteplass". Med tanke på at niøyene lever som parasitter slår det meg at de kanskje bytter beite i ny og ne. Og hvis de gjør dette er de jo tilgjengelig for ørreten i de fri vannmassene når dem skifter beiteplass.

Jeg bare tenker høyt her altså. :)

Det kan nok stemme det Waffern.

Mener Morten fortalte att hvis man kunne se fisk  med røde "sugemerker" så var dette forårsaket av disse.

Litt på utrygg grunn akkurat der altså....husker ikke helt nøyaktig om dette var elveniøye eller om det var pga disse bitte små "markene" som også finnes på fiskene her i ny og ned.

Disse var også blodsugere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så disse leke i en grop i våres visste jeg ikke hva de var. Neste år skal jeg prøve å få filmet dem, for de er i koma når dem holder på med lek. Kunne nesten trå på dem uten at de brøy seg i særlig grad og det var da jeg skulle krysse elva at jeg kom over dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg har disse utenom i Otra her nede. Noen andre?

Jeg visste nesten ikke dette selv jeg før Morten tok det opp i foredraget sitt att fisken her spiser mye av disse, 36 prosent av hovedføden deres besto av disse, resten består av sik og Mort.

9 prosent div insekter.

Mange av dem vaket under maursverminger.

Men som sagt, det var FØR det hele ble ødelagt.

men etter som jeg skjønte er det mange arter av disse niøyene?

navnet kommer av en misforståelse i gamle dager, den har 7 øyne, men de tok munn og nese for og være øyne også, derav 9øye. :)

hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niøye arten vi har i Vestvanna og Tokkeåi er bekkeniøye. Den blir 10-12 cm lang og lever ikke parasittisk. Bekkeniøye er en riktig godbit for ørreten og vi tror den utgjør en svært viktig "mellomdiett" for at mindre ørret med storørretgener, skal spise seg store nok til å gå over på sik diett. Da først blir kan den virkelig bli stor.

Kort sagt så utgjør bekkeniøye dietten en form for startmotor i storørretens liv.

Og i det herrens år 2012 så vet vi fremdeles lite om denne arten. I mange land er den rødlistet. I Norge er den uklassifisert fordi vi ikke har hatt penger til å forske på den. Regulantene har vel ikke vært superivrige i å sponse kunnskapsutvikling om en art de vet de kan få problemer med.

Forskningsmidler har heller gått til forskning på laks. Det er bra det, men så lenge oppdrettsmafiaen får herje som de vil i norske elver og fjorder blir resultatene desverre begrenset.

Jeg kommer ALDRI til å stemme arbeiderpartiet igjen før de får på plass en miljøpolitikk som ER miljøvennlig.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niøye arten vi har i Vestvanna og Tokkeåi er bekkeniøye. Den blir 10-12 cm lang og lever ikke parasittisk. Bekkeniøye er en riktig godbit for ørreten og vi tror den utgjør en svært viktig "mellomdiett" for at mindre ørret med storørretgener, skal spise seg store nok til å gå over på sik diett. Da først blir kan den virkelig bli stor.

Kort sagt så utgjør bekkeniøye dietten en form for startmotor i storørretens liv.

Og i det herrens år 2012 så vet vi fremdeles lite om denne arten. I mange land er den rødlistet. I Norge er den uklassifisert fordi vi ikke har hatt penger til å forske på den. Regulantene har vel ikke vært superivrige i å sponse kunnskapsutvikling om en art de vet de kan få problemer med.

Forskningsmidler har heller gått til forskning på laks. Det er bra det, men så lenge oppdrettsmafiaen får herje som de vil i norske elver og fjorder blir resultatene desverre begrenset.

Jeg kommer ALDRI til å stemme arbeiderpartiet igjen før de får på plass en miljøpolitikk som ER miljøvennlig.

bjorni

Ikke noe rart Morten sammenligner bandak øretten og ørreten her nei. :)

Så det han vet om elveniøye og niøya fra her kommer dere til gode Bjorni, dette visste han tydeligvis mye om :)

Så jeg tror streamerimitasjoner av denne kan være sånn små effektiv etter fisken her og hos deg Bjørn Ivar.

Jeg skal iallfall ha noen slike varianter i boksen .

Jeg skal sette meg inn i det Morten vet om denne niøya ja....jeg er spent på hvor denne finnes her, og om det er noe av den i våla elva her feks.

vi snudde steiner etter andre byttefisk som små fordi vi fisket med disse på krok og søkke etter ørret og lake.

da vet jeg vi også fant noen slike i ny og ned.

Men vi fisket aldri med dem, faen og ;)

men jeg vet hvor jeg skal lete etter dem, prøve og få tatt noen bilder av denne med macroen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...