Gå til innhold

Analysering av Vak og Fluevalg deretter


Lars Økland

Anbefalte innlegg

Jeg lurer på om det er noen retningslinjer man kan bruke for å bli litt klokere på hva ørreten vaker etter ut i fra hvordan den vaker?

Av og til er det rolige små vak hvor den bare såvidt er oppe med kjeften, mens andre ganger hopper den gjerne 1,5-2 meter opp av vannet.

Jeg lykkes gjerne å kroke ørreten ut i fra det jeg synser og tror at den går etter, men dette er i bunn og grunn et rent sjansespill, og som fluefisker vil man jo gjerne lære alt om denne fantastiske skapningen og hva som skal til for å fange den.

Fant en gammel tråd om noe lignende, men der ble det mer synsing enn noen som kunne si noe mer utdypende.

Noen med god erfaring eller kunnskap som kan gi en pekepinn på hvordan man skal tyde vak?

Tenker da spesielt på vak i stille vann, fremfor elv.

Setter pris på all hjelp!

-Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes vel egentlig ikke noen facit på dette, men noen holdepunkter er det jo.

Hva fisken spiser i og ved overflata avhenger litt av årstiden, når på døgnet, vær og temperatur. Første bud er å bruke øynene GODT både på vannfilmen, i strandkanten og rundt vannet.

Sip vak betyr ikke alltid liten fisk. Tidlig på morgenen er det gjerne fisk som spiser fjærmygg mygg, klekker eller voksen, MEN det kan også være rester av et spinnerfall. Det kan også være små biller, de er ikke veldig bevegelige i vannfilmen og fisken trenger ikke bruke mye krefter for å ta disse.

Når fisken sprutvaker tyder det på at den tar noe som beveger seg fort. Typisk skjer dette når den tar vårfluer som svirrer rundt på vannfilmen før de letter. Da er det frem med en vårflue imitasjon. Noen ganger fanger den best stille, andre ganger med lett håndtvist og noen ganger må du stripe den skikkelig.

Har opplevd å se fisken hoppe veldig høyt for å dette ned horisontalt med et plask. Forstod ikke hva den tok, for jeg så ingenting hverken på vannfilmen eller i lufta. Det viste seg at dette var fisk full av lus. Den hopper høyt for å kvitte seg med lusa.

:)

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer, i forhold til hva fisken spiser, baserer jeg sjelden eller aldri, ut fra hvordan fisken vaker!

Når fisk vaker, vil jeg først og fremst sørge for å få oversikt, over hva som klekker. Utfra klekkingene, og insektene jeg finner på vannet, vil jeg vurdere hva fisken mest sannsynlig spiser, utfra hvordan den vaker.

Er det nympher/pupper, vil det oppfattes som vak, men fisken bryter ikke overflaten. Klekkere, helt oppunder eller i filmen, vil være mye likt, men fisken bryter. Tørr fjørmygg, og døgnfluer, vil fisken ofte ta relativt rolig, gjerne head`n tail. Spent spinnere fra døgnfluer, tar fisken ofte ekstremt rolig, og kan være vanskelig og gjennomskue, uten og faktisk sjekke hva som er på/i vannet. Vårfluer er ofte et kapittel for seg. Ofte vil det oppfattes noe mer voldsomt, og direkte (med unntak).

Men som sagt, uten å sjekke hva som er i eller på vannet, blir dette med vaktyper, ofte ren bingo.

Fisker som hopper 1-2 meter i lufta, har som regel tatt noe med krok  <<l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Andersen

Syntes vakform sier mye om hva fisken spiser jeg :) ses alltid i sammenheng med andre observasjoner. Det er vel seks vakformer som er "beskrevet"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lars.

I følge flere her inne på nettet så har ikke jeg peiling på fisking,bare kasting.

Når jeg tenker meg om så har jeg egentlig ikke peiling på det heller. ;D

Skitt au,men jeg fikk veldig lyst til å svare deg allikevel fordi jeg har stort sett i all hovedsak

fisket på stille vann hele mitt liv.

Tråden din er er veldig interessant,og hvis du vil ha min mening så er det noen få ganger

som vaket i seg selv er lesbart med hensyn til valg av flue.

Jeg for min del har alltid med meg mine faste søkefluer/testing som jeg liker å kalle det. ;D

Søk på:In The Ring of the rise,Vincent Marinaro ,og Re-Reading the Rise,John Juracek.

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Den eneste som har skikkelig peiling svømmer rundt og skaper frustrasjon og glede i varierende doser.  ;)

Jeg har observert en god del fisk opp gjennom åra og jeg finner i alle fall ingen fasit. Samme fisk kan vake på minst tre forskjellige måter på samme flue i løpet av noen minutter. Spesielt i elv. I vann finner jeg det noe enklere å analysere, men blir aldri helt klok på det hele. Likevel er det ofte klare indikasjoner på hva fisken tar uten at jeg noen gang kan være helt sikker. Når jeg har blitt sikker på det ene så er det jammen motsatt i neste øyeblikk. Et sprutvak kan like gjerne være ei stigende nymfe som er kommet til overflata som steinflue eller vårflue. Ja, noen ganger kan det også være duns og spinnere. Særlig om fisken har sola i øya.

Men som Pål sier så gir det nok best bilde av hva som foregår om man slår sammen alle indikasjoner naturen og fisken gir.

Bulkevak er for øvrig min favorittutfordring. Man ser bare at vannet buler og that's it. Utrolig spennende! Rolige rullevak over subimago som sitter på vannflata er liksom ikke like utfordrende, men du verden så vakkert og sjelerensende.

Så jeg beklager, Lars, men jeg kan ikke gi deg en fasit. Da ville du bare blitt skuffa over hvor feilinformert du ble. Det synes nemlig også som det er noe individuelle forskjeller hos fisken også når de beiter på det samme. Fjærmyggvak om våren er dog rimelig enkelt - nettopp fordi det er mest sannsynlig det den tar akkurat da. Men når "alt" klekker... tja. (med et lite forbehold om kjennskap til alt rundt) Jo flere og bedre indikasjoner man har om hva som foregår, jo lettere er det å nærme seg "løsningen gjennom selve vaket". Tror jeg. :)

Vakformer? Mange og vanskelig å kategorisere. Syns jeg i alle fall. Mulig jeg vet mer om et par tiår.  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er å klare å skille harr- og ørret- vak, så man ikke skulle,  gud forby, komme til å kaste på en harr.  ;-)

Jeg klarer ikke å skille det,altså selve vakformen,og ikke det å se selve fisken. ;D

Hvordan ser vi forskjell?

Men selv der kan man av og til bli lurt.

Ja,ikke sant,men valg av flue vil i noen tilfeller bestemme om du får ørreten til å ta,

eller harren til å ta.

Å være fluefisker,og ikke oppleve det å kaste på en harr kaller jeg rett og slett bare

en begrensning. ;D

You Ain`t Seen Nothing Yet...... ;D

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode og underholdene svar  ;D

Beklager sen respons, har vært uten pc en stund.

Jeg liker det at dere alle har egne metoder og vurderinger, samtidig som jeg får intrykk av forvirringen er tilstede uansett erfaringsnivå, noe som er betryggende for min del :)

Tror nok Erik har rett som han skriver: Den eneste som har skikkelig peiling svømmer rundt og skaper frustrasjon og glede i varierende doser.  ;)

Mange gode tips kan jeg hente ut ser jeg, som kan lette forvirringen min litt. Takk for tipset angående litteraturen, Tom, det skal sjekkes ut :) Mulig det blir høstlesning, ettersom fritiden nå skal brukes til å la ørreten bygge opp haugevis av frustrasjon og glede om hverandre :)

Angående testfluer, hvilke fluer bruker dere for å sondere terrenget, eller i dette tilfellet, vannet? :)

-Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da Pål, er vi tilbake til det jeg skrev i innlegget mitt.

Først, ville jeg undersøkt hvilke insekter som klekker. Enten som ting man ser på vannet og er åpenlyst. Om jeg ikke ser noe, ville jeg undersøkt vannfilmen for aktivitet. Små bakevjer forteller mye..

For om man har en viss oversikt, over hva som klekker, kan man benytte de forskjellige vakene, til å få en indikasjon på hvilke stadier fisken tar insektet i.

Men å kun, utfra vakene, vite hva fisken tar, det er ren bingo....

Dersom jeg ikke finner tegn på hva som klekker, men fisken likevel vaker, ville jeg prøvd følgende fluer:

I elv -  Mygg klekker, super puppe eller en moderat str. spent spinner.

I vann - Mygg klekker eller en maur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Andersen

Som jeg skrev over: det er 6 vakformer som er beskrevet i litteraturen. Finnes beskrivelse på hva man kan anta at fisken tar (stadier). Sikkert en haug av unntak. Vak på maur og mygg på stille vann er vel i den enklere enden av skalaen. Forsåvidt tørre vårfluevak også..,. Stankelbein også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tom. Nå tillegger du meg kunnskap jeg aldri selv har påstått å ha! Jeg har da aldri påberopt meg kunnskapen i å analysere et vak til slike høyder du nå beskriver?

Det jeg sier, er at jeg utfra hva jeg kan oppdage på eller i vannfilmen, vil danne mitt første grunnlag i vurderingen av hva fisken mest sannsynlig spiser. Og utfra denne kunnskapen, er det vesentlig enklere å senere vurdere utfra vak typen, hvilke stadier fisken tar dette insektet i.

Dersom en bakevje, er full av nymfeskall av f.eks. Baetis Rohdani, og det er synlige Batiser på vannet, men ørreten "vaker" uten å bryte vannflaten. Da er det nærmest umulig å kalkulere seg frem til at fisken tar en Baetis nymfe? Tar den i overflata, uten at man ser insektet, så er man helt ute av det ved å forsøke en Baetis klekker eller en spent spinner? Og ser man dun`s bli spist, så ville en f.eks. parachute, være i nærheten av ren gambling?

Tider på året, vil være en bidragsyter til å kalkulere hva som klekker, synlige innsekter gir en bekreftelse på antagelser, og vak formen kan bidra til å velge imitasjon i forhold til stadiene innsektene er i når fisken tar de.

Har du andre forslag til fremgangsmåter som virker bedre under praktisk fiske, så er mottoet mitt å lære så lenge jeg lever  <<l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Itte hackel.

Det er slettes ikke meningen å tillegge deg kunskaper som du ikke selv påberoper deg å ha. :)

Det du sier virker da fornuftig nok etter min mening. :)

Jeg har som tidligere sagt alltid med meg søkefluene mine uansett om jeg prøver å studere

vak og insekter,eller ikke.(Og det er ikke bare engang at jeg har blitt overrasket over hva som trigger den

selv om jeg har prøvd å se på insekter og vak.)

Jeg har alltid tenkt slik at fisken er en særdeles enkel skapning som tar til seg føde med minst mulig

bruk av energi,eller at den rett og slett kun har noen få,eller en eneste ting å jakte på.

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tom. Nå tillegger du meg kunnskap jeg aldri selv har påstått å ha! Jeg har da aldri påberopt meg kunnskapen i å analysere et vak til slike høyder du nå beskriver?

Det jeg sier, er at jeg utfra hva jeg kan oppdage på eller i vannfilmen, vil danne mitt første grunnlag i vurderingen av hva fisken mest sannsynlig spiser. Og utfra denne kunnskapen, er det vesentlig enklere å senere vurdere utfra vak typen, hvilke stadier fisken tar dette insektet i.

Dersom en bakevje, er full av nymfeskall av f.eks. Baetis Rohdani, og det er synlige Batiser på vannet, men ørreten "vaker" uten å bryte vannflaten. Da er det nærmest umulig å kalkulere seg frem til at fisken tar en Baetis nymfe? Tar den i overflata, uten at man ser insektet, så er man helt ute av det ved å forsøke en Baetis klekker eller en spent spinner? Og ser man dun`s bli spist, så ville en f.eks. parachute, være i nærheten av ren gambling?

Tider på året, vil være en bidragsyter til å kalkulere hva som klekker, synlige innsekter gir en bekreftelse på antagelser, og vak formen kan bidra til å velge imitasjon i forhold til stadiene innsektene er i når fisken tar de.

Har du andre forslag til fremgangsmåter som virker bedre under praktisk fiske, så er mottoet mitt å lære så lenge jeg lever  <<l

Helt enig, Itte Hackle  <<l Jeg forstod hva du egentlig mente, og jeg liker vurderingene dine. Godt innlegg  <<l

Av og til har jeg lyst til å dele mine erfaringer også, som i en tråd som denne, eller med CdC, men jeg tenker litt for ofte at: "Uff, nei da ender det bare i noe ordkløyveri eller noe man MÅ følge med på for å forsvare seg så anstendig man kan, så dropper det som oftest. Men Vak er spennende og interessant, og kan si mye  <<l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, Itte Hackle  <<l Jeg forstod hva du egentlig mente, og jeg liker vurderingene dine. Godt innlegg  <<l

Av og til har jeg lyst til å dele mine erfaringer også, som i en tråd som denne, eller med CdC, men jeg tenker litt for ofte at: "Uff, nei da ender det bare i noe ordkløyveri eller noe man MÅ følge med på for å forsvare seg så anstendig man kan, så dropper det som oftest. Men Vak er spennende og interessant, og kan si mye  <<l

Det var meget  godt sagt Herr Brun. Dette har jeg ofte hatt lyst til å skrive selv, ikke at det betyr noe , men du traff spikern for min del der ja <<l <<l <<l

Synd at det ofte blir sånn :-\

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for hyggelige tilbakemeldinger gutter. :)

Jeg er nå skrudd sammen slik jeg da, at om man føler man har noe å bidra med, så gjør man det.

I et forum slik som dette, blir det ofte miss forståelser, og feiltolkninger, men det får stå til. Litt takhøyde får man ha.

Men slik jeg oppfatter det Andrè, Robert og Glenn, så kan ikke kvaliteter som dere holde igjen med ting dere kan noe om! For dere sitter, med så utrolig mye kompetanse hver for dere, at det er en skam for et slikt forum, dersom dere føler at dere er best tjente med å holde munn.

Tom: Tipper vi ikke tenker så forskjellig likevel :) Alt i alt, finnes det flere veier til målet, å til syvende å sist, handler det om å få seg en opplevelse i ny og ne. Tipper vi begge får vårt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johnny S

Jeg lurer på om det er noen retningslinjer man kan bruke for å bli litt klokere på hva ørreten vaker etter ut i fra hvordan den vaker?

Jeg lykkes gjerne å kroke ørreten ut i fra det jeg synser og tror at den går etter, men dette er i bunn og grunn et rent sjansespill, og som fluefisker vil man jo gjerne lære alt om denne fantastiske skapningen og hva som skal til for å fange den.

Noen med god erfaring eller kunnskap som kan gi en pekepinn på hvordan man skal tyde vak?

Tenker da spesielt på vak i stille vann, fremfor elv.

Hei Lars

Legger selvfølgelig merke til hvordan ørreten vaker, men jeg er mer opptatt av insektslivet der jeg fisker.

De fleste artene klekker i samme rekkefølge år etter år, og tidspunktet varierer ikke så veldig mye. Fluevalget i stille vann er forholdsvis enkelt, det er få arter å forholde seg til, i hvert fall i næringsfattige fjellvann.

For meg begynner sesongen begynner med fjærmyggfiske og fisken vaker rolig.

Bruker fjærmyggpupper i forskjellige størrelser, men det er et vanskelig fiske, man må bare prøve seg fram.

Så starter døgnfluene marginata og vespertina opp, klekkinga foregår vanligvis på dagtid, mellom klokken 11 og 15, og det blir litt mer fart i vakinga. Fisken tar nymfer som svømmer mot land i overflata, men den kan også ta voksne døgnfluer som havner på vannet. Om kvelden/natta kan ørreten plukke spent spinners i rolige vak. Når marginataen klekker bruker jeg som regel flytende nymfer i krok 12, og om kvelden en spent spinner.

Utpå sommeren kommer vårfluene for fullt, og ørreten tar disse i voldsomme vak. Ørreten kan ta stigende vårfluepupper, klekkere eller voksne, tar den tørt ligger det ofte bobler igjen på overflata. Det sies at vårfluene er nattaktive, og det er de, men jeg har sett arter som klekker midt på dagen. Streaking Caddis er en fantastisk vårflueimitasjon og den brukes hele høsten. Ligger vannet blikke stille setter jeg helst på en Europea 12.

Gjennom hele sesongen havner det forskjellige landinsekter på vannet, som maur og stankelbein, og om høsten kommer russefluene. Ørreten sprutvaker ofte når den tar stankelbein, men vakingen er veldig sporadisk. Russefluene gir roligere vaking, og ørreten vaker jevnt og trutt. Skjer det ikke noe spesielt på vannet bruker jeg ofte en imitasjon av stankelbein, bare å kaste den ut i bølgene og la den ligge, fisken finner den.

Når fiskesesongen går mot slutten avslutter jeg med det vanskelige fjærmyggfisket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...