PeTA igjen.....

[Flemming]

Dette her bør kunne dra i gang en debatt!!

 

 

Sjekk litt rundt på disse sidene ;

http://www.fishinghurts.com/

http://www.msnbc.msn.com/id/10265078

http://www.fishinghurts.com/feat-newcomic.asp

 

 

Det er skremmende å lese disse sidene, for som dere ser er de ikke motstandere av C&R (som mange tror) - De er generelt motstandere av alle former for fiske, og vil totalforby fiske!! :shock:

 

Det er nok ingen overhengende fare for sportsfisket i Norge med det aller første, men PeTA blir flinkere og flinkere (dessverre), og man kan ikke ignorere dem helt heller, det tror jeg er farlig...

 

Hvordan skal man takle denne utfordringen? Er NJFF forberedt med argumenter og frontfigurer dersom debatten kommer opp på et høyt plan i Norge? Hva bør det da argumenteres med?

 

Kom med meninger og ideér nå!!!!

[Gjest Erik Eikre]

Disse gale mennesker som heller vil at vi skal dø ut som rase enn å spise mat!!! .png' alt=':lol:'>

 

Hvorfor kommer en okse uten diskusjon når du setter en ring i nesa på den og drar? Fordi det gjør vondt!

 

Hvorfor reiser fisken andre veien når du kroker den, og jo hardere du drar, jo hardere drar den motsatt vei? Fordi............!

 

Hvem vet, kanskje fisken liker litt spenning i hverdagen. Alle liker vel å få et adrenalinkick en gang iblant. Ørretens X-Games arrangeres i Hemsila 20. juni til 7. juli hvert år. Og som i alle andre ekstremsporter må man regne med noen uhell iblant. Bæda!!! .png' alt=':lol:'> .png' alt=':lol:'> .png' alt=':lol:'>

[Roy Vinje]

[/What’s wrong with catch-and-release fishing?

 

Have you ever seen an injured dog who has been hit by a car or a cat who’s been seriously hurt in a fight? Unless they are treated by a veterinarian, these animals are likely to die from their injuries. Fish are no different: A hook through the mouth causes a serious and extremely painful injury that is often fatal without treatment. But anglers just toss injured fish back into the water—often without realizing what they’ve done.

 

In addition to the wounds that are caused by the hook, fish released after being caught can suffer from loss of their protective scale coating, dangerous build-up of lactic acid in their muscles, oxygen depletion, and damage to their delicate fins and mouths. Upon being returned to the water, these fish are easy targets for predators and other fishers. Researchers at the Oklahoma Department of Wildlife Conservation found that as many as 43 percent of fish released after being caught died within six days. Catching fish is cruel and unnecessary, whether they are killed on the spot or thrown back into the water, injured and exhausted.

 

Hva kan man si om dette? Her sammenlignes altså det å få hunden din påkjørt av en bil med å fange en fisk med en krok i munnviken. Allerede her er debatten ute å kjøre. Hadde jeg fått en fisk og den uheldigvis fikk skader jeg vurderte for store til at den kan overleve så setter jeg den ikke ut igjen. Fordi eventuell veterinærhjelp for skadet fisk er heller vanskelig å oppdrive.

Føler en fisk ubehag etter en korrekt "release"? Ja mest sannsynlig så gjør den det. Men ikke smerte i vår forstand. Noen sier at fisken føler smerte pga den reagerer når man tar i den eller kommer borti den med en varm hånd eller spiss gjenstand. Eller at den gjør motstand når den er på kroken. Men

det er vel heller en instiktiv handling på å komme seg vekk fremfor akutt smerte. At fisk dør etter at den slippes skjer innnimellom. Men hadde det blitt satt mere fokus på korrekt håndtering av fanget fisk så hadde det blitt begrenset til det minimale. Men å bruke dette som ett argument mot å fiske/spise fisk er etter min oppfatning like urasjonelt som å ikke spise frukt og grønnsaker, da disse også føler et slags ubehag ved f.eks. beskjæring, høsting o.s.v.

 

Men å mane frem en debatt om å forby fiske er like håpløst og bortkasta tid som å be Taliban og andre terrornettverk om å slutte å sprenge seg selv i lufta på offentlige steder.

 

Det er nok ingen overhengende fare for sportsfisket i Norge med det aller første, men PeTA blir flinkere og flinkere (dessverre), og man kan ikke ignorere dem helt heller, det tror jeg er farlig...

 

Er delvis enig med deg her Flemming. Grunnen til at de blir sterkere og sterkere er at de klarer å engasjere sånne som oss til debatt om et tema som ikke har rot i virkeligheten. Her trykkes det på akkurat de knappene som gjør at sånne organisasjoner får den oppmerksomheten de trenger for å fremme sin sak. Jeg tror på debatt rundt emne. Men ikke før det utgjør en reel trussel for hvermansen. Før det skjer så er det bare å kaste bensin på et bål som i utgangspunktet ikke skulle brenne i det hele tatt.

 

La oss ikke bli like fanatiske som de er.

[Gjest Erik Eikre]

Oki doki, her er litt å lese på:

 

"Do Fish Feel Pain?

LaDon Swann

Illinois-Indiana Sea Grant Program

 

Pain is transmitted by specific neural pathways and receptors for pain may be activated by mechanical, thermal, or chemical stimuli. Fish possess these types of receptors in their skin. In humans, pain is sent to higher brain centers (prefrontal cortex) where it is perceived and the perception is associated with a powerful emotional experience. Fish, however, do not possess these well developed higher brain centers and thus they probably perceive a painful stimulus and react to it almost as a reflex. After the initial perception, they would not be bothered by the stimulus, similar to what occurs in humans who have had surgery to central brain regions to treat chronic pain."

 

Og

http://www.cotrout.org/do_fish_feel_pain.htm

[Viggo]

He he kan aldri tenke meg at fisken kjenner smerte slik vi eller en hund gjør for den sakens skyld.

 

Har flere ganger vært borti å kroke fisk som faktisk tar igjen ganske snart etterpå, med en slik smerte som beskrives på disse sidene er det helt bak mål å sammenligne en fisk med ei bikkje !!

 

Kan planter føle smerte også ?

[Osprey]

Hvorvidt fisken føler smerte eller ikke er forsåvidt ganske uvesentlig. Det blir en kraftig forenkling av debatten. Personlig synes jeg debatten handler mer om hvorvidt vi som mennesker har "rett" til å forulempe disse fiskene utelukkende for vår egen forlystelses skyld.

 

For mitt eget vedkommende er svaret på dette spørsmålet for øyeblikket; ja(eller kanskje snarere tja). Dette siden jeg betrakter det slik at de positive effekter slike opplevelser har for menneskene(både fysisk og psykisk) overgår den ulempe det påfører fisken. Når det er sagt så er det en soleklar forutsetning at slike aktiviter foregår med oppriktig ærefrykt og respekt for fisken i særdeleshet og naturen i sin alminnelighet.

 

Snakker vi om et rendyrket C&R, kompliseres spørsmålet ytterligere og å rettferdigjøre et rendyrket C&R for meg selv, finner jeg svært vanskelig.

 

Nå skal det avslutningsvis sies at vi mennesker er ganske flinke til å undertrykke vage samvittighetskvaler dersom vi bare føler at mange nok er på vår side.

 

Mvh

rjf

[Gjest Jostein Berg]

Foreningen for Forbud mot Grusomhet mot Insekter:

 

Fluebinding:

1. Kunsten å skape, ved hjelp av fjær, hår etc. overbevisende imitasjoner av fluer og andre insekter som fisk spiser, for å bruke disse imitasjoner som agn.

2. Den langt mer krevende kunst å fange, uten å skade, eksemplarer av levende fluer og binde dem fast til en krok.

 

Denne kunst krever naturligvis enorm tålmodighet å praktisere. Det er ikke sjelden at man må holde på i to til tre timer før hvert kast. Og det er bare ultra-tradisjonelle fluefiskere som benytter dene form for fluebinding.

 

Foreningen for Forbud mot Grusomhet mot Insekter har i årevis protestert og arbeidet for, ved lov, å få forbud mot denne fiskemetode, men ettersom foreningen har få medlemmer - 34 ved siste årsmøte - og alle sammen, unntagen seks, for tiden er anbragt i forskjellige institusjoner, har foreningens protester fått liten oppmerksomhet.

 

Fra boken Fisking: Kunsten å kaste, tråle, dorge, pilke eller harpe mens man sverger, svetter - eller fryser. Boken er skrevet av Beard & McKie, Aventura Forlag.

[Aleksander]

Noe av det som står på sidene:

 

Imagine reaching for an apple on a tree and having your hand suddenly impaled by a metal hook that drags you—the whole weight of your body pulling on that one hand—out of the air and into an atmosphere in which you cannot breathe. This is what fish experience when they are hooked for “sport.”

 

Many people grow up fishing without ever considering the terror and suffering that fish endure when they’re impaled by a hook and pulled out of the water. Recreational anglers rarely stop to contemplate that fish are complex and intelligent individuals. In fact, if anglers treated cats, dogs, cows, or pigs the way they treat fish, they would be thrown in prison on charges of cruelty to animals.

 

What’s wrong with catch-and-release fishing?

Have you ever seen an injured dog who has been hit by a car or a cat who’s been seriously hurt in a fight? Unless they are treated by a veterinarian, these animals are likely to die from their injuries. Fish are no different: A hook through the mouth causes a serious and extremely painful injury that is often fatal without treatment. But anglers just toss injured fish back into the water—often without realizing what they’ve done.

 

 

 

 

 

Dette er jo bare tullball fra ende til annen :evil:

Tror nok heller ikke fisken opplever smerte slik som vi gjør.

[Bånngjedda]

"Recreational anglers rarely stop to contemplate that fish are complex and intelligent individuals"

 

Hehe, nei, det har jeg ikke tenkt på. Jeg tror derimot at ørreten er litt lurere enn et stykke brød, men ikke mye. Forøvrig likte jeg sammenligningen med å løftes inn i et annet element via en krok i hånda.

 

For å være helt ærlig så mener jeg at nesten fisking er pining uansett hvordan du snur og vender på det. Og jeg har valgt å overse det.

 

-Marius

[Gjest Jostein Berg]

Vi mennesker har siden før vi reiste oss opp på to ben vært en del av naturen. Selv om halve befolkningen i Norge i dag med rette kan kalles Urban Urbansen, er vi fylt av instinkter som blant annet får oss til å føle glede ved å fiske og jakte. I uendelig mange år har mennene stått for fangsten, siden de fysiske forutsetninger for tunge tak ligger for oss. Kvinnene har siden tidenes morgen drevet med blant annet sanking av bær, urter og ved. Hvem har mest lyst til å bruke hele lørdagen til shopping, du eller kona? Hvem er det flest av i elva med fiskestang i hånda i løpet av en sesong? Og kom ikke å påstå at dette kommer av innlærte kjønnsroller. I dag står det de aller fleste jenter fritt om de har lyst til å bruke fritiden sin på sportsfiske. De fleste pappaer som bedriver sportsfiske i dag, gjør liten forskjell på datteren og sønnen sin når han spør om de har lyst til å være med på fisketur. Når barna har kommet i tenårene, faller nesten 100 % av jentene fra.

 

I dag vil flere og flere fjerne menneskene fra naturen, dette gir seg utslag som: ”Det er jo bare naturlig at ulven legger ned en elg og begynner å spise seg gjennom endetarmen og videre inn i innvollene mens elgen fortsatt lever. Men vi mennesker skal holde oss for gode til å drive med dyre- og fiskedrap.”

 

Hvorfor er det blitt slik? Skal vi ødelegges som rase gjennom urbanisering og tvungen overgang til vegetabilsk kost? Slik at alle instinkter vi er født med skal undertrykkes for at vi skal leve opp til normer som er bestemt av spik spenna gærne mennesker? Hvis det er slik det skal bli, så løp og kjøp aksjer hos medisinprodusenter som produserer lykkepillen. Hvis du tror at pengene du tjener på dette vil gjøre deg lykkeligere, da!

 

Nå har dette gått så langt at vi er nødt til å føre diskusjoner som i denne tråden. Derfor har jeg lyst til å stille leserne av dette forumet et spørsmål: Jeg drar til favoritt-fiskeplassen, kilosfisken stiger og tar døgnflueklekker’n. Etter fem-seks minutter kan jeg lykkelig slippe fisken løs igjen. Mulig ubehag/smerte og følt redsel har den ørreten opplevd samme om jeg kakker den i hodet eller slipper den løs igjen. Hvis ørreten hadde hjerne å tenke med, hva tror dere den ville foretrukket, en mulig traumatisk opplevelse som endte med at den beholdt livet, eller det samme, men med døden som utgang? Traumatiske opplevelser opplever vi da alle sammen på den kronglete stien vi går på vår livsferd. Flesteparten av oss har vel allikevel ikke noe ønske om å bli kakka i hue etter en slik opplevelse for det? Det er vel også særdeles tvilsomt om de fiskene som opplever C&R får psykiske senskader som fører til at de føler behov for å oppsøke terapeut.

 

Urban Urbansen opplever stress og annet psykisk ubehag nesten hver dag. Men så gal som verden har blitt nå, er det godtatt at en arbeidstaker skal stresse magesår på seg ved å sitte i endeløse pendlerkøer til og fra arbeidsplassen og leve under et konstant prestasjonspress. Men hvis noen ”stresser” en ørret i noen minutter, da blir det skrik da!

 

Jeg slipper ut 99 % av de fiskene jeg får på kroken. Jeg har så stor respekt for naturen at jeg gjør det jeg kan for å behandle alle de fiskene jeg får så pent som overhodet mulig. Årsaken til at jeg slipper ut disse fiskene er hensynet til bestanden der jeg fisker, ikke manglende evne til å drepe egen mat. Jeg skulle ønske det var slik at jeg kunne drepe all den ørreten jeg fanget, for å ta dem med hjem for å lage måltider av dem. Men med det fiskepresset det er i dag på de stadig færre lokalitetene der det fortsatt kan fiskes, ville det føre til forringelse eller tilintetgjøring av bestandene hvis alle tok livet av de fiskene de fikk på kroken.

 

Et alternativ til C&R er jo at vi alle slutter å fiske. Men da har vi samtidig fjernet oss så mye fra naturen at jeg ikke ser noe håp for fremtiden. Vi må klare å leve med erkjennelsen om at lysten til å fange og drepe er til stede hos de aller fleste, selv om mange fornekter dette. Men vi trenger ikke lenger å gjøre dette for å overleve, siden tilværelsen er satt i et slikt system at vi i dag får andre til å drepe maten for oss. Men la for Guds skyld de som føler glede ved fiske og fangst få oppleve dette også i fremtiden.

[Are Lorentzen]

Amen!!!!!

[Roy Vinje]

Jeg skulle gjerne stillt et spørsmål til de folkene der. PeTA mener fisk føler smerte. Begge sider i debatten drar frem forskningsresultater som gagner sin sak. Men i mange tilfeller så bortfaller logikken i de resultatene.

Jeg spør følgende, HVORFOR I ALL VERDEN SKULLE EN FISK HA EN SLIK EGENSKAP?? Pattedyr først og fremst mennesker føler smerte. Det er en egenskap nødvendig for å overleve. Smerte er feks nødvendig for at en lege kan lokalisere en sykdom og stille en diagnose for at rette behandling kan utføres osv. Men en fisk lever hele sitt liv i en slags vektløs tilstand. Den tryner ikke og brekker lårhalsen. Den svømmer ikke inn i en stein og påfører seg hjernerysteles. Jeg kan ikke se for meg en eneste situasjon der en fisk trenger å føle smerte.

Ta laksens vandring opp fossende stryk på vei opp i elva for å gyte. Det ser vondt ut å skyte ut av vannet opp en foss og kanskje lande pladask på en stein o.l. Hvis en laks følte smerte og hadde litt hjerne hadde de ikke tatt den turen gang på gang. Men det gjør den fordi instinktet sier at det er det eneste riktige å gjøre.

Man trenger ikke føle smerte for å reagere kraftig. Hadde noen bedøvd armen min slik at jeg hadde null følelse i den og kappet den av med en øks, hadde jeg også fått panikk og reagert rent INSTIKTIVT selv om det ikke gjorde vondt.

[Bånngjedda]

Godt spørsmål, Roy. Jeg kan ikke i farta komme på noen veldig god grunn til at fisken skal kunne føle smerte. Mennesker som ikke kan føle smerte (ja, de finnes) er utrolig lite obs på hva de gjør. Barna leker voldsomt, brekker bein og armer, og sitter inntil glovarme ovner selv om de kjenner lukten av grillet sideflesk. Mulig at fisken også har noen av de samme evnene som oss - å lære av ubehag og smerte. Men som sagt, så kommer jeg ikke på konkrete tilfeller der det skulle være nødvendig... Kanskje ved å spise "vonde" byttedyr? Kråkeboller spises bare av steinbit. Hvorfor tar ikke torsken disse? Den klarer lett å knuse dem vil jeg tro..., Trenger ikke hvalen å føle smerte heller? Den lever jo i samme miljø, men er som pattedyr et mye høyerestående vesen. Ikke lett å bedømme dette. Vi kan vel ikke være sikre på om fisken føler smerte eller ei. Spørsmålet er hvor mye vi skal bry oss om det.

[Osprey]

Har igjen lyst til å poengtere at det å gjøre dette til en debatt om hvorvidt fisk føler smerte eller ikke er, i mitt hode, en kraftig forenkling av debatten. Vi snakker vel om mer grunnleggende verdimessige betraktninger enn det ?

 

Er det slik at om fisken ikke føler smerte så er det greit, og dersom den faktisk føler smerte må vi begynne å tenke oss om ? Hva med frykt da ? Er det en følelse hos fisken vi eventuelt må hensynta ?

 

Vi mennesker har lett for å betrakte verden gjennom våre øyne (naturlig nok), men når vi begynner å reflektere over hva fisken måtte "tenke" eller "føle" er vi på ville veier. Endel ting kan vi måle rent kjemisk (produksjon av adrenalin osv), men å begynne å vurdere hvordan fisken tolker/oppfatter dette samt hvilke metafysiske effekter det medfører, og legge disse vurderingene til grunn i en debatt av denne karakter blir søkt. Da blir det ukvalifisert synsing, der den ene i utgangspunktet har like rett som den andre. Det er ingenting som tyder på at vi noen gang vil få fullgode svar på disse spørsmålene, det vil vel derfor handle om at vi hver for oss må gjøre oss våre betraktninger og komme til et permanent eller kortsiktig ståsted. Så må vi i tillegg lære oss å akseptere at ikke alle drar de samme slutningene.

 

Vi mennesker er tross alt bare begrenset rasjonelle selvom vi innimellom liker å tro annerledes

 

Mvh

rjf

[Bånngjedda]

Da blir det ukvalifisert synsing, der den ene i utgangspunktet har like rett som den andre.

 

Neineinei, dette er mattthe:

 

(Fiskens antatte frykt * fiskens antatte smerte * mol syre pr muskelfiber) / (egoistisk gøyfaktor) = A

 

A er Faktor for Akseptert Fiskepining (FAF)

 

Skal utarbeide en tabell for Aksepter Fiskepining fylkesvis og legge den ut.

[Osprey]

... hva var måleenheten for frykt igjen ?

 

rj

[Stig]

Flemming

Hvordan skal man takle denne utfordringen? Er NJFF forberedt med argumenter og frontfigurer dersom debatten kommer opp på et høyt plan i Norge? Hva bør det da argumenteres med?

 

Kom med meninger og ideér nå!!!!

 

Å diskutere hvorvidt fisk føler smerte med fundamentalister går ikke. Det vil dessuten alltid være delte meninger og usikkerhet om dette blant folk flest.

 

• En farbar vei, når debatten kommer for den kommer, er å erkjenne at vi spiser fisk. Dette får vi 99% av Norges befolkning med på. Alle som prøver å argumentere med at vi skal slutte å spise fisk er dømt til å tape.

 

• Debatten må deretter dreies over på fritt svømmende fisk kontra oppdrettsfisk

 

• Fritt svømmende fisk/høns er bedre en oppdretts fisk/høns

 

• Det som da blir spørsmålet er hvordan vi skal forvalte våre vassdrag slik at fisken får det best mulig, vi får optimalt med fisk/mat igjen og fiskeren får en skikkelig naturopplevelse. Tre sunne områder det er lett å skape en grunnleggende felles forståelse for.

 

• I best mulig forvaltning ligger det at enkelte fisker er mer verdifull en andre. Disse bør derfor settes varsom ut igjen.

 

• Sportsfiskere legger igjen betydelige inntekter som gjør det mulig å ivareta vassdragene våre og skape en best mulig forvaltning

 

• Osv osv. Her kommer våre gode argumenter

 

Dette kan være kjernen i en argumentasjonsrekke. Dette bør ikke frontes av en konkurransefisker eller av folk som driver rent C&R. Dette bør en traust, kjernesunn fluefisker og bonde fra dalen fronte.

 

Samtidig bør vi slutte å breke om at vi driver rein C&R fiske til beste for vassdrag og fisk og erkjenne at det enkelte fiske individ antagelig hadde hatt det bedre om vi holdt oss unna. La oss fisk som før, men ikke prøve å påtvinge samfunnet for øvrig C&R som det eneste rette. Den holdningen kommer vi ikke til å klare å skape allmenn forståelse for.

 

Et forslag

Stig

[Flemming]

Flere fine punkter her Stig, men jeg liker ikke tanken på å forsvare det vi driver med utelukkende på høsningsmotivet. Jakt kan sannsynligvis forsvares med dette i.o.m at målet for jakt-turen er å nedlegge et bytte, men fisketurer/fiske har ikke alltid dette målet. Når det gjelder fluefiskere vil jeg påstå at ganske mange ofte har andre motiver enn å høste av naturen når de drar på tur/fisker. Det må være rom for slike motiv også...

 

Jeg har forståelse for tankegangen, men husk at hvis BARE høstningsmotivet skal være argumentet, så ofres c&r og muligheten til å sette ut fisk igjen hvis ingen forsvarer dette, og hvordan skal det da gå med våre bestander i sårbare elver når alt må tas opp? Skal konkurransefiskere slutte med konkurranser, eller skal de drepe alt de får på? Skal alle som setter ut fisk bli lovbrytere? Skal meitefiskere begynne å spise suter og brasme for å få lov til å fiske etter disse artene? Håper flere snart innser at c&r er blitt en mer og mer vanlig og nødvendig handlig når vi får fisk vi ikke trenger..

(men også at flere innser at selv sånne som meg, som setter ut 98% av den fisken jeg får, spiser (små)ørret av og til - og det har jeg tenkt til å fortsette med i fremtiden også... )

 

Håper ikke dette blir en c&r-debatt nå da, men.... :roll:

 

Apropos smerte: Jeg leste en gang at såkalte "intelligente skapninger" har en kombinasjon av to viktige egenskaper som skal hjelpe oss med å gjøre færre feil livet. Den ene er nervecellene/trådene som ligger i huden vår og oppfatter rask smerte slik at man f.eks kan dra til seg en hånd som legges på en kokeplate, og det andre er vår evne til å huske og lære av denne hendelsen (smerten). I vår barndom gjennomgår vi fryktelig mye smerte når vi prøver ut ting, og dette lærer vi av for å unngå å gjøre det igjen...

 

Vet det er dumt å i det hele tatt prøve å sette seg inn i en ørrets tenkemåte, men shit au!

-Hvis en ørret hadde lært noe av en krok gjennom leppa, så hadde den ikke latt seg kroke av den samme nymfa to ganger i løpet av 30 sekunder, noe jeg selv har opplevd. Har også sett ørret med flue som har røket av i tilsalget - i munnvika, vake igjen ikke lenge etterpå. Er det da stikket fra kroken eller draget fra snøret den vanligvis rømmer fra?

-En annen ting er at fisk som krokes kjapt (og så gis løssnøre eller at snøret ryker tvert), ofte står rolig til den ev. kjenner et draget i snøret. Hvorfor drar den ikke av gårde med en gang kroken settes?

-Fisken spiser også mye rart jeg aldri ville puttet i min munn (som kjenner smerte). Den får i seg pinner, stein, sneglehus og krepsdyr med hard skall etc.. Hvordan hadde det gått hvis den reagerte med smerte på dette?

-Jeg fikk en gang på en kresen 1,5kgs ørret som sto og sippvaket så forsiktig foran en stein, og når den kom opp viste det seg at halve ryggen nylig var "spist opp" av ett eller annet dyr, fra ryggfinna ned til fettfinna. Jeg så helt inn til ryggbeinet på fisken. Det rare var at det virket som den ikke brydde seg om dette i det hele tatt, og vaket like pent som de andre fiskene (har bildebevis.. ). Hvor var smertene?

 

---

Mvh

"Hobby-fiske-psykolog"

Flemming Wilberg

[Osprey]

Skal konkurransefiskere slutte med konkurranser, eller skal de drepe alt de får på?

Mulig jeg banner i kjerka nå, men fra et etisk og moralsk ståsted er konkurransefiske problematisk. Og krever en helt annen argumentasjonsrekke for å rettferdiggjøres, enn "sportsfiske" i sin alminnelighet. Synes jeg da... 8-[

 

mvh

rjf

[Stig]

Flere fine punkter her Stig, men jeg liker ikke tanken på å forsvare det vi driver med utelukkende på høsningsmotivet.

Ikke jeg heller. Har gjort "svigermortesten" en rekke ganger. Hun har rett å slett ingen forståelse for mine argumenter. Klarer noen på forumet å komme opp med en tankerekke som selv svigermor forstår så klarar vi oss godt i en debatt mot fundamentalistene

Når det gjelder fluefiskere vil jeg påstå at ganske mange ofte har andre motiver enn å høste av naturen når de drar på tur/fisker. Det må være rom for slike motiv også...

Helt enig. Jeg er en av de.

men husk at hvis BARE høstningsmotivet skal være argumentet, så ofres c&r og muligheten til å sette ut fisk igjen hvis ingen forsvarer dette,

Ja dette er ikke bra. Her bør det være mulig å argumentere med at vi spiser fisk, Derfor fisker vi. Noen av fiskene er så verdifull for vassdraget at de bør settes ut igjen. Sportsfiskere legger igjen penger lokalt. Disse pengene benyttes i forvaltningen av vassdraget til beste for fisk, betand osv osv

[

hvordan skal det da gå med våre bestander i sårbare elver når alt må tas opp?

Alt må ikke opp. Poenget er at det ikke finnes gode nok argumenter for å drive ren C&R til at vi klarer å markedsføre dette som høyverdig og etisk riktig. Derfor må vi markedsføre "Vi spiser fisk, derfor fisker vi” rekken. I ettertid kommer hensynet til stort fiskepress og regulering av uttak inn. Frysefyllere, ikke mitt utsagn, passer ikke like godt alle steder. Enkelte steder må det derfor innføres spesielle regler. Vi er avhengig av sportsfiske for å få inntekter til bygd og land. Dette gjør oss i stand til å ta vare på vassdragene vår. Felles sett med regler, men lokale varianter for å ivareta spesielle vassdrag osv osv. Poenget er å skape en allmenn forståelse for sportsfiske og forvaltning. Vise at sportsfiskerne i aller høyeste grad er delaktig prosessen med å ivareta faunaen. De aller fleste som fisker i Norge spiser fisken. Disse gjør jobben for oss såfremt vi ikke prøver å påtvinge dem C&R som det eneste riktige i alle vassdrag.

 

Når det gjelder konkurransefiske tror jeg vi sliter med å forsvare dette. Jeg har selv lyst til å prøve meg jeg, men i forhold til svigermor blir det håpløst å forklare

 

I likhet med deg Flemming så utfordrer jeg forumet. Kom opp med en argumentasjonsrekke som holder ovenfor :evil: svigermor :twisted: , så får jeg fred før og etter fisketurene mine

 

Mvh Stig

[Gjest Jostein Berg]

Du kan jo si at du bare gjør det samme som ho gjør når ho står sammen med likesinnede utenfor en butikk med supersalg, og venter på at dørene skal åpnes. Når startskuddet går stormer alle avgårde i full fart for å sikre seg den største "fangsten". Særlig har kvinnfolk på salg mye til felles med konkurransepilkere.

 

Det er noe selvmotsigende når man må forsvare seg overfor kritikk mot jakt og fangst. Dette har i alle år vært en livsnødvendighet. Alle de riktige instinktene er vi jo født med, dessuten er konkurransementalitet en medvirkende årsak til at det jeg som skriver dette innlegget. Hadde ikke mine forgjengere klart seg i den knallharde konkurransen for å overleve og hevde seg blant sine samtidige, hadde jeg aldri blitt født. Det kan vel ikke være så lett for svigermor å argumentere mot konkurranseinstinkt og medfødt jaktlyst? Da må hun i så fall argumentere mot naturen, og slike argumenter gidder du vel ikke høre på?

[Anton]

Vel, Jostein. Til og med jeg kan argumentere mot bruk av naturlig utvalg som etisk begrunnelse for en handling. Å la naturlovene gjelde som leveregler for menneskelige handligner kan vel virke litt primitivt, eller.......?? Hvis vi fortsetter den tankerekken der havner vi fort ute i ei sosialdarvinistisk hengemyr. Og jeg trenger faktisk ikke å fiske for å overleve.

 

Forøvrig enig med Stig, men deler bekymringene til Flemming. Noen mer logisk og sammenhengende argumentasjon en den Stig presenterer kan nok ikke jeg bidra med, sorry

[Osprey]

Nå er det vel strengt tatt ikke sånn Jostein, at alle nedarvede egenskaper, ferdigheter og tilbøyligheter er selvrettferdiggjørende ? Vi har jo faktisk også utviklet en evne til å bruke hodet, uten at vi altid gjør det med like stort hell.

 

Argumenter av typen "dette har vi gjort i alle år"; holder ikke i mine øyne.

 

Faktum er vel at det ikke finnes noen allmengyldig argumentasjonsrekke. Argumentasjonen må tilpasses mottakeren. Til syvende og sist blir det viktigste at vi selv kan forsone oss med det vi driver med...og hvorfor i allverden bruke tid på å argumentere med svigermor ?

 

mvh

rjf

[Gjest Jostein Berg]

Ja, vi har fått hodet til å tenke med, blant annet, så da får andre enn meg gjøre nettopp det, for å finne en mer gyldig grunn til å drive med sportsfiske. Slik jeg ser på det, altså det jeg tror er årsaken til at jeg fisker (og jakter), er det en medfødt evne og lyst til å gjøre dette. Jeg føler altså glede ved å mestre dette så godt jeg klarer. Den gleden jeg som unge følte over å spise egenfisket ørret var i alle fall ikke tillært.

 

Hvis dette ikke er grunn god nok til å holde på med dette, er forklaringen en mot-hensikten lyst til å bedrive perverse handlinger for å plage fisk, fugler og pattedyr da? Og er dette begrunnelsen vi skal bruke i argumentasjonen for å muliggjøre jakt og fiske i fremtiden?

 

Og nei, det er ingen mennesker i Norge som trenger å fiske for å overleve i dag. Flesteparten overlater det til mannskapet på fabrikktrålere og andre yrkesfiskere. Ærlig talt, mener dere at vi nå og i fremtiden må lære oss en lang argumentasjonsrekke for å forsvare vår lyst til å bedrive fiske? Skal vi fratas kjønnslysten også, da? Vi behøver ikke lenger å utøve sex for å formere oss. Men dette er vel også en medfødt basis-lyst? Og bare fordi vi ikke behøver å ha sex for forplantningens skyld, er vel ikke dette et godt argument for å slutte?

[Jøran]

Nå har jeg ikke lest hva PeTA sier om C&R, men jeg regner med at hovedargumentet mot C&R er at dette er dyreplageri. Noe det er. MEN da må kanskje alle tamdyr slippes ut av burene sine også, for å hindre at de blir plaget av sin trang til frihet. For det å bli frarøvet sin frihet er tortur. Det mener de kanskje også :oops:

Vi bør kanskje også stille oss noen andre spørsmål:

Har insekter smertefølelse? Har planter? Betyr et insekts nivå av ubehag, stress og smerte mindre for oss enn en rottes? Hvis ja, gjelder det samme for mennesker som for rotter? Lure på om PeTA ser dette i samme perspektiv? I tilfelle kan man jo ikke gå tur i skogen engang! - For da kan du banne på at du har invalidisert en hel haug av insekter og småkryp du tråkket på på din vei gjennom skogen for å høre fuglene synge. -Halve bakkroppen tråkket flat og sammenklistret til bakken mens resten av framkroppen lever. Og slik må det ligge til livet sakte ebber ut med muligens store smerter..

Nei, til turer i skog å mark sier nå jeg- la oss skåne insektene!!!