The Big Loading Concept.

[Tom Syversen]

Tom.

[gorgon]

Der mista du meg. Poenget var?

[Tom Syversen]

Poenget var å vise at snøret hovedsakelig får sin fart før stanga retter seg ut.

Man kan i den forbindelse tenke over tidligere utsagn fra enkelte produsenter som at:

Stanga genererer høy linehastighet.

Stanga gir lange kast.

Enorme kraftresurser.

Så hvor mye bidrar stanga som en fjær til selve kastelengden?

 

Tom.

[hellenic]

Tom, stanga står ubevegelig og det betyr at det er bare toppen som arbeider. Derfor denne eksperiment, etter min mening, viser ingenting.

[Tom Syversen]

Hellenic,jeg synes det er tydlig å se at hele stanga bøyer seg jeg for min del.Og toppen er faktisk rett også.

Om han hadde belastet stanga ytterligere så ville større deler av toppen bli rett,og bunndelen ville bøyes ytterligere.

Ville det ha forandret mye mener du?

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med at stanga står ubevegelig,og at det av den grunn skulle føre til

at bare toppen bøyer seg/arbeider.

 

Tom.

[hellenic]

Ved å dra så mye i snøre, han overbelaster stanga på en unaturlig møte. Den vil aldri bøye seg så mye i en vanlig fluekast. Den vil aldri bøye seg så mye etter stopp.

 

 Også energien vi gir til stang, går fra bunnen til topp, mens her stanga belastes uten at bunnen beveger seg. Ved å bevege stanga vi ``hjelper`` denne energien å gå gjennom stanga til snøre. Og jo, det spiller stør rolle hvordan skal stanga overføre denne energien og hvor mye av den skal gå tapt i selve stanga.

[Tom Syversen]

Nei,Hellenic dette er feil.

En stang kan lett bøye seg mer i et vanlig fluekast så fremt det er lengde det er snakk om.

Og det gjør den også.Bare ta deg tid til å sjekke ut noen SM videoer.

Overslaget her er også minimalt så også der synes jeg du tar feil.

I et vanlig fluekast bøyer den seg mye mer etter stopp.

Da får vi et tydlig overslag.

Hva vil du mene at stanga i seg selv bidrar til kastelengden da som en fjær?

 

Tom.

[Puma]

Hm. Så det du mener Tom er at vi like gjerne kunne kastet med et kosteskaft?

Hva om bevegelsen hadde fortsatt forbi kl 12?

Men for all del, om vi kunne spenne fast stangen og hyre en polakk til å spenne den opp, ville vi sluppet den fæle kastingen......

[hellenic]

Jo Tom, vi har overslag etter stop, men da har vi at snøret beveger seg bakover og ikke som det er vist i videoen. Men overslag er ikke tema har.

 

 Jeg bare ser ingen poeng med denne videoklipp. Og jo, jeg synes at stanga bidrar mye til kastelengden. Ikke bare stang, men bidrar for sin del.

[Kim W]

Stanga har jo ingen arbeidsvei, den er fastspent på ett bestemt punkt. Dette vil jo påvirke linebukta ift ett "fiskekast" "fluekast" eller hva vi skal kalle det. Energien vi skaper i frem og bak-draget blir jo borte i denne videoens fremvisning. Når jeg fisker vipper jeg ut første meter med line uten trekk-kraft, men deretter er alle kast inklusive ett dra-moment. 

[Tom Syversen]

Det Bernd prøver å vise er at selv om han lagrer en god del mer potensiell energi

enn ofte ved vanlige fluekast (der har du et poeng hellenic  ) med denne forholdsvis

korte snørelengden det er snakk om her,så ser man at snøret ikke går særlig langt.

Enden av snøret når aldri frem til stangtuppen.Det er ikke fjæra som gir oss lengden.

Fullt mulig å kaste med kosteskaft,ganske langt også faktisk,men et slit.

Vil ikke akkurat si at det bøyer seg noe særlig der nei.

Det er sikkert flere av dere som bruker pilbuekast ved passende anledninger?

 

Tom.

[Gjest 1337]

Ved pil&buekast brukes også håndleddet for å hjelpe til.

[Tom Syversen]

Ved pil&buekast brukes også håndleddet for å hjelpe til.

Fullstendig enig i det.

 

Tom.

[gorgon]

På videregående lærte jeg at F=k*x, hvor F er krafta forover, k er fjærkoeffisienten og x er lengden du strekker fjæra (stangtupp er her fjæra). All den tid F=m*a, er det opplagt at det ikke er mer akselerasjon framover når stanga er rettet ut, og derfor vil det ikke bli ytterligere fartsøkning framover for snøret. Derfor må farta være på sitt maksimum når stanga er rettet ut. Det trenger man ikke videoer til for å vise.

 

Hvordan fjæringsegenskapene til stanga påvirker kastelengden viser ikke denne videoen heller. Hvis det var slik, ville man kaste omlag 3-4 meter lengre med ei fluestang enn med et kosteskaft. all den tid det er den avtanden fluelina går framover basert kun på stangas oppspenn (basert på min ringe vurdering av avstand på video). De fleste vil være enig med meg at dette ikke er tilfelle.

 

Hellenic mente at ekspeimentet ikke hadde noen verdi. Jeg vil ikke gå så langt. Jeg har bare problemer med å se verdien.

[Tom Syversen]

gorgon.

Her er min oppfatning av dette:

Stangtuppen har sin største fart akkurat rett før den retter seg ut.

Dette kan vi måle enten med høyhastighetsvideor,eller man kan spenne opp stanga i en rigg,og

måle dette enten uten,eller med varierende belasting ved hjelp av elektroniske sensorer.

Når stangtuppen har sin største fart er det bare en bitteliten del av snøret den drar på,og det

er i en annen retning enn rett fremover fordi stangtuppen dreier av fra den rette linjen.

Som du,vil jeg heller ikke si at eksperimentet ikke har verdi,slettes ikke i det hele tatt,men jeg tror

heller ikke meningen var at dette klippet skulle vise oss eksakte verdier,men heller i all enkelhet vise oss

at spenstbidraget fra stanga er heller lite.Bare noen få prosent egentlig.

Har du lest noen av Grunde Løvolls glimrende artikler?

 

Tom.

[gorgon]

Hei Tom

 

Det at stangtuppen har størst fart idet den retter seg ut er jeg 100% enig i. Jeg har argumentert for det i siste innlegg. I et normalt kast vil det fortsatt være spenn i stanga når man stopper, ellers vil man slite med buktene. Det er i alle fall min antakelse.

 

Ellers har videoen fått meg til å tenke (selv om min gamle far alltid sa: Ikke tenk, det bare forvirrer). Når man aksellerer stangtuppen i et kast, må det være slik at den totale aksellerasjonen må være på sitt maksimum når stangrota står rett opp, ellers vil man ikke få rett linje på stangtuppen. Eller tar jeg feil her?

 

Ellers mottar jeg gjerne pekere til glimrende artikler.

[Tom Syversen]

Hei gorgon.

Her er to linker som kan være interessante:

http://fishfliesandwater.com/casting-mending/the-rod-the-cast/

 

Tom.

[Lillevann]

Tulleeksempel.  Skal man overføre dette til et fluekast måtte man satt stoppen i samme øyeblikk som snøret stopper i bakkastet, og fremkastet begynner med maks belastet stang.  Da ville stanga skutt de 15 meterne det her er snakk om, slik at man fikk snørekveilen i bakhodet.  Det hele er et spørsmål om hvor man måler fra.  I et virkelig kast fører man snøret fremover slik at det allerede har beveget seg et godt stykke i en akselererende hastighet - som ytterligere forsterkes av stangenergien i stoppen slik at det slynges 25 meter (de 15 som kommer av stangenergien, og ytterligere 10 meter som kommer fra mannen som har beveget og akselerert snøret ved hjelp av mannekraft).

[Tom Syversen]

Javel,så du er av den oppfatning av at selve stangas bidrag er 60%?

 

Tom.

[Lillevann]

Javel,så du er av den oppfatning av at selve stangas bidrag er 60%?

 

Tom.

 

I det tenkte eksempelet blir det slik, ja.  Jeg tok da utgangspunkt i at typen som spenner stanga i videoklippet ditt står knappe 15 meter unna stanga, og skyter drøyt avstanden til stanga.  Dersom man legger til grunn at stanga er bøyd omtrent tilsvarende som ved et kast på 25 meter (med dette snøret) så oppnås de resterende 10 meter gjennom kraften fra kasteren selv, samt noe gjennom teknikk (optimal stangføring, og demping etter stoppen).  Utfordringen med den fastspente stanga er at du ikke får en optimal linebane, noe som gjør seg utslag i lengden.  Dersom stanga hadde hadde vært festet til noe som ga en riktig timet vertikal bevegelse parallelt med slippet ville snøret gått lenger.  Så kan man også kaste lenger enn 25 meter, så forholdstallet ville kanskje vært det samme.

[Tom Syversen]

Du er en er en av de aller første jeg hørt om som mener,eller påstår såpass mye som 60% bidrag fra

stanga grunnet spenstbidrag.Jeg får inntrykk av at du ikke ser på stanga i dette eksemplet som en fjær?

En optimal linebane er veldig avhengig av akselerasjonen.

Hvor rett mener du at den nødvendigvis må være,og over hvilken avstand?

 

Tom.

[Lillevann]

Du er en er en av de aller første jeg hørt om som mener,eller påstår såpass mye som 60% bidrag fra

stanga grunnet spenstbidrag.Jeg får inntrykk av at du ikke ser på stanga i dette eksemplet som en fjær?

En optimal linebane er veldig avhengig av akselerasjonen.

Hvor rett mener du at den nødvendigvis må være,og over hvilken avstand?

 

Tom.

 

 

Jeg har aldri påstått noe som helst, men basert min tilnærming på refleksjoner med utgangspunkt i videoklippet du har lagt ut.  Vi kjenner ikke de reelle avstandene eller grad av bøyning, så det blir en grov synsing.

 

Hvor rett en optimal linebane bør være - og over hvor lang avstand?  Artig spørsmål - og jeg er helt sikker på at du vet svaret.

[Tom Syversen]

Jeg har aldri påstått noe som helst, men basert min tilnærming på refleksjoner med utgangspunkt i videoklippet du har lagt ut.  Vi kjenner ikke de reelle avstandene eller grad av bøyning, så det blir en grov synsing.

 

Hvor rett en optimal linebane bør være - og over hvor lang avstand?  Artig spørsmål - og jeg er helt sikker på at du vet svaret.

Vel,du klarer i allfall å mene at klippet til Bernd er et tulleksemel,og er det noe som vitner om synsing så er det vel akkurat det.

Artig spørsmål?Kan jeg da tolke det som at du ikke vil mene for mye om det?

 

Tom.

[Lillevann]

Vel,du klarer i allfall å mene at klippet til Bernd er et tulleksemel,og er det noe som vitner om synsing så er det vel akkurat det.

Artig spørsmål?Kan jeg da tolke det som at du ikke vil mene for mye om det?

 

Tom.

 

Det er et tulleeksempel dersom det er laget for å bevise at stangas spenst er av marginal betydning for et fluekast.

 

Vedr. ditt artige spørsmål:  Jeg vet ikke om du forstår hva du spør om.  "Hvor rett bør en optimal linebane være?"  Fint om du kan angi - gjerne med en måleenhet for retthet - hvor rett den optimale linebanen bør være, samt begrunne hvorfor den ikke vil være ennå mer optimal dersom den er rettere.

 

Som du sikkert ikke skjønner - dette blir for dumt.

[Tom Syversen]

Kunne du tenke deg å forklare,eller vise et bedre eksempel selv?

Nei,det er ikke dumt i det hele tatt.

Hvis du ikke vil svare,så bare si det da vel.

Det er et forhold mellom akselerasjon og retning.

Hva er det som er dumt med det?

I tillegg er det du som har lagt ut noen tall,og så vil du plutselig ikke

stå for dem lengre.

 

Tom.