Døgnfluers levetid

[sltca]

Noen som har en grei oversikt over hvor lenge de forskjellige døgnflueartene lever etter klekking?

Dette varierer jo voldsomt og litt mer kunnskap her ville gjøre det lettere å beregne tidspunkt for sverming/spinnerfall..

[Robin Fjelldal]

Det ligger litt i navnet sltca hehe..

Mine erfaringer tilsier at veldig mange holder et til to døgn etter klekking, tror det er veldig individuellt. Tror det er flere forhold som spiller inn på dette, som vær; er det regn eller sterk sol. -Leveforhold; er det næringsrikt og ble livsstadiene frem mot klekker presset forover pga. vannstand eller varme i vann. Stress og formering; en stresset døgnflue i spinner stadiet dør fort har jeg funnet ut, og en døgnflue som har parret seg -har gjort sitt i livet, og gjøres det tidlig i det korte livet dens, så blir det altså enda kortere.

Dette er noen av mine teorier og absolutt ingen kalde forskerfakta..

Andre?

[sltca]

ja, det var det jeg trodde også tidligere, men så er det visstnok flere døgnfluearter som lever både to og kansje tre uker etter klekking... Men værforholdene i perioden mellom klekking og sverming, må nok sikkert spille stor rolle, ja.

[Robin Fjelldal]

Ganske spennende og nyttig for oss nørder dette her! Håper andre har noen spennende og eller mer konkrete "påstander" å komme med!?!?

[Gjest Påskenøtteknekker]

Det virker mer enn sannsynlig at Robin er inne på noe. Hastigheten på klekkinga varierer jo under de forskjellige værforhold. Aurivilliien bruker jo alt fra få sekunder til flere minutter på å krangle seg ut av nymfeskallet. Klekkinger under regnvær er flotte greier.

Kanskje skjer det samme under skiftet imago/subimago også. Kanskje både temperatur og luftfuktighet spiller inn.

Så kan det jo variere mye hvor enkelt det er for spinneren å finne seg en lekekamerat. Enkelte ganger hender det jo at det klekker en art helt utenfor sesong. Hjemme hos disse skulle man tro at de hadde gal kalender. Det høres i hvertfall ganske sannsynlig ut at disse lever så lenge de bare klarer under sin søken etter brud/brudgom.

Noen arter svermer nærme elva/vannet, og har således en kort tur for å legge egg etter parringen. Gutta er jo så uheldige at de har hjertet festa til den siste spermien, så for dem er det game over og ingen strabasiøs tur til elva/vannet. Mens for enkelte jenter er det en slitsom tur for å få lagt alle egga. Noen er jo rett og slett så dumme at de svermer flere kilometer unna fødestedet. Disse kan rote skikkelig under sin søken, blant annet skal helst alt som finnes av baetis prøve å legga egg på trampolineduken til unga. Jeg har fulgt med på mange av disse, og de gir seg faktisk etter noen mislykkede forsøk. Dermed har de jo drøyd tidsbruken fra parring til egglegging i vesentlig grad. Har de attpåtil motvind på sin videre ferd, øker kanskje livslengden enda mer.

Jeg har lest noen teorier om tidsoppfatning blant forskjellige skapninger. Lurer på om det ikke hadde noe å gjøre med at ei skogsmus har like mange hjerteslag i løpet av antatt gjennomsnittlig livslengde som en elefant. Dette ble dratt videdre med tanke på tidsoppfatningen, og denne ble antatt å være lik. Altså oppfatter skogsmusa sitt eget liv å vare like lenge som elefanten gjør.

Så om døgnflua lever lenger enn ett døgn? Den lever i mange år, til og med i den vingede utgaven.

 

Jostein Berg

[Tore Slettengen.]

Intresant detta med døgnfluer.......ja egentlig alt som klekker og flyr etter størstedelen av livet under vann!

Døgnfluene tar jo ikke til seg hverken vått eller tørt etter at døm har klekt, og det er vel nettopp derfor det tørre stadiet er så kort.......døm tørker ut, eller sulter ihjæl innen ganske kort tid.......og fortere enda går det hvis værforholda er feil!

Energien som ei døgnflue har lagra er alt den har å rutte med, derfor er alt døm foretar seg etter klekking og ikke minst tidspunktet, værforhold, luftfuktighet, sol/skygge-side av elva pluss at flest mulig av artsfrendene gjør samma greia i såpass store mengder at flest mulig finner den store kjærligheta før tia er ute utrulig fininnstilt!

Veit ikke helt om døgnflua kan bremse klekkinga særlig mye hvis vær, temperatur og lys pluss ei grovstillt biologisk klokke har fått døm til å pakke vingesekken ferdig og så værforholda plutselig snur ganske tett innpå, men de fleste døgnfluearter klekker jo over et ganske utstrakt tidsrom som veier opp for en del svinn av utålmodige ryggsekksturister som ender opp i gloheit fønvind og tørker ut før døm får gjort greia si.

Siden døgnfluene neppe har kontakt med meterologisk innstitutt, og har evnen til å klekke under spesielt idielle forhold som ikke innbyr til soling, må det være noe annet i tillegg til den litt grøvere biologiske klokka...?

Åssen været er når du bor på bunnen av ei elv må være litt småkinkig å finna ut av......særlig med tanke på at det helst skal holde ivertfall en til to dager!

Barometertrykk og lys kombinert med de rette innstinkta...?

Eller titter døm bare opp på overflata og sier; "Jippi, det regner....nå drar vi!"

Noen døgnfluer klekker vel også i andre værforhold enn regntung himmer med varierende grad av regn........., men dissa trur jeg bare gjør det for å rote til statestikken!

 

[Magne Fjellstad]

For mer enn 30 år siden leste jeg i en innsektbok som sønn hadde kjøpt i forbindelse medsin hobby, nemlig sommerfugler. Der sto det noe om at kroppenendret seg noe ved lavtrykk i forhold til høytrykk. Derfor hadde puppene en tendens til å klekke i regnvær.

 

Kanskje er det det samme med insektene som lever under vann som larver og pupper. At de må ha lavtrykk for å klekke, og det er derfor at vi får så overveldende klekkinger enkelte ganger. Og har det da i lengre tid vært høytrykk, så er det også med på å sette igang ekstra store klekkinger.

 

Når det gjelder hvor lenge en døgnflue lever, så tror jeg at det har litt med hvor fort de får parret seg. Jeg har jo sett av enkelte arter som min sønn har i sin samling, at enkelte individer er helt nedslitt, mens andre igjen er helt fine. Og de kan være fanget på samme dag. Men den ene har fått paret seg med det samme den er klekket, mens den andre har levd i flere døgn.

 

Dette ble kanskje litt på siden av tråden, men jeg er ganske så sikker på at det er en sammenheng her.

[Gjest Påskenøtteknekker]

Kan huske å ha lest litt vitenskap angående dette emnet også. Husker jeg ikke feil finnes det vesentlige artsforskjeller. Enkelte arter tror jeg burde hett "Todøgnfluer".

Jeg har også lagt merke til at når tia er inne for en av artene, det være seg en baetis-art eller en ephemerella-art, så drøyer ofte klekkinga på varme solskinnsdager til kveldingen. Så antatt klekketidspunkt for de forskjellige artene varierer litt i forhold til boka, for å si det mildt. Blant annet vet jeg om et par-tre vann der mange vil få seg en overraskelse angående klekketidspunktet for vulgata. Halv ti om kvelden har disse vulgataene funnet ut er en passe tid å klekke på. Naturen er ikke akkurat statisk og ufleksibel nei. Er det ikke morsomt når det er så vanskelig?

[Gjest Bakslengen]

Quote fra Fluefiskerens insekter.

 

Subimagoen flyr etter klekking avsted og gjemmer seg i vegetatsjonen

i nærheten av vann.

På gjemmestedet kommer den til å sitte og skifte hud enda en gang,

og omvandles til et forplantningsdyktig insekt(imago).

Ventetiden kan være veldig kort, feks Caenis kan bytte hud med en rask

mellomlanding, eller til og med i luften, men om været er dårlig, kan de

vente opptil en uke. Enkelte slekter opptil tre uker.

Men om været tilater det, forvandles subimagoen til imago samme dag

eller dagen etter.

 

Så det er nok ganske væravhengig dette med livslengde

[Tore Slettengen.]

Svenskene har treffi bedre med navnet på døgnflua....dagslendror altså!

At du prøver å ødelegge detta med å fortelle om døgnville døgndagslendrefluer som klekker seint på kvelden for å skape enda mer forvirring er dårlig gjort Jostein!

Et biologisk barometer, temperaturmåler og opptiske "innstrumenter" bygd inn i en slik enkel skapning........ja det er jo nesten like fantastisk som at slike diffuser som oss fluefiskere går helt bananas når døm klekker og svermer det!

 

Det var intresant Bakslengen!

Spørs om ikke livslengden er avhengig mest av luftfuktigheta, og kansje enkelte arter kan kansje ta opp fuktighet gjennom huden/lunger også.....?

 

En annen ting......mener svakt å huske at en rimelig stor døgnflueart hadde drivstoff til kun 20 () minutters flytid, så uansett har sikkert omtrent det samme finstemte systemet døm bruker for å finna riktig klekningstidspukt ei nytte for å finna ut når døm skal sverme også.........masse spørsmål om et så "ubetydelig" insekt ja!

[sltca]

Hm, hvis tilogmed Caenis, som jo er ei pingle av en døgnflue, kan drøye tiden mellom klekking og sverming opptil en uke, så er det nærliggende å tro at de fleste andre artene av mellomstor og stor størrelse faktisk kan drøye tiden helt til tre uker, om nødvendig...

[Bånngjedda]

Mener jeg leste et (pålitelig?) sted at L. vespertina var den døgnflua med lengst subimago-stadie. Opptil 3 døgn, hvis jeg ikke husker feil. Skal se om jeg får rotet fram noe. 

[Gjest Påskenøtteknekker]

He-he! Lurer på om vi ikke har finni forklaringa på hvorfor jeg så mange ganger har venta forgjeves på spinnerfall. "Jamenn, det klekka jo så jævlig i går!" Jeg føler meg lurt!

 

Jostein Berg

[Gjest Påskenøtteknekker]

Det er alltid like spennende og morsomt med døgnfluer! Under kommer et par linker, der det på det første stedet står:

Den sidste af de fem arter er Ephemerella ignita (. Denne art kan, hvor den lever, findes overalt i vandløbet, både på sten, grus, vegetation og på gamle grene. Når den klækker i juli måned i tusmørket kan den tælles i millionvis. Ørred og Stalling er helt vilde med den.

http://www.danmarksinsekter.dk/ephemeroptera.shtml

 

Ignita, ja. Det er døgnflua si det! 

I den andre står det bl.a:

Efter en kort periode på land, undertiden dag nogle døgn, visse slægter op mod tre uger, afhængig af vejret, indtræder det afsluttende hudskifte, som enten foregår i luften eller i hvile efter en kort flugt, der resulterer i dannelsen af det færdigt udviklede insekt, imagoen.

http://www.thymas.dk/ephfordk.htm

 

Opp mot tre uker? Ikke rart at det kan være vanskelig å beregne spinnerfall da.

 

Jostein Berg

[sltca]

Jepp, men så er spørsmålet hvilke familier som kan utsette svermingen i tre uker og hvilke som bare har en uke på seg da...

Virker forsåvidt logisk at den tiden kan være proporsjonal med størrelsen på arten, men så er ikke alt logisk her i verden da

 

Hvor er Rune, han har vel stålkontroll på dette?

[Bånngjedda]

Eva Engblom, Limnodata HB i Sverige, skriver dette i Aquatic insects of North Europe, a taxonomic handbook:

 

The subimago stage lasts for about 1-2 days in most species, but can be as short as some minutes in Canidae. The ermerging time varies a lot even between congeneric species (arter i samme genus) Cleon inscriptum needs about 20 hours, and C. simile about 35 hours, to develop from subimago to imago. C. schoenemundo needs 60 hours, in North Europe perhaps only surpassed by L. vespertina, which sometimes needs 70 hours in the laboratory. The subimagines are ususally found resting in the vegetation near water, waiting for the next metamorphosis.

[Flemming]

Det er ikke tvil om at luftfukighet har mye å si for døgnfluenes klekking..

 

Når temperatur og vannstand etc er riktig, så kan endring i lufttrykket/luftfuktigheten sette i gang enorme døgnflueklekkinger lenge før værendringene er synlige for fisk og fisker. Altså FØR f.eks regnet kommer. De som har stått i en elv og kjent skikkelig tordenvær komme, d.v.s at man plutselig kjenner at lufta (og mitt hode) blir tung, klam, ekkel og fuktig, og døgnfluene nesten spruter opp av vannet, vet hva jeg mener. Hvordan dønfluenymfene kjenner denne trykkforskjellen nede på elvebunnen, gjennom 1-3m vann, er en gåte for meg, men det er helt klart at disse har en innebygget egenskap for å kjenne disse trykkforskjellene. Det er sikkert mye forskerne ikke vet enda også...

 

At det finnes lokale variasjoner i Vulgataens syklus, ser også ut til å være observert flere steder. På Hadeland finnes det vann der vulgataen kan klekke på kvelden, og spinnerfallet starter midt på natta.. Har tidligere hørt at en vulgatanymfe kan stå over årets klekking (etter to år som nymfe), og vente til neste år dersom forholdene er for dårlige det året. Dette brukes som en forklaring på at enkelte år har større klekkinger enn andre, og at variasjonen i størrelsen på vulgataen kan være stor i et og samme vann, på samme tid. Har aldri fått bekreftet dette, men det kan høres fornuftig ut...

 

Når det gjelder levetiden på døgnflua, så heller jeg også mot at de artene som kan kan vente lenge med å skifte ham (til spinner), lever lengst. Ser at statestikker her er foretatt innendørs i et laberatorium, så jeg er litt skeptisk til disse tallene. Skeeeeptisk...! 

 

Jeg blir f.eks aldri klok på spinnerfallet til Eureviilli'n i Hemsila. Den kommer lenge etter klekkingene, og kan vel like gjerne skje på dagtid som kveld/natt..