Gå til innhold

Ulike Bamboo stangprofiler


Anbefalte innlegg

DET er neimen ikke saa enkelt aa diskutere/forklare. Her trengs baade tegninger og mye plass.

Men jeg skal pröve med en svärt kort forelesning lell....

Utgangspunkt er da samme "Moment of Inertia", eller "massetreghetsmoment". Dette beskriver stivheten for en gitt geometrisk tverrsnitt. Viss du har t. ex. en tverrsnittsmaal paa 100,00 kvadratmillimeter hos en quad (firkanted) stang (det er da 10x10 mm), saa maa area ökes til 101,48 mm^2 for en penta (femkanted), til 101,94 mm^2 for en hex (sekskanted), til 102,13 mm^2 for en septa (syvkanted), til 102,13 mm^2 for en okta, (kan föres videre til en "uendeligkanted", eller sirkel), til aa oppnaa samme "stivheten". Alle disse tverrsnittsmaal har en "moment of inertia" paa: I xx = 833,33 mm^4.

Saa kommer en annen mekanisk egenskap inn i spillet: "motstandsmoment" (mot böjning). Det er da avhengig av a) geometrien og B) avstander mellom flate-til-flate eller (paa 5,7,9 kantede tverrsnitter) mellom flate og motstaaende spiss. Ovenstaaende quad har en Wxx = 166,67 mm^3, mens hex har "kun" 153,61 mm^3, okta 150,04. Penta har to slike, pga geometrien, nemlig Wxx1 = 127,57 og Wxx2 = 157,54 mm^3, septa hhv 136,40 og 151,23mm^3.

Vitsen er da at naar en bygger t.ex. en quad med samme tverrsnitt som en hex, vil quad ha en "fordel" paa ca. 8 prosent (166 versus 153) over en hex. Den er altsaa stivere. Eller en kan forminske totalarealet av en quad med noen prosent (102,13 versus 100,00 mm^2 , se oven) og spare dermed litt  vekt (material= bambus) til aa oppnaa samme kasteegenskaper (aksjon) som en hex. Stangen er da litt raskere (alt annet likt). Forövrig: en mye större effekt oppnaar en med hulbygging, der en kan spare mer vekt (10-15 prosent).

Tilsvarende funderinger gjelder for andre geometriske tverrsnitter.

Summa sumarum: det teoretisk beste tverrsnittsgeometri er quad, det daarligste sirkel.

Om de relativ smaa fordeler (quad over penta over hex) er verdt bryderiet med bygging/hövling og dertilhörende vanskeligheter er et helt annet spörsmaal. Til quad trengs enten to speilsymetriske hövelformer eller en dobbelform med 45 grad vinkel i hver spor. Til penta trengs former med 54° vinkel i bunnen og hhv 108° og 126° paa hver side mot horisontalen paa hver spor. Dybdeinnstillingen i former er da ogsaa litt mer komplisert enn paa hex. Quads har jeg byggd flere, ogsaa rektangulere, men ingen pentas.

Huff. Norsk er ikke morsmaalet mitt...

Hilsen Wolfram

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for omfattende svar!

 

Har desverre ikke hatt sjansen å prøve quad. Ser også at det hulbygges quads, som burde spare enda mer vekt. Jeg regner med at vi snakker om "rask" som høyere frekvens som følge av bedre stivhet / masse forhold.

 

Forstår jeg det rett når beregningene (forenklet) viser løsningner på å få mest mulig overflate, og dermed mer av de stive fibrene som ligger ytterst? En sirkel gir minst overflate, og en firkant mer. Faktisk ville en trekantet form gitt enda større overflate.

 

Jeg prøvde å gjøre beregninger på hvordan kraftpåvirkning rettet i ulike vinkler mot en quad ville påvirke bøy gitt at det var stivere materiale i ytterkanter, men ga opp  :D, Regner med at det er regnet på slike ting, og ikke minst prøvd ulike profiler ved kasting.

 

Håper en gang å kunne være "flue på veggen" på en slik diskusjon - i mellomtiden mange takk for det du har publisert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde tenkt å prøve meg på et svar på det innledende spørsmålet, men etter Wolframs utredning tror jeg ikke det er så mye å tilføye...

Det er vel liten tvil om at sekskantens popularitet i stor grad må tilskrives den relativt enkle fremstillingsprosessen. En likesidet trekant er ganske enkel å fremstille både ved håndhøvling og maskinelt.

Jeg vet at det på stangbyggertreffet i Tyskland sist høst ble presentert en tapering som var fremstilt i en rekke forskjellige utførelser, bla.a. hex, quad og penta m. flere.

En slik stangserie er utvilsomt en unik mulighet til å prøve ut den praktiske forskjellen på konstruksjonsmetodene.

 

Wolfram: Fikk du anledning til å prøvekaste disse? Kan du i så fall si noe om din opplevelse av forskjell mellom de forskjellige variantene?

 

Mvh Vidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig, flyalf: en trekanted stang ville väre enda bedre enn en quad. Meg bekjent har det aldri blitt prövd...

Naar det gjelder hulbygging: En hulbygged quad med t.ex. 2 mm veggtykkelse (parallell, ikke "fluted" à là Winston, "scalloped"  à là Powell eller "Magic Star" à là Vangen), som skal ha samme Moment of Inertia som sin solide versjon med 10x10 = 100 mm^2 (se oven, Ixx =833,33 mm^4) maa ha en ytterdimension paa 10,39x10,39 mm. Dens tverrsnittsareal (kun bambus, ikkje luft) er da 67,13 mm^2. Motstandsmoment Wxx=160,35 mm^3. Som det fremgaar, er besparelsen i materialet (volumen) betydelig, nemlig 100 minus 67,13=32,87 mm^2, eller 33 %. Da bambusstokkens spesifisk vekt avtar frat utsiden mot innersiden, kan en ikke beregne presis besparelsen i vekt, men det er ganske betydelig uansett. "Gevinsten" avtar dog fra butt til tip ved konstant veggtykkelse 2mm og er lik null der flate-til-flate diameter er 4 mm.

For veggtykkelsen 1,5 mm maa flate-til-flate diamerer ökes til 10,83 mm, tverrsnittsareal blir da 55,98 mm^2, som gir en volumenbesparelse paa 44 %. Wxx er 153,88 mm^3, som er da noksaa nöye likt som paa en solid hex (153,61 mm^3, se oven). Tilsvarede utgrejinger kan selvsagt gjöres for penta, hex etc.

Det bygges i praxis med avtagende veggtykkelse. Men det maa tas hensyn til limfugens bredde, til "stöttevegger" som motvirker ovalisering og ev. brudd, og andere ting.

Vitsen med alt dette her, solid eller hul, er aa ha mest mulig material (her powerfibers) lengst mulig vekk fra den sentrale, "neutrale" aksen eller böjningsplanen. Da er paakjenningene (strekk og trykk, opp- og nedböjning) störst. Et tykk emne er stivere enn et tynn, baade hul eller solid. Et solid emne er bare marginalt stivere enn et hul (her med 2 mm vegg, Wsolid =166, Whul =160 = 3,6% forskjell), mens dens vekt er betydlig större (ca. 33% eller saann). I sentrum bidrar material svärt lite til de önskede mekaniske egenskaper. Kulfiberstenger er jo heller ikkje solid, vanligvis.

Hilsen Wolfram

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Vidar

Dessverre fikk jeg ikke prövekasted alle stenger gutta fra Sveits hadde laget. Det var kö... Det var hele 11 stenger med samme taper men i forskjellige fasonger (noen med bambus-holker, noen hulbyggd), alle utstyrt med samme snelle og identisk snöre. Thomas har nok kasted de fleste, om ikke alle(?). Jeg legger ved en link til en del fotos fra stangbyggertreffet, om det skulle interessere noen. Der er det et par bilder fra stengene et sted.

http://picasaweb.google.de/generaleclectics/1DeutschesRutenbauertreffen2007

Wolfram

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen...

 

Jeg prøvde en del av de forskjellige stengene som Phillip hadde bygget.

Jeg valgte ut følgende som jeg brukte litt tid og energi på. Kunne godt tenkt meg litt mer tid og kasting for å få en litt bedre sammenligning så dette blir litt overfladisk. I tillegg så har vi jo litt forskjellige preferanser og bambus er et levende materiale så det er jo individuelle forskjeller som det er umulig å kompensere for.

 

Quad

Hex

13-kanta

Evo 6

 

Den heksagonale var bare som en referanse som jeg sammenlignet de andre mot. Det er også det formatet jeg selv bygger. Den var som de andre 7' #4. Var litt stivere enn medium og en helt ok tapering. Litt for stiv i toppen på korte kast.

 

13- kanta var en del tyngre i vekt og dermed litt roligere. Den har mere kraftfiber i seg og man skulle tro den ble raskere, men det ble den altså ikke. Tror det har med den høye egenvekten å gjøre. Var den jeg likte dårligst.

 

Quad. Det var den stiveste av de jeg testa. Kunne tatt en #5 også. Føltes ikke noe tyngre i vekt enn en hex. Jeg merket ikke noe til det såkalte sporingen som folk snakker om, dvs evnen til å følge en rett linje. Et veldig interessant format i forhold til stivhet og egenvekt. Spesielt på litt lengre , høyere lineklasser og stivere stenger.

 

Evo 6. Dette er en vanlig hex, men annenhver stripe er mye mindre enn de andre tre. Den ser ut i profil som en trekant med flate hjørner. De store stripene er høvlet ned for å få den samme dybden som de tre små. Dermed er den naturlig hul. Dårlig forklart, men jeg håper dere forstår. Den minner veldig om en vanlig hulbygd, MEN  den har en stor og viktig forskjell. I og med at den ikke er lik rundt så kan man, ved å vri stanga, oppnå forskjellige egenskaper når man kaster. Den er veldig lett å manipulere stivhet og hastighet under kastet. Veldig interessant. Ved normal bruk var det en veldig god stang som var lett i hånda og kasta godt. Den hadde mye snert i seg og jeg klarte ikke å overbelaste den ved vanlig kasting.

Er et prinsipp som jeg kommer til å forske en del på fremover.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Fiskertom!

 

Kommer du nordover på Villmarksmessa Bardu? har begynt å snakke med enkelte her nordpå om vi kan treffes der for å få kasta hevrandres cane, eller ev, i forbindelse med staffans "Barduelva uke"

 

Ang Quad: Jeg har lest om disse og at de skal være mer "retningsbestemt", men kan ikke helt skjønne dette. Jeg er ganske sikker på at teoretisk skal det ikke gjøre noe forskjell på hvilken vei belastning kommer fra, dvs at den skal være like stiv alle veier? Eller er det slik at off-set pga ringer gjør noe forskjell? hadde det f.eks gjort noe forskjell dersom ringer ble plassert på et hjørne? Jeg tror ikke det??

 

Mvh Alf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Du vill ha seriøst problemer med sette ringene på hjørnet av en quad. Hvordan du vrir stanga i forhold til kasteretningen har noe å si. Den eneste hvor det ikke har noe å si er hvis den er rund. Quad er det mest effektive i forholdet stivhet kontra vekt. Altså jo færre kanter jo bedre. Huler du så er det stikk motsatt. Da vil du komme så nærme en sirkel som mulig. Dvs. så mange kanter som mulig. Gabrielle Gori fra Italia har forska en del på dette. MEn husk, dette er teorier. I praksis så er det en del andre faktorer som spiller inn.

 

Ser ikke ut som det blir noe messe i bardu. Satser på en tur i juli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud!!!

 

Jeg har nettopp kjøpt meg en slitcane og tenkte jeg skulle spøre om hvordan jeg kan finne et "riktig" snøre, men etter å ha lest litt på starten av tråden skjønte jeg fort at jeg bare kan selge den igjen. Jeg er nok litt for tjukk i hue til å skjønne sånn. :-[

 

Sigve

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud!!!

 

Jeg har nettopp kjøpt meg en slitcane og tenkte jeg skulle spøre om hvordan jeg kan finne et "riktig" snøre, men etter å ha lest litt på starten av tråden skjønte jeg fort at jeg bare kan selge den igjen. Jeg er nok litt for tjukk i hue til å skjønne sånn. :-[

 

Sigve

 

 

 

Siden jeg er i det grinete hjørnet synes jeg det er synd at at noen må være negative hver gang det startes temaer der man forsøker å diskutere noe dypere enn beste snøre til den nye Hypalon GTZX-4 stanga  ;).

 

Men ok, send stanga til meg så skal jeg finne et godt hjem til den  :D;D:D.

 

Dersom du alikevel vil beholde den, og i tillegg ha et snøre til den så anbefaler jeg å prøve å kaste med snører på den  :-X. Cane stenger vil være ulike siden det er håndarbeide, så selv om det er dyktige byggere skader det ikke å prøve stanga.

 

Wodoo hilsen fra Alf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du kann tryggd pröve ALLE snörer du maatte ha/kan faa tak i (laane). Jeg gaar ut i fra at du har kjöpt en enhaandsstang, og de er vanligvis designet for snörer fra 4 til 7. Meg bekjennt bygges det svärt sjelden enhaandsstenger for "laksesnörer" i klasse 8 til 12. En for tung snöre kjennes etter 2 minutters kasting, likedan en for lett en. "Riktig" snöre er ogsaa avhengig av kastelengden (meter snöre utenfor topringen). Paa korte kast i smaabekker trenger du kanskje en litt tyngere snöre enn om du kaster til vanlig til den motsatte siden av Boknafjorden. Du vil ikke ödelegge (knekke) en 7 fot # 4 stang med noen (forsiktige) kast selv med en 10-er snöre. Saa bare pröv, herregud !!!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud!!!

 

Jeg har nettopp kjøpt meg en slitcane og tenkte jeg skulle spøre om hvordan jeg kan finne et "riktig" snøre, men etter å ha lest litt på starten av tråden skjønte jeg fort at jeg bare kan selge den igjen. Jeg er nok litt for tjukk i hue til å skjønne sånn. :-[

 

Sigve

 

 

 

Siden jeg er i det grinete hjørnet synes jeg det er synd at at noen må være negative hver gang det startes temaer der man forsøker å diskutere noe dypere enn beste snøre til den nye Hypalon GTZX-4 stanga  ;).

 

Men ok, send stanga til meg så skal jeg finne et godt hjem til den  :D;D:D.

 

Dersom du alikevel vil beholde den, og i tillegg ha et snøre til den så anbefaler jeg å prøve å kaste med snører på den  :-X. Cane stenger vil være ulike siden det er håndarbeide, så selv om det er dyktige byggere skader det ikke å prøve stanga.

 

Wodoo hilsen fra Alf

 

 

Hva snakker du om?? Synes det er synd at noen må være negativ?! Jeg har ikke prøvd å ødelegge tråden din jeg. Jeg har en gammel stang uten klassifisering. Synes det ble veldig avansert når jeg leste svarene du hadde fått, men nå ga jo Wolfram Schott et greit svar. Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaa er det for en gammel stang da? Lengde? Merke? Modellbetegnelse? Et eller annet staar da sikkert paa stangen, vanligvis rett over haandtaket eller innstemplet paa metalldelene paa snellefestet (det som Norway spörte om). Ut i fra slike opplysninger kan vi kanskje komme saken (snöreklasse) litt närmere.

Hilsen Wolfram

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stangen er en Scottie. Det står "The featherweigth". Videre J.S.Sharpe LTD Aberdeen. Av nr står det 6 skjøtedelen på hunnen (bunndelen). På snellefeste er det 410 2,5

 

Jeg har prøvd stangen med et 6er snøre. Jeg følte det ga litt harde kast. Skal prøve et 5er snøre seinere. men kult om noen ka gi meg et svare for hva som er tenkt til stanga.

 

Sigve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Firma J.S. Sharpe's, of Aberdeen/Scotland ble dannet i 1920. Det ble snart en anerkjennt merke, spesielt kjent for sine "spliced"  laksestenger (ikke holk). Sharpe's brukte en metode til aa impregnere bambus etter en patent som davärende Wes Jordan hadde utvikklet for Orvis i Desember 1950 (US Patent Nr. 2,532,814). Stenger er ikke lakkert pga impregneringen, som sitter altsaa i bambusen, ikke utenpaa. Bare surringer ved ringer har lakk paa.

 

"Featherweight"  -serien bestaar av slike impregnerte stenger. De fantes i forskjellige lengder/snöreklasser, alle 2-delt.

7' # 4/5 (90 gramm), 7' 6" #5 (110 gr), 8' # 5/6 (120 gr), 8' 6" # 6/7 (135 gr)

 

Nummeret innstemplet paa snellefeste er serie-nummer. Betegnelsen "Scottie" (med en liten hund i logoen) er en Trade Mark. Du sa ingen ting om lengden av stanga di, men med snörer 5 eller 6 er du sikker ikke langt i granskogen.

Sharpe's stenger ble marketsfört i sin tid hos "Skarp's Fly-Fishing", Älmholt, Sverige og kosted da fra 245 til 260 SEK. I katalogen staar: "Allroundspö lämpeligt till alt förekommande flugfiske. Spön i denna serie har kraftfull helaktion som ger långa kast. Förnämligt utförande med lindning i vinröd färg. Fodral i kraftig twills."

 

Firma finns fremdeles, med naa kun med kulfiberstenger, dessverre. http://www.sharpes.net/

Hilsen Wolfram

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen mulighet er å måle stanga etter CCS og sammenligne verdi ermed andre stenger som du kjenner. Jeg fikk meg en overaskelse etter å ha kastet og målt en cane stang anbefalt for #4 snøre. Den hadde ERN=2,5, altså like myk som en av mine andre stenger for #2 snøre, og passet best for meg med et DT3. Av de få cane stengene jeg har målt har jeg funnet ut at valg av snøre kan gjøres ut fra stivhet på stanga på samme måte som for grafitt stengers stivhet.

 

Eller er det ikke min tråd, og jeg setter pris på all info, teoretisk og praktisk  :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...