Ørret i Telemark

[Lillevann]

Tøffe rapporter Morten!  Håper du fortalte fisken at det var for tidlig for CDC-caddis.

[Rosinkongen]

Kule rapporter..

Minnet meg om en egen tur..

Gøy lesning!!

[Toggi]

Hei

 

Dro til en lokal elv nær Kragerø idag med håp om å få en pinne eller to, kanskje se noen vak.

Var det noen døgnis, kanskje vårfluer? Og jadda!!! I bøtter og spann.

 

Elvene var lav idag, strålende vær. Kom til vak og atter vak. Deilig å sette seg ned med kaffe og speide etter vak. Hvor skal jeg begynne. Jeg begynte der det vaket mest rett og slett.

 

Satt på en parachute oliven str 16 og det tok ikke mange kasta før første satt-kunne igrunn pratet om alle fiskene jeg tok. Men velger noe kortere rapport.

 

Det jeg så av aktivtet var noen steinfluer, mye døgnis på tidlig ettermiddag. Mot kvelden klekket det meget bra med vårfluer. Og hva er vel bedre enn å stripe vårfluer over et brekk. Det smeller så til de grader til noen ganger. Selv om 97% av fisken jeg fikk idag var liten.

 

Når det ikke vaket så var en tungsten nymfe fra Stig Vivelid tingen, den fikk jeg to større på.

 

Ellers var goddard caddies helt rå. Brukte forøvrig en liten vårflue fra Tørrfluepuristen som fungerte meget godt.

 

Mot kvelden klekte det helt vilt med mygg, såpass mye at jeg måtte konsentrere meg om å holde kjeft hvis ikke fikk jeg 12 stykker rett inn i svelget og det er sånn passe kvalmt.

 

Og når myggen ga seg, så var jaggu en sort wollybugger tingen

Forøvrig vil jeg takke Henning her inne for noen fine mygg jeg fikk. En han bandt var utrolig effektiv, aner ikke hva han kalller den

 

Ja ja, jeg tok 17 stykker på parachute. Den ble spist opp, tok vare på flua som en "souvernir".

Jeg telte fisk til ca 48 stykker. Da hadde jeg fått nok av både fisk og telling. Du verden for et fiske.

Knerta alle unttatt 3 stykker som var på 3hg. Mistet størstemann på ca 400 gram pga klønete landing.

 

Jeg hadde håp om en pinne eller to, det ble litt mer

Skulle bare ønske snittet var 250 gram høyere Ellers takkar jeg bjorni for utlån av stang siden alt annet heg har ryker. En winston i kombo med tactical trout var tingen.

 

Andre komboen scierra EDP med foxtail er den villeste komboen jeg har brukt til vannkast.

Jeg kastet 20+ med 3er, det sier sitt. (bilder kjem)

[Lasse18]

ser ut som om du har hatt det morsomt i elva i dag

[hmm..]

Tøffe rapporter Morten!  Håper du fortalte fisken at det var for tidlig for CDC-caddis.

 

det er enkelte fisk som tydeligvis har en begrenset utdannelse, og derfor er villig i ren villfarelse å spise entomologisk feil. Det er som å bestille en "burger" på en vegetarrestaurant.

 

Morten

 

[st1]

Hei Hvordan er det i Bø elva om dagen? Skal en tur på sommerland med guttungen. Er det noen bra fiskeplasser i nærheten av Bø camping? Rieser jo ikke uten fluestang. Guttungen må jo lære seg fiske og friluftsliv.

 

Hilsen Sten

[Stig Vivelid-Nilssen]

He-he Toggi er på ferskvannskjøret

Godt jobba

[Jøran N]

Til helgen reiser jeg opp på 1000 meters høyde for å prøve meg på fjellørreten.. !

 

Det skal bli utrolig deilig å få en skikkelig sprek fjellørret igjen 

 

 

Noen som har en anelse hvilke insekter jeg har i vente?

[Lasse18]

mygg, maur, stankelbein, noen få døgnfluer, biller og øyenstikkere...

[Jøran N]

Takker Lasse.. 

 

Da får jeg se om jeg klarer å lure noen.. 

[Teigen]

Traff på denne karen her da jeg fisket i et bortjemt skogsvann i går. Noen som kan si meg hvilken art det er?

[Teigen]

Legger ved noen flere  bilder

[Teigen]

Og det siste..

[snorre Leret pettersen]

STOR sjangs for at jeg tar feil nå, men kan det kanskje være en vannnymfe-nymfe (kult ord, ikke sant ), altså nymfa til den øyenstikkertypen som heter vannnymfe

[Teigen]

STOR sjangs for at jeg tar feil nå, men kan det kanskje være en vannnymfe-nymfe (kult ord, ikke sant ), altså nymfa til den øyenstikkertypen som heter vannnymfe

 

 

Tenkte på det jeg og Men jeg synes den var så liten, ca 1,5cm

[Rosinkongen]

STOR sjangs for at jeg tar feil nå, men kan det kanskje være en vannnymfe-nymfe (kult ord, ikke sant ), altså nymfa til den øyenstikkertypen som heter vannnymfe

 

 

Tenkte på det jeg og Men jeg synes den var så liten, ca 1,5cm

 

De blir jo lagt som egg, og må jo vokse så det kan jo ha vært en ''ungdom''

[Teigen]

STOR sjangs for at jeg tar feil nå, men kan det kanskje være en vannnymfe-nymfe (kult ord, ikke sant ), altså nymfa til den øyenstikkertypen som heter vannnymfe

 

 

Tenkte på det jeg og Men jeg synes den var så liten, ca 1,5cm

 

De blir jo lagt som egg, og må jo vokse så det kan jo ha vært en ''ungdom''

 

 

Kanskje det

[Stig Vivelid-Nilssen]

Dere er på rett spor..."damsel"...altså en libellenymfe...nymfen til de blå "mini øyenstikkerne...

Bind deg noen imitasjoner i oliven(marabou er bra)....jeg bruker dem hele året, funker godt. gjerne med gullhode fremst...livlig gange

 

Øyenstikker nymfa er helt annerledes...svær feit avlang sak....nesten som en sigarsneip

 

[Lillevann]

Dere er på rett spor..."damsel"...altså en libellenymfe...nymfen til de blå "mini øyenstikkerne...

Bind deg noen imitasjoner i oliven(marabou er bra)....jeg bruker dem hele året, funker godt. gjerne med gullhode fremst...livlig gange

 

Øyenstikker nymfa er helt annerledes...svær feit avlang sak....nesten som en sigarsneip

 

 

Kan du legge ut bilde av imitasjonen din?

[hmm..]

Dere er på rett spor..."damsel"...altså en libellenymfe...nymfen til de blå "mini øyenstikkerne...

Bind deg noen imitasjoner i oliven(marabou er bra)....jeg bruker dem hele året, funker godt. gjerne med gullhode fremst...livlig gange

 

Øyenstikker nymfa er helt annerledes...svær feit avlang sak....nesten som en sigarsneip

 

 

Kan du legge ut bilde av imitasjonen din?

 

Veldig til fokus det var på øyestikkernymfer for tiden, ja ja,  dette bildet var ikke ment å vises, en av de 3-4 første fluene jeg bandt, for en god del år siden. Men, til tross for at jeg er 95% "tørr", må jeg innrømme at dette er en av de fluene som er sikrest for å fange fisk, og gjerne stor fisk.  Flua har vært i vannet mange ganger, og er preget av det. Har egentlig tenkt et par år å binde en oppdatert serie, men de brukes å sjelden at det er ikke noe hast. 3-4 korte inntrekk, la den synke 4-5 sekunder, da kommer gjerne "hugget, hardt.

Morten

[Håkon Halvorsen]

Til helgen reiser jeg opp på 1000 meters høyde for å prøve meg på fjellørreten.. !

 

Det skal bli utrolig deilig å få en skikkelig sprek fjellørret igjen 

 

 

Noen som har en anelse hvilke insekter jeg har i vente?

 

Ligger noen tips her http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=12169.0

 

 

[hmm..]

Lørdag var første anledning til en heldagstur siden sist helg, og det var med rimelig stor forventning jeg stod opp tidlig for å komme meg opp til Lunefulltjenn hvor jeg hadde hatt nærkontakt med stor fisk for en uke siden.  Før klokken 11.00 var jeg i nesten 800 moh, og hadde på turen oppover gått forbi flere vann.  Det var tydelig at insektslivet var begynt å komme i sommermodus. Jeg skremte opp skyer av vespertina, mye stankelbein, øyenstikkere og vannymfer, og å si at forventningene var store, ville vært en sterk moderering.

 

 

Lunefulltjenn har få gode områder for fluefiske, og det var med glede at jeg registrerte at jeg var alene ved vannet, noe som sant skal sies er regelen. En sjelden gang treffer jeg andre fiskere.

 

Så snart at sekken var tatt av, den våte ullskjorten fjernet, liggeunderlaget rullet ut, og de første inntrykkene av vannet var absorbert, kjenner jeg at et innsekt går på fingrene mine. Å se en flyvemaur stå på handa mi og prøve vingene, var definitivt ikke en nedtur som reduserte forventningene.  Det var en del vind, men som den noe skeptiske optimist jeg er, fant jeg det fullt mulig at den ville spakne utover dagen.

 

Mens jeg da halvveis ligger og halvveis sitter på underlaget, super varm espresso fra termosen, samtidig som jeg sakte setter sammen stanga, holder jeg på å sette kaffen i halsen. Et par meter ut i vannet kommer en diger vårflue stripende. Det første jeg tenker er at dette kan ikke være mulig, er ikke dette tidlig.  Jeg har ikke sett disse i lavereliggende vann enda. Fy pokker så gøy, dette blir kanon.  Når så den første lille vespertinaen også viser seg, er det nesten litt for mye. Hva skal på fortommen i dag?.

 

Egentlig hadde jeg tenkte å ta en ”halvtime på øyet”, for jeg kjenner at fire timer med søvn natten i forkant, var i minste laget, men den planen er ikke lenger interessant.  Det begynner å poppe opp flere vårfluer, jeg ser at de på sitt sedvanlige vis har en tendens til å alltid velge å vandre tvers over vannet, selv om utgangspunktet er 3-4 meter fra land. Har aldri forstått logikken i den adferden. 

 

Jeg speider etter vak, det kommer et par store plask på andre siden av vannet, men med granskau som er tett som en drabantby, og tilhørende gjørmebunn, vet jeg at det er ikke vits i å en gang vurdere en forflyttning.  Så kommer noen store vak midt utpå vannet.  Jeg sitter fortsatt rolig, dagen er ung, og fiskene er store.  Når vakene begynner på ca 35 meter er jeg klar, men vinden gjør det umulig å nå ut.  Det er ikke mye vak, ett og annet, men jeg tror at det vil ta løst, snart.  Jeg dropper Striking caddis, binder på en 10-kroks renaflue, gul selullkropp, men mørk vinge, samt litt oversized hackel…… Så kommer første vak like innenfor kastehold. Jeg har flua mi på vannet noen sekunder etter vaket, og stripper den over. Ingenting.  Jeg kaster 6-7 ganger i vifteform rundt vaket, da smeller det. Men fisken sitter ikke. En vanlig erfaring ved Lunefulltjenn….

 

Minuttene tikker videre, jeg står og står og står. Vespertinaen kan jeg bare glemme, den blir ikke fokus i dag. Har ikke sett mer en 3-4 maur på vannet, så den er heller ikke prioritert. Ingen vannymfer som er aktive heller. Jeg står med caddisen, og venter.  Etter 40-50 minutter begynner jeg dra caddisen over vannflaten, og ikke annet for å holde vårfluene med selskap.  Vinden er konstant, med noen få små pustepauser som gjør det mulig å legge kast i hele kastefeltet. 20 meter ut kommer plutselig 3 raske store vak.  Jeg legger ut flua med stor forventning, men etter 8-10 stripinger over vakområdet skjer det fortsatt ingenting. Hrmff.

Jeg prøver andre vårfluer. Jeg prøver ulike fargekombinasjoner. Jeg prøver klekkere, men ikke søren som den vil ta.  Jeg vet at akkurat det samme opplevde jeg i fjor. Store vårfluer, minimalt med vak. I lange perioder er det helt stille, ikke en fisk å se. Så følger noen sporadiske vak, før det blir stille.  På det meste har jeg 10-12 grandiser som striper innenfor kastehold, uten at fisken vaker. Det er nesten som frustrasjonen får elementer av irritasjon.

 

Jeg fortsetter å kaste, bare avbrutt av et par kaffepauser, og noen stykker av konas hjemmebakte pizza, som var fredagskveldens populære meny.

 

Timene går. Jeg har nå stått i over tre timer, og jeg har ikke fått fisk. Husker den selvsikre beskjeden jeg gav til kona om at jeg tar med fisk hjem til søndagsmiddagen. Flott, sa kona. Jeg var ikke i tvil når jeg sa det, nå begynner jeg å kjenne presset.

 

En vårflue striper sakte, mistenkelig sakte, et par meter fra meg. Den prøver å lette, men får det ikke til. Jeg ser at den har klart å feste seg fast til en åme, som min dialekt navngir dette heslige 2 cm grønne vesenet. Åmen henger 5 cm under vannet, festet med ”silketråden” til vårfluen. Jeg gjør dagens gode gjerning, og fjerner åmen med stangtuppen. Blir nesten varm på innsiden av min omsorg for mine omgivelser.

 

Etter fire timer, og jeg har sett 7-8 vak innenfor kastehold, pakker jeg sekken og går over til andre siden av vannet. Hvordan det kan være motvind på begge sider av et vann er for meg uforståelig.  Jeg bestemmer meg for å fette vingen til den store hvite renaflua, som nå er valgt strategi. Den flyter bra med Dry Dip, men jeg vil ha et annet avtrykk. Jeg tar fram cdc-oil, eller det som skulle ha vært cdc-oil, men som ikke har tålt vinterens lagring. Et trykk, og ”troppen” spretter av, og jeg står med en 4 cm pølse, men noe som ligner råtten vaselin, i hendene. Først prøver jeg å dytte dette tilbake, men gir fort opp, og kaster dritten fra meg. Hendene, flua og fortommen, er belagt med andefett, for noe klin.  Jeg prøver å fjerne det meste, men må bare konstantere at den flua kommer aldri noen gang til å synke.

 

En og en halv time til. Vårfluene er der fortsatt, selv om antallet er sterkt redusert. Vakene er svært sporadiske, kanskje så mye som 15 minutter mellom hver gang, og da i trygg nærhet av granskauen.  Nå gidder jeg ikke mer. Jeg gidder heller ikke å ta av vadebuksen, men går de 30-40 minuttene ned til neste vann, godt beskyttet av 5 lag med Gore-tex. Det blir en lang og varm tur.

 

Vel framme med dagens siste destinasjon må jeg konstantere at vannet er dødt. Ingen innsekter foruten om noen få små vespertina som prøver å bryte vannfilmen for å videreføre genene.  Jeg legger meg å underlaget, ser på himmelen som har noen hvite skydotter som driver av gårde i vinden.  De ligner sikkert på et eller annet, men jeg er ikke i stemning til å la kreativiteten få utfolde seg.  Etter 30 minutter mener jeg å høre et lite vak. Jeg spretter opp, legger ut en longleg, som får duppe noen sekunder i bølgene, før at en tass på 4-500 gram ruller seg over den, bare for å irritere meg, for den kroker ikke. Etter å ha stått som en tinnsoldat i en halvtime, velger jeg horisontalen, og tilbringer nesten en time der, kun avbrutt av noen paniske bevegelser for å få vekk maur som har kommet seg inn under skjorta.  Tenker på den gangen for snart to år siden da jeg fikk en maur i vadebuksa, noe jeg først merket da jeg stod med vann over knærne. Så mye vold har jeg aldri brukt på meg selv noen gang, verken før eller i ettertid.  Utrolig hvor mye bråk og desperasjon en liten maur kan skape.

 

Jeg vekkes av et vak, det er bare 4-5 meter fra land. Jeg kaster mens jeg fortsatt står på underlaget. Flua lander midt i vaket. Jeg venter i 10 – 20 sekunder, velger så å dra ut litt line og bevege meg sakt i bedre posisjon. Etter de første skrittene kommer vaket. Jeg drar så fort jeg klarer inn lina, men den glapp pokker ta også.  Jeg tar siste 40-50 minuttene av turen som en sakte vandring langs vannet, ser etter vak, tar ikke av meg sekken, men til slutt så er nok definitivt nok.  Jeg får av meg vadere, pakker sekken, og setter full fart ned mot bilen.

 

Skulle jeg skrevet dette innlegget med det samme jeg kom ned ville det ha vært: ”Nei jeg har ikke fisket, Nei jeg er ikke interessert i å fiske, jeg driter vel i denne amøbeaktiviteten”.

Men, etter en lang kveld på verandaen, en vakker, blond, og smilende kone som serverte reker, loff, og plenty med kald Hansa, er opplevelsen langt mer nyansert. 

 

Morten

[bjorni]

"Hvordan det kan være motvind på begge sider av et vann er for meg uforståelig."

 

Har ofte lurt på det samme Morten  :).

 

Maur i vadebuksene. Bare tanken får meg til å grøsse. Særlig de små gulhvite en finner i myrkantene av og til. Bare helt utrolig hvordan bitt av disse små krypene svir.

 

Morten, kom deg ut på flere turer!! For oss gjør det ingenting om du ikke får fisk, fortellingene dine blir i alle fall ikke dårligere  :D

 

bjorni

[hmm..]

takk takk, men fisk SKAL jeg ha, men godtar enkelte små vakuumpunkter i løpet av sesongen.

Morten

[D. Syrstad]

Mulig du ikke var så glad selv etter tur i dag hmmm..., men du har gledet en del andre tror jeg, med en utrolig bra skrevet fisketur av den vriene og vanskelige sorten..., den som man helst ikke vil snakke om Men en vakker dag sitter ting som det skal ;D Kjemperapport hmmm