Garrison Stress Curve

[Oddbjørn]

På canerod.com viser de Garrison diagram for hver tapering:

 

 

Hva sier dette diagrammet?

 

Laget selv basert på dimensjonstabellen et diagram over tapering på samme stangen som er tilsvarende det Vidar Steimler viste under et lite foredrag under renatreffet.

 

[attachimg=#]

 

Ok, det er en lang avhandling om dette her: http://users.cybercity.dk/~bcc25154/Webpage/garrison.htm, men etter å ha lest igjennom den, så har jeg fortsatt samme spørsmål. Hva sier diagrammet? Noen som klarer å gi et godt ukomplisert svar?

[Wolfram Schott]

Hmmm...skal pröve...litt mekanikk/fysikk trengs kanskje...

Enkelt sagt er mekanisk spenning (eng. stress) en störrelse i mekanikken som uttrykker kraft per areal. Her er det heller paakjenning av en stang, avhengig av diameteren (og forövrig avhengig av ytterlige faktorer som vekt utenfor spissringen, akselerasjon, mfl)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Stress_%28physics%29

http://en.wikipedia.org/wiki/Bending

 

Paa din fig. om Para 14 er det stanglengden (inches) i den horisontale aksen, stress (oz. per sq. - in.) i den vertikale aksen. Samme figur med diameter finns her:

http://www.uwm.edu/~stetzer/Tapers/hexrod-archive.html

sök for Young, saa for Para 14 (George Maurer sin), trykk paa knappen, Ok, saa scroll ned og trykk paa knappen Graphs Combined. Stresskurven er gitt for 30 fot # 5 snöre utfor spissringen, og taperen er med.

 

Og her blir sammenheng tydlig: tynn emne (diameter) betyr höy stress og omvendt. Den Para 14 (og parabolske stenger i almindlighet) böyer seg mye i den nederste delen (höy stress), böyer seg lite/er stiv i den midterste delen (lav stress) og böyer seg mye igjen i den ytterste spissen (höy til delvis särs höy stess). Alt relativt !!

 

Enda tydligere er sammenheng ved Para 16, der buttdelen er utsatt for svärt höy stress (over 200 000 oz/in^2), faktisk höyere enn spissen. En riktig ka-booom stang, forövrig. Min favoritt i den lengden 8' 6" # 7, der selv jeg kan legge ut hele snöre med...

 

Om du söker etter LL Dickerson 8013 saa har du en typisk stiv stang med spissaksjon. Stressen er höyest ut mot spissen, der diameteren er tynn (relativ til butt-diameteren !).

 

Om du söker etter Garrison (txe 209E) saa har du en typisk "straight taper" stang, med stress noksaa jevnt utover hele stanglengden. Det gjelder faktisk alle Garrison stenger.

Viss du tenker deg taperen forskyvet parallelt oppover (tykkere stang), saa ville stressen blir lavere, og omvendt.

 

Diagrammet sier altsaa hvor mye stress (paakjenning) bambusen (taper) et utsatt for, fra spiss til butt.

Ikke enkelt aa forklare med noen faa ord.

 

Hilsen Wolfram

 

[Torleiv Grøndalen]

bra noen kom med forklaringen,begynte å lure selv

all ære til gutta som kan dette,tror ikke jeg gidder å prøve å forstå enda,trenger flere og fyldigere hår der nede først

[Oddbjørn]

Tusen takk for godt svar Wolfram.

 

Skal ikke prøve meg på å forstå utregningene, men forstår ihvertfall litt mer av hva grafen sier etter din forklaring. I den avhandlingen om Garrison Stress Curve så stod det noe om at Garrison mente en "unison" stress fordeling ville være det ideele. Det er vel fordi hele stangen bidrar med maksimalt da under kasting?

 

Prøvde forøvrig en Para 17 som Vidar Steimler hadde bygd. Det var en 8'6" #7. Skikkelig kastekanon 

[Gjest Henning]

Tusen takk for godt svar Wolfram.

 

Skal ikke prøve meg på å forstå utregningene, men forstår ihvertfall litt mer av hva grafen sier etter din forklaring. I den avhandlingen om Garrison Stress Curve så stod det noe om at Garrison mente en "unison" stress fordeling ville være det ideele. Det er vel fordi hele stangen bidrar med maksimalt da under kasting?

 

Dersom man skal designe en ny stang, kan man si en gjennomsnitt stress for en stangklasse? Kanksje en må se bort fra den ytterste foten, den vil jo uansett ikke bidra med mye når stangen spennes kraftig.

 

Prøvde forøvrig en Para 17 som Vidar Steimler hadde bygd. Det var en 8'6" #7. Skikkelig kastekanon 

 

Var det den stangen du kastet så inni hampen med? Har hørt noen rykter, men ikke fått de bekreftet Ble kastet mål?

[Oddbjørn]

Nei, den stanga vi kastet lengst med var en Para 15 #5/6 (arrester meg noen om jeg husker feil, men det var i hvertfall en 5/6). Vi kastet utover elva, så ikke noen måling nei, men brukte en helt DT silkeline (30 yds = 27 meter) som klump og skjøt ca 10 meter backing utenfor stangringene.

[Gjest Henning]

Nei, den stanga vi kastet lengst med var en Para 15 #5/6 (arrester meg noen om jeg husker feil, men det var i hvertfall en 5/6). Vi kastet utover elva, så ikke noen måling nei, men brukte en helt DT silkeline (30 yds = 27 meter) som klump og skjøt ca 10 meter backing utenfor stangringene.

He he DET er et langt enhåndskast det Har du vurdert å melde deg på 5er cupen?

[Oddbjørn]

Brukte hexrod-archive siden til å regne ut en ny stang. 8' #4. Stress kurven er beregnet med DT #4 og 40 fot snøre utenfor stangtuppen. Tanken bak stangen er en jevn bøyningskurve med littegrann ekstra krefter i bunnen.

 

[attachimg=#]

 

Bør en bestemt stangklasse ha en bestemt gjennomsnitt stress verdi?

[Oddbjørn]

Nei, den stanga vi kastet lengst med var en Para 15 #5/6 (arrester meg noen om jeg husker feil, men det var i hvertfall en 5/6). Vi kastet utover elva, så ikke noen måling nei, men brukte en helt DT silkeline (30 yds = 27 meter) som klump og skjøt ca 10 meter backing utenfor stangringene.

He he DET er et langt enhåndskast det Har du vurdert å melde deg på 5er cupen?

 

Jeg var med en gang. Kastet 24,99 meter.

 

Jeg vrir noe veldig med vanlige stenger. Litt mindre nå enn jeg gjorde før etter å ha kastet litt mer enn jeg pleier med enhånds siste året. Men følte jeg vrei mye mindre med splitcane stengene. Lurer på om det er fordi splitcane stengene er sekskantet og at det gjør det vanskeligere å vri? Noen som har meninger om dette?

[Wolfram Schott]

Naa er en 8' stang 96 tommer lang....

Skjönt du har ikke med tapermaal (tall), saa er den stangen nok tykkere enn en Garrison 212, som er en 5-er.

Hilsen Wolfram

 

[Oddbjørn]

Naa er en 8' stang 96 tommer lang....

 

 

Programmet på siden ba en oppga lengde og aksjonslengde. Aksjonslengden er da lengden minus håndtaket. De fleste bygger vel blanksen rimelig level under håndtaket?

[Oddbjørn]

 

Skjönt du har ikke med tapermaal (tall), saa er den stangen nok tykkere enn en Garrison 212, som er en 5-er.

Hilsen Wolfram

 

 

Ja, ser det. Var nok fordi jeg brukte 40 fot snøre utenfor som beregningsgrunnlag. Da burde jeg nok lagt Stress verdiene noe høyere.

[Wolfram Schott]

"Rimelig level": ja, i noen tilfeller, t.ex. naar en bygger swelled butt à là HLL ellet T+T, da er den nederste delen som oftest parallell under korken. Men en taper kan ogsaa kreve en fortsettelsen av stigning innunder korken/snellefeste, eller det motsatte(!). Ved noen parabolske stenger jeg hadde her i slöyden, og maalte (Young, Summers), AVTAGER diameteren fra begynnelsen av haandtaket og mot enden av stangen (reverse taper). Hele den delen under korken og snellefesten er en viktig del av en parabolsk stang, ikke bare en slags forlengring av den "action length" framfor haandtaget programmet snakker om.

 

Til aa designe en stang med hexrod er ikke saa lett lell. Det er en hjelpemiddel, naar en har en del erfaring, ikke mer. Og det er en av flere "mattematiske tilnärminger" (regneprogrammer) av temaet, og dessuten en som bygger paa flere feile forutsettninger. Jeg har selv 4 forskjellige programmer paa PC-en. 3 st. som bygger paa Garrison, og et annet.

 

T.ex. . Hos hexrod er stress (paakjenning) paa en stang störst like ved spissen (siste 10-15 inches). Sant? Saa, om du naa kaster en stang med 10-12 meter snöre ut og ser paa stangens form (böying) naar du akselererer mest (da stangen böyes mest=paakjenning er störst), saa ser du at de ytterste 5-10-15 inches ligger stort sett i rettning snöre, uten noe som helst böying=uten noe som helst paakjenning/stress= null stress. Hvaa mener du da?

 

Det er under dymamiske betingelser. I hexrod er det ikke tatt hensyn til akselereringens styrke, eller störrelse (g, m/sec^2), heller: en kan jo kaste fort eller i langsamt tempo, ut fra butten eller mer med spissen, og paakjenningen (stress) forandres da. http://no.wikipedia.org/wiki/Akselerasjon

 

Samme naar du fixerer stangen og bare trekker godt i snöret (statiske betingelser): de siste 10-30 cm stang vil ligge i rettningen du trekker. Det skyldes flere feil antagelser/forutsettninger i mattematikken som ligger bak. Det er flere ting i hexrod som ikke stemmer; for mye til aa diskutere her. Men i bibelen (Garrison) staar det altsaa (delvis feil/mangelfullt) nedskrevet hvordan det skal beregnes, og saa er det bare saann. Om aa väre styggt: det er en slags "Rottefangeren fra Hameln" –effect.

 

Det til aa diskutere stang-design her i forumet er bortimot umulig, pga plassmangel. Jeg har ca. 2 hyllemeter bare med litteratur om bygging, med mange teorier/utgrejinger om stangbygging. Jeg legger ved et lite stykke fra Ray Gould sin bok (2 scans), som diskuterer litt om (Garrison-)stress.

 

Men selvsagt kan en bygge en stang etter hexrod-design: en hver en stang som er tykk i den ene enden og tynn i den andre, vil kunne kaste en snöre, og fange en fisk.

 

Hilsen Wolfram

 

[Vidar Steimler]

Nei, den stanga vi kastet lengst med var en Para 15 #5/6 (arrester meg noen om jeg husker feil, men det var i hvertfall en 5/6). Vi kastet utover elva, så ikke noen måling nei, men brukte en helt DT silkeline (30 yds = 27 meter) som klump og skjøt ca 10 meter backing utenfor stangringene.

 

Stangen med silkesnøret var ikke Para 15, men en egenkonstruert "true arc" tapering 7'6'' #6.

 

[Oddbjørn]

 

Stangen med silkesnøret var ikke Para 15, men en egenkonstruert "true arc" tapering 7'6'' #6.

 

 

Hei Vidar!

 

Var det "true arc" stanga vi kastet med da? Oi, da var den svært forskjellig med DT snøre og med WF snøre vi prøvde den først med. Vet du hvilken aftm klasse DT snøret var eller tilsvarer?

 

Denne taperingen er vel egentlig ikke så veldig forskjellig fra en parabolsk tapering, blir bare litt jevnere og ikke så flat på midtpartiet?

 

Forøvrig, takk for demoen du hadde. Var utrolig artig å prøve stengene dine 

[Vidar Steimler]

Har verken veid eller målt silkesnøret, men det ligger nok i skiktet 6 - 7.

Et DT snøre, som i tillegg har silkesnørets lave diameter, virker helt klart anderledes på oppspenningen av stangen.

 

Når det gjelder bruk av stress kurver og data/matematiske hjelpemidler må jeg si meg helt enig med Wolfram. De er kun hjelpemidler som må vurderes ut i fra erfaring. Har selv brukt slike programmer, og endt opp med både gode og dårlige stenger.

Selv bruker jeg nå stort sett bare diametermål. Når jeg legger disse inn som en graf, ser jeg hvordan stangen blir ut i fra mål og stigning på kurven. En forutsetning for dette er at man vet sånn ca hvor tykk stangens ulike deler bør være for å balansere forskjellige lineklasser. Videre er jeg "sykelig" opptatt av at diameterøkningen må være harmonisk; dvs uten plutselige økninger/reduksjoner i stigningen. Dette medfører en plutselg økning i stress/belastning på et lite område av stangen, noe jeg ikke liker (selv om det er laget mange gode stenger med slike taperinger også).

[Gjest staffan@epost.no]

når det gjeller stresskurver så var det ikke snakk om kurve i det heletatt sist helg! takk og hils!

[Kjetil_H]

En mulighet som krever relativt god innsikt i fysikken bak et kast men som vil kunne gi svært presise indikasjoner er å bygge en modell i MATLAB/Simulink. Kan selv ikke nok om mekanisk fysikk til uten videre å sette opp en modell for et kast (har fagfelt innen elektro/kyb så jeg måtte lest meg opp) men kan garantere at det lar seg gjøre. Den store fordelen her er at man kan starte med en forenklet modell, og videre utvide modellen etterhvert som man leser seg opp - helt til man mener en er i mål, og modellen kan verifiseres mot real-life erfaringer. Å bygge en korrekt modell her vil ta tid, vær sikker, men når modellen er på plass vil taperingen kunne gis som argumenter, så du vil bare trenge én modell. Mye slit for å bygge ei stang, men verdt å vurdere om du er stangbygger... Et alternativ til MATLAB kan også være NI LabView. Smak og behag, jeg liker MATLAB best.

 

Kjetil

[Kjetil_H]

Ble kansje litt uklart hva jeg mente i forrige post, poenget er at et fluestangkast er et dynamisk system som kan beskrives ved en differensiallikning.

[Oddbjørn]

Hadde vært veldig moro om noen tok på seg en slik oppgave.Går jo ann å lage en simulator som viser hvordan buktene vil bli og hvor langt man kan kaste med en gitt stang og snøre og en gitt teknikk. Men det er nok ikke den letteste oppgaven. Men at det ikke er vanskeligere å gjøre enn simuleringene NASA gjør er jeg nokså sikker på.

[Norway]

For min del håper jeg at ingen knekker denne koden 

 

Hvorfor ikke nøye seg med å kunne oppleve dette samspillet med sansene, isteden for å kunne avlese slikt i grafer og som svar på uendelig lange formler som forsøker å implementere alskens ulike variabler.....

 

Hva blir det da igjen til følelser, opplevesler, tro og ikke minst synsing... for ikke å glemme flo/fjære og selvsagt fullmåne 

 

Hvorfor prøve å finne en matematisk formel/ligning eller graf på eks. kjærlighet, når en isteden kan oppleve kjærlighet og alt som følger med med sansene,

du blir muligens ikke klokere av det, men du verden så deilig... 

 

Eller som John Gierach så godt sa det: "Du trenger ikke være intelligent for å være forelsket".

 

PS jeg er ikke nyforelsket....

 

[Kjetil_H]

Nok romantikk i kunsten å lure fisken er det ikke? Mere enn nok rom for synsing der.. Men greit å få medseg vitenskapen der den kan hjelpe.. Jeg bruker f.eks reelle insekter som modell for tørrfluene mine, og prøver å sette meg litt inn i hva som klekker når etc, framfor å binde en Olsen på fortommen og blindfiske.. De klassiske tørrfluene er jo tross alt de mest klassiske, men det er vel rom for litt vitenskap også?

 

Edit: dessuten, selv om du har en aldri så korrekt modell du baserer stangberegningene dine på, vil det fortsatt være forskjellige preferanser på hvilke stenger som foretrekkes avhengig av smak og kasteteknikk, og DET er ingen eksakt vitenskap.

 

Edit2: En annen ting er bambussen.. Her må en gjøre et overslag over hvilke egenskaper stanga har for en gitt tykkelse, og det er jo opptil stangbyggerens håndtverk å gjøre det beste ut av bambusfibrene.. Overslaget vil måtte baseres på målinger av håndtverkerens arbeid, ikke omvendt..

 

Kjetil

[Norway]

Nok romantikk i kunsten å lure fisken er det ikke? Mere enn nok rom for synsing der.. Men greit å få medseg vitenskapen der den kan hjelpe.. Jeg bruker f.eks reelle insekter som modell for tørrfluene mine, og prøver å sette meg litt inn i hva som klekker når etc, framfor å binde en Olsen på fortommen og blindfiske.. De klassiske tørrfluene er jo tross alt de mest klassiske, men det er vel rom for litt vitenskap også?

 

Edit: dessuten, selv om du har en aldri så korrekt modell du baserer stangberegningene dine på, vil det fortsatt være forskjellige preferanser på hvilke stenger som foretrekkes avhengig av smak og kasteteknikk, og DET er ingen eksakt vitenskap.

 

Enig i det, noen retningslinjer kan det være godt å ha.

Men forsvinner romantikken ut av fluefisket, begynner jeg å studere mykologi i steden 

 

Må samtidig få "slå et slag" for de klassiske tørrfluene også, sjelden blir jeg mer glad når disse sitter på fortommen og ørreten lar seg lure av disse illusjonene 

 

 

 

[Vidar Steimler]

Edit2: En annen ting er bambussen.. Her må en gjøre et overslag over hvilke egenskaper stanga har for en gitt tykkelse, og det er jo opptil stangbyggerens håndtverk å gjøre det beste ut av bambusfibrene.. Overslaget vil måtte baseres på målinger av håndtverkerens arbeid, ikke omvendt..

 

Kjetil

 

Her henger jeg ikke helt med. Ka du utdype nærmere?

 

Har for øvrig sett nettsider (japansk, tror jeg) som har "animasjoner" som viser stangaksjoner. Dette blir uansett en teknologi som jeg ikke har peiling på. Kanskje det rett og slett er mulig å gjøre det med video? En filmsekvens som i sakte film viser kasting (stangens bevegelse) med en gitt tapering. Da vil man også kunne få frem feil, som  f eks ettervibrasjon.

Har ikke peiling, men det kan jo være verd et forsøk.

[Kjetil_H]

Edit2: En annen ting er bambussen.. Her må en gjøre et overslag over hvilke egenskaper stanga har for en gitt tykkelse, og det er jo opptil stangbyggerens håndtverk å gjøre det beste ut av bambusfibrene.. Overslaget vil måtte baseres på målinger av håndtverkerens arbeid, ikke omvendt..

 

Kjetil

 

Her henger jeg ikke helt med. Ka du utdype nærmere?

 

Skal systemet settes opp som en differensiallikning vil stanga måtte beskrives med egenskapene den innehar, dvs masse, spenst, etc. Dette er parametre (konstanter), og eneste måte å finne gode parametre som beskriver ei bambusstang er målinger av denslags arbeid. En kan imidlertid gå utifra (går jeg utifra) at arbeidet hos en god stangbygger er relativt konsistent, dvs at hvis jeg ber deg lage to tupper til stanga mi, så vil de to tuppene ha relativt like egenskaper selv om de er lagd fra forskjellige bambusstykker. Derfor poengterte jeg at en eventuell matematisk modell vil måtte baseres på målinger av håndtverkerens arbeid for i det hele tatt å finne parametertall som beskriver egenskapene til f.eks en hexagon massiv splitcane-stang.

 

Det som gjør modellen vanskelig er imidlertid faktorer som luftmotstand på snørebukten, opphengsmetoden (hadde vert lettere med toppknytt snøre men virkeligheten er litt mere komplisert), friksjon mellom snøre og stangringer, etc etc. Det er en stor modell med mange vanskelige elementer.

 

Kjetil