Gå til innhold

Det råeste av det råeste


Stian38

Anbefalte innlegg

I motorsykkelverdenen har jeg rimelig oversikt over hvilke modeller som er liksom det råeste av de rå!

 

Enten fordi de er sjeldne, meget bra og anerkjente merker, har spesiell historie osv..

 

Dette har jeg ikke oversikten over da det gjelder fluestenger/sneller. Hva av gammelt er mest verdt? Og hvorfor?

 

Hvis bambusgutta fikk velge. Hva og hvorfor?  Er det noen spesiell nyproduserte bambusstenger/merker/produsenter som er rå/verdifulle? Hva og hvorfor?

 

Hva med glassfiber stenger?

 

Er det noen av de "nye" merkene som er spesielle eller har en spesiell historie/bakgrunn??

 

Elsker historien bak mine hobbyer. Og den er i de fleste tilfeller veldig omfattende. Konsentrerer meg derfor alltid om de "viktigste" merker, hendelser, produsenter osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Det råeste innen moderne bambus?

Det finnes mange som er høyt profilerte, men desverre ofte mer på grunn av store ord enn kvalitet og finish. Skal unngå og nevne navn for ikke å skuffe noen.....

Det finnes også mange dyktige stangbyggere, men skal jeg velge en spesiell må det bli min venn Wolfram Schott.

Grunnen er enkel: Hver gang jeg studerer hans stenger leter jeg etter feil, og hver gang blir jeg like skuffet.

Stengene hans er bygget med en kunnskap og grundighet som det knapt finnes maken til.

For oss som jukser i faget, er han et eksempel til etterfølgelse.

Heldigvis er han også en meget raus person som gjerne deler sin kunnskap, noe jeg selv har hatt umåtelig stor nytte av. Jeg har på andre nettsteder sett ham omtalt som "vår tids Garrison", noe jeg synes er dekkende.

 

Av de gamle mestere, skulle jeg gjerne eid en original Garrison. Ikke fordi jeg er så fryktelig glad i taperingene hans, men fordi han står som selve pioneren i moderne stangbygging.

Det er skrevet mange bøker om stangbygging etter Garrison, men de fleste er bare gjentakelser. Nesten som å oversette bibelen til nynorsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha Vidar. Da har jeg noen navn/stenger/produsenter og sette meg litt inn i  :)

 

For min del kunne du godt ha nevnt navn på disse høyt profilerte som kanskje ikke har så god kvalitet, men skjønner hvis du ikke vil... :)

 

Ble litt nysgjerrig og søkte på ebay. Det dyreste der i dag var Per Brandin, og Eden Cane.. Per Brandin virket jo lovende i.o.m. at det har kommet inn ett bud og det er på 3.500,- dollar. ?? Fortsatt 8 dager, 17 timer og 2 minutter å by på  :o :o

 

http://shop.ebay.com/items/__bamboo-fly-rod_W0QQ_nkwZbambooQ20flyQ20rodQQQ5ftrkparmsZ72Q253A1205Q257C39Q253A1Q257C66Q253A2Q257C65Q253A12QQ_trksidZp3286Q2ec0Q2em14QQ_sopZ3QQ_scZ1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Stian.

 

På denne siden finner du relevant informasjon om ulike amerikanske stangbyggere og deres splitcane stenger.

Kanskje finner du din egen drømmestang her.

http://www.flyfishingnetwork.com/FFN/CurrentsEddies9RodCol.html

 

Skulle jeg få velge fra øverste hylle så ville jeg valgt en helt spesiell stang bygget av Paul Young.

Mitt valg mht. det råeste, avviker nok endel fra de kriteriene som Vidar setter for sin del. Alle har vel sin egen definisjon eller oppfattning av hva som er det råeste. For meg er ikke et perfekt kosmetisk yttre det viktigste, jeg velger å legge mer vekt på at stangen skal være unik(selv om alle splitcanestenger jo egentlig er det) og at stangen skal ha mye fluefiskehistorie under lakken.

 

I løpet av hele sin stangbyggerperiode så bygget også Paul Young seks stenger som fikk navnet Princess. Jfr. artikkelen jeg la inn en lenke til.

I tillegg bygget Paul Young en Princess variant til seg selv på 7 1/2 fot som hadde en "light-tip" og en "heavy-tip". Denne stangen skal Paul Young ha fisket mye med og etter sin død, så var det den legendariske fluefiskeren og forfatteren Ernest Schwiebert som overtok denne unike stangen.

Ernest Schwiebert er nå død, og jeg tipper vel av hans 7 1/2 fots Princess fortsatt er i familiens eie.

 

Derfor blir mitt førstevalg mht. den råeste splitcanestangen nettopp Paul Young sin personlige 7 1/2 fots Princess.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt valg mht. det råeste, avviker nok endel fra de kriteriene som Vidar setter for sin del. Alle har vel sin egen definisjon eller oppfattning av hva som er det råeste. For meg er ikke et perfekt kosmetisk yttre det viktigste, jeg velger å legge mer vekt på at stangen skal være unik(selv om alle splitcanestenger jo egentlig er det) og at stangen skal ha mye fluefiskehistorie under lakken.

 

 

 

 

 

For å unngå misforståelser:

Jeg snakker om kvalitet og finish!

For meg innebærer dette for det første, en ypperlig fiskestang, dernest en velbygget og vakker stang.

En stang med blank lakk og pene suringer er nødvendigvis ikke en god fiskestang.

Er selv også meget fasinert av Young sine taperinger. Youngs stenger var utmerkede verktøy, men finishen var mildt sagt skuffende. Salige mr Young var nok ikke opptatt av denslags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar "Morgan" og Vidar  ;D

 

Veldig bra link "Morgan" (heter du Morgan og er glad i cane, digger du Morgan Cane, eller var bare Morgan Cane ett morsomt ordspill siden du driver med cane?  ;D )

 

Glad for alle innspill siden jeg føler jeg har mye å lære på denne fronten Og ikke minst at jeg er veldig interessert...

Harley interessen faller år for år, så kanskje jeg en dag selger hele smøla med deler og alt og bruker alle pengene på fluestenger og sneller  ;) 

 

Kom med mere!!  ;D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar "Morgan" og Vidar  ;D

 

Veldig bra link "Morgan" (heter du Morgan og er glad i cane, digger du Morgan Cane, eller var bare Morgan Cane ett morsomt ordspill siden du driver med cane?  ;D )

 

Glad for alle innspill siden jeg føler jeg har mye å lære på denne fronten Og ikke minst at jeg er veldig interessert...

Harley interessen faller år for år, så kanskje jeg en dag selger hele smøla med deler og alt og bruker alle pengene på fluestenger og sneller  ;) 

 

Kom med mere!!  ;D

 

 

Hei igjen.

Jo da, denne linken kan være en grei innfallsport til jungelen av amerikanske stangbyggere og ulike stangmodeller. Finner en noe av intersse er det bare å gå i dybden ved å søke mer på interett.

 

Jeg heter nok ikke Morgan, men tok nicket Morgan Cane i et forsøk på kreativ tilnærming til en av mine lidenskaper - å fiske med splitcanestenger. Synes forøvrig å huske at Kjell Hallbingsen sin cowboyskikkelse skrives som Morgan Kane. Ikke helt min litteratursjanger, men forfatteren hadde vel sitt eget laksevald i Surna-elva tror jeg ;D

 

Ikke så rart at Vidar og jeg har et nokså ulikt syn på "råeste" stang, Vidar bygger jo flotte splitcanestenger mens jeg bare fisker med de, en entusiastisk bruker mao.

Paul Young sine splitcanestenger er ikke noe smykke, salige Preben Torp Jacobsen bestilte i sin tid to PHY stenger(den ene var vel en Perfectionist) og han var nokså skuffet over mangelen på finnish, og han skrev vel også at han likte bedre Carl Anderberg sin Parabolic Special 76 framfor Paul Young sin Perfectionist. Jeg har også en Parabolic Special 76 (og 80) byggget av Anderberg samt en kopi av Paul Young sin Perfectionist bygget av Gunnar Teigsmark. Dette er to veldig ulike stenger å kaste med selv om begge er 7 1/2 fot og kan kastes med et DT 4 snøre. 

Vi har vel lett for å romantisere rundt dette med stangbygging, men faktum er at tidligere stangbyggere var helt avhengi av å bygge stenger i et tempo og til en pris som gjorde at byggeren og hans familie kunne ha tak over hodet og mat på bordet. Mange stangbyggere gikk ikke av veien i forhold til å rasjonalisere byggeprosessen og tok gjerne ibruk fresemaskin for å få fortgang på arbeidet. Når dette er sagt så var nok kanskje Paul Young i en særstilling siden han hadde en nokså "pragmartisk" tilnærming til sine stengers kosmetiske yttre. Snellefestet hadde ofte anodiserte aluminiumsringer, håndtak og snellefeste var i kork og snøreføreren kunne være en stor snakering osv. En av grunnene til at Paul Young til tross for dette har en såpass høy status som stangbygger handler vel mer om han at han utviklet endel gode taperinger på sine etter datidens standard forholdsvis korte og lette stenger. Det vel også denne kombinasjonen av vekt, lengde og iboende "kraft" som mange fluefiskere også idag setter pris på i Young sine taperinger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen Morgan  :)

 

Nysgjerrig på dette med taperinger.

 

Har sett litt på nettet og enn så leng har de cane produsentene jeg har vært innom operert med medium action, fast action osv..

Kan dette i det hele tatt sammenlignes mot carbon? Eller vil f.eks. en fast action cane-stang føles mere lik en medium action carbon? Mens en medium cane er enda "mykere"

Unnskyld evt. dumme spørsål her...  :-[

 

Da det gjelder min interesse rundt dette (enn så lenge i hvert fall), vil finsish og ytelse være sirka likestilt. Dette vil i så fall bli godværs-søndags-stanga mi  :) Ei stang jeg kan nyte å se på, sitte å kose med mens jeg venter på vak, og kun brukes i tilfeller da jeg føler for det.

Tror ikke den vil overta som bruksstanga mi, vil nok bli for redd for den til det  ;)

Jeg er veldig glad i godt håndverk og da vil jeg også at det skal sees og ikke bare kjennes.

 

I tillegg er det moro at det kan være en samlerverdi i den (at stanga ikke faller i verdi) og at det skal være historie bak enten stangen eller byggeren.

Ting som at jeg vet hvem som har laget den har masse verdi.

Kjempemoro med f.eks. Vidar Steimler som nesten er naboen min! (10 mil er ingen ting i grisgrendte strøk. Det er så og si naboer det..  ;D )

 

Tipset ditt Vidar om Wolfram Schott var veldig bra. Ikke bare stengene, men en knakanes fin fyr virker han som også! Han sendte meg en meeget lang og informativ PM i går. Lærte masse om historie, produsenter osv. Både amerikanske og eurpeiske. Tusen takk for at du tok deg tid til dette Wolfram!!!!!  :)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Jeg er nok ikke den rette til å gå inn i en dypere analyse av hvordan og om en direkte sammenligning av splitcane og grafikk aksjoner er mulig.

Det jeg kan si er at de to ulike stangmaterialene oppleves nokså ulikt å fiske med og at den største forskjellen nok ligger i selve råmaterialet. Selv foretrekker jeg splitcane stenger med parabolsk eller semi-parabolsk aksjon, og jeg vet ikke om mange produsenter av carbonstenger som lager slikt. Mulig Bruce&Walker har noen stenger bygget etter samme prinsipp.

 

En typisk Paul Young aksjon sies å være medium til medium rask. Det finnes stangbyggere som lager splitcane stenger med forholdsvis rask aksjon, og mitt inntrykk er at de fleste slike stangbyggere er fra USA. Så kan en bare spekulere på om dette er for i imøtekomme kravet fra fluefiskere som har startet sin "fiskekarriære" med raske carbonstenger. Mitt inntykk er også at mange personer som har fisket med splitcane en stund slår seg til ro med stenger som har en litt roligere aksjon, kanskje ikke helt ulike endel fluefiskere som fisker med carbonstenger. Det finnes ingen fasit på dette, det viktigste må jo være at fiskeren bruker en stang med en aksjon som føles seg komfortabel med.

 

Her er et par sider som tar for seg mer om Paul Young sine stenger:

http://quashnet.clarksclassicflyrodforum.yuku.com/

http://quashnet.clarksclassicflyrodforum.yuku.com/blog/post/id/964

 

En velbygget splitcanestang er laget for å kunne brukes, det være seg om solen skinner eller regnet pøser ned. Med moderne lim og lakk, samt litt ekstra omtanke vil en splitcanestang vare lenge, kanskje flere generasjoner. Siden du bor så nært Vidar har du jo en kjempefin mulighet til å få prøvekaste noen av hans stenger, da vil det bli lettere å kunne finne en tapering som du trives med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med aksjoner er et langt kapittel, men jeg tror det er viktig å skille mellom aksjon og rask/langsom. Det jeg legger i aksjon er hvordan stangen bøyer seg ved belastning, og hvordan denne energien overføres til fluesnøret.

I prinsippet kan enhver aksjon lages rask eller langsom, også parabolske. Det er stigningen i tapering fra spiss til håndtak som avgjør hvor rask stangen blir.

 

Morgan: du nevnte at de to Perfectionist'ene dine var forskjellige. Har du målt dem og sjekket om taperingen er relativt lik?

Selv har jeg erfart at det til dels er store variasjoner mellom forskjellige utgaver av både Youngs og andre stenger. Dette kan skyldes at den originale produsenten har endret taperingen i årenes løp, noe som slett ikke var uvanlig. Det kan også skyldes at den som har målt stangen har vært litt unøyaktig, stangen har kanskje litt ulik dimensjon side/side, eller det kan ha oppstått en unøyaktighet i fresen på den aktuelle stang.

Youngs para#15 finnes for eks i flere varianter. Selv bruker jeg to utgaver av denne. Begge er Para#15, men de er såvidt forskjellige å fiske med at jeg bruker den ene til "presentasjonsfiske" og den andre til "distansefiske".

 

Kan også nevne at det hevdes (i Garrisons bok) at den parabolske aksjonen ble "oppfunnet" ved at Charles Ritz hadde en stang som hadde kommet inn i eikene på en sykkel. Stangen knakk ved tuppen og håndtaket. Den ble så montert sammen igjen, og plutselig fikk man en stang som bøyde som en parabel. Dette skjedde i 1934, og det rimer bra med tidspunktet for utviklingen av spesielt parabolske stenger.

For øvrig, var det lite kontakt mellom stangbyggerne på den tiden, så muligheten for at "kruttet" ble oppfunnet flere steder er selvsagt tilstede.

 

Kjenner til at det i de senere år har blitt laget karbonstenger med parabolsk aksjon. Har forsøkt en av disse (husker ikke merke) behagelig stang, men ikke nok til at jeg er villig til å melde overgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger en ting på det rene... Parabols aksjon. Betyr det at stangen bøyer seg helt likt fra bunn til topp da den spenner opp. Slik at "knekken" blir eksakt på midt på stangen?? Som en oppspent pil og bue, eller en parabol sett i profil ??? ???  :)

 

Hva er da semi-parabolsk???

 

Eller er jeg på helt feil jorde her  ;D

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, tror Vidar og Wolfram er mer kvalifisert til å svare på slike spm, men jeg kan jo alltids forsøke.

 

En parabolantenne har en parabolsk form, dvs den har en forholdsvis flat kurve på midten(senter) og denne kurven øker/tiltar lenger ut mot kantene. Altså mer kurve i ytterpunktene og mindre kurve i senter. Dette prinsippet gjelder også for splitcane stenger med parabolsk askjon. Disse stengene bøyer seg mer i topp og bunndel sammenlignet med midtpartiet. Dersom du ser på bilder av fluefiskere som kaster med en parabolsk stang, vil den karakteristiske akjonen kunne sees. Prøv å finne bilder av Frank Saywer der han kaster med sine parabolske stenger(laget av Pezon & Michel), på noen bilder vil du lett se at stangen bøyer seg forholdvis mye på et parti ovenfor håndtaket.

Semi eller halvparabolske stenger har som navnet tilsier de samme tendensene, men taperingen er laget slik at bøyningene i topp og bunn ikke er like framtredende som på en stang med parabolsk aksjon. Stenger med parabolsk aksjon kan til å begynne med virke noe særere, og kan derfor også trenge litt mer tilvenning for en blir dus med den. Stenger med parabolsk aksjon er vel mer et europeisk fenonem, amerikanerne har i større grad omfavnet stenger med semiparabolsk aksjon. I tillegg til Paul Young, så har vel også Payne et par slike taperinger.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, aksjoner er et langt kapittel.

Det finnes utallige typer og kombinasjoner.

La oss ta utgangspunkt i en såkalt "straight taper". Denne har en helt jevnt stigende diameterøkning fra spiss til bunn, og dersom du tegner den som en graf vil dette bli en jevnt stigende linje. Hvor bratt linjen er, avgjør hvor "rask" stangen er. En slik stang vil bøye seg progressivt, altså jo mer belastning dess mer bøyer stangen ned mot håndtaket (må ikke forveksles med progressiv tapering, som er et annet kapittel).

En parabolsk stang vil gjerne ha en tykkere/stivere topp. Videre vil den være relativt stiv rundt midten, mens bunndelen vil ha meget liten stigning i diameter. Ergo får du en stang som flekser i hele lengden ved relativt lav belastning.

En semiparabolsk stang har gjerne den parabolske aksjoen som basis, men så velger man f eks å lage bunnen litt kraftigere, og kanskje spissen litt mer følsom. Her er det svært mange variasjonsformer ute å går, så betegnelsen "semiparabolsk" er på mange måter basert på en litt subjektiv oppfatning.

Generelt kan man si at semiparabolsk bøyer i hele stanglengden, men aksjonen er litt justert.

 

Nå er det slik at de fleste stenger gjerne er konstruert som en sammensetning av flere taperinger, såkalt "compound tapers".

Man starter gjerne med en parabolsk aksjon som utgangspunkt. Så justerer man spissen litt ned for å få evnen til å takle tynne fortommer. Deretter legger man litt ekstra på i resten av toppdelen for å få kraft til å løfte mye snøre. Til slutt øker man diameteren litt i stangens nedre del for å litt ekstra kraft ved lange kast.

De fleste kjente taperinger er i praksis et resultat av en slik form for tilnerming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for veldig gode svar. Så bra beskrevet at t.o.m. jeg forstår det  ;)

 

Skal spare dere for flere spørsmål i første omgang. Nå får jeg sjekke litt selv også....

 

Håper det er flere enn meg her inne som er interresser/lærer litt av dette? At ikke det bare er jeg som drar nytte av det  ???

 

Bare ett spørsmål til. Finnes det noen gode bøker rundt dette temaet som er oversatt til norsk/dansk/svensk?? (historie, bygging osv.)

 

Jeg forstår engelsk, men det er så mye lettere å slippe  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mye litteratur om splitcanestenger og bygging av disse, men siden jeg ikke selv bygger stenger, så har endel av disse bøkene litt liten apell til meg. Endel har lett for å bli litt for teknisk i forhold til mitt utg. pkt.

 

Personlig har jeg stor sans for Lars-Åke Olsson(Scandiwest Flyfishing). Han er om sommeren riverkeeper i Gimån, mens han resten av året bor og fisker i Colorado USA. Lars-Åke Olsson er gift med Jennifer Olsson som er fluefisker og guide i Montana.

Lars-Åke har i en årrekke skrevet utallige artikler om fluefiske med splitcanestenger i bladet Fluefiske I Norden. I 2006 årgangen vil du finne flere artikler av Lars-Åke der han tar for seg ulike kjente amerikanske stangbyggere og noen av deres mest kjent stenger. Her finnes også en artikkel om stenger med parabolsk aksjon. Disse gamle bladene kan kjøpes fra FIN. I tillegg har Lars-Åke også skrevet flere gode bøker der splitcanestenger inngår som en naturlig del av innholdet, kan også kjøpes fra FIN. Jeg vil også anbefale deg å kjøpe/se Lars-Åke sine DVDèr om fluefiske(tørrfluefiske og våtfluefiske), der det utelukkende blir fisket med splitcane. I desember kommer film nr. 3 og den vil ifølge produsenten ta for seg nymfefiske. De to første filmene kan kjøpes fra Fiskeprofiler.se. Bare ta kontakt med Willian(tror det var navnet). 

 

John Gierach er vel også obligatorisk lesing for alle splitcane interesserte, spesielt boka Fishing bamboo(hvis jeg husker rett). Ikke lett å samle tankene når en samtidig sitter på jobb og skriver møtereferater :-\

 

Ed Engel har skrevet boka "Splitting Cane" som egentlig består av intervju, 16 ulike stangbyggere og kasting av noen av deres stenger(Amazon)

 

K.Black har skrevet boka "Casting a spell" en vakker bok som tar for seg den forholdsvis ukjente historien rundt noen av amerikas mest kjente stangbyggere(Leonard, Payne, Thomas, Edwards, Carlson, Brandin osv.

 

Ellers vil jeg tipse deg om å gå inn på hjemmesiden til de ulike stangbyggerne eks. Anderberg, Kusse, Carlin, Aroner, osv. Mye lærerikt her.

 

Og for all del, benytt deg av muligheten til å besøke Vidar. Skulle ønske jeg hadde en stangbygger til nabo.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

det var bra denne tråden gikk over til funksjon og ikke mot gravyre...........[attachimg=#]

 

her en av sidene leg laget til en tysk reiselivskatalog i vinter....Lars-Åkes....Gimån.....et vellykket prosjekt!

post-0-13949858706711_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et lite forsøk på å prøve å illustrere forskjellen i taperinger.

Vedlagte excel ark viser grafen på tre stenger. Det er stengenes flete - flate må som er oppgitt i mm fra topp til bunn for hver femte tomme. Det er slik vi måler stenger.

Stengene er hhv Young, Garrison og Payne. Som dere ser, er stigningen ganske forskjellig, selv om stengene har samme lengde og tilnærmet samme snøreklasse.

Garrison beskrev selv sine stenger som "semiparabolsk". Når man studerer grafen,  ser vi tydelig at det er nærmest en straight taper, bortsett fra litt reduksjon i toppen og antydning til "swell" ved håndtaket.

Som jeg nevnte tidligere, er begrepet "semiparabolsk" en ganske subjektiv oppfatning.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var bra denne tråden gikk over til funksjon og ikke mot gravyre...........[attachimg=#]

 

her en av sidene leg laget til en tysk reiselivskatalog i vinter....Lars-Åkes....Gimån.....et vellykket prosjekt!

 

Hadde jeg valgt Tysk i valgfag istedenfor fransk, hadde sikkert dette utklippet vært fint  ;)

 

Funksjon og gravyre bør gå hånd i hånd. I vært fall på fint håndverk som cane stenger. Så lenge utseendet ikke går ut over prestasjonen, syntes jeg begge ting er viktige.

 

Til sammenligning motorsykler: Roger Goldhammer vant verdensmesterskapet i motorsykkelbygging i Sturgis dette år. Med den samme sykkelen tok han ny fartsrekord for en-sylindrede motorsykler (164 mph) under BUB International speed trial. Hvem sa at finish og prestasjoner ikke kunne gå hånd i hånd  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med parabolsk aksjon har ingen ting med en geometrisk parabel aa gjöre. Hverken med kurven stangen oppnaar under kasting/belastning, heller ikke dens saa kallte stresskurven. En stang er ikke en "plank of uniform thickness", nemlig, men den er tykk i det ene ende og tynn i det andre.

"Parabolisk" er en ren fantasibegrep, som benyttes altsaa for stenger som böyer seg RELTIV sterkt i bunn-tredjedel, RELATIV lite i midten og RELATIV mye igjen i spissdelen. Det finns mange variasjoner, og mange stangbyggere har eksperimentert med den type aksjon (en slags tidlig hype?) og kommet fram med sine interpretasjoner (Payne, Young, Pezon, m. fl.).

 

 

For de interesserte: her er det hvaa Garrison hadde aa si i sin tid om temaet, som originalsitat:

 

Fra Garrison/Carmichael, 1977:

"A Master's Guide to Building a Bamboo Fly Rod",

side 238:

 

The other kind of action, and one Garry did a considerable amount of experimenting with and then finally rejected, was what he called "simultaneous action." In short, rods with a simultaneous action assume the load of the line and discharge it instantly, much like a catapult. "Parabolic action is an example of 'simultaneous' action which you have in a rod with little taper. All of the bending is down at the hand-grasp . . . stiff at the tip and losing that relative stiffness as it comes down to the grip. These rods were useful for weight forward lines . . . the old principle of an apple and a stick." All of which brings us to a story:

 

"In 1934, Sparse Grey Hackle asked me to come up to his office one time . . . he had something interesting to show me. I got up there and Charles Ritz and John Alden Knight were there. Charles Ritz had a rod . . . asked me what l thought of it. I said it looks like an Ogden Smith rod. Charlie said, 'It was.' Well, he'd taken a little bit off the top and a little bit off the bottom. Then the story came out later that it had been caught in the spokes of a delivery bicycle, and in effect shortened. So, they put a handgrasp on what was left of the butt and put a top guide on the tip and that was the rod. And Charlie said it would hurl a line out to beat the band. I said yes it would hurl a line out if you had all the weight of the line up on the end of that line. That was before Marvin Hedge came out with his weight forward lines. I said, you had quite a heavy line you were using on this rod? He said, 'yes.' So, Jack Knight was so thoroughly impressed with this thing and the feel of it he wanted to give it a name. I mentioned the fact that if you just took a plank of uniform thickness and stiffness through its entire length and anchored it into a brick wall so it couldn't move and put a weight on the end of it, its stress curve would be a true 'parabola.' He said, 'That's it. This is the 'Parabolic Rod.'"

 

While Garry's tapers are by no means parabolic, he often referred to them as "semi-parabolic." The action of his rods can be felt down into a portion of the butt section just ahead of the handgrasp. He felt that most anglers like to feel the weight of the line as it is being cast, which can aid in directing the line accurately.

 

sitat slutt

 

Historien vil ha det at Ritz gikk til Payne like etterpaa (Garrison hadde ikkje tent paa...), og Jim Payne produserte de förste stenger etter Ritz'sens "oppskrift", nemlig VELDIG parabolske stenger, som nesten ingen kunne kaste med. Siden ble aksjon litt "formildet", og stengenes/aksjonens sukkses var et faktum. Flere höppte paa toget etterpaa. Da Ritz kom tilbake til Frankrike etter Den andre verdenskrig og ble "Chief Designer" hos Pezon & Michel, kunne han omsette sine erfaringar for fullt. Resultatet er hovedsakelig den berömte PPP-serien, särlig da PPP Master og PPP Fario Club.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med aksjoner er et langt kapittel, men jeg tror det er viktig å skille mellom aksjon og rask/langsom. Det jeg legger i aksjon er hvordan stangen bøyer seg ved belastning, og hvordan denne energien overføres til fluesnøret.

I prinsippet kan enhver aksjon lages rask eller langsom, også parabolske. Det er stigningen i tapering fra spiss til håndtak som avgjør hvor rask stangen blir.

 

Morgan: du nevnte at de to Perfectionist'ene dine var forskjellige. Har du målt dem og sjekket om taperingen er relativt lik?

Selv har jeg erfart at det til dels er store variasjoner mellom forskjellige utgaver av både Youngs og andre stenger. Dette kan skyldes at den originale produsenten har endret taperingen i årenes løp, noe som slett ikke var uvanlig. Det kan også skyldes at den som har målt stangen har vært litt unøyaktig, stangen har kanskje litt ulik dimensjon side/side, eller det kan ha oppstått en unøyaktighet i fresen på den aktuelle stang.

Youngs para#15 finnes for eks i flere varianter. Selv bruker jeg to utgaver av denne. Begge er Para#15, men de er såvidt forskjellige å fiske med at jeg bruker den ene til "presentasjonsfiske" og den andre til "distansefiske".

 

Kan også nevne at det hevdes (i Garrisons bok) at den parabolske aksjonen ble "oppfunnet" ved at Charles Ritz hadde en stang som hadde kommet inn i eikene på en sykkel. Stangen knakk ved tuppen og håndtaket. Den ble så montert sammen igjen, og plutselig fikk man en stang som bøyde som en parabel. Dette skjedde i 1934, og det rimer bra med tidspunktet for utviklingen av spesielt parabolske stenger.

For øvrig, var det lite kontakt mellom stangbyggerne på den tiden, så muligheten for at "kruttet" ble oppfunnet flere steder er selvsagt tilstede.

 

Kjenner til at det i de senere år har blitt laget karbonstenger med parabolsk aksjon. Har forsøkt en av disse (husker ikke merke) behagelig stang, men ikke nok til at jeg er villig til å melde overgang.

 

Hei Vidar.

Mulig jeg formulerte meg litt klønete her. De to stengene jeg refererte til var en Parabolic Special 76 bygget av Anderberg, den andre en PHY Perfectionist tapering bygget av Teigsmark. To ganske ulike stenger, begge 7'6", 2/2 som trives med et DT4. Den første har en "tyngre" topp og faller vel mer inn under kategorien Parabolic action, den andre har en "lettere" topp og er vel mer i innenfor semi-parabolic tradisjonen. Mulig ikke Wolfram er enig, men jeg har verken fagterminologien eller de tekniske kunnskapene til å forklare det på noen annen måte.

Det jeg kan si er hvordan disse er i forhold til å fiske med. Anderberg stangen løfter lettere mer snøre og tyngre nymfer fra vannet sammenlignet med Perfectionisten. Anderberg stangen har også er merkbar "afterburner" eller katapulteffekt i sluttfasen av kastet, en merkbar snert mao. Den oppleves derfor lettere å kaste med når det blåser, og jeg synes den skyter snøret noe bedre. Til delikat tørffluefiske bruker jeg Perfectionisten, ved skiftende forhold og fiske med både tørrfluer, nymfer og streamere velger jeg Parabolic Special 76. Måtte jeg velge velge bare en av dem, blir det Anderbergs stangne, siden den oppleves mer allsidig, men den har ikke den like "delikate" tørrflue-feelingen som Perfectionisten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et utklipp fra Lars-Åke og Jennifer Olssons hjemmeside Scandiwest Fly Fishing:

 

The Parabolic Specials   

 

  Parabolic Special är 2-delade spön med parabolicaktion, en djup aktion som går långt ned i handtagsdelen. Aktionen ger ett mjukt och kraftfullt spö. Spöna har cigarrhandtag, rullfäste i körsbärsträ och nickelsilver och kanelbruna lindningar. Varje spö kommer i ett spöfodral som sys av Jennifer. Spötuben är brun aluminium med mässingbotten och mässinglock.

 

The Parabolic Special 76

7.6 fot # 5, 2-delat

Parabolic Special 76 med sin delikata tapering från Carl Anderberg är den Europeiska motsvarigheten till The Perfectionist – ett av de mest berömda flugspöna i världen, byggt av legendariske Paul H. Young.

 

" Perfectionist är ett ypperligt sjuochenhalvfots spö med parabolicaktion och en fin känslig topp. Det har blivit Charles Fox favoritspö allt sedan han fiskade med min Perfectionist en kväll i Letort spring Run. I hans hand kan detta märkliga spö kasta 27 meter fluglina och fiska den tunnaste av tafsar. Perfectionist är ett av de finaste spön som någonsin byggts i bambu."

 

Parabolic Special 76 är ett spö för korta och medellånga kast. Det har ett rullfäste i körsbärsmasur och nickelsilver. Spölindningarna är kanelbruna, en verklig klenod!

 

The Parabolic Special 80

8 fot # 6, 2-delat

Parabolic 80 är ett perfekt komplement till Parabolic 76, för fiske med stora flugor, tunga nymfer och streamers. Med de två spöna är man rustad för varje fiskesituation i fint eller dåligt väder, i små eller stora vatten.

 

Rullfästet är i körsbärsträ och nickelsilver med en glidring som låser rullen nedåt.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Refsahl

Mye interessant å lese her, men desverre så sier det meg ikke ett spøtt om hvordan stengene er å kaste med :D

Gresk lesing rett og slett........

 

Skulle jeg kjøpt Canestang på basis av dette så hadde jeg nok latt vær.......nei fra spøk til alvor. Mye interessant men til syvende og sist så må man nok

komme seg ut å få prøvd noen Canestenger. Eneste måten å finne en stang man liker :D...... så får den bare være DIABOLISK eller PARABOLISK eller ETTELLERANNETBOLISK........ :D

 

Terje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...