Gå til innhold

Det råeste av det råeste


Stian38

Anbefalte innlegg

Wolfram har selvfølgelig helt rett.

Har fremdeles til gode å se en fluesteng som er like tykk i toppen som i bunnen.

Det var noe av det samme jeg forsøkte å få frem ved å karakterisere "semiparabolsk" som en subjektiv vurdering.

 

Det blir litt det samme med begrepet "progressiv aksjon". Hva er egentlig det for noe?

Alle fluestenger bøyer fra toppen og bakover ved økende belastning, ergo progressivt.

 

Terje har vel egentlig truffet spikeren på hodet.

Prøv forskjellige stenger/aksjoner og finn en du kan tenke deg å tilbringe tiden din sammen med.

Noen liker mora, og andre liker dattera :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Noen liker mora, og andre liker dattera :D

 

Hvilken cane stang vil du beskrive som mora da?? Liker mora jeg...gjør ofte jobben bedre  ;)

 

Enig med du Terje. Må nok prøve stengene først med tanke på kjøp. Men denne tråden var satt opp for at jeg ville lære litt om historien også. Og tapering, uttrykk, byggherrer osv.. er jo en viktig del av den :-)

 

Setter derfor veldig pris på Vidar, Morgan Cane og Wolfram sine teorier, fakta, historie og linker  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Perfection-stang er et kapittel for seg. Selve Paul Young betegnet den som: "A rod that suits the can't-be-suited". Jeg har haandtert/kasted to stenger. PT Jacobsen sin, nummer 3876, en av de siste stenger Paul Young selv hadde bygget för hans bortgang (28. April 1960, siste stang nr. 3888), og en senere, da Bob Summers sto paa roret hos Firmaet.

Den förste ble jeg aldri saa riktig varm med. Stangen har en forholdsvis tynn/myk topp (ca. siste halv meter), som gjör at en kan kaste svärt pent og delikat med kun 5-6 meter snöre ut. Stangen virker da til aa väre litt "toppaksjonig". Sin full potensjal utvikkler den naar en har mer snöre ut, fra 12-15 meter oppover. Da begynner bunndelen aa gjöre seg bemerket. Aberet for meg er, at den tynne spissen begynner da aa väre "nervös", dvs JEG klarer ikkje aa kaste en rett snöre. Spissen virker da litt for veik (ettervipping), og det danner seg "humps" i snöret. Men kanskje jeg gjör noe kastefeil her (overpowering). Jeg har eksperimentert med taperen en del, og laget bl. a. spissen litt kraftigere/tykkere, for til aa stive den opp litt. Etter beskriving av Morgan Cane saa har jeg inntrykket, at Carl Anderberg kanskje ogsaa  var bort i slike tanker, da han utvikklet sin versjon, mens Gunnar Teigsmark holdt seg mer til "originalen" (tipper han har brukt PTJ sin taper)?

Den "Summers-Perfectionisten" var en tanke kraftigere (men fremdeles en 4-er), og jeg likte den faktisk mer. Kanskje forskjellen la i smaadetailer? PTJ sin stang hadde ultralette aluminiunsholker, mens den andre hadde nysölvholker, saa vidt jeg husker. Vektforskjellen, lite som den er, kan nok ha en betydning paa slike lette stenger. Perfectinisten er oppgitt aa veie 2 2/3 oz = 75,6 gramm i 1956-katalogen. Paa Preben sin stang sto det 2,71 oz. = 76,8 gramm. Kanskje ogsaa at Summers hadde forandret taperen lite grann? Har dessverre ikke oppmaalt den "Summers-perfectionisten", saa kan ikkje sammenligne de to...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker mora, og andre liker dattera :D

 

Hvilken cane stang vil du beskrive som mora da?? Liker mora jeg...gjør ofte jobben bedre  ;)

 

Enig med du Terje. Må nok prøve stengene først med tanke på kjøp. Men denne tråden var satt opp for at jeg ville lære litt om historien også. Og tapering, uttrykk, byggherrer osv.. er jo en viktig del av den :-)

 

Setter derfor veldig pris på Vidar, Morgan Cane og Wolfram sine teorier, fakta, historie og linker  :)

 

Alle moderne tørrfluestengers far hevdes iallefall av noen å være Leonard 50DF

http://www.canerod.com/gatherings/Catskill/Leonard50DF.html

 

Mulig jeg kjeder deg litt nå med synsing min Terje, siden det selvfølgelig ikke finnes noen empirisk dekning for dette utsagnet   ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Perfection-stang er et kapittel for seg. Selve Paul Young betegnet den som: "A rod that suits the can't-be-suited". Jeg har haandtert/kasted to stenger. PT Jacobsen sin, nummer 3876, en av de siste stenger Paul Young selv hadde bygget för hans bortgang (28. April 1960, siste stang nr. 3888), og en senere, da Bob Summers sto paa roret hos Firmaet.

Den förste ble jeg aldri saa riktig varm med. Stangen har en forholdsvis tynn/myk topp (ca. siste halv meter), som gjör at en kan kaste svärt pent og delikat med kun 5-6 meter snöre ut. Stangen virker da til aa väre litt "toppaksjonig". Sin full potensjal utvikkler den naar en har mer snöre ut, fra 12-15 meter oppover. Da begynner bunndelen aa gjöre seg bemerket. Aberet for meg er, at den tynne spissen begynner da aa väre "nervös", dvs JEG klarer ikkje aa kaste en rett snöre. Spissen virker da litt for veik (ettervipping), og det danner seg "humps" i snöret. Men kanskje jeg gjör noe kastefeil her (overpowering). Jeg har eksperimentert med taperen en del, og laget bl. a. spissen litt kraftigere/tykkere, for til aa stive den opp litt. Etter beskriving av Morgan Cane saa har jeg inntrykket, at Carl Anderberg kanskje ogsaa  var bort i slike tanker, da han utvikklet sin versjon, mens Gunnar Teigsmark holdt seg mer til "originalen" (tipper han har brukt PTJ sin taper)?

Den "Summers-Perfectionisten" var en tanke kraftigere (men fremdeles en 4-er), og jeg likte den faktisk mer. Kanskje forskjellen la i smaadetailer? PTJ sin stang hadde ultralette aluminiunsholker, mens den andre hadde nysölvholker, saa vidt jeg husker. Vektforskjellen, lite som den er, kan nok ha en betydning paa slike lette stenger. Perfectinisten er oppgitt aa veie 2 2/3 oz = 75,6 gramm i 1956-katalogen. Paa Preben sin stang sto det 2,71 oz. = 76,8 gramm. Kanskje ogsaa at Summers hadde forandret taperen lite grann? Har dessverre ikke oppmaalt den "Summers-perfectionisten", saa kan ikkje sammenligne de to...

 

 

Jeg tror Wolfram er inne på noe her når det gjelder forskjellen mellom Parabolic Special 76 stangen og PHY Perfectionist stangen(G. Maurer tapering - bunn .275")

Det du skriver er iallefall i samsvar med mine praktiske erfaringer, så viss teori og praksis indikerer det samme så er vi kanskje ikke langt unna sannheten.

 

post-856-13949858709591_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Refsahl

Noen liker mora, og andre liker dattera :D

 

Hvilken cane stang vil du beskrive som mora da?? Liker mora jeg...gjør ofte jobben bedre  ;)

 

Enig med du Terje. Må nok prøve stengene først med tanke på kjøp. Men denne tråden var satt opp for at jeg ville lære litt om historien også. Og tapering, uttrykk, byggherrer osv.. er jo en viktig del av den :-)

 

Setter derfor veldig pris på Vidar, Morgan Cane og Wolfram sine teorier, fakta, historie og linker  :)

 

Alle moderne tørrfluestengers far hevdes iallefall av noen å være Leonard 50DF

http://www.canerod.com/gatherings/Catskill/Leonard50DF.html

 

Mulig jeg kjeder deg litt nå med synsing min Terje, siden det selvfølgelig ikke finnes noen empirisk dekning for dette utsagnet   ;)

 

Ingen fare, jeg kjedes ikke av denne tråden. :D

Jeg tenkte det bare var greit å gi ett hint til de som har planer om å skaffe seg en canestang bør prøve den først. Tråden her kan fort bli litt forvirrende

og få det med Canestenger til å høres litt komplisert ut. Det er vel egentlig med Cane som med grafitt stenger, MÅ PRØVES :D....... altså ikke noe mer komplisert enn det.

 

Forøvrig har jeg ikke noe imot denne tråden, mye kunnskap og dyktige og kompetente folk som uttaler seg. Fortsett med det :D

 

Terje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parabolisk nok en gang...

 

Det har flere ganger blitt prövd aa beskrive en fiskestang og dens egenskaper mattematisk. Ikke bare i vaar tid, med computerprogrammer og det hele. Her et norsk forsök. Det er ikke en parabolsk aksjonsbeskrivelse! Det er den statiske nedböyingskurve som beskrives!

Noen som har lyst aa pröve seg med parabelen y = x^2/3 ?

 

 

Fra Trygve Berntsen:"Du vandrende fisker"(Oslo 1974), side 53-54

Scan av böyningskurven fra side 52

 

"I den norske forbrukerrapporten nr. 4 - 1968 finnes en utførlig oppgave over prøveresultatene for 30 forskjellige merker av flue- og sluk-stenger, og tilsvarende for 30 forskjellige flue- og sluksneller. Oppgavene er verdifulle, men selv om man har dem, bør man søke kyndig hjelp for sitt valg hvis man ikke selv har tilstrekkelig erfaring. Man skal være oppmerksom på at rapporten ikke kan si noe om kvaliteten av senere ars fabrikater av de undersøkte merker.

Jeg finner først to eller tre stenger som efter rapporten og utseendet kan antas å passe for mitt formal, og dernest prøver jeg dem med den snelle og line som skulle harmonere med hver enkelt. Uten slik omhyggelig prøving blir man neppe fornøyd med utstyret i det lange løp.

Men om man er aldri så erfaren, vil man ha god nytte av å undersøke stangens bøyningskurve. Jo mer harmonisk eller jevnt forløpende denne kurven er, desto bedre vil stangens aksjon være.

Knut Rom foretok sammen med andre dyktige sportsfiskere en serie kasteprøver med 14 av de beste 8 1/2'—9' og 9 1/2' stenger. De ble nummerert og klassifisert etter sin kasteevne. Dernest ble de fastspent med håndtakene i vannrett stilling, rakende fritt ut, og belastet i toppen med standardvekten 2 oz (56,7 gr.). Nedbøyningskurvene ble så merket opp på et stort papir med 10 cm rutenett (4") og påført de respektive stangnumre. Stang nr. 8 ble funnet å være den beste med hensyn til kasteegenskaper.

Jeg ble så anmodet om å finne en matematisk kurve som lå nærmest mulig bøyningskurven for stang nr. 8. Det viste seg at et utsnitt av parabelen y = x2/3 som er vist på hosstående blad, er den idelle nedbøyningskurve for en 8 1/2'—9' stang for line A.F.T.M. 7. Kurven for stang nr. 8 falt så nær sammen med den nevnte parabel, at det var vanskelig å se noen awikelse.

Ved hjelp av den viste kurve (side 52) kan man lett kontrollere om en stang er tilfredsstillende bygget. Man kan ikke vente at alminnelige stenger har ideelle bøyningskurver, men man kan vurdere dem ved å se hvor naer idealkurven de kommer. Den som kommer nærmest, vil iallfall være en god stang, godt brukbar både til tørrflue- og våtflue-fiske."

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har flere ganger blitt prövd aa beskrive en fiskestang og dens egenskaper mattematisk. Ikke bare i vaar tid, med computerprogrammer og det hele. Her et norsk forsök. Det er ikke en parabolsk aksjonsbeskrivelse! Det er den statiske nedböyingskurve som beskrives!

Noen som har lyst aa pröve seg med parabelen y = x^2/3 ?

 

Jeg satt og regnet litt og kom fram til denne  ;)  Må nok snu formelen ser det ut til....

post-3004-13949858710104_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye interessant lesing her.

Har i dag vært ute å kastet med min første selvbygde splitcane stang, dog en PMQ(poor mans quad)

Stangen ble høvlet ut i fra målene til en Young para13. 7fot klasse 4.

Syntes den fungerte best med et femmer snøre, fikk da føle skikkelig den kattapult følelsen som ble beskrevet her i en tidligere post.

Det var 10 meget morsomme minutter. Da skjedde dette :'(

post-0-13949858717601_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

y = x^2/3

Her falt jeg av lasset, men noen matematiker har jeg aldri vært.

Bruker "hexrod" som hjelpemiddel innimellom, men trives best med millimeterark, spiss blyant og linjal.

Tall sier meg lite. En graf forteller utrolig mye.

 

Synd med PMQ'en din Kalle.

Hadde du noen bladknuter nær holken?

 

Det var ikke bladknutene sin feil. hadde bestillt for små holker. Så jeg måtte redusere diameteren på klingen alt for mye for å få på holken. Så det var ikke uventet. Dette var uansett et prøveprojekt. ;D Kommer nye holker i morgen i større diameter.

Her skal det lages flere ;D ;D

Er det noen som har noen erfaring med Pezon & Michel Ritz super parabolic.

Har virkelig troa på at parabolske stenger er noe for meg ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne traaden utvikkler seg til et seminar...her er noen grafer, Vidar, og andre.

 

Jeg har et programm til a analysere stengens egenskaper under forskjellige forhold, baade statiske nedböyninger, der en henger en viss vekt fra spissringen, eller belastning med snöre i 90 graders vinkel til spissen (show-him-the-butt situasjon), og dynamiske böyninger under forskjellige belastninger. Det gaar ut i fra at stangen beveges parallelt (ikke dreies i haandleddet) og akselereres med en gitt fakttor, nemlig jordakselerasjon, som er 9,81 meter per sekund/kvadrat paa okka breddegrader.

 

Först, en graf med böyningskurver av en del stenger i forskjellige lengder og snöreklasser, hver stang akselerert med 5 ganger jordakselerasjon g = 8,81 m/sek^2. Alle med 9 meter av sin designert snöre(klasse) utenfor spissringen. Altsaa 9 meter # 4 for Perf., 9 meter # 6 for MM, osv. Det er altsaa ikke statiske, men dynamiske betingelser.

De överste stenger i grafen, en HLL Standard (Maxwell) og en Dickerson 8015 Guide Special, er typiske (stive) spissaksjonsstenger. Saa den her Perfectionisten og en annen Young, Martha Marie, som er begge av (moderat) parabolisk aksjon. Perfectionisten sin tip böyer seg litt mer enn MM sin. Saa en raa parabolsk stang, Para 16, som er 8'6" for en # 7 snöre.

 

Neste graf viser Perfectionisten med forskjellige belastninger. Först uten snöre, altsaa bare selve stang beveges/akselereres. Saa med hhv 9 og 18 meter # 4 snöre utenfor spissringen, saa med enda större aksellerasjon, nemlig 9 meter # 4 med 7g (alle andere er 5g).

 

Siste graf viser LL Dickerson sin 8015 Guide Special med hhv 9, 18, og 27 meter # 7 snöre utenfor spissringen, ved akselerasjon 5g.

Utover böyningskurver kan programmet mye mer (energy densities, bending moments, stiffness, stress,  det hele ogsaa for hulbyggde stenger, baade for jevntykke og avtagende/varierende veggtykkelser, m.fl.), som ikke skal diskuteres her.

Deflection Rods.pdf

Defl. Perfectionist.pdf

Defl. LLD 8015 GS.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Refsahl

Wolfram og VIdar:

Kan dere ikke legge ut noen bilder av stengene deres så vi kan få kose oss med litt bildesnadder her :D

Det er jeg sikker på at det er mange her som hadde satt stor pris på.

 

Terje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wolfram og VIdar:

Kan dere ikke legge ut noen bilder av stengene deres så vi kan få kose oss med litt bildesnadder her :D

Det er jeg sikker på at det er mange her som hadde satt stor pris på.

 

Terje!

 

jaaaaaaaaaa!!!!  ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt cane-porno? Hmmm...? Alle nistirrer paa skjermen?

Det er sol her, saa jeg henta en liten armfull med stenger fra skapet, rusla ut i hagen og tok noen bilder.

Noen 2-delte stenger, hver stang paa sin pose. Ikke saa mye aa se...

Et knipe haandtak i forskjellige fasonger/störrelser, med snellefester. Baade skruefeste og skyvering-type, blank og blaanert, paa rirknutebjörk, kork og böffelhorn. Ogsaa en med rattan-bevikkling. Den til venstre er en Garrison 209-kopi.

Et knipe med stripper-guides, baade i agat og tungsten-karbid. Stangen til venstre med full intermediates. Nummer 2 og 7 er quads.

Saa hunferrules av stengene med hver sin stopper, baade super-Z og step-down, blank og blaanert. Nr 3 fra venstre er bronce, den ytterst paa höyre titan. I midten en stang med staggered ferrules, derfor den lange stopper. Stenger er fra 6' 3" # 3 til 8' 6" # 7, 2-delt og 3-delt. Alle med 2 mirror-tips, i pose med stiffener.

Skulle noen ha interesse i närbilder av details, gi lyd.

 

post-2606-13949858802437_thumb.jpg

post-2606-13949858805492_thumb.jpg

post-2606-13949858809162_thumb.jpg

post-2606-13949858810132_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige stenger Wolfram!!

Skal skrape sammen noen skranter utover vinteren. For ei Cane vil jeg ha...

 

Er ikke avhengig av å prøve masse stenger før jeg bestemmer meg. Har vel aldri kjøpt ei flue stang jeg ikke har likt.

Så å si ingen har vært prøvd på forhånd. Man tilpasser teknikken ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt cane-porno? Hmmm...? Alle nistirrer paa skjermen?

Det er sol her, saa jeg henta en liten armfull med stenger fra skapet, rusla ut i hagen og tok noen bilder.

 

Porno er ikke halvparten så bra som dette her  ;D

 

Så du tok en liten armfull fra skapet ja.... Vil det si at det står mye mer i det derre skapet????  :o:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er skrevet så mye om PHY er kanskje disse aktuelle for noen ?

 

[attachimg=#]

http://www.rwsummers.com/listRods.cfm?ID=Young

 

 

Set of Paul H. Young's, own personal rods. These two rod are ones that Paul Young made for himself and he used. They could be called experemental rods because they were never cataloged models. Each rod has one tip and have there owhttp://www.rwsummers.com/listRods.cfm?ID=Youngn cloth bag. Both rods are in one large aluminum tube. I worked for the Paul H. Young Co. starting in 1956 and can remember this rod tube and these rods. They stood in a corner of the shop with others of Paul's personal rods. In 1969 when we moved the company to Traverse City from Detroit these rods and other were offered for sale to friends and customers. Dick Nissley a long time customer and nephew of K.T. Keller purchase these rods. Dick owned these for about twenty years. I then sold them to the present owner who is now offering them for sale. Some details about the rods they both have a lot of writing on the cane by Paul H. Young himself. The 9' has a 14/64 fer.. and a 3/64 tip top, weights 3 3/4 oz. Is date1948. I have lawn cast it. it is a real super DT 4 rod. The 8' rod has a 12/64 ferrule and a 3/64 tip top and weight's 2 1/2 oz. It also cast a DT 4 like a dream and is dated 1948. The seller would prefer to sell as set. $8000.00

 

 

 

mvh

Olav K

post-947-13949858812486_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...