Gå til innhold

Det råeste av det råeste


Stian38

Anbefalte innlegg

Jeg synes never føles behagelig å holde i. Impregnerer mine håndtak med danish oil før bruk.

Grunnen til at jeg ikke bruker never på dype stenger er at det er fare for sprekker i håndtaket ved stor fleksibilitet. Av samme grunn vil jeg ikke bruke det for å oppnå "swell effekt", men gjerne i kombinasjon med en swell.

 

Furubark er også forsøkt. Finner man tykke barkskiver kan man faktisk lage "korkringer" av tilnærmet "normal" størrelse. Har ikke brukt dette selv. Furubarken virker litt porøs, så jeg tror at man også her bør styre unna de mest ektremt parabolske aksjonene.

 

Kan nevne at Jostein Stulen i Skien laget en stang han kalte "Vikingstangen".  Denne var laget av ask, høvlet og limt som bambus med hudlim som han laget selv. Videre var stangen impregnert med tjære, ringene smidde han selv, og snellefeste var i bjørk med en lærreim som snelleholder. Håndtaket på denne stangen var av furubark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Spennede lesing Vidar.

 

Skulle vært moro å kaste med denne "vikingstangen". Jeg har skutt med en langbue laget etter tilsvarende byggemåte og det var noe helt annet enn de compound buene jeg ellers har brukt.

 

Her en link til en "kåring" av de mest populære taperingene:

Denne bør vel mest sees på som et utgangspunkt, ikke sikker på om den tilfredstiller kravene mht. statistisk validitet og reliabilitet.

 

http://www.nichobamboorods.com/The-Best-Classic-Tapers

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stian33:

 

Aksjonen blir litt annerledes: i og med at stangen er lettere (hul), trengs det mindre kraft til aa sette den i bevegelse. Den blir kjappere. Det er mindre intern materialfriksjon til aa overvinne: Bambusen maa jo bevege seg selv, ikke bare snöre. En kan regne ut at ca 85 til 90 prosent av energien som er overfört til stangen via haandleddet brukes til aa overkomme dens intern motstand mot böyning (litt avhengig av taper). Resten, altsaa kun 10-15 prosent av energien overföres til snöre utenfor spissringen.

 

Nei, den knekker ikke lettere. Dagens limer er suveren. En bör dog ha "skillevegger" i jevne avstander, for til aa forhindre ovalisering av stangen og dermed overbelastning.

 

Selve uthulingen sparer ca 10-15 prosent vekt, avhengig av hvor tynn en gaar med veggtykkelse. Det burde väre avhengig av taper/aksjon: ved parabolske stenger, der böyning (og dermed paakjenning, stress) er relativ stor nederst, maa en väre litt forsiktig med uthuling akkurat da.

 

Den midterste stangen (2-delt) veidde ferdig, 2 ganger dyplakkert, 112,3 gramm. Derav sum ferruler (han+hun): 5,3, kork 8,9, snellefeste (metall+tre) 23,5, selve blank 70,0 = 60,3 % av ferdig stang, rest ringer, surringer, lim, grip-check, etc.

Den överste (3-delt) ferdig 129,0 gramm

Den nederste (3-delt, hul) ferdig 117,9 gramm

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stian33:

 

Aksjonen blir litt annerledes: i og med at stangen er lettere (hul), trengs det mindre kraft til aa sette den i bevegelse. Den blir kjappere. Det er mindre intern materialfriksjon til aa overvinne: Bambusen maa jo bevege seg selv, ikke bare snöre. En kan regne ut at ca 85 til 90 prosent av energien som er overfört til stangen via haandleddet brukes til aa overkomme dens intern motstand mot böyning (litt avhengig av taper). Resten, altsaa kun 10-15 prosent av energien overföres til snöre utenfor spissringen.

 

Nei, den knekker ikke lettere. Dagens limer er suveren. En bör dog ha "skillevegger" i jevne avstander, for til aa forhindre ovalisering av stangen og dermed overbelastning.

 

Selve uthulingen sparer ca 10-15 prosent vekt, avhengig av hvor tynn en gaar med veggtykkelse. Det burde väre avhengig av taper/aksjon: ved parabolske stenger, der böyning (og dermed paakjenning, stress) er relativ stor nederst, maa en väre litt forsiktig med uthuling akkurat da.

 

Den midterste stangen (2-delt) veidde ferdig, 2 ganger dyplakkert, 112,3 gramm. Derav sum ferruler (han+hun): 5,3, kork 8,9, snellefeste (metall+tre) 23,5, selve blank 70,0 = 60,3 % av ferdig stang, rest ringer, surringer, lim, grip-check, etc.

Den överste (3-delt) ferdig 129,0 gramm

Den nederste (3-delt, hul) ferdig 117,9 gramm

 

 

Takk igjen for utdypende og godt svar Wolfram! Jeg lærer utrolig mye av denne tråden!!!  :D

 

Og ikke minst har den blitt en fryd for øyet  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maa kaste en stein i vannet...

Morgan Cane har lagt inn en link til de "mest populere stenger".

http://www.nichobamboorods.com/The-Best-Classic-Tapers

Slike kaaringer finns med jevne mellomrom i forskjellige forumer, först og fremst hos "Clarks Forum". Saken er at det dreier seg nesten utelukkende om USA-stenger. Gutta der borte har svärt lite peiling om resten av verden sine produkter. "Verden" slutter ved atlanterhavkysten, har jeg inntrykket av...

Saa er spörsmaal: Hvem og hvor mange har stemmt? Med hvilken type av fiske i tanke?

Young sin berömte "Midge" er en fin stang, paa 6' 3" for en # 3 snöre. Ikke noe galt med den. Men folk i Rocky Mountains vil helst ha 8 fot stenger for snöre 5/6 og oppover (Winston og Powells byggde slike). Störrelsen av vassdrag (og vind) krever slike lengder. Og gutta som fisker etter steelhead og laks i Alaska trenger enda andere stenger.

 

Saa til Europa: Hardy t.ex. har produsert 222 forskjellige (bambus)stangmodeller, de fleste i mange forskjellige lengder, fra 1882 og fram til i dag. Og solgt flere 100-tusen stenger. Saa Farlow, Foster, Sharpe, Milward, Smith, Knebworth, m.fl. plus nye byggere som Moran, Barder, Norwich, m.fl. I Tyskland bygger Hildebrandt, Henseler, Baginski i over 20 aar, i Nederlande, Sveits, Italia er det et snes hver, og i Kongeriket har Hörgaard bygget over 130 000 stenger, i tillegg kommer Vangen. I Frankrike fantes Pezon & Michel. 

 

Det var/er sikkert ogsaa noen ganske dugelige stenger blant disse mange europeiske produsenter med sine mange stenger/tapers? Kanskje noen av disse kan ogsaa betegnes som "Classic"? Bare en tankegang...

 

Jeg hadde en LL Dickerson 8015 Guide Special (med fighting-butt) her i slöyden, til renovasjon. Maalt den, selvsagt, og kastet med den. Den er ikke saa veldig langt unna en Hörgaard Konkurranse ED, skjönt om den er en halv fot lenger (8' 6") enn 8015 GS.

 

 

Legger ved en del links til "Clark's Forum"

 

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/15141?page=1

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/925?page=1

 

Saa om Quads

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/790?page=1

 

Saa det uunngaaelige 8-fot-#-5-spörsmaal

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/reply/7205#reply-7205

 

Saa om verdens beste # 3 stang

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/1147?page=1

 

Eller hvilken er Leonards beste 7' 6" stang

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/reply/11018#reply-11018

 

Eller bare "The Perfect Rod"

http://clarksclassicflyrodforum.yuku.com/topic/1401?page=1

 

Kunne fortsette med slike links

 

En hver stangbygger med respekt for seg selv har utvikklet sine egne tapers med tid og stunder. Riktig nok ofte med kjennte tapers i utgangspunkt, ofte forandret/tilpasset til SITT fiske. Men, som sagt tidligere: Alt som er tykk i den ene ende og tynn i den andre vil kunne kaste en snöre og fange fisk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike kaaringer finns med jevne mellomrom i forskjellige forumer, först og fremst hos "Clarks Forum". Saken er at det dreier seg nesten utelukkende om USA-stenger. Gutta der borte har svärt lite peiling om resten av verden sine produkter. "Verden" slutter ved atlanterhavkysten, har jeg inntrykket av...

 

Dette stemmer også med mitt inntrykk... I tillegg føler jeg at Europe`ere og også japanere legger mye mere flid i det de produserer... Men av en eller annen grunn (kanskje fordi de synes mest og roper høyest) er det de Amerikanske merkene/produsentene som får mest oppmerksomhet!!??

 

Drar jeg denne over til motorsykler/choppere/custom-sykler, er trenden den samme. Hvis noen har sett Discovery`s Orange County Choppers o.l. og blitt imponert, er det bare fordi de ikke kan motorsykkelbygging. De syklene de liksom bygger kunne jeg gjort hjemme i min egen garage. De som virkelig bygger strøkne choppere/customs ol. med masse fantastiske og praktiske detaljer som faktisk også er veldig kjørbare er svenskene og japanerne. I tillegg er det noen tyskere, nederlendere, finner osv. Stort sett Europeiske land.

 

Men hva må du betale mest for? Og hvilke folk kommer på TV? Og hva står det på trøyer, gensere osv. til de fleste av folkene som kjører custom, choppere ol.  Jo, Jesse James, Orange County Choppers osv... Alle amrikanske "byggere"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Kalle, ingen rating jeg vet om.

Hver produsent har/hadde sine egne forestillinger om hvaa som er mest salgbart. Blant Pezon sin PPP-Serie er det faktisk stenger som jeg ville betegne som IKKE parabolisk. Modell "McClane Wading", t.ex.

Men det er noen "Klassikere". Skal nevne Young Para 15, särlig da PT Keller variant, samt Martha Marie, som er litt mer moderat. Pezon Master og Fario Club er ogsaa typisk.

En svärt parabolisk stang er Para 16 (8' 6" # 7). En riktig ka-booom stang.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Kalle, ingen rating jeg vet om.

Hver produsent har/hadde sine egne forestillinger om hvaa som er mest salgbart. Blant Pezon sin PPP-Serie er det faktisk stenger som jeg ville betegne som IKKE parabolisk. Modell "McClane Wading", t.ex.

Men det er noen "Klassikere". Skal nevne Young Para 15, särlig da PT Keller variant, samt Martha Marie, som er litt mer moderat. Pezon Master og Fario Club er ogsaa typisk.

En svärt parabolisk stang er Para 16 (8' 6" # 7). En riktig ka-booom stang.

 

Ok, takk for svar Wolfram.

Driver å pusler litt med PMQ stenger, for å bli litt kjent med og høvle bambus. Skal bygge hex-stang i løpet av vinteren.

Har byggd en PMQ para 13, den syntes jeg var knall. Knakk på grunn av for små holker. Frykter også at den er for lite flammebehandlet.

I og med at den har litt minne i seg når jeg bøyer den. Brukte gassbrenner til flammebehandlinga.

I mitt nye projekt vil jeg bygge en 8'-8'5" stang i klasse 5 som er svært parabolsk.

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ikke akkurat, men jeg leker med tanken på å kvitte meg med den. Blir vel ikke akkurat billig, og det spørs om markedet er særlig hett her til lands.

 

Ble litt nysgjerrig jeg nå. I hvilken prisklasse ligger noe sånt? Du trenger ikke komme med en salgssum, men sånn ca...???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Naa er det ikke oppgitt hverken modellnavn, lengde, eller snöreklasse. Heller ikke hvaa som er forskjellig med de 2 tupper. Det gjör bedömmelse umulig. Men, som fluedengern sa, det er sikkert en kraftig ( 9-10 fot, # 6-7) stang, som vanlig var i denne tiden. Prisen er litt i stiveste lag, ja. Men saa er Kongeriket et höyprisland, uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok det dere sier. 

Jeg hadde uansett ingen planer om kjøp av denne stangen. La den bare ut i tilfelle det skulle være interressant for noen av dere andre her inne.... For alt jeg visste kunne det vært ett kupp/samlerobjekt  :D

 

Sendte en mail til selgeren ang. snøreklasse, modell osv. Fikk svar av ei jente som hadde lagt inn annonsen for selgeren. Hun ba meg ringe han og høre.. Han hadde i følge henne flere andre stenger også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...