Flotte bilder, og nydelig fisk! Trist å høre at du mistet en. Ser ut som en skikkelig fighter av en fisk.
Jeg har hatt en hendelse med å miste fisk som satt sine spor, men det har igjen medført at jeg ikke bryr meg nevneverdig om at jeg mister fisk lenger. Klart det er surt der og da, men det rister jeg av meg veldig fort, og det stikker ikke i det hele tatt egentlig. Nå kjører jeg fisk og er mye roligere og nesten litt nonchalant enten det er en stor ørret på tørt, eller om det er en sjøørret på fire kilo.
Jeg hadde fisket laks i mange døgn, og så vidt fått landet mine første laks noen sinne (begynner å bli mange år siden...) noen dager tidligere. Og mot kveldingen så dro det til noe alvorlig, og jeg skjønte fisken var stor. Jeg kjørte fisken i nærmere tyve minutter, og den hadde gått rolig frem og tilbake i den tunge strømmen og gjort som den ville men noen korte tunge utras når den nærmet seg. Hadde ikke fått se den under hele fighten, den gikk dypt og stanget. Den begynte å bli sliten, og jeg fikk mer og mer kontroll og til slutt fikk jeg løftet den opp fra strømkanten og inn i et lite roligere parti. Da seg den over på siden, og jeg fikk se hele fisken. Den var på mellom to og tolv kilo, og kom sigende innover. To små rist på hodet og plutselig var det ikke noe tyngde. Kroken glapp, og fisken gled i ulidelig sakte film ned i dypet og forsvant... det ble tomt og stille, og synet av laksen og følelsen av tomhet og hjelpeløshet var slående i lang lang tid.
Men etter det, så bryr jeg meg ikke all verdens om å miste fisk og jeg opptrer mye roligere under kjøring og spesielt ved lending. Stor laks, sjøørret eller hva det skulle være kjøres landingsklare og håndteres uavhengig av størrelse, noe som igjen gjør at jeg berger mer fisk nå...