Gå til innhold

BjørnarSkj.

Members
  • Innlegg

    2 001
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

    Aldri

Alt skrevet av BjørnarSkj.

  1. Holdt på å kolapse i rør denne tråden. Men den er nå "back on track". Jeg suger til meg kunnskap her. Kjenner for få vadebuksemerker. Jeg ønsker å høre bruksegenskaper. Alt for mange vadebuksediskusjoner går på hvilket merke man liker best. Manchester eller Liverpool. Unnskyld.. men det driter jeg i. Jeg har fisket med mange bukser fra GL. Har hatt mange gode erfaringer med dem. Når jeg tidligere nevnte at jeg handlet billig GL bukse før langtur. Er årsaken rett og slett at de er utrolig behagelige. De har omtrent samme membran, men ferre styrkelag, myke. Dette går selvfølgelig utover slitestyrke over tid. Dermed er de utmerket - ny - på langtur. Ellers passer de bedre som hovedbukse for noen som fisker mindre enn meg. Andre bukser har vært mine hovedbukser. Jeg har likt best de mere smidige og romslige modellene. High end - buksene har ikke passet meg på dette merket. For mange lag. For stive. går utover komfor ved mye kryping og gåing, samt pusting. Har også vadet med Loop Multi og Opti. Sistenvnte kunne jeg ikke like. Laksebukse (samme begrunnelse som tidligere). Multi var ørretbukse. Har hatt en Vision extrembukse som reserve i mange år. Holdt tett lenge. Men enig med Ruffen.. Man kan ikke gå med den. Puster ikke. Jeg skal kjøpe meg noe jeg tror jeg blir fornøyd med nå. Dermed morsomt å høre synspunktene her inne. Vurderte lenge ei G3. Men er litt mere skeptisk etter å ha hørt det som står her!?! Tormod har pratet varmt om Patagonia. En kompis skryter voldsomt av ei William Josephbukse han har kjøpt (lurer på om de ikke produserer lenger?) Vi får se. Blir jeg ikke klokere, kjøper jeg GL som jeg kjenner. Er bare nysgjerrig på nytt. Ellers mener jeg alle må lytte til det Robban sier angående tøy under.. Men skal jeg være ærlig. De som ikke benytter riktig tekstil der, er ikke ordentlig seriøs (beklager Frode) Joggebukser og dongeri er lagd av bomull. Dette fiberet binder fukt, istedet for å bringe det gjennom til buksemembranen. Da blir man våt. Kvalitetsfleece slipper fukt gjennom. Personlig blir fleece alltid ALLTID for varmt for meg. Jeg svetter. Da blir jeg like bløt. Jeg bruker alltid ulllongs, merino ullongs, under. Da har man full nytte av en dyr membran. Dessuten er den behagelig. Ull er vel også det tekstilet som skaper minst lukt over tid på tur. En ting til. Jeg ønsker å stole på buksa. Ihvertfall over en hel sesong. Om buksa varer i 3 eller 5 år, får bare være. JDa er jegmye mere opptatt av bruksegenskaper, ventilering og passform.
  2. Der har du ryddegarn ja. Samme som mine. 40 meter lange og 1,8m dype. Monofilet er også sterkere. Dette er en kjempefordel når man skal renske garnet (les klemme ut fisk). Det går raskere å renske uten at man ødelegger det. Skjønte ikke helt det med at garnet følger overflaten. Det er flyteterner på oversiden. Men garnene plasserer seg på bunnen. Det er ingen problemer å sette disse garnene grunnere enn 1,80. de fisker like godt når de er slakke. Skulle noen være så uheldig at de har smårøye i vannet må man ihvertfall ned på 13 mm som linken viser. Vannet mitt ved hytta har også smårøye. Jeg setter da garnet fra dypet og inn mot land. 40 meter er ganske langt. Da beskatter jeg både ørret og røye. I trøndelag fisker disse ikke godt før i august når det er mørkt. Da kan de gjerne stå i to dager. Man kan også fiske om våren. Men da fisker de bare en dag. Garnene blir tykke av pollen og må skylles. Om sommeren funker de også. Men svært begrenset pga at det er for lyst. Tipper man kan benytte de hele sommeren på østlandet.
  3. Utfisking med garn har jeg drevet systematisk med i ni år. Da mener jeg systematisk. Har regnet ut bestander og gjort jobben. Den er tung og langvarig. Men det virker. De som er interessert i å høre hvordan jeg har gjort det, kan gjerne kontakte meg på 95102704. For det første. Hvis det er ett lite - til mellomstort vann med tusenbrødre, er 19,5 mm for store masker. Faktisk alt for store! Egne kultiveringsgarn fås kjøpt. Disse er lengre og dypere. Det mest alminnelige størrelsen her er 16 mm. Da får man med seg det man skal. 19,5 mm svømmer de viktigste ofrene rett gjennom. Dessuten vil fisk man gjerne vil skåne, sette seg fast og rulle seg inn i disse garnen. Personlig ville jeg startet med å prøve ett 14mm og ett 16mm (tror det er 16,5 faktisk). Da ser duhva som må benyttes. De der 8,5mm garnene på biltema har jeg også prøvd.. De er bare tull og tøv. Ellers bør dere lytte til Tormod. Det han sier om biomasse er helt korrekt. Vær diskret med det, da det hevdes fra gammelt av at man aldri skal kaste død fisk i vannet. Man bringer ingen sykdommer i vannet som ikke var der før. Derimot opprettholder man biomassen konstant. Død og råtnende fisk er meget viktig mat for mikroorganismer. For eksempel Caenisdøgnflua sin larve ogmarflolarva lever på dette. Du får ferre fisk, og mere mat i vannet. Biomassen øker!
  4. Jeg kan forstå at enkelte fangstmetoder har kulturhistoriske interesser. Hvis disse er i strid mot lokal forvaltning, skjønner jeg likevel ikke omfanget av den. I Numedalslågen har vi feller og flåter. I Neidein har vi kastenot.. Det er nok greit at noen skal kunne dette. Men hvor mye og hvor ofte?? Andre ting skjønner jeg ikke. I midtnorge er villaksens ve og vel et meget viktig tema. Det benyttes utrolig mange penger på å forske på laksen, samt sette inn tiltak for å bevare laksen. Oppdretteren får skylden for det meste. Det viser seg vel at disse er det vanskelig å få gjort noe med. Ei rødgrønn regjering ansetter en oppdretter til fiskeriminister. Ingen vil stoppe pengemaskina. Tviler sterkt på at ei høyre/FRP regjering vil være mere aktive på den fronten. Nå til poenget: Kilenotfisket får fortsette i full tyngde (riktignok i en kortere periode enn før).Det står kilenøter overalt i Trondheimsfjorden. Disse får holde på pga gammel "hevd" sies det. Hva er egentlig dette? Kan ei slik hevd barefortsette uansett hvordan vi ønsker å forvalte villaksen? Dette skjønner jeg ikke? Kan noen jurister blant fluefiskerne (finnes sikkert ikke jurister her kansje??) forklare meg dette. Å begrense mye sterkere, eller forby denne fangsten ville umiddelbart gitt ett løft for villaksen ....( sportsfiskerne måtte i samme slengen tatt seg selv mere i nakken og ikke oppført seg som neandertalere selvfølgelig).. Kan noen forklare?
  5. Ørreten gyter der han må (akkurat som mennesket ). Må han nedstrøms, så gyter han nedstrøms.Hvordan bekkenserutvidere nedover avgjør hvor mange av avkommene som kommer seg tilbaketildet opprinnelige vannet. Ørreten kan også gyte på stille vann ( i følge min aquabiologkompis - han er omreisende i å onanere fisk). Skal han derimot gyte på stille vann har bunn, dybde og strømforhold mye å si. På bunnen av ett vintervann er tempen som regel 4 grader (0 grader ved toppen). Her klekker øyerognene for tidlig på vinteren (døgngrader). Det finnes derimot steder på enkelte vann som ligger slik til at vanntemperaturen er lavere. Dette kan skyldes grunner, eller strømmer. Her har ørreten muligheter til å reprodusere seg med hell.
  6. Ruffen kom med god info her. Liker ikke stive bukser... det er laksebukser!. For eksempel handlet jeg ei GL billigbukse foran hver tidagerstur i to år, kun for å ha ei behagelig bruksbukse.. Freestone er dermed interesant nå.. Kom med flere "brukserfaringer" her karer. Det er det jeg vil høre!
  7. Kjenner ikke bruksegenskapene til vadebuksene til Pool12 altså (kjenner merket).
  8. Ok.. kjenner ikke til Pool 12. Blir automatisk litt skeptisk. Men dine gode erfaringer er bra og høre. 400 fisketurer er utrolig mye. Det er viktig at ei bukse tåler mye fiske over lang tid. At de ikke trenger å bli ordentlig tørre over uker. At man kan krype med de (uten at de stremmer) . At man kan gjennomføre en og annen skikkelig rotbløyte i steinur osv.. HARDBRUK!
  9. Jeg har inntatt vinterdvalen uten hel vadebukse. Hvilken vadebukse bør jeg anskaffe meg. Er faktisk uerfaren i kjøp av dette..hehe. Hiv dere på kom med gode råd. Jeg er 187 og (litt tjukk hehe) XLk har tidligere vært glimrende størrelse.
  10. Vet ikke om jeg er så opptatt av å krangle rundt temaet. Men skal jeg si min mening. Da er jeg totalt enig med Matt. Nå er det slik at holdninger og diskusjoner rundt etikk kan være en vanskelig sak. I likhet med Matt mener jeg at det bør være fokus på å la sunn fisk i godt balanserte vassdrag få leve. Etter min mening bør fiskemagasiner hjelpe med denne holdningen i form av riktige historeier og riktige bilder. Jeg ser at Terje B. L. blir provosert og (såvidt jeg ser) er enig med Matt sin holdning og mener at hans blad handler på denne måten. Det får være AoF sin vurdering hvilke holdninger de har og hvordan disse skal representere bladet. Jeg mener også at disse holdningene skal gjelde uavhengig av hensynet til ulike lesere. Hvis ikke blir det jo ingen vits i å mene. Men som sagt. Et magasin må gjøre sine egne vurderinger og stå for det. Utover dette er det lystfiskerne som må vurdere om bladene er rett underholdning for dem.
  11. Dette er ikke for å lage diskusjon Pål. Jeg er bare nysgjerrig. Hvorfor er disse myyye bedre?
  12. Det synes jeg er synd. Jeg stortrives i skogen om natten. Pleide aa ta med bikkja og overnatte under gapahuk. Hogde stor stabel med ved og lagde et skikkelig baal. Sommer som vinter. Midt i ulveland. Ville vaert et stort tap for meg om frykt skulle hindre meg fra aa kose meg paa den maaten. Som jeg sa saa er det hvordan man takler frykten som er avgjoerende. Sjefen min var skeptisk til bjoern inntil nylig. Han var i Alaska to uker i August. Her er ett av bilden, tatt mot slutten av turen. Ser ut som han har overvunnet skepsisen. Og dette er Grizzly!! Tenker han ikke turte annet enn og utføre C&R der Jeg er selvfølgelig i marka på denne tida også. Men da helst sammen med noen, eller sammen med min hund. Da er alt bra. Men platt aleine trives jeg ikke!
  13. Etter at jeg gikk meg hodestups på en Bjørn (eller omvendt), har jeg alltid vært livredd for å møte slike igjen!! Basta. Er rett og slett ensgstelig i skogen når det mørkner og jeg er alene.
  14. Selvfølgelig ikke Sigve. Her skiller vi hverken på etnisk tilhørighet, farge, seksuell legning eller politisk ståsted. Det eneste vi ikke vil er å bli infisert av de som ikke har forstått at det er fluefiske som gir hår på brystet. Er det noen sørafra som ønsker å komme, kan jeg foreslå tog. Jeg henter selvfølgelig på Berkåk. Uansett send meg PM folk frta trøndelag, og andre steder som ønsker å ta en sånn todager med kasting, fluebinding, foredrag, privat film, relasjonsbygging og fest. Har et ypperlig pensjonat på Løkken. Svært billig med et rom. Der ordnes middag. og vi får være alene og i fred.
  15. Ikke for å blande meg i deres tråd. Jeg har pratet om det før. I år gjør jeg det. Jeg annonserer "trøndertreff". Vi skal ha treff i midtnorge også. Jeg har ordnet hall til kasting, samt fluebindelokal, med bilde/ filmvisninger. En matbit og øl på stedet! Bare så dere vet det!
  16. Må være splittbare tråder. Foreksempel serafil , som mange skryter av, som jeg ikke har prøvd. Jeg liker svært godt og anbefaler varmt Lagartun 95D. Denne har vært litt vanskelig å skaffe det siste året. Så nå benytter jeg stort sett UTC 75D..finnes i maaange farver.
  17. (jeg får innlede i parentes med at etter min mening da..) Alt blir mye lettere med dobbelttrekk. Det handler ikke om å kaste lang. Det blir spesielt mye lettere på korthold også. Ofte er det den lille fartsøkningen som sørger for å strekke fortommen, eller strekke en lengre fortom på kort hold. Mye lettere å styre presentasjonen.. Nå kommer det sikkert noen og skriver at man ikke vil at snøret skal gå raskere. I såfall er det bare å utvide snørebukta så farten blir tilpasset. Da blir det enda lettere å presentere på kort hold med dobbeltrekk. Skulle man begynne å trene opp ett underhåndskast, ville ihvertfall ikke jeg tenkt tanken på det uten dobbeltrekk iallefall.
  18. Enig i det du skriver. Beklager at jeg ikke er inne her og svarer for meg når jeg starter en tråd. Men den diskuteres såpass i noen laksefiskesteder, så holder meg der nå. Ellers er jeg glad jeg fisker andre ting enn laks. Da er ikke min sesong ferdig ennå
  19. Jeg begynner med en gang. Vi har nå måneder på å bearbeide. Laksesesongen er i dag over i mange elver. I Orkla er det rapportert tatt til nå 3261 laks. Kun 749 av disse er satt ut igjen ( noen av disse er sikkert tatt senere) Det er faan meg for dårlig. Vi sportsfiskere må begynne å ta vår del av dugnaden for å bevare laksestammen og laksefisket for framtiden. Det blir for billig bare å skylde på oppdrett og regjering når vi ikke tar vårt ansvar selv.. Faktum er det at i Orkla er 20 tonn gytelaks kakket av oss. Overslagsregning skulle da tilsi at omtrent et trailerlass med lakserogn ligger i fryseren til folk. Beklager peovokasjonen..... men jeg mener det!
  20. Glenn.. Bakt i ovnen blir perfekt. Når det gjelder minutter i ovnen synes jeg du skal ta tips her med et klype salt (selv om tipsene kommer fra Ruffen - som er mesterkokk). Minutter i ovnene er så utrolig avhengig av tykkelsen på fisken. En cm forskjell kan utgjøre et kvarter.. Det er ingen som vil ha overkokt tørr ørret. Mitt råd er å google på Brimis minuttvalg, eller å låne boka der han har beskrevet dette. der står det hvor lenge fisken skal ligge i ovnen ettersom hvor tykt fiskstykket er. Der står det hvor lenge den skal bakes på halvminuttet.
  21. Helr tiktig Tormod. I orkla er det også slik at de som er imot c&r visstnok observerer død og halvdød laks drive konstant i elva - årsaken er da at noen har satt de tilbake (NB: de sier ingenting om mengden XO på forhånd) Andre som har en annen holdning til c&r opplever aldri det samme. Fiskere tilpasser historier og opplevelser til hva de selv mener. Derfor - Andreas - mener jeg at det blir feil å overlate vurderingen til hver enkelt fisker der forvalter har satt uttaksbegrensninger. Det koker dermed ned til det mange andre hevder. Vi må simpelthen forholde oss til reglene. (til Andreas sitt forsvar: Det må uansett være mulig å ha ulike synspunkter på reglene, og diskutere disse her. Det er jo hele poenget med disse forumene. Ingen er idioter fordi de har andre meninger)
  22. Det jeg stusser over... Hvis de skal forby c&r. Da bør de jo forby fiske generelt. Det mest plagsomme for en fisk..etter min mening... må være å få satt kroken å bli tauet inn og opp i det tørre. Denne plagen er jo like ille uansett hva man foretar seg med den etterpå.. Det er da jeg mener at ( sett fra fisken sitt perspektiv) alternativet om å bli drept eller få livet tilbake må være enkelt??? Når jeg i tillegg leser at fisk i Hemsila stiller seg rett tilbake til standplassen sin og fortsetter å ete rett etterpå. Da tror jeg at fisken ikke har store mentale skader og traumer etterpå. (skal ta meg tid til å lese info nøye i kveld...takk)
  23. Vet du Andreas. Jeg tviler på at noen av de satt i gjellene. Som jeg nevnte er min erfaring at det skjer utrolig sjelden. Det var egentlig et svar til forståsegpåeren på fluefiske.net som gir opp fisk etter ett minutt pumping og kakker den. Han mente også at laks tatt på lett utstyr ble kjørt for lenge og dermed skulle dømmes til døden (ved steining - for så å bli spist). Jeg tror Andreas at hvis reglene åpner for tolkning, tror jeg mange tolker dit dem vil, fordi de så gjerne vil ta med fisken hjem og vise den til kjærringa. Jeg tror også mye mere fisk overlever hvis de får sjansen enn det mange tror. Som Staffan sier. De blir uansett mikrobemat hvis de dør. De bidrar til biologisk mangfold. Foreksempel marflolarver lever helst av råtnede fiskerester. (dårlig eksempel: det er en grunn til at vi gjødsler åkeren også. Vi kan ikke bare kutte gresset :-) :-) ) Jeg tror egentlig vi to er enige i det meste Andreas. Vi har bare litt ulikt syn på det etiske når det gjelder plaging av fisk. (jeg tar gjerne imot innformasjonen du itter på...interessant lesning) Personlig ville jeg ved alvorlig skade ha fått sjansen til å se om det går bra med meg, istedet for at en fremmed skulle gitt meg dommen. "han plages....vi slår ihjel han". Uansett mener jeg alle må forholde seg til de gjeldende reglene forvaltere bestemmer i hvert vassdrag.
×
×
  • Opprett ny...