Vidar Steimler

Norske canebyggere er dessverre en gjeng individualister som er flinke til å prate, men ikke til å organisere seg (har mye å lære av svenskene der). "Norwegian bamboo rodmakers" har i flere år vært en arbeidstittel for en forening av stangbyggere, men vi har aldri kommet lenger enn til å samle oss på messen i Lillestrøm. Må si til vårt forsvar at vi har det veldig hyggelig på messen!

Et hvert forsøk på test av snører, stenger etc på messer er vanskelig. Årsaken er begrenset tilgang til kastebasseng. Prøv heller en seriøs forhandler.

Norske stangbyggere samles på villmarksmessen i Lillestrøm 7-9 april, på egen stand. Denne er selvsagt åpen for alle. Dessverre er "Norwegian bamboo rodmakers" ikke noen organisasjon som pr i dag har andre felles aktiviteter.

Ble litt våt på tuppen av Staffans bilde, men innser at det kanskje ikke er noe for alle.... Den nye storspolesnellen til dildo corp blir vel heller ingen "hype" i Renaelven til sommeren: Edit: Snellen kan veldig enkelt stilles om fra høyre til venstresveiving!

Trodde du hadde kjøpt en motor og koblet stangholder til denne. Det ser ut til at motoren din er "ferdig oppsatt", og ruller helt greit uten utveksling. Lykke til

Dersom dette er en såkalt vendemotor fra Clas Ohlson bør du kanskje koble til litt utveksling. Den roterer veeeldig sakte i seg selv.

Nettop fordi du ikke har noen stenger på samvittigheten enda, bør du bli med. Vi har flere eksempler på at nybegynnere har fått et betydelig løft i løpet av disse dagene. Har f eks friskt i minne et par karer som gikk fra å knekke bladknuter til faktisk å rette dem, etter litt veiledning. Noen andre oppdaget plutselig at splitting faktisk ikke behøver å være så veldig vansskelig osv osv. Dessverre ser det mørkt ut for min deltakelse i år, men jeg jobber fortsatt med en plan om i hvert fall å få være litt med.

Dersom du studerer denne: http://www.renariver.com/Flash_N/amotInngang_N.html vil du få en rimelig god oversikt over når ting skjer i Renaelven. Selvsagt er det noen variasjoner fra år til år, og i andre vassdrag vil tidene variere noe. Ting skjer tidligere i lavlandet/sør i Norge enn på høyfjellet/ nord i Norge. Klekkekartet til Staffan gir i hvert fall en grei pekepinn.

I vår tid er ”guru” i praksis et spørsmål om mediefokus! Dersom du har vært på TV, svippet innom en eller annen fiskefilm (og kroket en diger en), eller aller helst vært innom et realityshow, blir du guru! Problemet er at ”guru” ikke lenger har noe med dyktighet og erfaring å gjøre. Det er oppmerksomhet som teller. Kanskje vi kan bytte ut begrepet ”guru” med ”klovn”? Ruffen; selv om jeg ikke kjenner deg personlig, vet jeg at du definitivt ikke er noen nybegynner i faget. Likevel synes jeg du skal være stolt av å bli henvist til ”nybegynnersiden” av enkelte ”besserwissere”! Det beviser nemlig at du, i motsetning til dem, har et åpent sinn. En klok fyr uttalte følgende: ”Den som tror at man er ferdig utlært, er ikke utlært, bare ferdig”. Etter mitt skjønn, en veldig god filosofi for å bli en dyktig lykkelig fluefisker.

Dersom du leser Wolfram Schotts "papers" som er gjengitt i denn lenken bør du få god oversikt over det meste. Les gjerne i tillegg Bob Millwards bok "Bamboo, fiction & flyrods" (delen om herding bygger på Wolframs observasjoner) http://www.powerfibers.com/html/downloads.html Generelt skal du observere to ting; fargeforandring på bambusen, og knekkprøver. Bambus herdet i ovn kan grovt skilles i tre kategorier: lys, nesten uforandret farge, mellombrun ("strågul"), og mørk brun. Selv tilstreber jeg normalt mellomløsningen, strågul. Ingen fargeforandring tilsier for lite herding, noe som medfører at stangen gjerne får et "set" (ikke retter seg ut igjen). Blir stangen "karamellbrun" betyr det gjerne at den har fått for mye varme, og blir sprø. Ved knekkprøver vil slike biter gjerne knekke tvers av. Korrekt knekking er et brudd med mange "spiler". Lykke til! Regning kommer i posten........

Herding: Du må prøve deg frem med herdingen. Jeg bruker 190 grader i ca 20 min (avhenger litt av hva jeg ønsker å oppnå), men det er ikke sikkert at det stemmer like godt i din ovn. test med forskjellige avkapp. Forskjellig temperatur og tid. Ta så knekkprøver og sjekk hva som blir best. I de fleste ovner er det luurt å snu splittene halvveis i herdingen. Om stangbygging er vanskelig? Du trenger selvsagt en del verktøy. Så er det mest snakk om tålmodighet og nøyaktighet.

Jøss, en av favorittsnellene mine i Femundselva!

Tja, ikke så enkelt å forklare dette med svingvekt. Jeg er langt i fra noen fysiker :-\ Det jeg prøvde å få frem tidligere, er at enhver stang har sin egen rytme. Uavhengig av materiale. Moderne karbonstenger har minimalt med vekt i klingen. Dette medfører at stangens egenvekt bidrar lite i kastet (kjenner du på en karbonstang uten snøre, føles den stiv). En canestang har større egenvekt i klingen. Selv en relativt rask stang føles myk (svinger mye) når man kjenner på den uten snøre. Innen det "normale" spekter av snøreklasser og stanglengder fungerer ulike former for svingvekt helt greit, uavhengig av materiale. De gir bare forskjellig "feeling". For cane, er det min erfaring at svingvekten kan bli et problem ift lengde/snøreklasse dersom de ikke er riktig avstemt. La meg ta et eksempel. En canestang på 7 fot i klasse 2 vil fungere fint, men i forhold til lengde er dette kanskje omkring yttergrensen. Prøver du å bygge f eks en 8 foter i klasse 2, vil klingens egenvekt medføre at du bruker all energi på å "bevege" stangen, uten å klare å spenne den mot snørevekten (få linehastighet). Dette er den direkte årsak til at canestenger stort sett produseres med lengde i forhold til snøreklasse. Det er omtrent umulig å lage en god stang på 10 fot i klasse 3 (eks til tsjekkisk nymfe), men dersom du reduserer stanglengden til 7 fot finnes det mye snasent å velge i. På dette feltet er det ingen tvil om at karbon er overlegen. Her kan man lage lange stenger for lette klasser uten problemer. Derfor er min filosofi at canestenger hovedsaklig har sin misjon i lengder opp til ca 8'6''. Korte stenger/lette klasser, og opp til #7/8 for de lengste. Da får man stenger som kombinerer egenvekt/svingvekt/snøreklasse på en fornuftig måte.

Det er også verd å merke seg at kravene til en "allround" stang var helt anderledes den gangen. Allroundstangen skulle være ca 9-9,5 fot i snøreklasse tilsvarende ca AFTM 8. Slike stenger, både i cane og glass, må bli tunge etter dagens målestokk. Jeg har en teori om at disse forutsetningene gjorde nye, lettere materialer velkomne, nesten uansett kasteegenskaper. Slik sett har du helt rett i at vekt var en vesentlig faktor. Dersom vi ser ut over riksgrensen var kanskje situasjonen litt anderledes. I et marked der canestenger på 6-8 fot dominerte spilte ikke faktoren vekt like stor rolle. En canestang på 8 fot i klasse 5-6 behøver ikke veie mer enn ca 120 gram. Selv om dette er vesentlig tyngre enn dagens karbonstenger i tilsvarende dimensjoner, har vekten ikke noen praktisk betydning. Sliter man med en stang på 120 gram, er det kasteteknikk som mangler. Da hjelper det lite om stangen har halve vekten. Dette med vekt er også i stor grad en vanesak. Selv fisker jeg med enhånds stenger opp til ca 160 gram uten problemer (og jeg er ingen buddhabuilder). Jeg synes faktisk at de fleste karbonstenger blir for lette, jeg mister litt av følelsen når jeg kaster med en stang som oppfører seg "unormalt" i forhold til det jeg er vant med. Egenvekten i en canestang "hjelper" meg i kastet, men en lett karbonklinge må drives frem av kasteren alene. Den vante rytmen i kastet forandres når man skifter til et uvant materiale. Synes faktisk det er utrolig morsomt å se hvordan fluefiskere som er vant til raske karbonstenger sliter når de skal kaste med en dyp canestang Er de dyktige nok, finner de til slutt rytmen, og da forandrer gjerne holdningen seg fra "håpløs" til "kuult"

Det er vekt og ikke kasteegenskaper som har ført til overgangene til,først glass så carbon og boron. Tillater meg å kommentere dette utsagnet. Jeg hevder at det var politikk og markedskrefter som førte til overgang til glass, og senere karbon. Politikk, fordi USA innførte handelsembargo mot Kina i 1950, noe som medførte at tilgangen på råvarer forsvant. Parallelt med dette hadde man under krigen utviklet "glassfiberstenger" til militære formål, som senere også viste seg egnet til fiskestenger. Canestenger i toppklassen har alltid vært dyrt. Glassfiberstenger var billigere og enklere å fremstille enn selv de billigste canestengene. Som en kuriositet, leste jeg i et eksemplar av bladet "Fiskesport" fra 1955 en artikkel om de "fantastiske moderne glassfiberstengene". Artikkelforfatteren ble senere beskyldt for å være "en snobb som bare skulle ha det siste nye på markedet". Alle som har forsøkt 1950 tallets glasstenger kan nok være tilbøyelig til å være enig med kritikerne. De var litt lettere enn tilsvarende canestenger, men bortsett fra dette var det neppe noen fremskritt å spore. De første glasstengene var nok først og fremst et alternativ til de billige masseproduserte canestengene, som heller ikke var spesielt gode.

Tror Terje og likesinnende forlengst har forkastet teorien om at "det enkle er ofte det beste" Enig Oddbjørn. Dette er nok et godt eksempel på skillet mellom praktikere og estetikere. Synes absolutt at det må være plass til begge deler.

Blå Swix skismøring er et utmerket produkt for å få løse holker til å henge sammen. Alternativet til Wolfram er en god løsning. Dette kan også gjøres "motsatt vei", om enn noe avansert. Dersom du demonterer hanholken, kan du "strekke" metallet ved å banke det forsiktig ut mot en hard kjerne. Altså en stålstang inni hanholken, og banke forsiktig på utsiden rundt aksen. metallet i holken vil da "utvide" seg, og forhåpentligvis passe bedre til hunholken. Har du dreiebenk, kan du oppnå det samme ved å forsiktig serratere glideflaten på hanholken. Understreker at disse metodene ikke egner seg for hvem som helst, men det er et alternativ.

Tror jeg har litt å bidra med her. Har tre fluefiskende sønner (i dag, hhv 14, 18, og 20). Alle startet med fluefiske da de var rundt 5-6 år gamle. Kjøpte noen Kaitum blanks 7'9'' #3. Kappet disse til ca 6', laget veldig tynne håndtak, og lastet stengene med snører i #5/6. Startet med rullekast, små bekker med stor sannsynlighet for fisk (uansett størrelse). Har også spedd på med slukfiske i hav og vann etter ymse fiskeslag, brukt de samme fluestengene som markstenger etc etc. "Kreativ fluebinding" var også tidlig tema i familien (rene Steinerskolen....) Min suksessteori er følgende: La barna "leke" med fluestang, mark, gjedde, sei, etc etc. Gi dem en fluestang de takler (kort). Husk at det å kaste med en 9' stang for en åtteåring oppleves som å kaste med en 14' enhåndsstang for en voksen! Bruk gjerne fluestangen til markfiske. Mye morsommere å ta fisk på en myk fluestang enn med slukstang/flue/dupp. Lær dem et enkelt rullekast, og la dem fiske i små vassdrag med mye småørret e.l. Lag bål, stek pølser og selvfanget fisk, lær dem å trives ute. Glem dine egne behov for fluefiske, ta deg heller en tur når ungene er i seng. Har en mistanke om at siste poeng er den største utfordringen for mange. "Nå vaker det en fin ørret, hold kjeft og se på pappa....."

Splitcanetreffet i regi av Nordisk har alltid vært åpent for alle. Et treff der forskjellige stangbyggere møter med et utvalg av sine egenproduserte stenger, og de fremmøtte får teste/kaste et variert utvalg av stenger. Anbefales spesielt for skeptikere

Fiskefilmer tiltaler meg ikke mer! Disse klippene, derimot, viser gutter på tur, og det tiltaler meg så til de grader Planlegger en lengre tur til NZ i 2012. Det blir gutta på tur

Krattsamen.....er ikke det den djævelen som er kompis med lyn, torden og selvantenning?? Trenger helt klart noe å roe ned på her

Yepp. Vi gamlegutta før Guthenberg hadde funnet opp trykkekunsten

Skal ikke du komme ut av skapet snart også, Roger

Tipper vi får noen skikkelig fine dager sammen i Troms i slutten av juli JB ;D

Hold deg unna røyking av gress du Jørn, så ser du mye bedre