Jeg synes tvert imot at harren er en fryktelig god matfisk, men som du sier, Håvard - smak og behag Harren holder seg der i mot ikke lenge, nei. Men i mi bok er fisk ferskvare uansett. Jo ferskere jo bedre - i motsetning til kjøtt som må ligge minst 40 døgngrader, og gjerne også 50. Ellers helt enig i at harren kan være en fryktelig morsom og vanskelig sportsfisk, ikke minst nedover i Europa, men jeg har også opplevd harr i Rena som har vært særere enn noen ørret jeg har tatt der
Harr er generelt litt sånn vanskelig å klassifisere, for folk vil alltid ha en personlig mening om hva som innholdsmessig er 'god sportsfisk'. Det letteste i verden kan være 100 grams harr, og det siste som slutter å vake når det ikke skjer noe er 100 grams harr. Samtidig er det særeste vi kan oppleve, nemlig stor harr. Og ørreten havner sånn cirka midt i mellom disse to ytterpunktene, som oftest. Og Mellom-Europeisk harr er noe av det aller vanskeligste. Allikevel disser folk harren. Særlig kanskje av de som verdsetter kjøringen av fisk, framfor selve imitasjonsfisket. Men de som verdsetter kjøring av fisk som det høyeste går vel kanskje over til å fiske laks etterhvert For min del har ikke imitasjonsfisket så mye med kjøring av fisk å gjøre, så når folk snakker om at enkelte fiskeslag er raskere/har mer stamina enn andre, så tenker jeg bare at da burde de jo, for å være konsekvente, begynne å fiske sei (som kilo for kilo er mer sprek enn laksen til og med) eller bonefish, eller et eller annet uinteressant. Ørret og harrfiske er konge. Harrfiske etter stor sær harr kanskje på mange måter mer konge enn noe, selv om jeg verdsetter ørretfiske høyere enn noe annet.
Sagt på en annen måte som imitasjonsfisker:
Hva ville du helst ha tatt, av en stor fisk som utfordret deg på alle mulige måter som imitasjonsfisker, men bare var sånn gjennomsnittelig sprek og veldig tung når du tok den. ELLER en fisk som var skikkelig ukritisk lett å ta, og ikke noe utfordring, men som raste ut i vill fart før du fikk den i håvkanten...