Gå til innhold

Terje Bendiksby

Medlem NFF - Standard
  • Innlegg

    858
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    67

Alt skrevet av Terje Bendiksby

  1. Nå har de tørket i noen år og oljet innvendig, noe som skal hjelpe mot sprekking. Sprekkingen kommer som oftest under tørking. Pære og epleved sprekker oftest litt under tørking, men seige tresorter som ask og rogn sprekker ikke så ofte . Det litt å si hvordan en grovskjærer emnet. I og med det er så tynt treverk, når hullet er boret til stangemnet, så vil ev svakheter medføre brudd under dreiinga.
  2. Har dreid litt rogn og aske emner i påsken og gitt et par omganger med Biltemas mahognibeis og dertil tilhørende båtlakk. Planen er at de skal brukes på to CTS treere hvorav en i glass og en Taniwha klasse fire. Mye arbeide for å spare 6 gram vekt pr stang sammenliknet med de opprinnelige trestykker som fulgte med. bare lakken herde skikkelig så skal de limes sammen og monteres. Personlig snellefeste men neppe for å spare penger.
  3. Jeg kjøpte ei billig vadebukse fra Cabelas til rundt 200 dollar rundt 2008. Rett og slett fordi det var for kaldt å vade bare i shortsen i Florida for engangs skyld. Den buksa nekter også å dø, still going selvom jeg har kjøpt par G3 i mellomtiden fordi jeg har ventet på at den skulle begynne å lekke. Nå har jeg som skylt de etter bruk og tørket de og brukt de de på skift. Jeg impregner de og vasker de minst engang i sesongen med Nikwax produkter på dertil egnet vaskeprogram. Nå er vaskemaskin og vadere kanskje litt omdiskutert, men programmet jeg bruker dvs unngå masse sentrifugering funker.Så billigere vadere funker, men de er nok lurt å velge de med flere lag på strategiske steder.
  4. Kommer nok sikkert flere barrio liner, kanskje, men neppe til fordums priser. Men når den engelske produsenten,som også lagde for Hardy og Greys (tror de hadde store eierandel i fabrikken) , forsvant så ble det over atlanteren for Barrio. Jeg kjøpte en loop line i vinter på facebook fra dem. Den hadde akkurat den spesifikasjonen jeg var på jakt etter. Den ble sendt fra Sverige med med svensk moms så kom tollgebyr og moms i tillegg. Så det ble et bra men dog dyrt eksperiment og lina den er produsert av Rio.
  5. En ide som har gradvis har utviklet seg. Det begynte med at jeg hadde en del jaging - plasking på gjeddepopperne uten at fisken satt i fjor. Men en dag kunne jeg konstantere med det blotte øyet på et par meters hold: Abborer, ganske store som , tok popperen, men 2/0 og 4/0 krok ble selvfølgelig for stor for abboren. selvom de prøvde på alle måter å å i seg bytte. Ideen er å prøve noen mindre eksemplarer av poppere og lettere utstyr til abbor i år. Noen andre som har prøvd noe liknende. De abborene jeg observerte var vel fra 500gram til vel kiloen anslår jeg, altså ikke tusenbrødre.
  6. Kom over denne her om fredninngssoner i deler av Oslofjorden dvs Vestfold-Telemark? Er det noe lignende på gang i resten av fjorden. Kartene viser de forskjellige sonene. https://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2022-03-28-482
  7. Måtte bare kjøpe ei ny snelle til glasstreer fra CTS jeg bygger. Kjapp ukes tur til USA i morgen og da falt valget på ei snelle jeg har ønsket lenge. Galvan Brookie i litt frisk farver som glassstanga. e
  8. Både fiskerelatert og ikke. Nye støvler til årets turer.
  9. Denne er ganske nære Rio Creek i taperingen . Holdbarheten har jeg ingen mening om og den flyter bra, god å kaste . Kjøpte en treer for å teste ut og den besto testen: https://www.ebay.com/itm/154415543475hash=item23f3e234b3:g:ogkAAOSwm29gd~Iq
  10. Spennende og pen sak med et emne jeg ikke har hørt om før. Er litt fascinert av glass selv og har en CTS krystallglass klasse tre som skal bli klar til 2022. Den eneren må selv den minste ørret føles som en storing.
  11. Kjempefin stang den der, vurderer en åtter glass selv. Når du har prøvd smykket kom gjerne med en tilbakemelding om brukserfaringer.
  12. Storopprydding i kjelleren og mellom masse rart som for det meste havner til resirkulering. Minner fra barna var mindre og et fantastisk lite hefte som hadde gått i glemmeboken for mange år siden
  13. Det er stort sett at brorparten av utslippene fra renseanleggene rundt omkring fjorden renser alt unntatt for nitrogen fra bl.a vår urin. Nitrogen er supermat for trådalger osv kveler det biologiske mangfoldet. Nitrogenrensing koster hver husstand noen kroner ekstra. Kloakken renses for dopapir, bæsj, kondomer, q-tips og andre fremmedelementer. Men ikke for nitrogen - stoffet som kveler fjorden.
  14. For de som har tilgang til Dagbladet+. Absolutt vært å lese: https://www.dagbladet.no/nyheter/vi-pisser-ihjel-oslofjorden/74974628
  15. Ville nok gått for FW serien. Bruker derfra klasse tre tom 6. LW for tyngre. Fine sneller og bra brems men bremsen er vel overkill til ørret?
  16. Jeg startet med klasse ni og den eneste gangen jeg kan si jeg kunne hatt bruk for den , var da tok et beist på et tosifret og den tauet meg rundt i pontongen. Men jeg hadde klart meg fint med en syver eller åtter. Nieren blir også slitsom i løpet av en dag. Nå bruker jeg mest en åtter. Rett og slett for at jeg liker den stanga, hadde jeg hatt en syver jeg likte like godt, hadde jeg valgt denne.
  17. Egentlig ikke så vanskelig å bytte. Må bare være nøyaktig. Antagelig er det hulrom mellom klinga og korken som tommelen din presser ned.
  18. Måtte bare lage min egen variant av julepyntingen i heimen. Men de havner neppe på noe annet enn fremtidige stenger en gang i framtiden .
  19. Er det noen som vet forskjellen på disse Guideline Fario Tactical Camo og Fario Tactical? Farven og prisen er forskjellig, men jeg tenker mer tapering , vekt osv.
  20. Jeg har tenkt på det flere ganger når jeg etter en dags fiske har kjent fuktigheten på føttene. Det blir unektelig endel kilometers vandring i vadere i løpet av dagen. Og fuktigheten på føttene hvor mye skyldes naturlig fotsvette og og hvor mye er ev mikro lekkasjer i neoprensokkene. Fra den gangen vadere var av neopren eller før det PVC husker jeg at all svette hadde lett for å "renne" nedover langs beina og samle seg rundt føttene. Nå puster dagens membraner bra men om all fuktighet slipper neppe ut og neoprensokkene er jo pottetette.
  21. Av en eller annen merkelig grunn tar jeg ,om ikke alle , fisk på maks 15meters avstand uansett hvor jeg fisker. Neppe noe godt argument for langtkastende presise stive stenger. Kjøpte forresten to Sage one når de kom og femmeren har aldri brukt til annet plenkasting.
  22. Tar jeg ikke mye feil heter erstatteren: AMPLITUDE SMOOTH CREEK TROUT. Vekt og tapering er lik, så langt jeg kan se.
  23. At Aftm er litt gammeldags, er vi enig om og det er mange interresante betraktninger i diskusjonen. En ting jeg la merke til i forrige århundre og som fortsatt stemmer er tykkelsen/ diameteren på især på klumpen og skytelina. Jeg har to identiske liner fra to forskjellige produsenter og det er ikke tvil om at den som er tynnest spenner stanga raskere opp og skjærer bedre gjennom lufta. Nå kan den lina som er tykkere ha sine fordeler når en kaster digre gjeddefluer. Så det er mange parametre bortsett fra aftm som har mye å si: Tyngden på flue, kasteteknikken, kasterens fysiske begrensninger, om du tar dobbeltrekk eller ei. Det er ikke noen tvil om at en sekser stang kan kaste en wf 12 line. Spørsmålet er bare hvor mange meter av klumpen du /eller stanga mestrer utenfor toppringen. Så til hverdagsbruk og for meg blir det å føle seg litt fram og aftm klassifiseringa blir bare et utgangspunkt. Så må jeg innrømme at jeg leser om klumpvekten , profilen og lengden med større interressse enn AFTM klassifiseringa når jeg jakter det nytt snøre.
  24. Unngå bomkjøp er ikke alt lett når det gjelder line, men nordisk på Lysaker har så vidt jeg husker noen liner til prøvekasting.
  25. Lengre stenger, lettere å dra opp masse snøre fra vannet, ha lengre overheng, kaster gjerne lenger og har større svingvekt. Kortere stenger mer presise og lader kjappere, samt at bevegelser i fra grepet ikke blir ikke like mye "forstørret " i toppen som på ei lengre stang. Lettere å kjøre fisk og lande den. Mange som fisker virkelig havets storvilt foretrekker stenger på rundt 8 fot av nevnte årsaker. Lengre stenger egner seg selvfølgelig bedre til mending og i elver med litt størrelse og noe jeg kan lite om nymfing. Må for egen del si at det i områder med vegetasjon og kronglete terreng er det lettere å ta seg fram med ei kort stang. Jeg var svoren tilhenger av 9-10 fot stenger til tørrflue, men etter å brukt stenger under 8 fot noen år, er de korte stengene førstevalget i de fleste tilfellene med tørrflue. Her er artikkel som går dypere inn i emnet, selvom det ikke er norske forhold:https://troutbitten.com/2020/11/24/the-pros-and-cons-of-a-longer-fly-rod/
×
×
  • Opprett ny...