Jump to content

Erik Eikre

Members
  • Posts

    55
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Erik Eikre last won the day on February 17 2016

Erik Eikre had the most liked content!

Reputation

179 Excellent

Profile Information

  • Interests
    Eikre-fly AS

Recent Profile Visitors

1174 profile views
  1. Som jeg har sagt før så er dette for meg 100% situasjonsbetinget. Ved normalt fiske så ser jeg aldri den veien fisken ikke er. Unntaket er selvfølgelig om det skal unngås busker, kratt, kyr, hunder, mennesker og annet utøy. .png' alt=':lol:'> Men klarer meg med å se en eller to ganger så jeg vet hvor det/de er. Men kaster jeg for å kaste og ikke for å fiske så ser jeg på bakslengen. Særlig om det er noen andre som ser på eller kan mistenkes å gjøre det. Jeg vil jo helst unngå mer fliring bak ryggen enn nødvendig, hehe. Når det gjelder bra bukt eller ikke under fiske så opptar såkalt nydelig baksleng meg akkurat like lite som hvem det var som vant siste bingokvelden i Øvre Singsaker. Så lenge jeg ikke sitter fast i noe bak og flua lander der, og som, den skal så er jeg mer enn godt nok fornøyd. Trenger absolutt ikke dra på meg kalkdannelse i nakken for å se om griserumpa (grisehalen) er på høyre eller venstre side av undersnøre. Jeg vet den er der og det gjør meg trygg på at jeg sparer en meter i forhold til skog andre tullete grei(n)er som forsøker å hoppe inn i kastet mitt. Andre vridninger er ofte lagt inn fordi jeg ikke vil kaste over fisken. Så om du ser meg kaste ute i elv så vil du se en haug med merkelige varianter av "kastefeil" og slik vil jeg ha det. Det er bare å gå videre før jeg hekter øret ditt eller ryggsekken din ti meter til høyre eller venstre. Til og med flaggermus i mørket har lært seg at snøreretningen min ikke er til å stole på. Men de vingler nå jaggu mer enn nok sjøl. Men fra halvspøk til revolver så er dette den viktigste årsaken til at jeg ikke vrir meg for å se den veien jeg ikke skal: Når jeg endelig har fått lirka meg innpå en stor og sky fisk på glattstilla, så vil jeg skape minst mulige bølger når den endelig er trygg igjen etter utvadinga. Og vrir jeg kroppen for å se bakover da så er det ofte bye bye og bare å sprette en gravøl på land. Liker ikke sånt jeg. Øl skal nytes etter en god dags fiske og ikke midt på dagen fordi jeg er dummere enn normalt. Og grunnen til at jeg får merksnodige bakslenger henger ofte sammen med at det ikke er plass nok under albuene til annet enn korte og kjappe dobbelttrekk som gjerne må gjøres ut til siden også (skaper sideveis drag i stanga). Og gudene skal vite at jeg hater å oppdage store ringer der snøret (ikke flua eller fortommen) legger seg fordi jeg så en annen vei... Kort og godt er jeg på fisketur og ikke kastetur når jeg er ved et vann eller ei elv. Så du bør kanskje ikke se på bakslengen min du heller.
  2. Skulle man hørt på alle negative erfaringer så hadde det ikke blitt en eneste fortom igjen å bruke. Jeg har brukt det meste ettersom fortom har vært viktigere for meg enn de fleste. I konkurransefiske hvor tynne fortommer brukes er det alfa omega at det er så bra som mulig. Bra, ikke sterkest, men har alle kvaliteter man trenger. Styrke er selvsagt viktigste biten, men jevnhet i tykkelse, stivhet, hvordan det tåler tenner og steiner, osv er også viktig. Det som i alle fall er helt sikkert er at hvis jeg skulle sluttet med alle typene jeg har hatt en dårlig spole av så hadde jeg stått igjen med null fortom å bruke. Jeg har lært meg at alle merker og modeller har en og annen dårlig spole. Jada, alle merker som er nevnt her og alle andre jeg har prøvd. Derfor holder jeg meg til fortom som har alle kvalitetene og som jeg trenger og bytter inn eventuelle dårlige spoler. Og i stedet for å vippe opp mobilen og klage min nød i diverse fora over en eller to dårlige spoler så tester jeg dem faktisk på utsiden av døra og går inn igjen og bytter om det ikke holder mål. Har enda ikke møtt på problemer med å bytte. Og har alltid endt opp med noe som er bedre eller fått kjøpet opphevet. Noen av dere vil kanskje tro jeg ikke kjøper fortom lenger. Jo, det gjør jeg. Jeg er alltid på utkikk etter enda bedre fortom. Og er det noe jeg aldri vil spare penger på så er det den viktigste delen ved hele utstyret mitt. Jeg har alltid dobbelt eller trippel (.10-.16) beholdning. Skulle noe ha sneket seg unna førstetesten så har jeg alltid mer.
  3. Naturlig nok er det situasjonsbetinget.
  4. Hmmm... var nå overbevist om at det skulle være fullt navn "all the way" jeg da.
  5. Og derfor funker ofte en helt vanlig våtflue ala Invicta eller Pearl Invicta. Olsen også for den saks skyld. Likevel så har jeg noen steder opplevd at det var akkurat som å fiske med aurivillii duns. Derfor har jeg alltid noen duns i tilfelle skurefille.
  6. Er i grunn mest imponert over at alt dette beregner kroppen min i løpet av en brøkdel av et sekund. At jeg må gi kroppen litt romslighet i kalkuleringa er nesten naturlig når det skal regnes ut så raskt.
  7. Tja, det blir jo veldig personlig mening dette da. Ikke negativt ment overfor de som river av hacklefibre på den ene siden heller. Det må folk helt klart få gjøre som de vil med. Skulle bare mangle. Men for meg blir slike fluer med så perfekt hackle altfor kunstige og livløse. Om det er fordi jeg ikke har trua når jeg fisker med dem eller om jeg faktisk har helt rett i at fisken syns det samme kan jeg selvfølgelig ikke gi et sikkert svar på. Men en ting er sikkert og det er at jeg (jaltså jeg og ikke nødvendigvis du) får mange færre fisk på slike fluer enn på litt asymmetriske og rufsete fluer. Og ja, jeg har prøvd å ha trua på slike nydelige kreasjoner. For mange av dem er virkelig vakkert bundet. Det gikk bare ikke. Jeg ser rett og slett på dem som aldeles nydelige, men døde fluer. Men det er som sagt kun min helt personlige mening.
  8. Kortlinefiske med nymfer er et så vidt begep at om man skulle gå skikkelig i dybden (so to speak) så ville det fort kunne bli en hel samling med bøker. Derfor er det nesten umulig å begynne på å beskrive det. Men hovedsakelig handler tsjekkisk (og polsk) om etterligning av frittlevende vårfluelarver - hydropsyche og rhyacophila (hydropsychidae og rhyacophilidae). Disse er noen djevelskt effektive jegere som jakter, og noen ganger forflytter seg, etter samme prinsippet som edderkopper. Nå er det slik at hydropsyche bygger små nett mellom steiner og kvist og oppholder seg i nærheten av disse. Gjerne hengende i en tråd. Rhyacophila forankrer seg også med en tråd som de de fester mot bunnen og bruker derfor lite krefter mens de venter på mat. De bygger dog ikke nett. Og kommer det noe som kutter tråden så "tumler" litt nedover bunnen for å få nytt feste, selv om de faktisk er gode svømmere. Rhyacophila's tråd er brunaktig og det vil derfor være fornuftig å farge fortommen sin brun om man fisker med denne typen flue®. Hydropsyche sin tråd er mer hvit i fargen. Problemet med å kopiere denne fargen er at fortommen vil vise seg som altfor grov. Derfor er det ekstra viktig å bruke svært tynn fortom når man etterligner hydropsyche om man vil farge den litt (jeg anbefaler i så fall ikke knallhvit, men offwhite). I begge tilfellene er det ønskelig å ha den tyngste flua i bunnen eller i midten. Selv bruker jeg som regel den tyngste i raskt vann da begge de øverste fluene vil nærme seg bunnen (på grunn av trykket mot fortommen) og etterligne de originale insektene. I litt mer saktestrømmende vann hender det jeg bruker den tyngste i midten. Men aldri øverst. Det vil forringe muligheten for at fortommen imiterer de originale insektene. Og det vil jeg ikke. Mikronymfer er et svært utvidet begrep i dag. Nå beskriver det mer hvordan flua ser ut enn størrelsen. Enkelte liker å kalle dem "french nymphs", men jeg kaller dem egentlig ikke noe annet enn tungstenfortyngede nymfer hvor kula utgjør hodet. Selv bruker jeg mest jig-fluer i alle varianter og alle stedene på fortommen. Tyngst i bunnen og mindre størrelse (lettere) jo lenger opp på fortommen jeg kommer. Gjerne en alene, to eller mest tre fluer. Disse bruker jeg mest på våren og utover sommeren. Bruker dem også om høsten, men da kun når rhyacophila og hydropsyche er inaktive eller fraværende. Og bunnflua er alltid en jig om det er mye å sette seg fast i. Jigger har også andre fordeler, men det alene er i det minste et lite hefte i bokhylla. Å bruke tyngste flue øverst gir også andre ulemper enn at fortommen ikke lenger er en imitasjon, men en rar greie mellom fluene. Blant annet under presentasjon av fluene er det sjelden en fordel. De synker senere ned og den viktigste delen av driftet er lite effektivt eller rett og slett ikke effektivt i det hele tatt. Raskeste veien ned er å lobbe fluene slik at det stuper etter hverandre med den tyngste først. Legger man dem flatt ut vil fortommen mellom dem bremse nedstigningen og første 1/3 av driftet (viktigste) er det jeg ynder å kalle "bortkastet". Særlig om det er rask strøm og dypere enn en halvmeter. Men jeg legger dem flatt ut i grunt vann av samme grunn. Den virkelig store fordelen med tyngste nederst og mindre oppover er at man kan finne ut om fisken begynner å vake snart, men det er en annen skål og ei tynn bok det også. Selvfølgelig får man fisk om man har tyngste flua som øverst, alle like tunge/lette, osv., men det gir i alle fall ikke for meg mest og/eller størst fisk. Og selvfølgelig får man fisk med tsjekkiske nymfer når man skulle brukt "french" og vise versa. Det handler egentlig bare om å prøve seg frem der man er og kose seg med en og annen fisk. Men det blir straks noe annet om man vil og skal ha en del fisk. Som f.eks. i konkurranse. Da begynner også farger å spille en viktigere rolle enn man ellers er vant til. Noe som i alle fall kan fylle minst en bok. Og kontakt / ikke kontakt med fluene... don't even get me started. Fordeler og ulemper med alt. Og dette temaet henger så mye sammen med det andre at denne boka hadde blitt tjukk. Og jeg kan i alle fall veldig lite om det i forhold til enkelte andre jeg kjenner. Bedre å bli med på tur enn at jeg skriver mer her i alle fall. Ikke fordi jeg kan noe mer enn andre, langt ifra, men om noen vil lære hvordan jeg tenker og gjør det så tenkte jeg å skrape sammen til en helg utpå sensommeren for å feire 20års-jubileumet mitt med kortline (Fader ikke rart man blir lut i ryggen!). Og da håper jeg selvsagt at noen lærer meg det jeg burde ha funnet ut i løpet av alle disse årene. Kort sagt en drodling og morohelg med likesinnede. Altså de som tåler fluer som både flyter og synker og både ørret og harr. Det er uansett helt riktig som "jak" sier. Det er enkelt eller avansert og helt opp til fiskeren hvor avansert man vil gjøre det. Og tro meg: Det er fort gjort å rote seg inn i alskens teorier og ende opp med enda flere spørsmål og lite fisk. Akkurat det vet jeg alt om, hehe.
  9. Takk for det! Vi har tatt våre egne ringer ut av produksjon inntil vi finner en produsent som kan lage bedre enn de andre merkene vi fører i dag. Vi vil selvsagt bytte ut det vi finner av ringer fra produksjonsparti nummer to hos våre forhandlere. Inntil videre anbefaler jeg altså å kjøpe andre enn de med vår logo på.
  10. Hei Om det er upassende av meg å kommentere i denne tråden så får jeg sikkert beskjed. Ettersom Siman fikk betalt for flere tusen ringer uten å sende dem måtte vi se oss om etter alternativer. Vi fikk tak i noen svært gode, men det er riktig som det blir sagt her at flere av våre egne ikke holdt/holder mål. Tydeligvis var det en eller annen i produksjonssystemet som fant ut at det var lurt å ta en snarvei eller to og vi fikk dermed et større parti med elendige ringer. Dette ble vi ikke klar over før etter en lang stund ettersom de vi brukte selv fra første parti var knakende gode og vi var dumme nok til å tro at det var samme kvalitet hele veien. Så de som har vært uheldige og kjøpt en eller flere poser med dårlig kvalitet får selvsagt byttet disse i noen av de andre ringene vi fører. Skulle bare mangle. Vi beklager selvsagt på det sterkeste! Når det gjelder Hends sine så har jeg ingen andre kommentarer enn at dette er 100% samme ringer som de fra Siman.
  11. Før jeg kan svare må jeg ha klarlagt en ting; Hva er rett linje for deg, Tom? En lysstråle er vel ratt det eneste som holder rett linje? Såfremt den ikke må gjennom en prisme...
  12. Bruker helst organza. Prøvd det meste og riktig farget organza funker greit nok for meg.
  13. Syns jeg ser meg med slips i Hemsil... yeah, right. Men vi dølinger er vel unntatt, håper jeg. Har jammen vært så uhøvelig at jeg har frekventert i elva iført Aquaz-vadere og andre unevnelige vadere. Ja, og noen det ikke var navn på engang. Ikke bare det, men har også hatt på meg vester som heller ikke er av riktig merke. Ikke har jeg blitt jaga og ikke har jeg blitt snakka hardt til for det. Må være dølingstatusen som gjør at man blir sett på som et umulig tilfelle og dermed overlatt til naturen med håp om at storflommen skal skylle vekk djevelskapen. Men slips? Nei, det har jeg ikke sett i elva enda. Hverken på folk eller fisk.
  14. Artig tråd! Min første fluestang var en lysebrun ABU glassfiberstang som jeg ikke husker navnet på. Men jeg husker at snella var en ABU Delta 3. Hadde ikke råd til en Delta 5 som hadde bremsejustering i tillegg. Dette var på 70-tallet og jeg var ikke store karen, men jeg husker det som det var i går. Jeg fisket mest der hvor det i dag står et svært bygg som heter Fanitullen. Det ble bygd midt oppå den beste fiskeplassen i hele Hemsedal og er en ren katastrofe som jeg forbanner hver gang jeg ser bygget. Nå finnes det knapt fisk over 20cm i nærheten av stedet. Uansett så ble stanga brukt flittig og jeg måtte hentes av muttern og fattern annenhver dag - minst! Stanga var for øvrig en 6'er og mykere enn mange av dagens 4'ere. Men fisk fikk jeg lell.
  15. Helt enig med Robban og alle andre som mener at ørreten er stasjonær i stille vann. Min erfaring og tro: Nå står ikke et stille vann alltid helt stille heller da. De som har bra gjennomstrømming (innos og utos) kan man nesten lese som ei stor elv og andre igjen blir påvirket av vind og varme. Øvre deler av vannlaget får fart på seg av vind og siden det ikke kan hope seg opp i den ene enden vil dermed vannet under også bevege seg - motsatt vei. Ikke akkurat i rakettfart, men likevel. Dette påvirker tilgang på føde for fisken og den vil finne seg steder hvor den får lettest mulig tilgang på mest mulig mat, riktig temperatur og beskyttelse. Og som nær sagt alltid er det de største som har førsteretten. Derfor vil du kunne finne de største på samme sted år etter år. Selvsagt med noe avvik i forhold til årstid og under spesielle forandringer av temperatur osv. Selv de minste ørretene er faktisk ganske stasjonære. De blir rett og slett spesialister på "sitt" område. Derfor får jeg (og jeg vil tro jeg ikke er alene om det) ofte flere ørreter på samme flue ett sted, men må ty til ei anna flue et annet sted i samme vann. Det samme gjelder det fisketekniske. Flyt / intermediate ett sted og synk 3-7 et annet sted. Unntaket er dog når det blir skikkelige wind-lanes. Da kan en del av ørretene (langt fra alle) forlate stedet sitt en liten stund for å delta i "festen". Dessverre er det altfor sjeldent vi har stabile wind-lanes der jeg fisker mest. Og om tar jeg fullstendig feil så ikke fortell det til meg. Jeg liker det nemlig sånn!
×
×
  • Create New...