RolvS

Når er typiskt siste frist for meningsfyllt stillevannstur? Jeg har siste journalført i midten av oktober i fjor. Den dagen ble det en streamerfisk, og de eneste insektene jeg så var edderkopper som seilte over vannet hengende etter tråden sin. Sporadiske vak - lenge og langt imellom.

@Truls: Tror det var disse, kjøpte begge størrelsene: https://m.aliexpress.com/item/32399878665.html?pid=808_0000_0101&spm=a2g0n.search-amp.list.32399878665

Noen bokser til fluemekking fra Panduro...

Face: «Fluefiske Norge» Sier i fra her og neste gang. Målet er torsdag om to uker, væravhengig seff.

Helg!

Telte tolv på Torva i dag. God stemning, stangtesting og fiskeskrøner! Ny samling om to uker

Hei, Anders Wennevold - fluefisker med en mannsalder av erfaring og kjent av mange i «miljøet» - drar i gang kastekvelder på «Torva» ved Lillestrøm[1] nå på torsdag 23/08, 17:00 og utover. Anders har lovt å ta med en del stenger og snører til prøving, mot at noen tar med kaffe... Det var visst bra oppmøte og god stemning sist, jeg tenker det blir knall. Alle i nærheten burde kjenne sin besøkelsestid her De fleste er kanskje på Face og er oppdaterte, men det skader vel ikke å melde her og kanskje. .r [1] https://goo.gl/maps/y8Jp91t11C12

@Roaas du starta på bunn, for å si det sånn!

Sesongen 2018 kan gå over i historien som sesongen det rett og slett ikke var vits i å vente på... Ok, det er nok en håndfull turer igjen å gjøre det på, men fyttigrisen denne sesongen var ræva. Venter allerede på 2019. Det blir bra. 2019 blir best evah!

Fikk tre gjedder på Kola. Så da har jeg tikket av «få gjedde på flue i 2018.» Var ikke derfor jeg dro, men greit å ha det gjort Den ene var ekstra gøy: Den stakk av med den ene gurgleren min, så jeg rigget på nytt og jaggu tok den ikke en gang til. Trygg i håven fikk jeg tilbake begge fluene mine Nå blir det straks litt høstlig igjen. Hvor og når finner man gjedda i september og oktober? Da skal den vel være mulig å finne på kastehold fra land igjen?

Det er litt hemmelig hvor man kjøper barrio-linene: https://www.flylineshop.com/ Hsssh - ikke si det til noen.

Jeg har brukt Barrio SLX og Fario mye i sommer. Forholdsvis like snører, vannkaster som en drøm, begge. I fjor var det GL Presentation på snella - selv om jeg ikke har et slikt i bruk om dagen. Har et Barrio Smallstream, som jeg ikke har brukt like mye, men det duger. Disse fungerer alle bra for meg både på stillevann og i elva på kort og medium distanse (det betyr opp til ca 20m.) Jeg er helt sikker på at jeg ville vært superhappy med Rio spey også. Har fundert på et SA SBT, men det har liksom ikke blitt no av. Enda. Loop Evotec 85 er også glimrende i nevnte situasjoner - hadde et i årevis og det var absolutt favoritt. Neste sesong kommer jeg helt sikkert til å kjøpe et Loop Opti Flow - det ser rimelig sexy ut på papiret i alle fall, kanskje egentlig for litt lengre enn kort men man lever tross alt bare en gang. (Har jeg glemt noen nå?) Moralen er: hva som er «best» koker ned til litt teknikk og situasjon, smak og lyst og kanskje bitte litt pengebok. Det aller viktigste er at det fiskes.

Svømmebriller, malemaske(med mikropartikkelfilter) og latekshansker. Ikke no problem!

Simms G3 Guide vadejakke... Enda jeg egentlig ikke skulle kjøpe Simms. Tror vi blir gode venner.

Egentlig ikke meningen å bedrive markedføring - en av de bilene kommer til å kræsje før eller senere... :] Vi fisket mye «overflatestreamer» - dyret eller tchernobyl eller gurglers stripet over overflaten nært strukturer og brekk. Vi tok totalt én fisk på en deaddrifta tørrflue. Den største jeg tok var på et strekke hvor vannet aldri var over knærne da vi vadet over. Ser poenget med en tidligere uke - Men da risikerer man vel også å være «for tidlig.» Det som skjedde med gruppa med sju fisk i fjor.

Risks and rewards on the Russian tundra Jeg er nylig tilbake etter en uke fiske på Kola. Det forgjettede land for fluefiskere som foretrekker å jakte ørret med (forholdsvis) lett flueutstyr. Tenker du på å dra selv? Her er noen erfaringer jeg gjorde meg - kan hende er de nyttige for deg å lese om. Så først litt skremselspropaganda. Det er ikke helt uten risiko å reise til Kola. Antallet ganger jeg fryktet for mitt liv: 8 Vi fløy totalt sju «legs» med helikopter, av typen IM-8. Gamle krigsmaskiner fra Sovietunionens storhetstid designet på sekstitallet med titusenvis av flytimer bak seg. Gamle teknikere, gamle flyvere. Jeg var livredd minst noen perioder under hver flyvning. Det aller verste var dog den første turen, samt å hoppe ut av helikoptret mens det var i gang, stable alle tingene i en haug under de roterende knivbladene snaue to meter over hodene våre, for så å ligge oppå bagasjen under takeoff. Helikoptret fløy opp og over hodene på oss. Tøft - og skremmende. Ille var det også da vi skulle hentes. Bagasjen i en haug, oss oppå, og helikopteret som kom sigende ned og landet med hjulene to meter unna bagasjen vår. Det var vanskelig å ikke tenke på de engelske laksefiskerne som omkom under lignende omstendigheter for ti år siden da et av beina på helikoptret de skulle hentes med gav etter (verdt å merke seg at det var bare to fiskere og at det var en annen helikoptertype) mens helikopteret kom ubønnhørlig nærmere haugen av bagasje og menn. Vanlig praksis på tundraen. Sikkert ulovlig i de fleste andre land. Øglehjernens flukt-respons er i slike stunder en verdig motstander mot den mer rasjonelle storehjernen. Men det er greit å tenke på at disse helikoptrene har veldig bra ulykkesstatistikk. Teknisk Ukeblad hadde en artikkel for en tid tilbake hvor det framkommer, om man leste grundig og så forbi de tabloide overskriftene, at ulykkesstatistikken til disse maskinene har mye høyere antall flytimer pr havari sammenlignet med helikoptre i bruk i det norske forsvaret. Selv om man regner inn bruken i krigssituasjoner! Den rasjonelle delen av hjernen min er overbevist om at disse maskinene er trygge. Flygerne er ganske enkelt dritflinke. Det limbiske systemet får jeg bare holde i sjakk... En del av opplevelsen innebar en busstur fra Murmansk til helipaden hvor vi ble plukket opp, og selvsagt tilbake igjen. La meg si det sånn: De sjåførene har en skrue løs. Høyere stressnivå enn vanlig da også, der altså... Disse bussturene tror jeg har høyere risk enn helikopterturen - selv om de skjer med hjula (for det meste) godt planta på bakken. Antallet ganger vi var i faktisk livsfare: 1 På dag tre skulle vi hentes og transporteres til en ny leir. Etter at leiren var rigget ned og bagasjen klargjort for transport, kom uværet. Det hadde vært dritvarmt, og lavtrykket som kom feiende mot oss genererte mengder av lyn og torden. Uværsfronten passerte over hodene på oss flere ganger. Fram og tilbake. Naturkreftene kan være skremmende når det drar seg til. Leiren vår var på en stor åpen slette, i et forholdsvis flatt landskap, og bagasjehaugen med mennesker rundt var utvilsomt det høyeste punktet i kanskje opp mot en kilometers radius. Det lynet og smalt rundt oss. Blåste kraftig. Regnet horisontalt. Det lynet og smalt. Vi telte til ti den ene veien. Femten den andre. Tjue den tredje. Så ti igjen. I alle retninger. På bildene smiler og ler vi. Men her er både øglehjernen og den rasjonelle delen av hjernen min enige: Vi var i reell livsfare. Uten noe egentlig sted å dra - alt var flatt. Vi kunne løpe i kilometer uten at det ville gjøre noen forskjell. Lynet kan slå ned hvor som helst. Ikke annet å gjøre enn å smile tappert og skrive om det når vi er ute og i live. Heldig vis fant lynet alltid en vei via kollene i utkantene av den store sletta vi befant oss på. Stormer er dog ikke spesielt for Kola. Dette kunne vi nok opplevd på hvilken vidde som helst. Ikke tror jeg det skjer ofte på Kola heller - du trenger gjerne varmt sommerregn for at det skal skje. Fisket er ikke alltid knallbra Vi hadde rett og slett dårlige forhold. Ekstremt lav vannstand etter tre uker med tropetemperatur, med høy temperatur i vannet og sol hele dagen de første dagene. Det var mindre fisk på elva enn vanlig, fisken viste seg lettskremt, og områdene rett i nærheten av campene ble raskt «brukt opp» av en gruppe på seks personer. Vi måtte gå langt og lete etter fisk hver dag, de fleste av oss rundet mila før middag. Det var lite vaking - selv hadde jeg gleden av å oppleve seks, kanskje sju, «Kola-vak» med store halefinner som vifter over overflaten nesten uten å lage så mye som en krusning. Resten av tiden bar fisket preg av hardt arbeid: blindfiske på steiner, strømnakker, sømmer og brekk (der det var noen - det blir lite fres når mesteparten av elva er 30cm dyp) med kontinuerlig forflytning for å lete etter fisk. Det blir ikke fisk uten at snøret er i vannet, og det er ingen synlige indikasjoner på hva fisken har lyst på i dag. Noen nøtter måtte knekkes, for å si det sånn. Vi opplevde ofte scenarier hvor fisken fulgte, uten å ta. Ploge, stikke. Eller at den tok en gang - for så å aldri bli sett igjen. Den første campen måtte i alle fall noen av oss tenke større for å få fisk. På den andre måtte vi tenke mindre (men det skjønte vi ikke, de fleste av oss, før fisket var ferdig den siste dagen og vi satt i lavoen før nedriggingen og diskuterte fisket.) Flere av oss blanka flere dager. Jeg tror kanskje ingen ikke blanka minst en dag. (Det er dog interessant å være ett sted hvor man «blanker» etter å ha landet flere ørret på 700 og 900 gram... men det er et spesielt sted... Bare fisk over kiloen teller.) Det er ingen garantier - kjøper du en slik billett betaler du for muligheten til å fiske i noen av de beste ørretelvene på kloden, men den muligheten kommer omtrent uten garantier. Når du er der er det føre og ferdigheter som avgjør. Det kan være enda vanskeligere. I 2017 fikk en av gruppene sju fisk til sammen. Luguber stemning der vil jeg tro. En av gruppene uka etter rundet hundre. Så man kan bomme - og treffe. På Kola ryker du fisk Jeg røyk tre. Med 2x fortom. To av ren inkompetanse, den tredje tror jeg muligens jeg ikke kunne ha berga uansett hvor flink jeg var. Den første hoppet en meter opp i lufta og var borte. En og en halv kg tenker jeg. Ikke to. Jeg hadde festet tippet med kirurgknute, og tippeten hadde dratt seg ut. Knuten satt igjen på fortommen. Jeg bannet litt over han idioten som hadde lagd den kirurgknuten. Men det gav seg fort når jeg noen få minutter etter så en halefinne på størrelse med en voksen manns håndflate løfte seg i været i sømmen ved siden av... Den andre tok på toppen av et kraftig brekk. Satte bredsiden til i den kraftige strømmen, og jeg holdt helt fast. Paralysert. Spennende hvordan stor fisk plasker lavfrekvent... floppa brumle floppa... borte. To pluss tenker jeg, som et konservativt estimat på vekt. Kjøtthuet som ikke hadde vett til å slippe ut løstaumen fikk gjennomgå ganske mye resten av turen. Makkeren tok fisken som sto bak denne - lengre nede på brekket - knappe minuttet etter. Den trakk vekta til 1.8. Fisken høyere på brekkene var typiskt større, og det er med i betraktningen når jeg vurderer fiskestlrelsrn. (Jeg fikk en rakett på 900g samtidig som fiskekompisen ble sendt på løpetur ned brekket etter sin fisk - morsomt med en dobbel hookup i en slik situasjon, det ble litt plaster på såret etter å ha keita til det som muligens var mitt livs fisk.) Den tredje jeg røyk var den siste dagen, i de siste minuttene før vi måtte begynne å traske hjem og rydde leiren. Fisket av noe struktur, fisken tok på veldig grunt vann og skjøt som en rakett oppover elva og rett rundt en diger stein som sporenstreks klipte fortommen. Et rimelig kraftig «Nææææiiii!» fyllte den ellers stille dalen. På Kola er det stor fisk Jeg endte opp med å få ni fisk over kiloen på en uke - resten av gruppa Fikk stort sett noenlunde det samme, med totalt 56 fisk fordelt på seks personer. Jeg fikk to fisk over to kilo - den største var 2.7kg. Skal jeg få noe større enn det på tørt (Dyret, #8) må jeg nok tilbake til Kola... Snittvekt på de ni fiskene ble til slutt 1.6kg. Fikk og mye (ikke tellende ) fisk rundt fem seks hundre gram. Den største fisken på gruppa var på 3.5kg. Det er en veldig stor fisk. I det hele tatt en ganske crazy opplevelse. Må ta den litt ned med meitefiske etter abbor i nærmeste overfylte myrputt. Fulgt av en snartur til Rena neste helg...

Hvis høsten står i stil med våren og sommeren, burde det være fiskbart til midten av november. Hvis ikke blir jeg rihihiiiimelih skuffa...

Fant noen som selger i Norge - kanskje nyttig for flere enn meg https://www.padlespesialisten.no/products/303-aerospace-protectant-296ml

Personlig tror jeg det ikke kan gå så alt for feil med en zonker. Muddler og bugger like så. Varier inntrekk. Fisk systematisk om du ikke vet hvor fisken står. Jeg er dog ikke eksperten på dette feltet. Se om du kan få fx @Robban på Gero i tale om tema. Verdt en tråd for seg selv dette forsåvidt.

Synkeline og belly høres bra ut @Roaas

Skulle likt å vite når på vårparten de første vakene observeres - evt hvor langt ut over høsten det er aktivitet Det er kanhende litt lengre å dra enn Irland, men så er maten kanhende en smule bedre også...

Jeg syns det er rimelig stor forskjell på fire, fem og seks - nesten så stor at jeg vil ha «den» snella til «den» klassen. Jeg har to spoler til min Danielsson 4seven (som jeg mener ikke under noen omstendigheter egner seg på en firer-stang), men det er fortrinnsvis for å ha litt forskjellige snører for femmerstanga avhengig av hva slags fiske j skal gjøre; elv, stille, nymfing. Når jeg har forskjellige snøreklasser på forskjellige spoler til samme snelle, oppstår en slags interessekonflikt fordi jeg ikke kan rigge femmeren og sekseren samtidig. (Selvsagt et luksusproblem, ettersom det gir ideer til å kjøpe flere sneller... (Når forsøk på å hjelpe bare gjør tinga vanskeligere - #denfølelsen)

Har ikke tenkt på Spania som en fluefiskedestinasjon etter ørret - men det ser ut som de finnes. Noen som har vært der, evt gjort noe research? En tur i pyreneene etter ørret kunne vært en bra måte å starte sesongen på kanskje.

Nå skal det bedrives tørrfluefiske! Avreise til Kola om 36h. Skal forhåpentlig vis ikke bare oppholde meg i «attraktorhelvete» som noen omtalte det som, men det må vel til det og...

@Håvard Åsbø Fikk trua på disse, tenker de skal få kjørt seg på Kola...